Viser arkivet for stikkord valg

Ap vil lytte mer

Denne uka kom Ap-sekretær Raymond Johansen med en viktig erkjennelse: Partiet hørte for lite på velgerne da det hadde regjeringsmakt. Foto:Terje Pedersen, ANB.

Jens Stoltenbergs favorittstempel til å bli generalsekretær i NATO overskygget mye av det som ellers skjedde på Ap’s landsstyremøte denne uka.

Les mer…

Kvinner kan minst

Kvinner, som Sp’s Liv Signe Navarsete, har nådd helt til topps i norsk politikk. Men fortsatt kan kvinnene mindre om politikk enn menn. Foto: Kjell Werner, ANB.

Norske kvinner har mindre kunnskap om politikk enn menn, viser en ny internasjonal undersøkelse. Forskjellen mellom hva kvinner og menn kan, er større hos oss enn i de andre landene som har deltatt i undersøkelsen.

Les mer…

Vi vant valget

Velgerne sto opp for demokratiet og seiret på valgdagen. Foto: Øystein Bjerkestrand, ANB

Gratulerer! Sammen med alle andre som stemte ved årets valg, har du vært med og vunnet en viktig seier. En seier for demokrati og menneskeverd. En seier i kampen mot terror, hat og vold. Bomben i Oslo og massakren på Utøya 22. juli var et angrep på vårt demokrati og vårt samfunn. Årets høye valgdeltakelse er et sterkt og tydelig forsvar av våre demokratiske verdier. Mer enn i noe valg på svært lenge var det denne gangen viktig å møte fram og stemme. For våre tidvis utskjelte politikere var det både viktig og godt å merke velgernes engasjement og støtte i denne vanskelige tiden.

Opptakten til valget var spesiell. Sommerens grusomheter kastet lange skygger inn i valgkampen, som ble annerledes enn den ellers ville vært. Spesielt har de to største partiene, Arbeiderpartiet og Høyre, opptrådt på en annen måte. Både Jens Stoltenberg og Erna Solberg brukte kreftene på å snakke om sin egne saker og unngikk å angripe sine motstandere. Oppslutningen på valgdagen forteller at de har tjent på dette. Dette har gått kraftig ut over både SV og Fremskrittspartiet, som vanligvis har tjent på kraftige utfall, angrep og støy i valgkampen. Mens mange politiske kommentatorer har stemplet valgkampen som tam og kjedelig, tyder oppslutningen på at velgerne er av en noe annen oppfatning. Og muligens har den avdempede valgkampen på riksplan åpnet for et sterkere fokus på lokale saker og kandidater og gjort valget mer interessant for mange velgere.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Høyre er den store vinneren av årets valg med det beste kommunevalgresultatet siden 1979. Det er et solid utgangspunkt å bygge videre på foran stortingsvalget i 2013. På tross av det gode valgresultatet, kunne likevel Høyres maktposisjon vakle flere steder i landet. Årsaken er Frps tilbakegang, som gjorde at det ble svært tett mellom høyre- og venstresiden i flere av landets største byer. Men velgerflukten fra SV ødela venstresidens muligheter til å overta i Oslo og Bergen, til tross for Arbeiderpartiets beste resultat i et kommunevalg siden 1987. I Trondheim var det omvendt. Det rødgrønne flertallet i byen var ikke til å rokke.

Lokale forhold, lokale saker og lokale kandidater har mange steder gitt resultater som bryter klart med trenden på nasjonalt nivå. Andre steder må det til både fintelling og politiske forhandlinger mellom partiene før vi får klarhet i hvem som skal styre kommunen de neste fire årene. Valgresultatene som ruller over TV-skjermene, forteller derfor ikke hele sannheten om hvem som skal styre landets kommuner.

SV er den store taperen i dette valget. Partiet har verken hatt en god strategi foran valget eller en heldig hånd med gjennomføringen av valgkampen. Partiet har ikke greid å profilere sine saker, men har blitt hengende igjen med et eneste argument: At det vil ødelegge for den rødgrønne regjeringen hvis SV blir for lite. Men det bryr velgerne seg svært lite om. Kristin Halvorsen kommer neppe til å lede SV fram til stortingsvalget i 2013. Hennes etterfølger vil få en formidabel oppgave med å finne tilbake til saker som engasjerer velgerne og gir partiet et løft vekke fra den farlige sperregrensen.

Fortsatt høyrevind

Høyre og Erna Solberg har greid å stabilisere oppslutningen om partiet på nesten 30 prosent. Foto: Terje Pedersen,ANB

Høyre og Fremskrittspartiet holder koken. På den siste meningsmålingen Opinion har utført for Avisenes Nyhetsbyrå, går begge fram med cirka 1 prosentpoeng. Til sammen får de en oppslutning på mer enn 52,9 prosent. Hadde det vært valg, ville de hatt rent flertall på Stortinget.

At høyrepartiene makter å holde seg på dette nivået over så lang tid som de har gjort, får dem til å framstå som et stadig mer realistisk regjeringsalternativ etter stortingsvalget i 2013. Riktignok er det langt fram, og de to partiene fortsetter å hakke på hverandre når anledningen byr seg. Men slik det ser ut i dag, synes det likevel ganske åpenbart at de til slutt vil finne sammen for å utfordre den rødgrønne regjeringen.

Høyreleder Erna Solberg vet at det ikke vil være mulig å stable et borgerlig regjeringsalternativ på beina uten Frp og Siv Jensens deltakelse og medvirkning. Venstre og Kristelig Folkeparti sliter fremdeles rundt sperrregrensen på 4 prosent. Riktignok har de både ambisjoner og oppførsel som er betydelig større enn oppslutningen tilsier. For dem ser det dessverre ut til at sentrum i norsk politikk vil være uten kraft for all framtid. Deres eneste håp om å få en viss innflytelse er hvis Høyre og Frp ikke makter å få flertall slik at sentrumspartiene havner på vippen. En slik situasjon har Venstre utnyttet før. Ved valget i 2001 fikk partiet bare inn to representanter på Stortinget. Likevel greide de å kapre tre statsrådsplasser i Bondevik 2-regjeringen.

Mens den siste målingen gir grunn til jubel på høyresiden, vekker den nok betydelig bekymring i den rødgrønne leiren. Arbeiderpartiet sliter fortsatt midt på 20-tallet. SV har størst tilbakegang av alle partier med 1,7 prosentpoeng til 5,1 prosent. Senterpartiet får en framgang på 0,9 prosentpoeng til 5,2. Etter måneder med bråk om smykker og ulovlig partistøtte, er sikkert det et lysglimt Sp-ledelsen setter pris på.

For mange framstår det som en gåte at de to høyrepartiene ligger 17 prosentpoeng foran de rødgrønne. Mest oppsiktsvekkende er det at Høyre nesten tipper 30-tallet uten å ha gjort nevneverdige forsøk på å presentere egen politikk denne høsten. Når bakgrunnsmaterialet i målingen samtidig forteller at Ap lekker som en sil til Høyre, er det et tydelig tegn på at det er misnøyen med regjeringens politikk, og ikke tilslutning til Høyres linje, som er en viktig forklaring på det politiske bildet vi nå ser. Hvem som går av med seieren i 2013 er avhengig av hvem som til slutt vinner velgerne som Høyre i øyeblikket har til låns. Makter Erna Solberg å beholde dem, eller kan statsministeren greie å overbevise dem om at det beste tross alt er å la Ap og de rødgrønne fortsette?

Siv Jensen og Frp har kommet med flere løfter i sitt såkalte hundredagersprogram som vil bli umulige å holde.

Bedre eldreomsorg

Valggjenganger:

Eldreomsorg er den fremste gjengangeren i norske valgkamper. Ikke fordi den ikke er blitt bedre, men fordi både behov og krav øker. Helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Jens Stoltenberg titulerte ham eldreminister) har rett når han sier at kvaliteten og omfanget er blitt stadig bedre.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

De aller fleste som bor på sykehjem har fått enerom og de hjemmebaserte tjenestene er kraftig bygget ut. Kanskje så kraftig at terskelen for å få plass på institusjon er blitt for høy. For det er ingen tvil om at den største mangelen i dagens eldreomsorg, er mangel på sykehjemsplasser. I svært mange kommuner er terskelen for å få plass så høy at mediene minst en gang i uka kan rapportere om fullstendig urimelige avslag.

Eldreomsorgen har sammen med kriminalitetsbekjempelse og innvandring vært Frps hjertesaker. Arbeiderpartiet går derfor rett inn på hovedmotstanderens banehalvdel når partiet nå lanserer sin egen eldreplan med blant annet lovfestet rett til sykehjemsplass til alle som trenger det, kombinert med en verdighetsgaranti som skal styrke kvaliteten på tjenestene og de eldres rettigheter. Planen ble lagt fram dagen etter at Frp-leder Siv Jensen sendte brev til statsminister Jens Stoltenberg der hun krevde en egen eldreminister og blant annet lovfestet rett til sykehjemsplass.

Både Ap og Frp vil bygge mye mer, og begge vil ha bedre bemanning. Den største forskjellen er at Ap fremdeles vil gi kommunene ansvaret for eldreomsorgen og øke overføringene av såkalte frie midler slik at de får råd til å oppfylle den nye lovens krav, mens Frp vil overlate det hele og fulle ansvaret til staten. Det er sikkert ikke så dumt for et parti som trolig fortsatt blir i opposisjon nasjonalt, men som sitter med ansvar lokalt. Ikke minst i landets hovedstad, der tallet på sykehjemsplasser har gått ned i de seks årene Frp har hatt ansvaret for eldrepolitikken. Spørsmålet om valgfrihet eller ikke er temmelig uinteressant så lenge man ikke fritt kan velge omsorgsform fordi det er mangel på plasser på institusjon.

Siv Jensen «minner» Jens Stoltenberg på at han «i forrige valgkamp sa at regjeringen skulle få til en eldreomsorg det skulle skinne av». Det er sitatfusk. Stoltenberg lovet at han ikke skulle gi en krone i skattelette før det skinte av eldreomsorgen. Det gjør det fremdeles ikke. Derfor kan Ap gå inn i en ny valgkamp og fortelle at de vil «bruke de store pengene på de store oppgavene», blant annet bedre eldreomsorg, i stedet for å gi skattelette.

Skattelette versus velferd ble en hovedsak i valgkampen for fire år siden, og kan godt bli det igjen. Selv om Frp har råd til alt fordi det vil spise mer av oljeformuen.

LO spør partiene

Spør partiene

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter
LO har også i år sendt brev til de politiske partiene med spørsmål om hvordan de stiller seg til saker som LO mener er viktige for medlemmene. I alt er det stilt 41 spørsmål fordelt på 12 forskjellige emner. Blant de viktigste er krav om at alle unge under 25 år må få rett til enten arbeid eller utdannelse, at deltidsarbeidende må få lovfestet rett til heltid, videre hvordan partiene stiller seg til privatisering av skole og offentlige velferdstjenester og om partiene vil gå inn for statlig delfinansiering av etter- og videreutdanning. Partiene får også spørsmål om hvordan de stiller seg til EUs 2. postdirektiv, som LO-kongressen ville at Norge skulle nekte å etterleve.

Sist svarte alle partiene bortsett fra FrP. Det var ingen overraskelse at de rødgrønne lå nærmest LOs egne holdninger. Slik blir det nok i år også. Både Ap og SV har mange LO-tillitsvalgte i sin midte, som aktivt har deltatt i utformingen av partienes programmer. Et klart flertall av LOs medlemmer stemte da også på de rødgrønne ved forrige stortingsvalg, og bidro sterkt til valgseieren. Det kan de komme til å gjøre i år også. Særlig Ap er avhengig av støtte fra store deler av LOs medlemsmasse. De gangene partiet har vært på kollisjonskurs med viktige LO-grupper, har det gått dårlig. I så måte ble valget i 2001 en vekker for partiet.

Det var daværende LO-leder Gerd-Liv Valla som etter katastrofevalget for Ap i 2001 satte i gang «den lange valgkampen». LOs over 800.000 medlemmer ble bedt om å si sin mening om hvilke saker som var viktige for dem. 44.000 svarte og sendte inn til sammen 150.000 forslag, som igjen lå til grunn både for vedtakene på LO-kongressen i 2005, og for de spørsmålene som ble sendt partiene før valget. I år har 26.000 LO-medlemmer gitt 60.000 svar.

LO-medlemmene er ikke en ensartet masse ved valgene. De stemmer på alle partier, også det som ikke tok seg bryet med å svare forrige gang. Den kritikken LO-ledelsen jevnlig utsettes for fra de borgerlige partienes side om støtten til særlig Ap, er likevel helt uberettiget. Det skulle bare mangle om ikke LO skulle ha lov til å støtte de partiene som står for de verdiene og standpunktene som samsvarer best med de svarene LO-medlemmene selv har gitt, i saker som de mener er viktige for dem.

Det er i år 110 år siden LO ble stiftet. Helt siden 1899 har LO engasjert seg bredt i samfunnsdebatten. Ap-leder Jens Stoltenberg har sagt at det faglig-politiske samarbeidet styrker demokratiet ved at flere stemmer enn stemmene til partienes tillitsvalgte blir hørt i den politiske debatten. Det har han rett i. LOs politiske engasjement tjener medlemmenes interesser.
Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter