Viser arkivet for stikkord venstre

Vil det gå seg til?

Erna Solberg sier regjeringen gjennomfører den politikken Høyre og Frp gikk til valg på, og at ingen derfor bør være overrasket. Foto: Terje Pedersen, NTB Scanpix.

Da statsminister Erna Solberg oppsummerte den politiske høsten i fjor på denne tiden, hadde knapt hurraropene etter valgseieren og landets nye blåblå regjering lagt seg. På gårsdagens tilsvarende seanse var stemningen en ganske annen.

Les mer…

Dressert av økonomene

Finansminister Siv Jensen framsto forbløffende likt med sine forgjengere, uansett partifarge, da hun presenterte forslaget til statsbudsjett for 2015. Foto: Scanpix NTB.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 har en klar Høyre/Frp-profil, selv om den nok er betydelig blassere enn mange velgere så for seg i fjor høst.

Les mer…

Nei til minstelønn

Stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn (V) vil utrede lovfestet minstelønn i Norge. Foto: Terje Pedersen, ANB

Venstres Sveinung Rotevatn tar til orde for å innføre lovfestet minstelønn i Norge. Målet er å bekjempe sosial dumping. LO-nestleder Tor-Arne Solbakken raser mot forslaget, som han mener vil svekke det organiserte arbeidslivet.

– Nå sier Venstre rett ut at partene i arbeidslivet ikke skal styre lønnsdannelsen, sier Solbakken til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Venstre mener på sin side at nasjonal minstelønn er å foretrekke framfor allmenngjøring av tariffavtaler, som innebærer at også visse uorganiserte bransjer sikres lønn i tråd med tariffavaler.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Arbeidsinnvandringen fra nye EU-land med «billig» arbeidskraft er en vanskelig utfordring. Kampen mot sosial dumping av lønninger må derfor føres gjennom ulike tiltak på flere fronter. Vi ser opplagte dilemmaer i denne saken. Ordningen med å allmenngjøre tariffavtaler er ikke perfekt, men den er mye bedre enn en lovfestet minstelønn.

I de fleste EU-landene er det lovfestet minstelønn, men fagbevegelsen i Norden sier tvert nei. Årsaken er kort og godt at organisasjonsgraden er høyere i Norden enn ellers i Europa. En innføring av nasjonal minstelønn i de nordiske landene vil derfor bli en klar konkurrent til tariffavtalene. Det kan bli mer akseptabelt å forholde seg til en lovfestet minstelønn enn tariffavtalenes minstelønnssatser. Lønnsnivået vil rett og slett bli presset nedover i bransjer med lav organisasjonsgrad. Det vil igjen kunne føre til at færre organiserer seg, både blant arbeidsgivere og arbeidstakere.

På denne bakgrunn er det viktig å samle seg om tiltak som kan styrke det organiserte arbeidslivet. Regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet skjønte omsider at det var uklokt å kutte i fradraget for fagforeningskontingent. Alle parter er tjent med høy organisasjonsgrad, både blant arbeidsgivere og arbeidstakere. Den norske modellen har vist seg å virke. Norge har en ansvarlig fagbevegelse som i stor grad tar hensyn til situasjonen for konkurranseutsatte bedrifter.

Sveinung Rotevatn avviser kategorisk at Venstre er ute etter å svekke det organiserte arbeidslivet. Dette er en uttalelse som ikke står til troende, for Venstre-leder Trine Skei Grande sa før jul i 2012 at en nasjonal minstelønn «vil svekke LOs posisjon i de årlige lønnsoppgjørene». Her slapp hun katta ut av sekken. Uttalelsen står fortsatt å lese på Venstres internettsider.

Vi er ikke overrasket over at Venstre holder fast i sin tro på nasjonal minstelønn. På den annen side har toneangivende talsmenn for Høyre heldigvis avvist tanken. Det er imidlertid bekymringsfullt at arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) ikke kategorisk vil avvise at det kan bli aktuelt å utrede lovfestet minstelønn.

Regjeringen lover å legge til rette for et organisert arbeidsliv. Det må forplikte, også for en arbeidsminister fra Frp.

Bruken av oljepenger

Venstre-nestleder Terje Breivik vil holde igjen på bruken av oljepenger. Her sammen med partileder Trine Skei Grande. Foto: Terje Pedersen, ANB

Som første politiske parti vil Venstre nå ventelig stramme inn på bruken av oljepenger over statsbudsjettet. Redaksjonskomiteen i partiet innstiller på et forslag om dette foran helgens landsmøte i Venstre.

– Det er tvingende nødvendig å holde igjen på oljepengebruken i en situasjon der kostnadsnivået for norsk konkurranseutsatt næringsliv ligger 60-70 prosent over konkurrentlandenes, sier Venstre-nestleder Terje Breivik til Aftenposten. I fjor ble et liknende forslag nedstemt på Venstres landsmøte, men nå har tydeligvis partiets ledelse endret syn.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Handlingsregelen for begrenset bruk av oljepenger ble vedtatt våren 2001. Denne regelen sier at politikerne skal kunne bruke om lag fire prosent avkastning av oljefondet i et normalår. I dårlige tider er det rom for å bruke mer. Motstykket er at politikerne må holde igjen på pengebruken i gode tider.

Det har vært bred politisk enighet om handlingsregelen. Bare Frp har ønsket å bruke mer av oljeformuen vår. Stortinget anslo i 2001 at oljefondet vil kaste av seg i snitt fire prosent årlig. Dermed vil fondet kunne bli en evighetsmaskin dersom det bare tas ut fire prosent. Nå står det 5.000 milliarder på vår felles «bankbok».

For to år siden tok sentralbanksjef Øystein Olsen til orde for at politikerne normalt bare bør bruke tre prosent av oljefondet. Begrunnelsen var at avkastningen i realiteten bare hadde vært på rundt tre. Men sentralbanksjefen ble møtt av en kald skulder fra et samlet politisk miljø som advarte mot å skape usikkerhet og uforutsigbarhet.

De to siste årene har riktignok oljefondet kastet ekstra mye av seg, men sentralbanksjefen mener fortsatt det er «mest sannsynlig» at fondets realavkastning på lengre sikt vil nærme seg tre prosent. Og nå får han altså støtte fra Venstre, som vil be regjeringen om å utrede en treprosentregel med sikte på iverksettelse fra 2015. Det er et forslag som regjeringen så vel som opposisjonen bør vurdere seriøst.

Paradoksalt nok har politikerne allerede lagt seg rundt treprosenten i faktisk pengebruk. De tre siste årene har det vært normalen, til tross for at det skal kunne brukes fire prosent i tilnærmede normalår. I 2014 legges det opp til å bruke svimlende 139 oljemilliarder, og det er «bare» 2,9 prosent av oljefondet. Fire prosent oljepengebruk ville ha gitt 55 milliarder mer romslighet på statsbudsjettet. Det ville ha vært helt uforsvarlig.

Det er viktig å holde igjen på bruken av oljepenger. Alternativet er at en svulmende offentlig sektor fortrenger enda flere konkurranseutsatte arbeidsplasser. Vi må ha et visst privat næringsliv å leve av når oljeinntektene nå avtar og eldrebølgen etter hvert skyller inn over landet. Venstre danner i det minste en god motvekt til et Frp som vil tøye den økonomske oljestrikken mest mulig.

Asylavtalen

Avtalen om asylpolitikken kom etter mye tautrekking mellom regjeringspartiene, KrF og Venstre. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Fredag presenterte regjeringspartiene Frp og Høyre og støttepartiene KrF og Venstre endelig et opplegg som konkretiserer samarbeidsavtalens kapitel om asyl- og innvandringspolitikk. Da hadde det pågått tautrekking helt siden Norges nye regjering tiltrådte.

Les mer…

Rett til reservasjon

Avtalen mellom Høyre, Frp og KrF gir legene en reservasjonsrett i alle samvittighetsspørsmål, og ikke bare når det gjelder henvisning til abort. Foto:Vidar Ruud, ANB.

Det er ingen menneskerett å få være fastlege. Det er en menneskerett å kunne bestemme over sin egen kropp. Det er en menneskerett å ha trygghet for at et offentlig finansiert helsevesen sikrer alle pasienter et likt behandlingstilbud, og ikke gjøres til et samvittighetsspørsmål for den enkelte lege.

Les mer…

For stor avstand

Trine Skei Grande, Knut Arild Hareide har inngått samarbeidsavtale med regjeringsprosjektet som Erna Solberg og Siv Jensen blir alene om. Foto: Vidar Ruud, ANB

Erna Solberg sikter på å danne en mindretallsregjering av Høyre og Fremskrittspartiet. Venstre og KrF vil bare opptre som støttepartier i Stortinget.

Det er klart etter at sonderingssamtalene mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF ble avsluttet mandag. Nå blir det reelle regjeringsforhandlinger mellom Høyre og Frp.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det har allerede vært en tøff dragkamp i to uker. Avstanden i politikk ble for stor, spesielt mellom Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. I tillegg er det et faktum at Frp vil kutte på områder som er svært viktige for KrF. Det er nok å nevne u-hjelp som stikkord. Samtidig har alle de fire partiene kommet med dyre valgløfter.

Venstre-leder Trine Skei Grande og KrF-leder Knut Arild Hareide har i over ett år sagt at det er lite realistisk at deres partier går i regjering sammen med Fremskrittspartiet. De har begge ønsket en regjering av Høyre, KrF og Venstre. På den annen side har Frp-leder Siv Jensen gjort det klart at Frp ikke vil støtte en regjering som partiet selv ikke er en del av. Etter resultatet i stortingsvalget, er det ingen tvil om at Frp mener alvor.

Størst spenning har det vært knyttet til om KrF ville gå i regjering eller bare opptre som støtteparti i Stortinget gjennom en avtale. Venstre og KrF har i den situasjonen ønsket å opptre samlet, siden det gir størst mulighet for uttelling. Alternativet er at ett av sentrumspartiene forsøker å blankpusse profilen i opposisjon. Det kan fort bli et svært så uinteressant liv i skyggenes dal.

Rent matematisk er Erna Solberg nemlig bare avhengig av å ha støtte fra ett av sentrumspartiene, men hun ønsker å ha med begge. Hun er opptatt av å skape en bred borgerlig front som også kan vinne valget i 2017. Da er det om å gjøre å ha KrF med i folden. Alternativet er at KrF sklir over i Arbeiderpartiets armer ved neste korsvei. Den risikoen vil Erna Solberg nødig ta.

Ledelsen i KrF og Venstre har kommet til at partiene deres vil tjene mest på å forhandle med Erna Solberg & co fra vippeposisjonen på Stortinget. Da får det ikke hjelpe at partiene mister den innflytelsen som deltakelse i regjering ville ha gitt. Men KrF og Venstre kan glede seg over at Lofoten er fredet i fire nye år og at det gis amnesti til asylbarna.

Alle de fire partiene gikk til valg på et løfte om at et borgerlig flertall skal gi en borgerlig regjering. Det forplikter, og bordet fanger. Erna Solberg må riktignok ty til plan B, men hun har sikret seg et solid parlamentarisk grunnlag. Felles politikk ligger også i bunnen på mange områder.

Nå starter Erna Solberg altså reelle regjeringsforhandlinger med Siv Jensen & co. Problemet er at Solberg og Jensen må gå nye runder med KrF og Venstre, først om regjeringsgrunnlaget og så ved enhver øvrig korsvei i Stortinget. Det blir strevsomt

Kamp om kommuner

Varsel om en omfattende kommunereform er foreløpig det mest konkrete som har kommet ut av regjeringssamtalene i Nydalen i Oslo. Foto:Terje Pedersen, ANB.

De borgerlige partiene sliter med å bli enige om sentrale spørsmål i regjeringssamtalene. På tampen av forrige uke slapp de imidlertid ut én sak de vil gjennomføre. En ny regjering vil ha en omfattende kommunereform, som innebærer færre og større kommuner. Dette er et svært krevende prosjekt, og veien fram til målet er både kronglete og lang.

Les mer…

Erna er vinneren

Erna Solberg har brakt Høyre tilbake på 80-tallets Willoch-nivå. Foto: Vidar Ruud, ANB

Erna Solberg blir Norges nye statsminister. Valgresultatet etterlater ingen tvil om at Høyres leder vil overta styringen i landet i løpet av få uker.

Les mer…

Et enkelt valg

Gjennom hele valgkampen har Jens Stoltenberg bedt Erna Solberg til å fortelle om hvem som skal være med i en borgerlig regjering og hva slags politikk den vil føre. Han har ikek fått svar. Foto: Vidar Ruud, ANB

Sjelden har uttrykket «du vet hva du har, men ikke hva du får» passet bedre foran et stortingsvalg.

Les mer…

Uredelig av Frp

Frp-leder Siv Jensen kaller de kontroversielle forslagene fra sitt eget utvalg for «spreke og offensive», men understreker at de ikke er uttrykk for partiets politikk. Sånt holder ikke to og en halv uke før valget. Foto: Vidar Ruud, ANB

Fremskrittspartiet opptrer uredelig overfor velgerne i innvandringspolitikken.

Les mer…

KrF og Venstre

Venstre-leder Trine Skei Grande og KrF-leder Knut Arild Hareide må trolig forholde seg til både Høyre-leder Erna Solberg og Frp-leder Siv Jensen etter valget. Foto: Terje Pedersen, ANB

KrF-leder Knut Arild Hareide og Venstre-leder Trine Skei Grande går sammen om å holde Fremskrittspartiet unna regjeringsmakt. Disse to sentrumspartiene vil heller ha en regjering av Høyre, KrF og Venstre.

– Det vil bli en helt annen politikk om Høyre skal samarbeide med ytterkanten i norsk politikk, sier Trine Skei Grande til Dagsavisen. Knut Arild Hareide vil kjempe for å gi sentrum reell innflytelse i norsk politikk.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det er naturlig at KrF og Venstre advarer mot en regjering der Høyre og Fremskrittspartiet har flertall. Da vil jo alle de andre partiene miste innflytelse. Men det skal godt gjøres at vi ender opp med en blåblå regjering etter valget. Det mest sannsynlige er at Venstre og KrF havner på vippen i Stortinget. Spørsmålet er hvordan KrF og Venstre da plasserer seg. Disse to småpartiene kan enten passivt godta at det dannes en mindretallsregjering av Høyre og Frp eller de kan velge å gå inn i en borgerlig regjering.

Både KrFs og Venstres leder mener det er mest sannsynlig med en regjering med Høyre, KrF og Venstre, men de holder begge døra på gløtt for Fremskrittspartiet. KrF og Venstre lover nemlig velgerne at et borgerlig flertall skal gi en borgerlig regjering. På den annen side har Siv Jensen gjort det klart at Frp ikke vil støtte en regjering som partiet ikke er en del av. Dermed kan vi risikere at bordet fanger for alle fire.

Høyre-leder Erna Solberg ønsker alle de fire partiene med i regjering, men hun utelukker ikke en løsning der noen stiller seg utenfor som støttepartier. Solberg lover imidlertid at alle skal få innflytelse. Men det sier seg selv at man får mest innflytelse av å gå inn i regjering.

I en valgkamp er det naturlig å blankpusse egen profil. Ulempen er at velgerne ikke får en klar formening om hva slags politikk som vil bli ført. For å klargjøre fronten mot Frp har Hareide og Skei Grande listet opp 15 punkter de står sammen om. På 11 av disse møter de motstand fra Frp. Nei til oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja står øverst på denne lista. Her står også grønn skattepolitikk, en mer human behandling av asylbarna, nei til karakterer i barneskolen og fortsatt pappaperm. Felles for alle disse fem sakene er at KrF og Venstre her er på kollisjonskurs med både Høyre og Fremskrittspartiet.

For å få gjennomslag på disse saksområdene må KrF og Venstre gå inn i regjering og presse Høyre «på plass». Problemet er bare at det trolig ikke blir nok. Småpartiene må nok også ha Frp med på laget. Mye tyder nemlig på at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vil få flertall sammen, og da vil en mindretallsregjering av Høyre, KrF og Venstre bli nedstemt på alle disse fem områdene. Her gjør altså Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande opp regning uten vert.

Grønn og uprøvd

Hanna Marcussen er førstekandidat i Rogaland for Miljøpartiet De Grønne. Ifølge meningsmålingene har hun stø kurs mot Stortinget. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) har sterk valgvind i ryggen, og kan for første gang bli representert på Stortinget.

Les mer…

Venstre ut mot Frp

Venstre-nestleder Terje Breivik (til høyre) mener Frp baner vei for en fortsatt Ap-regjering. Her sammen med partileder Trine Skei Grande og den andre nestlederen, Ola Elvestuen. Foto: Kjell Werner, ANB

Venstre-nestleder Terje Breivik går nå hardt ut mot Fremskrittspartiets ultimatum om ikke å støtte en regjering som Frp ikke er en del av. Han advarer Frp mot å gjøre den samme feilen som Venstre gjorde foran valget i 2009.

– Frps budsjettboikott av en borgerlig blågrønn regjering kan bane vei for en ny periode med Ap i regjering, sier Terje Breivik til VG. Bakgrunnen er at Frp-leder Siv Jensen har gjort det klart at en regjering av Høyre, KrF og Venstre ikke kan forvente budsjettstøtte fra Fremskrittspartiet. Breivik poengterer at Venstre har lært at det var feil å stille ultimatum om regjeringssamarbeid. Han sikter til at daværende Venstre-leder Lars Sponheim lovet «heller Jens enn Jensen» som statsminister i valget mellom Jens Stoltenberg og Siv Jensen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Problemet er at det ikke bare er Venstre som har lært av historien. Fremskrittspartiet har også sårt fått erfare hvordan det er å bli forsmådd da Kjell Magne Bondevik snudde seg til Ap for å få budsjettstøtte. Det er årsaken til at Siv Jensen står fast på at Frp ikke vil støtte en regjering som partiet ikke er en del av. En regjering av Høyre, KrF og Venstre vil ikke kunne bli levedyktig, for det er utenkelig at Arbeiderpartiet vil gi den budsjettstøtte.

De fire borgerlige partiene lover alle at et borgerlig flertall skal gi en borgerlig regjering, men der stopper enigheten på det strategiske planet. Høyre-leder Erna Solberg vil om mulig ha med alle fire partiene i en ny regjering. Det samme vil Frp-leder Siv Jensen, men hun stiller altså som betingelse at Frp blir med i regjeringen. Både Venstre-leder Trine Skei Grande og KrF-leder Knut Arild Hareide har liten lyst til å ha Frp med på laget. De mener begge derfor at det er mest sannsynlig med en regjering av Høyre, KrF og Venstre.

Men her gjør altså småpartiene opp regning uten vert. På den annen side har Terje Breivik rett når han sier at konsekvensen av Fremskrittspartiets ultimatum kan bli fire nye år med Jens Stoltenberg som statsminister. Men denne trusselen har fått svekket verdi, for lederne i KrF og Venstre har i et svakt øyeblikk innrømmet at en regjering av Høyre, KrF og Venstre kan komme til å måtte søke budsjettstøtte fra Ap. Dermed er det borgerlige kaoset fullkomment.

Høyre og Fremskrittspartiet får neppe flertall ved høstens valg. Det mest realistiske alternativet er at Høyre-leder Erna Solberg blir avhengig av alle de fire borgerlige partiene for å kunne danne regjering. På bakgrunn av Fremskrittspartiets såkalte ultimatum har Venstre og KrF i realiteten bare to valg: Småpartiene kan velge å godta at Høyre og Frp danner en mindretallsregjering eller de kan gå med i en flertallsregjering av fire partier. Det siste vil gi størst innflytelse på politikken. Hva som gir uttelling blant velgerne er ofte en annen sak.

Neppe helblått

Siv Jensen og Erna Solberg er frontfigurene i de borgerliges kamp for å få regjeringsmakt, men de er nødt til å få med seg Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide for å lykkes. Foto: Terje Pedersen, ANB.

De som hadde trodd eller håpet på at Norge vil få en helblå regjering med Høyre og Frp etter valget, får neppe ønsket sitt oppfylt. Den ballongen ser allerede ut til å ha sprukket.

Les mer…

Venstres vilje og valg

Venstreleder Trine Skei Grande har ambisjoner om at hennes parti skal fylle sentrum i norsk politikk. Den oppgaven makter hun neppe. Foto: Vidar Ruud, ANB

Venstre er et lite parti som gjerne vil fylle et rom som er betydelig større enn det partiet er. At det ikke skorter på ambisjoner om politikk og posisjoner ble ettertrykkelig slått fast på Venstres landsmøte i helga.

Les mer…

Gammelt uvennskap

Venstre-leder Trine Skei Grande sier hun blir kvalm av LO.

Venstre liker ikke LO! Og LO liker ikke Venstre! At LO-sjefene og Venstre-leder Trine Skei Grande igjen har gått i strupen på hverandre, overrasker derfor ingen. I helga toppet Venstre-lederen en periode med utveksling av verbale svingslag da hun fortalte sitt eget landsstyre at hun ble kvalm av LO.

Les mer…

Jus og tillit i Vågå

Innbyggerne i Vågå fortjener ikke flere belastninger nå. Derfor bør Rune Øygard trekke seg som ordfører.

I rettssalen på Lillehammer opplever den permitterte Vågå-ordføreren Rune Øygard et vanvittig press.

Les mer…

Rødgrønn sjuårskrise

Liv Signe Navarsete, Helga Pedersen og Audun Lysbakken smilte bredt da de rødgrønne markerte sju år i regjering. Men utsiktene for at de også skal feire åtteårsdagen er ganske dystre. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Sp, SV og Ap markerte onsdag sine sju år i regjeringskontorene med pølser og brus. Men ellers er tilstanden blant de rødgrønne alt annet enn en fest.

Les mer…

Sperre mot de små

Venstre havnet under sperregrensen ved valget i 2009. Nå vil FpU gjøre det enda vanskeligere for partileder Trine Skei Grande å komme tilbake med full kraft. Foto: Terje Pedersen, ANB

Norsk politikk domineres av tre store partier og fire småpartier. Partiene fordeler seg i to jevne blokker: De rødgrønne med Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet og de borgerlige med Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF.

Les mer…

Høyre om for Venstre

Trine Skei Grande og Venstre har et annet syn på Frp enn det som var partiets linje under forgjengeren Lars Sponheim. Foto: Terje Pedersen, ANB

Om tidligere Venstre-ledere roterer i graven etter at partiets landsmøte denne helga «godkjente» Fremskrittspartiets om deltaker i en eventuell borgerlig regjering etter valget i 2013, er tvilsomt. Til det er Venstres historie for full av linjeskifter og bytter av politisk strategi og synspunkter. Men landsmøtets vedtak var en tydelig kursendring fra holdningen til forrige partileder Lars Sponheim, som heller ville ha Jens enn Jensen. Denne gangen satt han på gjestebenken og så sitt eget parti forlate dette synet. Hva han mener om den nye kursen, vil han ikke uttale seg om. Sponheims taushet er talende.

Les mer…

Venstres vei videre

Venstre-leder Trine Skei Grande lover borgerlig regjering etter valget i 2009. Foto: Terje Pedersen, ANB

Venstre-leder Trine Skei Grande kom med en viktig avklaring på partiets landsstyremøte lørdag. Hun gjorde det klart at Venstre vil bidra til at det dannes en borgerlig regjering dersom det blir borgerlig flertall i 2013.

Foran valget i 2009 proklamerte daværende Venstre-leder Lars Sponheim at han heller ville ha Jens Stoltenberg enn Siv Jensen som statsminister. Nå vil ikke lenger Trine Skei Grande garantere for at Fremskrittspartiet ikke kommer i regjering. Dette synes det å være stor enighet om i dagens Venstre. Partiet har lært at det straffer seg å opptre slik Sponheim gjorde i 2009.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Men den nye partilederen mener det er lite sannsynlig at det blir et regjeringssamarbeid mellom Venstre og Frp. Den politiske avstanden er fortsatt for stor mellom disse partiene. Derfor er det ikke overraskende at Skei Grande ønsker seg en regjering av Høyre, KrF og Venstre. Det samme gjelder KrF. Problemet er bare at Fremskrittspartiet står fast på at partiet ikke vil støtte en regjering der Frp ikke er med.

På denne bakgrunn er det naturlig at Høyre og Fremskrittspartiet danner regjering og blir avhengig av støtte fra Venstre og KrF for å bli dannet. Spørsmålet er om Venstre, og ikke minst KrF, til slutt godtar en slik løsning. De to minste borgerlige partiene vil stille klare politiske krav for å støtte en regjering av Høyre og Fremskrittspartiet. Ett av dem vil sikkert være fortsatt nei til oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen.

Det gjenstår å se hvor KrF lander i regjeringsspørsmålet, men mye tyder på at KrF vil konkludere omtrent slik som Venstre. Spørsmålet er så om Frp vil stå like klart på sitt ultimative krav om regjeringsdeltakelse. Det kan i sin ytterste konsekvens føre til at det blir en mindretallsregjering av Arbeiderpartiet med borgerlig flertall på Stortinget. Da vil Frp stå helt uten innflytelse.

Det nye i situasjonen er at Venstres leder nå er villig til å sette seg ned med de andre borgerlige partilederne for å bli enig om hvordan landet skal styres. Dermed fanger bordet, og så vil styrkeforholdene og dragkampen om politikken avgjøre hvilke partier som havner i regjeringskontorene. Til forskjell fra sist er det nå Høyre og ikke lenger Frp som er det store og toneangivende partiet på borgerlig side. Høyre-leder Erna Solberg har den viktige rollen som brobygger. Det gjør valget lettere for Venstre og KrF.

De borgerlige partiene tapte valget i 2009 på å opptre sprikende. Nå tyder det på at Venstre har lært. Neste gang vil velgerne få beskjed om at borgerlig flertall gir borgerlig regjering. Men det er fortsatt høyst usikkert hvilke partier som får bli med og hva slags politikk det til slutt blir ut av dette. Velgerne bør få vite mer.

Venstres nye valg

Trine Skei Grande og Ola Elvestuen er henholdsvis leder og nestleder i Venstre. Foto: Øystein Bjerkestrand, ANB

Venstres ledelse holder nå døra åpen for en borgerlig regjering der Frp er med. Venstre-leder Trine Skei Grande hevder det er et brennende ønske i hele Venstre om å få byttet ut dagens regjering med en regjering der Venstre har innflytelse. – Så får vi være åpne på hvordan vi klarer å gjennomføre det, sier partilederen til NTB.

Ifølge Klassekampen har sju av ni fylkeslag i Venstre åpnet for å gå i regjering med Frp dersom det blir nødvendig for å felle den rødgrønne regjeringen. Venstre-nestleder Ola Elvestuen mener at alle partier på borgerlig side må kunne snakke sammen etter valget i 2013. – Ingen partier bør gå inn i dette med absolutter, sier Elvestuen. Hans uttalelse har adresse til Fremskrittspartiet, som har vært klar på at Frp ikke vil støtte en regjering som partiet selv ikke er med i.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Elvestuen er også på kollisjonskurs med den linjen som tidligere Venstre-leder Lars Sponheim staket ut foran forrige stortingsvalg. Da gjorde Sponheim det klart at Venstre ikke ville ha noe med Frp å gjøre. Dersom valget sto mellom Frp i regjering og en fortsatt Ap-ledet regjering var svaret fra Sponheim at han heller ville ha Jens Stoltenberg enn Siv Jensen som statsminister. Det ble skjebnesvangert for Venstre at budskapet om ny regjering ble torpedert av spissformuleringen om heller Jens enn Jensen. Venstre falt under sperregrensen for utjevningsmandater og måtte ta til takke med to direktemandater.

Men nå er altså taktikken i Venstre i ferd med å endres. I likhet med situasjonen i KrF er det nå politikkens innhold som blir avgjørende for hva slags regjering Venstre vil bidra til at landet får etter valget i 2013. Spørsmålet fra Venstres side blir nå hvordan partiet skal få en human innvandringspolitikk og en god miljøpolitikk i et samarbeid med Frp.

For Venstre er det nok en fattig trøst at Fremskrittspartiet nå ligger og vaker helt nede på titallet på de siste meningsmålingene. Med et slikt stortingsvalg vil Frp måtte bli mindre kravstore enn det som var situasjonen foran forrige stortingsvalg. Problemet er at Fremskrittspartiets fall kan føre til at det borgerlige flertallet ryker. Mange av Fremskrittspartiets tidligere velgere har nemlig satt seg på gjerdet.

Det mest interessante nå vil være hvilke saker Venstre ønsker å sette i fokus når de borgerlige partiene eventuelt setter seg sammen for å diskutere regjeringssituasjonen neste år. Mye tyder på at et nei til oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen vil stå høyest på denne lista fra Venstre. Et slikt standpunkt blir vanskelig for Høyre og Frp å svelge.

Samtidig er det grunn til å merke seg at mens Høyre og Frp synes å dempe seg noe, så velger Venstre å holde fast ved en tøff linje i forhold til fagbevegelsen. Venstre viser sitt sanne borgerlige ansikt.