Viser arkivet for stikkord trineskeigrande

Venstre vingler

Venstre-leder Trine Skei Grande hadde budskap i ulike retninger i talen sin til Venstres landsmøte. Foto: Terje Pedersen, ANB

Delegatene på helgens landsmøte i Venstre struttet av selvtillit. Venstres tillitsvalgte trives godt som støtteparti til Høyre/Frp-regjeringen. Partileder Trine Skei Grande har til og med fått økt tillit til Fremskrittspartiet. Det er helt andre toner enn under forgjenger Lars Sponheim. Det er ikke uten grunn at Venstre går under navnet vinglepartiet.

Den store nyheten i Venstre-lederens tale var at partiet vil avvikle kontantstøtten når det er full dekning. Dette er et slag i ansiktet på KrF og et brudd med avtalen med regjeringspartiene. Her står gjeninnføring av kontantstøtte for toåringer sentralt. Venstre har derimot lagt likestillingspolitikken mer opp mot Arbeiderpartiets og SVs linje.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Venstre har alltid vært i front i likestillingspolitikken, og det skal vi fortsatt være, sier Trine Skei Grande. Venstre-lederens nytale om kontantstøtten må tolkes som en slags revansje for at KrF fikk regjeringspartiene med på en spesialavtale om at fastleger skal få mulighet til å reservere seg mot å henvise til abort. Venstre var nemlig ikke med på denne avtalen, men det er det ikke så mange som har fått med seg i den tøffe offentlige dragkampen om denne saken.

På den annen side forsøker Venstre å presse regjeringen i mer liberal retning i arbeidslivspolitikken. Partiet legger seg til høyre for Frp i dette spørsmålet. LO-nestleder Tor-Arne Solbakken har god grunn til å heve en advarende pekefinger. Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) har nemlig Venstres helhjertede støtte til «fornuftige oppmykinger og tilpasninger» i arbeidsmiljøloven. Et tøffere arbeidsmarked, er en mer dekkende beskrivelse.

– Sammen har vi flertall. Det må du tørre å bruke, var beskjeden Trine Skei Grande hadde til arbeidsministeren. I tillegg vedtok landsmøtet at sykelønna bør kuttes, men det er en holdning partiet er alene om. Venstre-lederen hevder at midlertidige ansettelser fungerer svært godt som inngangsport til arbeidslivet. Hun peker på en Fafo-rapport som viser at en tredel får fast jobb etter fire måneder og to tredeler er like heldige etter to år. Problemet er at dette bare er halve sannheten.

Land med stor andel midlertidig ansatte kan nemlig ikke vise til at sysselsettingen øker med en slik politikk. En omfattende OECD-studie i ni europeiske land forteller oss at når muligheten til for å ansette midlertidig, så reduseres antallet faste stillinger. Det tyngste argumentet mot midlertidige jobber er imidlertid svekket trygghet og problemer med å få lån til egen bolig.

Det er ikke så lett å bli klok på Venstres strategi og linjevalg. Forskjellige saker trekker i ulike retninger. Spørsmålet er hva som prioriteres høyest. Mye tyder på at en mer liberal arbeidslivspolitikk er viktigere enn å få fjernet kontantstøtten. Men ett er sikkert: Venstre vingler videre.

Borgerlig budsjett

Fornøyde budsjettkamerater: Trine Skei Grande (V), Knut Arild Hareide (KrF), Harald Tom Nesvik (Frp) og Nikolai Astrup (H). Foto: Terje Pedersen, ANB

Landet er i ferd med å få et nytt statsbudsjett for 2014. Fredag ble regjeringspartiene enige med KrF og Venstre om et budsjettforlik. Her ble det flyttet på 2,2 milliarder kroner i forhold til Solberg-regjeringens justerte opplegg, som igjen hadde tatt utgangspunkt i Stoltenberg-regjeringens opprinnelige budsjett.

– Et godt budsjett har blitt enda bedre, sa Høyres Nikolai Astrup triumferende da budsjettforliket ble presentert. KrF og Venstre kunne på sin side glede seg over at det hadde blitt mer penger til jernbane, til bistand og resurskrevende brukere i kommunene, for å nevne noe.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

KrF er ekstra godt fornøyd med å ha klart å beholde skatteklasse to, men må godta et effekten blir redusert. Venstre kan på sin side glede seg over mer grønne avgifter, i form av dyrere strøm og fyringsolje. Disse avgiftene smerter i Fremskrittspartiet, men her har det altså vært snakk om å gi og ta.

Høyre og Fremskrittspartiet kan smykke seg med at skattelettelsene ellers blir som foreslått. Det gjelder framfor alt det faktum at arveavgiften forsvinner helt fra 1. januar. KrFs Hans Olav Syversen antydet nemlig at arveavgiften kanskje måtte fjernes gradvis for å kunne finansiere KrFs hjertesaker.

Fra vår side er det gledelig å registrere at CO2-kompensasjonen overfor industrien likevel blir som opprinnelig foreslått og at det ikke blir innstramming i permisjonsreglene for fiskeindustrien. Disse opprinnelige kuttene fra Solberg-regjeringen kunne fått dramatiske konsekvenser.

Det er også skummelt at de borgerlige bruker fire oljemilliarder mer enn det den forrige regjeringen la opp til. Begrunnelsen er at oljefondet øker raskere enn tidligere antatt. Nå er ikke fire milliarder kroner mye, men det sender et feil signal når skattelettelser må tas fra framtidige generasjoner. Denne gangen ble de borgerlige partiene reddet av flaks, neste gang må de vise evne til å kutte for å finne plass til nye skattelettelser. Da kommer baksiden av medaljen til syne.

Vi blir ekstra urolige hvis det medfører riktighet, slik Dagbladet lørdag kunne fortelle, at regjeringspartiene var villige til å bruke mer oljepenger for å løse budsjettflokene. Dette lover ikke godt for de nye budsjettrundene som kan ventes neste år. Økt oljepengebruk

Men den viktigste innvendingen mot det endelige budsjettet er at det svekker vekstevnen i økonomien. Det å beholde skatteklasse to og øke kontantstøtten for ettåringer bidrar til å holde kvinner, og da i stor grad innvandrerkvinner, hjemme ved kjøkkenbenken. Det er heller ikke god likestillingspolitikk. Vi merker oss at det ikke ble verken ble funnet plass til to barnehageopptak i året eller elleve måneders studiestøtte.

KrF og Venstre har sørget for plusser og minuser i regnestykket. I sum forblir likevel et dårlig budsjett dårlig.

Ømme tær i sentrum

Venstre-leder Trine Skei Grande og KrF-leder Knut Arild Hareide har klart å hisse opp hverandre de siste dagene. Foto: Vidar Ruud, ANB

Venstre-leder Trine Skei Grande antyder langt på vei at KrF ikke sto like hardt på Lofoten-vern som Venstre i den politiske dragkampen om den borgerlige samarbeidsavtalen. Derfor var hun villig til å godta mer kristendom i skolen.

KrF fikk nemlig gjennomslag for at RLE-faget skal endre navn til KRLE slik at det omfatter kristendom, religion, livssyn og etikk. I samarbeidsavtalen slås det også fast at faget igjen skal inneholde minst 55 prosent kristendom.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Venstre-lederen slapp katta ut av sekken da hun ble utfordret på spørsmålet i trontaledebatten tirsdag. Trine Skei Grande røpet at hun «var villig til å gi en K i et fag» for blant annet å hindre oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

– Hvis du sitter på en stein ut mot havgapet mot Lofoten og kikker utover havet, så er den bokstaven verdt å gi, sa hun fra Stortingets talerstol. Ingen av KrFs representanter reagerte der og da, men avisen Vårt Land grep tak i uttalelsen. Da tok KrFs Hans Olav Syversen til motmæle og avviste at K-en i KRLE kom inn fordi KrF «handlet» med Lofoten-spørsmålet.

– Det faller på sin egen urimelighet, sa Syversen og hevdet at KrF og Venstre har stått sammen i denne saken. Trine Skei Grande gjorde det på sin side klart at hun står ved uttalelsene som falt i Stortinget. Venstre-lederen har liten forståelse for at Syversen ble sur. Hun mener derimot at han burde ha ordlagt seg mer kollegialt fra Stortingets talerstol.

Denne saken har nemlig en spesiell forhistorie. Da samarbeidsavtalen mellom Høyre, Frp, KrF og Venstre skulle offentliggjøres, hadde Venstre-leder Trine Skei Grande og KrF-leder Knut Arild Hareide en avtale seg imellom om hvilke seire som de skulle fronte. Hun skulle juble over Lofoten-vern, mens han skulle glede seg på asylbarnas vegne. Men Hareide «kuppet» seansen ved å legge inn et par ord om Lofoten da han ga ordet til Trine Skei Grande.

Venstre-lederens ordvalg i trontaledebatten må tolkes på denne bakgrunn, som en takk for sist og en dårlig skjult beskjed om at det var Venstre som kjørte Lofoten-løpet hardest i forhandlingene med Høyre og Fremskrittspartiet. Det hører også med til historien at Trine Skei Grande har fått intern kjeft i Venstre for å ha blitt med på K-bokstaven. Venstre er i utgangspunktet for en livssynsnøytral skole og vil helst gjøre dagens formålsparagraf enda mer nøytral.

KrF og Venstre er i et skjebnefellesskap. De er sterkest når de kan opptre i samlet front overfor Høyre/Frp-regjeringen. Paradoksalt nok er statsminister Erna Solberg også opptatt av å beholde alle de fire borgerlige partiene på sitt lag. Hun vil derfor sette mye inn på å hindre at KrF havner i Arbeiderpartiets favn ved neste korsvei.

Det er tydeligvis ømme tær i både KrF og Venstre. Nå gjelder det å ikke trå hverandre for nær i pardansen.

Neppe helblått

Siv Jensen og Erna Solberg er frontfigurene i de borgerliges kamp for å få regjeringsmakt, men de er nødt til å få med seg Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide for å lykkes. Foto: Terje Pedersen, ANB.

De som hadde trodd eller håpet på at Norge vil få en helblå regjering med Høyre og Frp etter valget, får neppe ønsket sitt oppfylt. Den ballongen ser allerede ut til å ha sprukket.

Les mer…

Venstres vilje og valg

Venstreleder Trine Skei Grande har ambisjoner om at hennes parti skal fylle sentrum i norsk politikk. Den oppgaven makter hun neppe. Foto: Vidar Ruud, ANB

Venstre er et lite parti som gjerne vil fylle et rom som er betydelig større enn det partiet er. At det ikke skorter på ambisjoner om politikk og posisjoner ble ettertrykkelig slått fast på Venstres landsmøte i helga.

Les mer…

Gammelt uvennskap

Venstre-leder Trine Skei Grande sier hun blir kvalm av LO.

Venstre liker ikke LO! Og LO liker ikke Venstre! At LO-sjefene og Venstre-leder Trine Skei Grande igjen har gått i strupen på hverandre, overrasker derfor ingen. I helga toppet Venstre-lederen en periode med utveksling av verbale svingslag da hun fortalte sitt eget landsstyre at hun ble kvalm av LO.

Les mer…

Nok netthets

Nettdebatten om romfolket er nok et eksempel på at det kommer innlegg med meninger som avsenderen neppe ville framført på andre arenaer. Foto: Terje Pedersen, ANB

Om det er mer akseptert enn på andre områder i samfunnet, er tvilsomt. Men faktum er at mange nordmenn ytrer seg på Facebook og andre sosiale medier og i nettavisens kommentarfelter, ofte under fullt navn, på en måte som de aldri ville gjort på papiravisenes debattsider, på offentlige møter eller i sosiale sammenhenger.

Les mer…

Høyre om for Venstre

Trine Skei Grande og Venstre har et annet syn på Frp enn det som var partiets linje under forgjengeren Lars Sponheim. Foto: Terje Pedersen, ANB

Om tidligere Venstre-ledere roterer i graven etter at partiets landsmøte denne helga «godkjente» Fremskrittspartiets om deltaker i en eventuell borgerlig regjering etter valget i 2013, er tvilsomt. Til det er Venstres historie for full av linjeskifter og bytter av politisk strategi og synspunkter. Men landsmøtets vedtak var en tydelig kursendring fra holdningen til forrige partileder Lars Sponheim, som heller ville ha Jens enn Jensen. Denne gangen satt han på gjestebenken og så sitt eget parti forlate dette synet. Hva han mener om den nye kursen, vil han ikke uttale seg om. Sponheims taushet er talende.

Les mer…

Velgerne må vente

Høyres leder Erna Solberg fastslår at velgerne ikke får vite hva slags politikk en borgerlig regjering vil føre før etter valget i 2013. Foto: Terje Pedersen, ANB

Høyre-leder Erna Solberg er høy på de gode meningsmålingene hennes parti oppnår. Selv er hun sikker på at den oppslutningen vil holde seg på dette nivået fram til valget i 2013. I et romjulsintervju med NTB viser hun til at partiet har hatt en gjennomsnittlig oppslutning på partimålingene på 25 prosent de siste to årene.

Les mer…

Venstre uten makt

_Med sin strategi risikerer Trine Skei Grande å plassere Venstre på sidelinjen i norsk politikk fram til 2017. Foto: Terje Pedersen, ANB

Venstre er et parti som vil mye. Men makt er åpenbart ikke partiet opptatt av å få. Partileder Trine Skei Grandes tydelige avvisning av regjeringssamarbeid, både til høyre og venstre, på landsstyremøtet i helga er en sikker oppskrift på å havne fullstendig på sidelinjen. Helt siden stortingsvalget i 2009 har det vært klart at det er umulig å komme utenom Fremskrittspartiet hvis et borgerlig regjeringsalternativ skal kunne stables på beina. Det har Høyre forstått. Erna Solberg og Siv Jensen viser stadig oftere at de er i ferd med å finne sammen i en permanent allianse.

De siste månedene har Høyre og Frp hatt rundt 50 prosent oppslutning på meningsmålingene og leder soleklart på de rødgrønne regjeringspartiene. Hadde det vært valg nå, kunne de to høyrepartiene fått flertall og et godt grunnlag for å danne regjering sammen. En avvisning fra et parti som strever med å komme seg over sperregrensen på fire prosent oppleves neppe som spesielt truende i en slik situasjon.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Men mye kan skje fram til valget i 2013. Allerede nå begynner likevel to regjeringsalternativer å bli tydelig: Dagens rødgrønne regjering og en Høyre/Frp-allianse.

Venstre-lederen vil ikke at hennes parti skal delta i noen av de to blokkene. Venstres eneste mulighet til å oppnå makt og innflytelse er hvis ingen av dem oppnår flertall. Da kan partiet komme på vippen og stille politiske krav for å støtte et av alternativene. En slik posisjon har Venstre vært i tidligere også. Men som regel har partiet greid å utnytte sin posisjon som nøkkelparti til å komme inn i regjeringskontorene. Noe sånt blir altså ikke aktuelt å gjenta, i hvert fall ikke så lenge Frp eller Ap er aktuelle regjeringspartnere. Å velge en strategi nå som er avhengig av at partiet kommer i vippeposisjon om tre år, er en særdeles dristig øvelse. Feiler Trine Skei Grande med dette opplegget, vil hennes parti forbli fullstendig uten politisk innflytelse fram til 2017. Tåler Venstre det?

Venstres leder gir en grundig og god forklaring for at et samarbeid med Fremskrittspartiet er umulig. Hun peker på at de to partiene er grunnleggende uenige på så mange områder at det ikke har noen hensikt å prøve. Det gjelder blant annet innvandringspolitikken, bistandspolitikken, klimapolitikken og den økonomiske politikken. Ifølge Trine Skei Grande er det derimot liten avstand mellom Venstre og Høyre i mange saker. Derfor har hun et godt poeng når hun spør hvordan Høyre kan operere så tett med Frp, slik vi har sett den siste tiden. Venstre-lederen mener det er et tegn på at Høyre ikke tar Frps program og politikk på alvor, og i stedet avlyser politiske spørsmål som betyr mye for Frp. Det kaller hun respektløst. At Venstres leder forsvarer den politiske æren til et parti hun misliker sterkt, står det respekt av.