Viser arkivet for stikkord trondgiske

Åpner for Hadia

Raymond Johansen hopper av jobben som partisekretær og satser på å bli valgt til byrådsleder i Oslo. Foto: Tor Erik Schrøder, NTB Scanpix.

Tre måneder etter at han overtok som Ap-leder etter Jens Stoltenberg, må Jonas Gahr Støre ommøblere hele partiledelsen.

Les mer…

Tid for Jonas

Jonas Gahr Støres mest krevende utfordring er de store forventningene han blir møtt med. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Kritikerne trekker gjerne fram at Jonas Gahr Støre er født med sølvskje i munnen. Det kan så være. Han er definitivt ikke født inn i bevegelsen, slik som alle sine forgjengere på toppen i Arbeiderpartiet.

Les mer…

Livslang læring

NHO-sjef Kristin Skogen Lund sto naturlig nok i fokus på årets årskonferanse. «Læringslivet» er tittel på den neste konferansen 8. januar 2014. Foto: Terje Pedersen, ANB

Ingen fra den politiske opposisjonen får stå på scenen under NHOs tradisjonsrike årskonferanse 8. januar. Arbeiderpartiets Trond Giske mener dette linjeskiftet illustrerer en trend i Næringslivets hovedorganisasjon.

– En må dra på smilebåndet over hvor ivrig logrende NHO er blitt i sin støtte til Høyre og Fremskrittspartiet, sier Giske til Dagens Næringsliv. Han konstaterer med nok et smil at NHO «ikke fant grunn til å invitere folk som har innsikt i både næringsliv og utdanningspolitikk».

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Giske antyder langt på vei at det ville vært naturlig å invitere ham som opponent til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Giske har vært næringsminister og leder nå utdanningskomiteen på Stortinget.

– Det er et helt bevisst valg å ta bort politiske debatter. Vi synes ikke de har vært vellykkede, sier informasjonssjef Ingunn Eriksen i NHO. Temaet for årskonferansen i januar er «Læringslivet» hvor det skal fokuseres på at vi alle lærer gjennom hele livet, enten vi er i barnehage, på skolen, i høyere utdanning, på arbeidsplassen eller sammen med venner og familie.

Statsminister Erna Solberg er et naturlig trekkplaster på NHO-konferansen. Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied får også delta på scenen sammen med blant andre næringslivsaktører som Ole Robert Reitan og Bent Stiansen. Men den politiske opposisjonen glimrer altså med sitt fravær.

NHO må selvsagt fritt få velge egen profil og hvem som inviteres opp på scenen, men når det oppstår slagside så må næringslivsorganisasjonen også forvente å få kritikk. For vår del vil vi mene at politiske debatter har gjort NHOs årskonferanser ekstra interessante.

NHO mener at utdanningssystemet må bli mer framtidsrettet og relevant for så vel næringslivet som samfunnet generelt. Det er de fleste enig i, men det er et stykke til vi er der. I den sammenheng er det verdt å merke seg at sjefen i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, Anne-Kari Bratten, er blant dem som har advart mot «mastersyken».

Det bør være et tankekors for oss alle at det er for mange unge som tar masterstudier, mens vi mangler fagarbeidere som bedriftene etterspør. Her trengs det klarere styring av universiteter og høyskoler fra myndighetenes side og bedre rådgivningstjeneste overfor dagens skoleelever, både i ungdomsskolen og på videregående trinn.

Når «Læringslivet» nå blir tema, burde for eksempel LO-leder Gerd Kristiansen ha blitt brukt. Fagbevegelsen har i årevis vært opptatt av dette temaet under betegnelsen «livslang læring».

Det hører med til bildet at LO lenge har kjempet for bedre ordninger for etter- og videreutdanning. Her er det NHO som skrubber, og statsminister Erna Solberg synes bare opptatt av å etterutdanne lærerne. Hva med alle de andre yrkesgruppene som trenger faglig påfyll gjennom livslang læring? Vi bare spør.

Private skoler

Høyre varsler at det skal bli lettere for private å drive skoler i Norge hvis partiet kommer i regjering. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Høyre har varslet at partiet igjen vil åpne for etablering av flere privatskoler, slik det var før de rødgrønne overtok i 2005.

Les mer…

Nedleggelsen på Tofte

_Næringsminister Trond Giske er skuffet over at cellulosefabrikken på Tofte blir lagt ned. Foto: Kjell Werner, ANB

295 ansatte mister jobben når Södra Cell stenger dørene ved cellulosefabrikken på Tofte i Hurum. De svenske eierne fikk ikke høye nok bud og legger ned fabrikken på Tofte.

– De budene vi har fått har vært lavere enn skrotverdien på fabrikken, sier administrerende direktør Gunilla Saltin i Södra Cell. Dermed er det kroken på døra og en industrihistorie er over for fabrikken som ble etablert på i Hurum i Buskerud i 1897. Dagens virksomhet startet opp på 70-tallet med Norske Skog som hovedeier. Bedriften gikk dundrende konkurs i 1983, men kom på fote igjen. Fire år senere ble selskapet børsnotert og ble så overtatt av Södra Cell i 2000.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

I fjor gikk Tofte-virksomheten med stort underskudd, men fabrikken er paradoksalt nok i ferd med å kunne tjene penger i år. Prisen på cellulose har nemlig økt. Regjeringen kom i vår med ekstratiltak for å hjelpe den kriserammede treforedlingsindustrien. Bedre skogsbilveier, nye tømmerkaier, lengre tømmerbiler, mer forskning, innovasjon og utvikling pluss kapitaltilgang på 500 millioner var blant tiltakene. Treforedlingen må inn på et nytt spor der tømmerstokken brukes til godt betalte spesialprodukter, slik som ved Borregaard i Sarpsborg. Da trengs det nok ytterligere tiltak.

Det hører med til historien at Södra Cell har til hensikt å produsere like mye cellulose som før. Saltin sier at verden vil ha cellulose, men ikke til norsk kostnadsnivå. Produksjonen vil derfor i stedet bli økt i Sverige. Det hører med til historien at svenske lønninger er 20 prosent lavere enn norske.

Her er vi ved sakens kjerne. Det høye norske kostnadsnivået gjør det vanskelig for konkurranseutsatte bedrifter i Norge. Regjeringen kan selvsagt gjøre mer på dette området, men hovedansvaret ligger hos partene i arbeidslivet. Det er et skritt på veien at regjeringen nå senker bedriftsskatten fra 28 til 27 prosent og at avskrivningsreglene blir bedre.

Men viktigst av alt er å holde orden i økonomien. Da må det ikke brukes mer oljepenger enn den såkalte handlingsregelen tillater, snarere tvert om. Det er grunn til å minne om at Fremskrittspartiet fortsatt ikke stiller seg bak denne regelen. Høyre-leder Erna Solberg har ikke klart å tvinge Frp i kne. Økt rente, høyere kronekurs og flere tapte arbeidsplasser er prisen for uansvarlig pengebruk.

Næringsminister Trond Giske (Ap) er skuffet over at Södra Cell ikke var villig til å selge. Han mener det fantes aktører som var villige til å investere og satse videre på Tofte. Gunilla Saltin minner om at en kjøper også blir en konkurrent. Her ligger hunden begravd. Södra Cell ville rett og slett ikke slippe til en konkurrent. Vi har sett det samme ved liknende nedleggelser tidligere, og vi vil dessverre få nye slike tilfeller. Så enkelt og så vanskelig.

Giskes kameraderi

Det stormer igjen rundt næringsminister Trond Giske. Foto: Terje Pedersen, ANB

Næringsminister Trond Giske (Ap) er igjen ute i hardt vær for uryddig opptreden i forbindelse med utøvelse av statlig eierskap. Denne gangen er det utskifting av styrelederen for forskningsbedriften Kings Bay på Svalbard som skaper storm.

Giske la opp til at nåværende fylkesmann og tidligere Ap-nestleder Hill-Marta Solberg skulle bli styreleder, men han bråsnudde da NRK fikk nyss i saken. Sintef-sjef Unni Steinmo ble i stedet utnevnt. «Noen» må ha grepet inn i siste liten for å unngå at regjeringen skulle få nok en beskyldning om partiutnevnelse og kameraderi i opptakten til høstens valgkamp.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Men da var skaden allerede skjedd, og historien ble ikke mindre pinlig da det kom fram at Knut M. Ore mot sin vilje ble skiftet ut som styreleder midt i perioden. Han var nemlig valgt for to år i fjor. Trond Giske mener det var riktig med et skifte av styreleder etter elleve år. Ingen andre har sittet som styreleder så lenge i selskaper som sorterer under Næringsdepartementet. I tillegg sier Giske at det er viktig for regjeringen å få flere kvinnelige styreledere.

Enda mer pikant ble saken da Siri Kalvig trakk seg fra styret i protest mot Giskes handlemåte i denne saken. Hun mener at prosessen har vært uryddig og uheldig. Styrets nestleder Pål Presterud og styremedlem Kirsten Borch Mathisen karakteriserer utskiftingen som overraskende.

Det er ikke første gangen Trond Giske får kritikk for måten han utøver det statlige eierskapet på. Det er nok å minne om da han forsøkte å få vennen og fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) inn som styremedlem i Telenor. Også her gikk det galt. Det blir som på fotballbanen: Når man kommer sent inn i en takling, har det lett for å bli urent spill.

Det ble også huskestue da Giske sørget for at tidligere LO-leder Roar Flåthen fikk plass i styret for Kongsberg-Gruppen. Da måtte det «konstrueres» en ordning der Flåthen ble fast møtende vara til styret, med honorar på høyde med de ordinære styremedlemmene.

Navnet Kings Bay står skrevet inn i den politiske historien i Norge. Gruveulykken her førte til at Gerhardsen-regjeringen måtte gå av i 1963, og gruven ble stengt. Selskapet Kings Bay AS står i dag for driften av den arktiske forskningsstasjonen og det lille lokalsamfunnet i Ny-Ålesund. Og nå har altså Trond Giske gitt navnet Kings Bay et nytt politisk innhold.

Trond Giske er formelt i sin fulle rett til å skifte ut styremedlemmer i statlige sekskaper under hans departement. Men når det gjelder Kings Bay-styret, så burde tanken ha slått ham allerede i fjor. Neste år kan det bli for sent, for det er mye som tyder på et regjeringsskifte til høsten. Derfor hastet det å komme med en «påskjønnelse» overfor Hill-Marta Solberg nå i år. Men Trond Giske undervurderte sprengkraften i saken. Han har tydeligvis ikke lært av tidligere feilskjær.

Ny næring fra Giske

Trond Giskes varsel om at regjeringen kommer med en næringsmelding i vår, er et kjærkomment budskap. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Norske bedrifter som utsettes for internasjonal konkurranse, sliter. I mange bransjer er eksporten fallende. Virksomheter som leverer varer og tjenester i det norske markedet opplever å bli utkonkurrert av utenlandske tilbydere.

Les mer…

Giske på offensiven

Næringsminister Trond Giske lover flere kvinnelige styreledere i selskapene hvor staten er deleier. Foto: Terje Pedersen, ANB

Det har stormet ekstra rundt næringsminister Trond Giske (Ap) i lang tid. Han har fått kritikk for måten det statlige eierskapet har vært utført på når det har blitt utnevnt nye styremedlemmer i selskaper hvor staten har vært dominerende eier.

Det er spesielt to saker det har vært fokus på. Giske forsøkte å få vennen og partikameraten Tore O. Sandvik inn i Telenors styre, men her lyktes han ikke. Ministeren klarte derimot å få LO-leder Roar Flåthen inn i styret til Kongsberg Gruppen. Men her ble kompromisset at det måtte det lages en litt merkelig konstruksjon med Flåthen som fast møtende varamann.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Talsmenn for Høyre og Fremskrittspartiet har rettet hardest kritikk mot Giske i disse sakene. Litt påfallende er det at ordbruken har vært sterkest i det offentlige rom. Siv Jensen kunne ha spart seg sammenlikningen med korrupsjon. På den annen side har Giske fått klar støtte fra de rødgrønne partiene i Stortingets kontrollkomité. Her er det dessverre lite selvkritikk å spore.

Giske har nemlig opptrådt uryddig i disse to sakene. Innspillene og forslagene fra Næringsdepartementet kom i tolvte time. Det blir som når et lag er presset på defensiven på fotballbanen og man kommer sent inn i taklinger. Da blir det ofte urent spill.

Men nå virker det som at Trond Giske har lært litt av egne feil. I et intervju med Aftenposten varsler næringsministeren mer offensive takter. Han legger seg billedlig sagt høyere opp på banen. Giske poengterer at eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet er doblet. Dermed kan vi forvente at statens forslag til styrekandidater blir lansert tidligere i prosessen, selv etter en demokratisk forankring som ifølge Giske ofte kan ta noe tid.

Men her står vi overfor et tveegget sverd. Dersom staten kommer for tidlig med et bastant ønske om styrekandidat, kan valgkomiteens fleksibilitet bli redusert. Her gjelder det derfor å ha god og løpende dialog.

Giske skal ha ros for sitt ønske om flere kvinnelige styreledere i selskaper hvor staten er deleier. I dag er 15 av de 52 styrelederne i disse selskapene kvinner. Det er allerede en solid andel kvinner i de aktuelle styrene. Da er det på høy tid at det også blir flere kvinnelige styreledere her.

Det er samtidig lovende at Giske nå ønsker å gjøre den geografiske sammensetningen mer mangfoldig. Over halvparten av styremedlemmene er fra det sentrale Østlandet. Giske har et godt poeng når han sier at det finnes uoppdaget talent, kompetanse og innsikt rundt om i landet. Vettet er jo likt fordelt her i landet.

Giske synes også å være mentalt forberedt på høstens valgkamp og å møte det han karakteriserer som mer hysteriske angrep fra Høyre og Frp. Da er det viktig å være tidligere på ballen. Alle parter og partier vil være tjent med et rent spill.

Sp vingler om EØS

For Sp-leder Liv Signe Navarsete er det en krevende øvelse å berolige Ap og samtidig komme EØS-mostanderne i eget parti i møte. Foto: Terje Pedersen,ANB.

De fleste antok at EØS-striden mellom de rødgrønne partiene var over etter Sp-leder Liv Signe Navarsetes intervju med Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) sist fredag. Der sa hun at utmelding av EØS ikke ville bli tema for en ny rødgrønn regjering.

Les mer…

Vil ha Jonas

Jonas Gahr Støre er soleklar favoritt til å overta Ap-tronen når Jens Stoltenberg gir seg med politikken. Men det har imidlertid ikke statsministeren gitt noen signaler om at han tenker på å gjøre. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Ap-folket vil ha Jonas Gahr Støre som ny partileder når Jens Stoltenberg gir seg som politiker. Ifølge en undersøkelse gjort av NorgesBarometeret peker to av tre av Ap’s folkevalgte i landets kommuner på Støre som den naturlige etterfølgeren.

Les mer…

Giske i tolvte time

_Næringsminister Trond Giske må tåle kritikk for måten har utøver statens eierskap på. Foto: Terje Pedersen, ANB

Næringsminister Trond Giske (Ap) fikk kjørt seg i Stortingets åpne høring onsdag, men har sørget også for å slå tilbake mot politiske motstandere. Angrep var hans beste forsvar.

– Det er alltid en glede å snakke om statlig eierskap, sa Giske og smilte lurt da han inntok høringssalen. Næringsministeren hadde to dårlige saker å svare for. Det gjaldt det mislykkede forsøket på å få vennen Tore O. Sandvik inn i Telenor-styret og det spesielle kompromisset som sikret LO-leder Roar Flåthen plass som fast møtende vara i styret for Kongsberg Gruppen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Representantene i valgkomiteen for disse selskapene avviste at Giske hadde utøvd utidig press, men Telenors Jan Erik Korssjøen karakteriserte det som «en ikke ønskelig situasjon» at Næringsdepartementet kom med nye styrekandidater i tolvte time. Da hadde valgkomiteen i Telenor hatt 20 møter og satt igjen med et knippe kandidater etter å ha vurdert 60-70 navn.

Næringsdepartementet ønsket plutselig et styremedlem med større forståelse for norske forhold. Dette var et nytt kompetansekrav som ikke hadde vært krevd tidligere. Tore O. Sandvik ble veid og funnet for lett. Men da kom Giske trekkende med nok en Ap-politiker, Halvard Bakke. Han ble til slutt valgt som nytt styremedlem i Telenor.

I Kongsberg Gruppens styre var det egentlig ikke ledig plass til LO-leder Roar Flåthen. Halmstrået ble en åpning i vedtektene som gjorde det mulig å velge Flåthen som fast møtende varamedlem, men uten stemmerett. Rosinen i pølsa ble et honorar på lik linje med ordinære styremedlemmer. Også her kom det sterke ønsket fra Næringsdepartementet i seneste laget.

På toppen av disse to sakene, må Giske indirekte hefte for rotet som oppsto da Giskes venn Rune Olsø ble ansatt som toppsjef i eiendomsselskapet Entra.

Trond Giske var god retorisk da han pekte på at kameraderipåstanden mangler noe vesentlig, nemlig en kamerat. Det sitter ingen venner av ham i de 22 styrene som departementet hans har ansvar for. Slik sett var det heldig for ham at Sandvik ikke kom inn i Telenor-styret.

Trond Giske hadde et poeng da han angrep opposisjonen for å ha kommet med grove beskyldninger om kameraderi og korrupsjon i pressen mens tonen i høringen var mer nøktern. Høyres og Fremskrittspartiets talsmenn er enten feige, eller så har de ikke den gode saken som de tidligere trodde var der. Opposisjonen avslører at det har gått politikk i saken, for det blir vanskelig å ta Giske på formelle feiltrinn.

Men han kan lastes for at det har gått fort i svingene. Denne saken minner oss om fotballspillere som kommer for sent inn i avgjørende taklinger. Da blir det som oftest utdelt kort for urent spill. Slike situasjoner er aldri pene, verken på fotballbanen eller på den politiske arenaen.

Grådige ledere

Høye lønnstillegg for ledere i stateide aksjeselskaper blir tema når næringsminister Trond Giske skal møte de ansvarlige over sommeren. Foto: Terje Pedersen, ANB

Trond Giske har innkalt styrelederne i de børstnoterte selskapene der staten har aksjer til et møte rett etter ferien. Der blir det ikke bare koseprat.

Les mer…

Provoserende årslønn

Etter åtte år som konsernsjef i Hydro, sitter Eivind Reiten igjen med en økonomisk gevinst på nivå med lønnsbudsjettet til en ganske stor norsk bedrift. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Det går stadig lenger mellom hver gang, heldigvis, at vi blir minnet om den privatøkonomiske ukulturen som i noen år forekom på toppen av norsk næringsliv. Og kanskje er det derfor sjokket blir ekstra stort når utslagene av galskapen kaster sine lange skygger inn i vår tid.

Les mer…

Formueskatt og distrikter

Næringsminister Trond Giske stakk hånda inni et rødgrønt vepsebol da han tidligere i år da han fjerne formueskatten. Men er det egentlig så dumt? Foto: Terje Pedersen, ANB

Presset på regjeringen om å fjerne formueskatten øker. Motstandere av denne skatten presenterer stadig nye innvendinger og trekker fram hvilke uheldige konsekvenser formueskatten har for næringslivet og såkalt arbeidende kapital.

Les mer…

Hårklipp eller industri?

Forskere mener nordmenn godt kan leve av å klippe håret til hverandre. Næringsminister Trond Giske og LO-leder Roar Flåthen vil også ha industri. Foto: Terje Pedersen, ANB

Forskere ved Statistisk Sentralbyrå (SSB) mener det er mulig for nordmenn å leve av å klippe håret på hverandre i framtiden. Med tanke på at alderen i den norske befolkningen vil øke i årene som kommer, formodentlig med et tilhørende høyere hårfeste, kan det virke som en overraskende konklusjon. Men SSB-forskerne er neppe spesielt opptatt av frisørbransjens utsikter. Derimot bruker de dette bildet for å beskrive at Norge fortsatt kommer til å klare seg godt når oljen tar slutt. De mener det ikke er dramatisk om sysselsettingen i oljesektoren og industrien blir nesten halvert de neste 20 årene mens offentlig og privat tjenesteyting øker kraftig. I en rapport laget på oppdrag fra næringsminister Trond Giske beskriver de det faktisk som en fordel at antall ansatte i industrien går kraftig ned. Uten dette ville det vært svært vanskelig å rekruttere 300.000 nye arbeidstakere i offentlig sektor, som forskerne mener det er behov for.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Oppdragsgiver Trond Giske er også overrasket. Til Dagbladet sier han at rapportens hovedbudskap, at norsk økonomis framtid er mindre avhengig av framtidige oljeinntekter enn vi hittil har trodd, er beroligende. Derimot er han mer skeptisk til forskernes spådommer om omfattende industridød og langt færre ansatte i denne sektoren. Giske er tilhenger av en variert økonomi og ønsker at industrien fortsatt må spille en vesentlig rolle i vårt samfunn. Det er nok mange som er enig med ham i det. Næringsministeren har også rett når han sier at det vil være et risikoprosjekt for Norge å tro at vi bare kan leve av renteinntektene fra det gigantiske oljefondet; eller Statens pensjonsfond utland som det egentlig heter.

Forskernes beskrivelser av hvordan det kan bli i 2030 er basert på kjente fakta og tar selvsagt ikke hensyn til kommende beslutninger og omprioriteringer som myndighetene helt sikkert vil komme til å gjøre. Giske har allerede fastslått at det er et mål å opprettholde industrisysselsettingen i Norge. Det innebærer at han er innstilt på å gjennomføre tiltak som ikke bringer oss dit SSBs forskere tror vi kan havne om 20 år. Det er både en spennende og stor oppgave næringsministeren tar på seg.

Et mindre påaktet poeng i SSB-rapporten er at norsk økonomi kan få større problemer hvis oppbremsingen i petroleumsvirksomheten skjer for raskt. Forskerne legger til grunn at det som kalles uoppdagede ressurser vil bli utvunnet. I klartekst betyr det Lofoten, Vesterålen og Barentshavet. Blir det ingen virksomhet her, må det skje en innstramming i økonomien. Det tror forskerne vil bli gjennomført i form av økt beskatning. Så omdiskutert som både oljevirksomhet i nord og høyere skatt er i vårt samfunn, ligger det an til mange kamper på den politiske arenaen de neste årene.