Viser arkivet for stikkord ukraina

NATO vil svare

Den nye NATO-styrken som Norge skal delta i, omfatter både flyvåpen, sjøforsvar og bakkeforsvar. Foto: Jarl Fr. Erichsen, NTB Scanpix.

Norge har svart ja på NATOs henvendelse om å delta i en reaksjonsstyrke på 10.000 soldater sammen med seks andre land.

Les mer…

Spent etter flystyrt

Den tragiske hendelsen har avdekket behov for en grundig gjennomgang av kriteriene for godkjenning av hvor fly kan passere. Foto: Reuters/NTB Scanpix.

Nedskytingen av det malaysiske passasjerflyet over Ukraina der 298 mennesker ble drept, vitner om at vi lever i en liten verden der krigshandlinger og konflikter med sin grusomhet kan ramme uskyldige og intetanende personer.

Les mer…

Skjebnedøgn for Ukraina

Fortsatt uro øst i Ukraina vil være sterkt destabiliserende, og kan gjøre det vanskelig å få gjennomført det planlagte valget i slutten av mai. Foto: Mstyslav Chernov/ANB-illustrasjonsfoto*

Ingen kan lenger forutsi hva som kommer til å skje i Øst-Ukraina. Tirsdag valgte landets midlertidige styre å bruke militær makt mot det de karakteriserer som terrorister, og som de siste dagene har tiltvunget seg kontrollen over offentlige bygninger i mange byer i regionen.

Les mer…

Ny kald krig truer

USAs president Barack Obama og Russlands president Vladimir Putin. Foto: Terje Pedersen, ANB/EU/Arkiv

Russerne har nå i realiteten full kontroll på Krim-halvøya. Russiske militære styrker gjennomførte i helgen en «vellykket» aksjon mot ukrainske militærbaser. Krim er en del av Ukraina, men president Vladimir Putin har innlemmet halvøya i den russiske føderasjonen. Vesten protesterer og setter i verk sanksjoner mot Russland, men Putin vender det døve øret til.

Krim har vært viktig for Russland og Sovjetunionen helt siden Katarina den stores tid på slutten av 1700-tallet. I 1954 overførte Nikita Khrusjtsjov halvøya til Ukraina, men Moskva hadde fortsatt full kontroll siden Ukraina jo var en del av Sovjetunionen. Men etter unionens fall ble situasjonen en annen. Derfor måtte Russland sikre seg fortsatt adgang til Svartehavet gjennom en avtale med Ukraina om marinebasen i Sevastopol. Den løper fram til 2042.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Befolkningen i Ukraina er sterkt splittet i synet på hvilken retning landet skal orientere seg. De vestlige områdene vender blikket mot EU mens de østlige områdene fortsatt har sterk tilknytning til Russland. Den spente situasjonen toppet seg med blodbadet på Uavhengighetsplassen i Kiev. Den russisktalende presidenten ble tvunget til å flykte, og vestlig orienterte krefter tok den politiske makten i Ukraina. EU er villig til å hjelpe de nye makthaverne i Ukraina.

Vladimir Putin svarte med å ta kontrollen på Krim. 60 prosent av befolkningen på halvøya er russere, og nesten hele befolkningen sa i en folkeavstemning nylig at de vil tilhøre Russland. Ukraina og Vesten anerkjenner ikke denne folkeavstemningen. Russland har jo tatt seg til rette på en annen stats territorium. Det er et klart brudd på internasjonal folkerett. Men russerne ser det annerledes. Allerede i 2008 viste Putin, gjennom invasjonen i Georgia, at han ikke vil tillate at strategisk viktige tidligere sovjetrepublikker orienterer seg mot EU eller NATO.

Det er fare for en ny isfront mellom USA og vestlige land i Europa på den ene siden og Russland på den andre. Kommunismen er riktignok død, men russerne føler seg truet av at tidligere vennligsinnede nabostater orienterer seg vestover. Vi må ikke glemme at Putin er en populær blant russere flest. Han har endog styrket sin posisjon den siste måneden. Men erobringen av Krim begynner allerede å koste Russland økonomisk. Spørsmålet er hvor mye Putins rike russiske venner har råd til å tape. På den annen side står USA og EU litt maktesløse. Mange EU-land er nemlig avhengig av russisk gass.

Krim ser ut til å være tapt, sett med vestlige øyne. Nå gjelder det å hindre at Putin også forsøker seg på østlige områder i Ukraina. Her kreves det en kombinasjon av fastet og dialog fra Vesten side. NATOs toppmøte i Haag kan gi oss svaret. Det gjelder å finne det rette balansepunktet. Ingen er tjent med en ny kald krig.

Nervekrig om Ukraina

Soldater med umerkede uniformer vokter en bygning i Simferopol, hovedstaden på Krim. Foto: Elizabeth Arrott, VOA/ANB

Den spente situasjonen i Ukraina har de siste dagene tatt en ny og enda mer alvorlig vending. Russlands president Vladimir Putin viser militære muskler for å beholde kontrollen over Krim-halvøya. Han frykter helt tydelig å miste den russiske marineflåtens fotfeste i Sevastopol.

For en drøy uke siden ble den russisktalende Viktor Janukovitsj tvunget til å flykte fra presidentvervet i Ukraina. Folkereisningen og blodbadet på Uavhengighetsplassen i Kiev ga landet i stedet et vestlig orientert midlertidig lederskap. Ukrainas nasjonalforsamling avsatte Janukovitsj bare et døgn etter at opposisjonen og presidenten hadde underskrevet en avtale for å få slutt på uroen i landet.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Utgangspunktet for opprøret mot Janukovitsj var spørsmålet om den tidligere sovjetrepublikken Ukraina skulle knytte seg nærmere til EU eller velge Russland som samarbeidspartner. Etter mye vingling valgte Janukovitsj det siste. Det ble hans bane maktpolitisk. Samtidig er det viktig å ha med seg at Ukraina fortsatt står sterkt splittet i dette spørsmålet. De østlige områdene vil vende nesa mot Russland, mens altså de vestlige ønsker å orientere seg vestover.

Men nå rettes alles øyne mot situasjonen på Krim. President Putin har fått rykkdekning fra de russiske folkevalgte til – om nødvendig – å bruke militær makt for å beholde grepet om denne halvøya som har vært viktig for russerne helt siden Katarina den stores tid på slutten av 1700-tallet. Russland har sikret seg fortsatt adgang til Svartehavet gjennom en avtale med Ukraina om marinebasen i Sevastopol. Avtalen løper fram til 2042. Det hører også med til historien at 60 prosent av befolkningen på Krim er russisktalende og føler sterk tilhørighet til Russland.

Vestlige ledere reagerer naturlig nok på at russiske soldater har invadert Krim-halvøya. Ingen skudd er riktignok løst, men Russland har tatt seg til rette på en annen stats territorium. Det er et klart brudd på Ukrainas suverenitet. Det økte russiske nærværet må samtidig forstås i et makthistorisk lys. Allerede i 2008 viste Vladimir Putin, gjennom invasjonen i Georgia, at han ikke aksepterte at tidligere sovjetrepublikker orienterte seg mot EU og NATO. Vesten sto maktesløse overfor det russerne gjorde i Georgia. I år dreier det seg om Ukraina, et land som er nesten ti ganger så stort.

I denne situasjonen er det opp til alle parter å vise klokskap, smidighet og forståelse. Det gjelder både internt i Ukraina og ikke minst internasjonalt. Det påhviler et spesielt ansvar på Russlands Vladimir Putin og USA-president Barack Obama. Situasjonen kan fort føre til en ny kald krig. Det vestlige Europa, anført av EU, må unngå å bære ved til den ulmende varmen. Ukraina er ei kruttønne, og lunta heter Krim.

Kuppet i Kiev

Opposisjonen, med blant annet bokseren Vitalij Klitsjkos parti Udar, brøt avtalen med Viktor Janukovitsj etter bare et døgn og avsatte ham som president. Foto: Foto: Mstyslav Chernov/ANB*

Ukrainas nasjonalforsaming avsatte Viktor Janukovitsj bare et døgn etter at opposisjonen og presidenten hadde underskrevet en avtale for å få slutt på uroen i landet.

Les mer…

Mellom øst og vest

Det er stor mistro og mange barrikader i Kievs gater. Foto: Foto: Mstyslav Chernov/ANB*

Det bygges stadig nye barrikader i Kievs gater. I dem ligger det en sterk symbolikk. I Ukrainas hovedstad og andre steder i landet foregår det en kamp mellom øst og vest.

Les mer…

Ukrainas veivalg

President Viktor Janukovitsj (t.v.) hilste på Natos generalsekretær Anders Fogh Rasmussen da han besøkte Ukrainas hovedstad tidligere i høst, men valgte å slå hånda av EU og forkastet en avtale om samarbeid. Foto: Nato.

Demonstrasjonene i Ukrainas hovedstad Kiev har større betydning for oss i Norge enn vi aner.

Les mer…