Viser arkivet for stikkord utøya

Utøyas framtid

Slik kan Utøya bli etter gjenoppbyggingen, som kommunestyret i Hole har gitt klarsignal til. Foto: MIR/fantasticnorway.no/Erlend Blakstad Haffner.

Snart tre år har gått siden terrorangrepene og de grusomme ugjerningene som drepte 77 personer i Oslo sentrum og på Utøya.

Les mer…

To år etter

Terroren som rammet Norge for to år siden ga sterke sorgreaksjoner i vår land. Fortsatt er sorgen tung å bære for svært mange nordmenn. Foto: Runar Nørstad, ANB

To år etter grusomhetene som skjedde 22. juli 2011 setter hendelsene fortsatt sterkt preg på vårt samfunn.

Les mer…

Breiviks brevskriving

Brevene Anders Behring Breivik sender til mulige meningsfeller er skremmende, støtende og en hån både mot alle dem som ble rammet av hans grusomme handlinger. Foto: Terje Pedersen, ANB

Tre dager etter de verdige, sterke og gripende markeringene til minne om ofrene fra 22. juli-terroren i fjor sommer, ble det gjennom VG kjent at gjerningsmannen som drepte 77 uskyldige mennesker, ødela livet til mange andre og påførte vårt samfunn stor skade, får sitte på fengselscella og skrive brev til mulige meningsfeller og invitere dem inn i et nettverk.

Les mer…

Vi må videre

Kong Harald og statsminister Jens Stoltenberg sto tydelig fram som nasjonens ledere da vi trengte det som mest etter de grufulle handlingene i fjor sommer. I søndagens minnemarkeringer var de opptatt av å formidle at det er viktig å finne veien videre. Foto: Terje Pedersen, ANB

Søndagens markeringer av 22. juli-terroren var vanskelige, verdige og viktige. Det som skjedde i Oslo, på Utøya og mange andre steder i landet er av vesentlig betydning for at vi som samfunn og enkeltmennesker skal makte oppgaven med å komme oss videre.

Les mer…

En vanskelig dag

Foto:Terje Pedersen, ANB

Søndag er det ett år siden ufattelige grusomheter rammet vårt land. På denne tiden i fjor ante ingen hvilken voldsom tragedie som ventet oss om bare noen timer.

Les mer…

Framtidsøya

Det er ulike oppfatninger om hvordan det er best å hedre minnet etter dem som ble drept på Utøya i fjor sommer. Foto: Terje Pedersen, ANB.

De siste dagenes debatt om Utøyas framtid er vanskelig. Men den er nødvendig. AUF, som eier øya, de overlevende, de pårørende og mange andre med et forhold til denne vakre perlen i Tyrifjorden har meninger om hva som er den beste måten å ivareta minnet til de 69 som ble drept der for snart ett år siden.

Les mer…

Nordmenn og terror

Etterretningssjef Kjell Grandhagen ber nordmenn følge med på det som skjer rundt seg, og melde fra om de ser noe uvanlig. Foto: Terje Pedersen, ANB

Hendelser de siste dagene minner oss om hvor tett vi lever på det verdensomspennende trussel- og terrorbildet. Fredag ble en norsk bistandsarbeider og tre av hennes kolleger i Flyktningehjelpen bortført etter et overfallsangrep i Kenya. Én av sjåførene ble drept og en annen hardt skadd.

Les mer…

Terror til doms

I ti uker skal saken mot Anders Behring Breivik pågå i Oslo tingrett. Her er han sammen med sin advokat Geir Lippestad. Foto: Terje Pedersen, ANB

Dagen vi alle visste ville komme, men svært få har sett fram til, er her. Rettsprosessen mot gjerningsmannen for de mest grusomme handlingene som har rammet vårt samfunn siden andre verdenskrig starter nå i Oslo tingrett. Saken skal pågå i ti uker. Det kommer til å bli svært krevende for mange av oss. For ofre, pårørende og etterlatte vil det være en ekstra stor belastning å oppleve den omfattende gjennomgangen av terroren som i løpet av noen sommertimer snudde opp ned på deres liv.

Med rettssaken mot Anders Behring Breivik vil vi igjen bli minnet om grusomhetene fra Utøya og Oslo. Da er det viktig å huske at de forferdelige handlingene skjedde i fjor sommer, og at det som skal gjøres de eneste ukene er at samfunnet tar et oppgjør med gjerningsmannen for hans grufulle gjerninger.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Allerede før rettssaken har startet, er det mange som mener at mediedekningen har blitt for omfattende. De skjønner ikke hva som er hensikten, og sier de er lei av å høre om alt som har med 22. juli å gjøre. Slike synspunkter er det ikke vanskelig å forstå, og de bør ikke være uvesentlige for medienes vurderinger av hvordan rettssaken skal dekkes. Det kan bli for mye og for sterkt. Men selv om en del av det som kommer fram i 22. juli-dekningen kan oppleves som tungt, vondt og belastende, ville vi i mediene gjort et stor unnlatelsessynd hvis vi ikke hadde belyst saken i sin fulle bredde. Å gjøre dette, er en de vanskeligste oppgavene som hører inn under vårt samfunnsoppdrag,

Den offentlige interessen rundt Breivik-rettssaken er stor. For hver enkelt av oss er det sikkert mer ulikt hva vi har anledning til og hvor mye vi ønsker å følge med på fra rettssalen i Oslo. Det er viktig å vite at det et er lett å bli sterkt berørt av opplysninger og beskrivelser som skal framføres av aktoratet, forsvaret, eksperter, Breivik selv og de innkalte vitnene. Hvor godt vi greier å takle dette, er noe hver enkelt selv må vurdere. Samtidig er det viktig å ha et årvåkent blikk på personer i vår egen krets som kan oppleve den kommende perioden som ekstra vanskelig. Spesielt gjelder det barn og unge, der både skole og foreldre må være forberedt på uforutsigbare reaksjoner og gi rom for at dette kan forekomme.

De siste ukene har forhåndsomtalen av saken dreid seg om vitnelister, psykiatrirapporter, anledning til å overføre eller ta opp det som sies og en rekke andre praktiske spørsmål. Men heretter skal det dreie seg om det som skjer i den spesialbygde rettssalen i Oslo tinghus. Der skal Breivik med egne ord fortelle hva han har gjort. I tråd med våre rettsprinsipper må han også få anledning til å forklare hvorfor han har gjennomført sine handlinger. Men han kan ikke få bruke vitneboksen som en talerstol for sine synspunkter. Også en person som Breivik har krav på en rettferdig behandling i retten. Det vil han få.

Året vi aldri glemmer

Med markeringene over hele landet etter 22. juli og alle blomstene viste vi stolthet, verdighet og omtanke for hverandre. Foto: Runar Nørrstad, ANB

2011 har vært et år preget av store begivenheter og dramatiske hendelser. Noe av det vil vi ha med oss for resten av livet. Terrorangrepene i Oslo og på Utøya 22. juli som drepte 77 personer og smadret regjeringskvartalet, har satt evige spor i oss. Sorgen og sårene vil aldri forsvinne.

Les mer…

Åpenhet er nødvendig

Tingrettsdommer Torkjel Nesheim hadde fast regi på rettsmøtet som konkluderte med fortsatt varetektsfengsling av Anders Behring Breivik. Foto: Terje Pedersen, ANB

Terrorsiktede Anders Brehring Breivik ble mandag varetektsfengslet for 12 nye uker. Det ble et åpent rettsmøte der den siktede møtte. Både tingretten og lagmannsretten gikk i utgangspunktet inn for at Anders Behring Breivik bare skulle delta via videolink fra fengselet. Høyesterett besluttet imidlertid fredag at siktede skal få møte i fengslingsmøtet.

Det var en klok avgjørelse ut fra flere hensyn. Her handler det om rettssikkerhet og åpenhet. I tillegg er det et viktig prinsipp at siktede skal møte dommerne ansikt til ansikt og at offentligheten og presse får tilgang til rettssalen. Det var 170 journalister på plass i rettssalen, og det ble stor medieoppmerksomhet rundt det som egentlig skulle være nærmest en formalitet; videre varetektsfengsling.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det var første gang at etterlatte, overlevende, presse og publikum fikk være tilstede i Breivik-saken. Det var dessverre lagt opp til referatforbud fra fengslingsmøtet, men denne restriksjonen ble fornuftig nok droppet av dommeren på tampen av rettsmøtet. Det var nemlig liten fare for at det skulle komme fram opplysninger som kunne skade etterforskningen.

Her star vi overfor en gjerningsmann som har tilslått og som sannsynligvis har vært alene om udåden. Heller ikke personvernhensyn talte for referatforbud. Selv om pressen skulle ha holdt seg i skinnet, ville mange opplysninger uansett ha lekket ut fra publikum via Twitter og Facebook.

Anders Behring Breivik fikk heldigvis ikke anledning til å bruke fengslingsmøtet til å redegjøre for sine handlinger. Dommer Torkjel Nesheim sørget for at det hele ble en verdig forestilling. På forbilledlig måte avbrøt dommeren siktede da han forsøkte å tale til de pårørende som var til stede.

Det er forståelig at åpenhet vekker reaksjoner hos pårørende og hos deres bistandsadvokater, men det hensynet kan ikke være tungtveiende. På den annen side er det flere overlevende og pårørende fra massakren på Utøya som ønsker å se gjerningsmannen i øynene. Også det er et forståelig og vel så legitimt krav. På toppen av dette er det et viktig prinsipp at «folk flest» får slippe til i rettssalen. Det var 300 ordinære plasser for tilhørere som fikk se fengslingsmøtet på video fra et annet lokale i Oslo tingrett.

Men dette var altså et fengslingsmøte. Noe ganske annet blir det når selve rettssaken tar til i april neste år. Da må Anders Behring Breivik få uttale seg om sine motiver for å sprenge bomben i regjeringskvartalet og massedrapet på Utøya 22. juli i år. Gjerningsmenn har rett til å bli hørt, uansett hvor grufulle handlinger det dreier seg om. Det er en del av systemet for en ordentlig rettsstat. Samtidig vil det være avgjørende at den endelige dommen mot ham oppfattes som rettferdig blant folk flest. Også den testen må vi som samfunn bestå.

Behold 22. juli-verdigheten

Alexandra Bech Gjørv og 22. julikommisjonen gjør når de spør om det som skjedde på «MS Thorbjørn» og forlanger at PST svarer kommisjonen direkte. Foto: Terje Pedersen, ANB

22. juli-kommisjonens oppgave er å gi en samlet framstilling, ærlig og usminket, av det som skjedde denne dagen i regjeringskvartalet i Oslo og på Utøya. Den er ingen granskingskommisjon, og har ikke til oppgave å peke ut syndebukker. Derimot kan kommisjonen komme med anbefalinger til tiltak der den avdekker svakheter i måten samfunnssikkerheten blir ivaretatt på.

Les mer…

Mer enn Utøya-effekt

Det blir alt for lettvint å forklare Ap’s framgang og Frp’s tilbakgang som en effekt av grusomhetene 22. juli. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Unge velgere strømmet til Arbeiderpartiet lenge før massakren på Utøya. Ifølge en måling Synovate utførte for Ap, hadde partiet en gjennomsnittlig oppslutning på 33,4 prosent blant velgere mellom 18 og 25 år fra i fjor høst fram til mars i år

Les mer…

Vanskelig helg

Sterke inntrykk for pårørende og overlevende som besøker Utøya denne helga. Foto: Tommy Nilsen, Ringerikes Blad/ANB

For pårørende til ofrene fra terrorangrepene i Oslo og på Utøya, de overlevende og det norske folk innebærer det som skjer denne helga at vi går over i en ny fase av sorgarbeidet etter de meningsløse drapene og ødeleggelsene for fire uker siden.

Les mer…

Velgernes verdier

Statsminister Jens Stoltenbergs personlige og sterke engasjement etter terroren 22. juli har imponert velgerne, som strømmer til Arbeiderpartiet. Foto: Dmitrij K. Valberg, ANB

Den politiske effekten av 22. juli-terroren vedvarer. Arbeiderpartiet oppnår rekordhøy oppslutning på partibarometeret for august som Opinion har utført for Avisenes Nyhetsbyrå. 38,5 prosent av velgerne sier de ville stemt på partiet hvis det var stortingsvalg i morgen.

Les mer…

Viktig kommisjon

Alexandra Bech Gjørv og de andre medlemmene i 22. juli-kommisjonen har fått en vitkig og krevende oppgave. Foto: Vidar Ruud, ANB

Kommisjonen som skal kartlegge det som skjedde under terrorangrepene i Oslo og på Utøya 22. juli og komme med forslag til forbedringer, har en svært viktig jobb foran seg. Og en særdeles krevende oppgave.

Les mer…

En nasjon i sorg

Vår nasjon har opplevd de verste dagene siden andre verdenskrig. Nesten hundre personer har mistet livet på grunn av hensynsløs og nøye planlagt voldsutøvelse. De fleste av dem var glade og samfunnsengasjerte ungdommer på en harmløs sommerleir i regi av AUF. Store deler av regjeringskvartalet er knust. Et helt folk er lamslått. En hel verden er i sjokk, og viser nå sin deltakelse i sorgen.

Les mer…