Viser arkivet for stikkord torbjørnrøeisaksen

Vil det gå seg til?

Erna Solberg sier regjeringen gjennomfører den politikken Høyre og Frp gikk til valg på, og at ingen derfor bør være overrasket. Foto: Terje Pedersen, NTB Scanpix.

Da statsminister Erna Solberg oppsummerte den politiske høsten i fjor på denne tiden, hadde knapt hurraropene etter valgseieren og landets nye blåblå regjering lagt seg. På gårsdagens tilsvarende seanse var stemningen en ganske annen.

Les mer…

Tidstyver i skolen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er på jakt etter tidstyver i skolen. Foto: ANB-arkiv

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har innledet en ny klappjakt på tidstyver i skolen. Nå har han fått en fersk rapport som gir ham gode råd på veien. Regjeringen må gjøre sin del av jobben. Kommunene må ta resten.

Jakten på tidstyver i skolen er ikke av ny dato. Allerede for fem år siden var det et offentlig utvalg som konkluderte med at kommune burde være varsomme med å innføre nye selvpålagte rapporteringskrav på toppen av de nasjonale påleggene. Men dette skjer likevel i halvparten av kommunene.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Tidstyvene stjeler tid fra elevene. Det er litt for mange oppgaver på lærernes bord. Standardiseringen blir ofte en trussel mot lærernes profesjonelle handlingsrom. På den annen side må staten legge visse rammer for undervisningen, og kommunene som skoleeiere må kunne stille sine krav. På den annen side må elevenes rettssikkerhet være ivaretatt. Det fordrer gode rutiner og en betryggende kontroll.

I rapporten vises det til en spørreundersøkelse blant lærere, skoleledere og skoleeiere. De som har svart her viser forståelse for at det er nødvendig med noe dokumentasjon og rapportering. Men alle gruppene mener likevel at det samlede omfanget er for stort. På toppen av de mange formelle kravene til rapportering, er det en rekke uformelle krav som stilles. Mange lærere føler seg også ofte som helsesøstre, sosialarbeidere og vaktmestre.

Lederen i kommunenes interesseorganisasjon (KS), Gunn Marit Helgesen, mener at lærere og skoleledere må gis tillit og rom til sin profesjonelle yrkesutøvelse. Hun har kanskje lært av årets skolestreik hvor jo nettopp manglende tillit var årsaken. Omfattende kontroll må avløses av tillit. De som holder i pekestokken vet best hvilken retning den bør rettes.

Kunnskapsministeren og KS-lederen lover å gjennomføre flere av tiltakene som er foreslått i den nye rapporten. Ett av problemene er at det blir unødig mye rapportering på grunn av datasystemer som ikke snakker sammen. Det skal det gjøres noe med. Videre skal opplæringsloven forenkles. Det vil også slå positivt ut dersom kravene til skriftlig vurdering underveis begrenes til et minimum.

Men det er ikke alltid så lett å gjøre ord til handling. I rapporten anbefales det også å droppe eller korte ned på dagens omfattende elevundersøkelse. Verken Isaksen eller Helgesen vil være med på å fjerne denne ordningen. Begge to viser til at det trengs god og oppdatert kunnskap om mobbing og krenkelser i skolen. Ingen kan være uenig i den begrunnelsen.

Spørsmålet er om det finnes et mer målrettet våpen i jakten på tidstyvene. En hagle sprer ofte for bredt.

Kristendom i skolen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil ha mer kristendom i skolen. Foto: ANB-arkiv

Regjeringen putter på en K for kristendom i det som i dag går under faget RLE (religion, livssyn og etikk) i skolen. Nå skal det hete KRLE, for på den måten å vektlegge kunnskap om kristendom mer enn i dag.

KrF har i utgangspunktet fått regjeringspartiene med på at faget skulle inneholde minst 55 prosent, slik kravet var fra 2005 til 2008. Resultatet av dialogen mellom de borgerlige partiene er en rundere formulering som sier at «om lag halvparten» av undervisningen brukes til kunnskap om kristendom. Til gjengjeld kan KrF glede seg over at KRLE blir obligatorisk i lærerutdanningen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

RLE-faget består nå av disse åtte hovedområdene: Kristendom, jødedom, islam, hinduisme, buddhisme, livssyn, filosofi og etikk. Det nye KRLE-faget skal altså ha en klar favorisering av kristendom. Begrunnelsen er kristendommens historie og tradisjon i Norge. KrFs Anders Tyvand mener at religionsfaget nå vil komme til å bli praktisert mer likt over hele landet. I dag utgjør kristendom noen steder bare en tredel av dette faget.

– Skolens rolle er ikke å være forkynnende eller favorisere en enkelt tro, men å lære barn og unge om det samfunnet de lever i, om norsk historie og tradisjoner, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Mange mener at det nettopp vil favorisere kristendommen å si at om lag halvparten av faget skal vies denne religionen. Humanetisk Forbund samlet inn 12.000 protestunderskrifter på noen få uker.

For regjeringen er det imidlertid avgjørende fortsatt å ha KrF med på laget. Da dreier det seg mye om symboler, men det er ofte viktig i politikken. Når nå Erna Solberg trykker KrF-leder Knut Arild Hareide enda tettere til sitt bryst, sørger hun samtidig for behendig å øke avstanden mellom KrF og Arbeiderpartiet.

Våren 2012 vedtok et bredt flertall på Stortinget at Norge ikke lenger skal ha en statskirke. Den norske kirken skal selv få utnevne biskoper. Folkekirken skal styres av kirkens egne kvinner og menn. Kongen skal riktignok fortsatt bekjenne seg til den evangelisk-lutherske tro, men det blir en parentes i denne sammenheng.

I skolens formålsparagraf heter det i dag at opplæringen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Borte er formuleringen om at skolen skulle gi elevene en «kristen og moralsk oppseding». Debatten om det nye KRLE-faget må tas på denne bakgrunn. Det norske samfunnet har endret seg.

Det er grunn til å minne om at flere biskoper har hevdet at Kirken er lite tjent med en omkamp om skolens livssynsundervisning. Da blir det et tankekors at KrF her er mer katolsk enn paven.

De nye friskolene

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil ha døra på gløtt for flere private skoler. Foto: ANB-arkiv

Regjeringen åpner for nye typer private skoler, eller friskoler som det nå igjen skal hete. Dette er et mye mer moderat forslag enn det Høyre og Fremskrittspartiet har skissert i regjeringserklæringen. Det er altså ikke lenger snakk om en rettighetslov uten krav til skolens formål.

– På denne måten håper vi at dette skal få et bredt politisk flertall, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Han innrømmer å ha vært i løpende kontakt med KrF og Venstre om forslaget som regjeringen nå sender ut på høring. Det hører med til historien at KrF i forrige periode inngikk forlik med de rødgrønne partiene om stramme vilkår for private skoler. Nå lokkes KrF til å «skifte side».

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Gjeldende privatskolelov åpner for å gi statsstøtte til private skoler som baserer seg på alternativ pedagogikk, er internasjonale eller har et religiøst formål. Nå vil regjeringen i tillegg godta private aktører som ønsker å drive såkalte profilskoler eller videregående yrkesfagskoler.

Med profilskoler mener departementet først og fremst skoler som ønsker å rette spesiell faglig oppmerksomhet innenfor emnene realfag, idrett, språk eller kunst og kultur. Med videregående yrkesfag mener regjeringen for eksempel skoler for toppidrett, elektro eller servitører. Forbudet mot å ta ut utbytte understrekes og presiseres.

Kunnskapsministeren bedyrer at det ikke skal være mulig å starte en «helt vanlig» friskole i konkurranse med de offentlige skolene. Det må være noe mer spesielt. Dersom kommunene har betydelige innsigelser, vil de ikke bli godkjent. Da blir det mulig å hindre at etablering av en privat skole fører til at en offentlig må legges ned.

KrFs Anders Tyvand roser regjeringen for å gå i riktig retning, men han vil se nærmere på regelverket for å unngå at det i praksis blir fritt fram for profilskoler. Arbeiderpartiets Trond Giske er skeptisk og minner om at hver krone til private skoler kommer fra offentlige skoler. Ap-talsmannen mener samtidig at det er bra med et bredt forlik slik at skolepolitikken unngår å gå fra den ene grøftekanten til den andre.

Kunnskapsministeren i den forrige borgerlige regjeringen, Kristin Clemet, sa ja til mange private skoler på tampen av sin gjerning. Noe av det første den rødgrønne regjeringen gjorde høsten 2005 var å reversere dette frislippet.

Dagens kunnskapsminister er mer opptatt av å sikre bredt flertall for et forutsigbart friskoleregime som ikke blir kastet helt om ved nye politiske konstellasjoner. Han har lært av tidligere feil. Torbjørn Røe Isaksen har tydeligvis gått i en god skole under statsminister Erna Solberg.

Bedre lærere

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil still nye karakterkrav til lærerne. Foto: ANB-arkiv

Regjeringen har lovet å skjerpe karakterkravene for å komme inn på lærerutdanningene. I den politiske plattformen heter det at regjeringen vil kreve karakteren fire eller bedre i norsk, matematikk og engelsk. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) foreslår å gå forsiktig fram. Han nøyer seg i utgangspunktet med å stille det nye karakterkravet i matematikk fra og med høsten 2016.

– Norske elevers ferdigheter i matematikk er for svake, og dette må vi gjøre noe med. Da er det naturlig å starte med læreren, sier Torbjørn Røe Isaksen. Han antar at en skjerping av opptakskravene vil føre til færre kvalifiserte søkere i en overgangsfase. Derfor vil det bli gitt tilbud om forkurs i matematikk.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Men fokuset må ikke bare rettes mot de nye lærerne. En fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå avdekker at det er et stort behov for etter- og videreutdanning blant dagens lærere. Den forrige regjeringen økte bevilgningene til faglig påfyll for nettopp denne yrkesgruppen. Dagens regjering har trappet opp innsatsen på feltet og lover forbilledlig mer satsing i årene framover.

De siste årene har riktignok antallet kvalifiserte søkere til lærerutdanningene økt betraktelig, men det et åpenbart at et strengere inntakskrav vil svekke tilgangen. Det hører med til historien at 30 prosent av dem som kom inn på utdanningen for grunnskolelærere i år hadde lavere karakter enn fire i matematikk. Samtidig anslås det at Norge vil ha behov for minst 9.000 nye lærere i 2020. Vi kan altså få stor lærermangel om få år. Det nye karakterkravet i matematikk vil da forsterke problemet. Paradoksalt vil resultat bli enda flere ufaglærte lærere i skolen.

Utdanningsforbundets Steffen Handal etterlyser forskning som kan dokumentere at strengere karakterkrav for å bli lærerstudenter gir bedre lærere. Det bør være hevet over tvil at bedre faglig kunnskap sikrer et bedre grunnlag for å bli en god lærer. Men en lærer blir ikke automatisk bedre til å lære bort bare fordi han eller hun eksempelvis kan mer matte.

Det er fornuftig at kunnskapsministeren går forsiktig fram med de nye karakterkravene. Virkeligheten er ikke så enkel som den tilsynelatende så ut da Høyre og Fremskrittspartiet forhandlet fram regjeringens politiske grunnlag i fjor høst. Det kan også stilles spørsmål ved hvor klokt det er å presse fram en femårig masterutdanning allerede fra 2017. Dagens lærerutdanning må først bli bedre, og i den sammenheng bør regjeringen absolutt vurdere å redusere antallet studiesteder.

Det er ingen enkelt løsning som kan gi oss bedre lærere, og dermed indirekte en bedre skole. Her gjelder det å ha to tanker i hodet samtidig. Hovedgrepet må være det viktigste. Da får det ikke hjelpe at vi får noen ekstra utfordringer på kort sikt. Pekestokken må være rettet mot horisonten.

Disiplin i skolen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil ha bedre disiplin i klasserommene. Foto: ANB-arkiv

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) svinger pekestokken for å få mer disiplin i skolen. Elever som kommer for sent til timen skal komme til stengt dør slik at de må melde seg hos rektor for å forklare seg. Uro og bråk skal kunne føre til gjensitting. Lærerne skal også få mulighet til å inndra mobiltelefoner.

– Nå kommer vi med en tydelig presisering og oppfordring om å bruke de mulighetene som faktisk finnes, sier skoleministeren til VG. Mange lærere og rektorer opplever at de ikke har de verktøyene som er nødvendig for å opprettholde et godt læringsmiljø i klasserommene. Det får de nå, skal vi tro ministeren.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Torbjørn Røe Isaksen skal ha ros for at han nå setter skapet på plass. Tiltakene han presiserer og gir åpning for har mye for seg. Men det er helt opp til den enkelte skolen å avgjøre hvilke sanksjoner de vil ha inn i sitt ordensreglement. Derfor gjør ministeren opp regning uten vert.

Slik er det på en rekke områder innen skoleverket. Skolene eies og driftes nemlig av kommunene, og de har stor frihet til selv å bestemme over skolehverdagen. Det er da også kommunene, som gjennom arbeidsgiverorganisasjonen KS, har ansvaret for at lærerne nå er i streik.

KS har et hovedansvar for å finne en løsning på konflikten og gjenskape nødvendig tillit blant landets lærere. Samtidig har kunnskapsministeren et indirekte ansvar, gjennom lovverket og de sentrale rammene for skoleverket. Disiplintiltakene må ikke føre til økt byråkrati og at lærerne presses på enda flere oppgaver som det i grunnen er foreldrenes ansvar å stå for. De elevene som utestenges fra klasserommet må for eksempel få et alternativt pedagogisk opplegg.

Neste skoleår skal skolene igjen kunne sette et tak for udokumentert fravær før det bli umulig å gi karakterer. Den rødgrønne regjeringen fjernet dessverre denne adgangen, men her har altså den nye kunnskapsministeren snudd på flisa. SVs Torgeir Knag Fylkesnes advarer mot å skape en skole der lærerne styrer med å skape frykt framfor å drive kompetent klasseledelse. Dette er en overdreven frykt og i realiteten en mistillit til landets lærere. Det dreier seg slett ikke om å gjeninnføre spanskrøret.

Mange av de tiltakene kunnskapsministeren går inn for er riktignok ønsket av dem som jobber i skolen, men det kan stilles et stort spørsmål ved hvor klokt det var av Torbjørn Røe Isaksen å komme med sitt utspill akkurat nå. Partene i lærerstreiken er i ny mekling, og en løsning kan være like om hjørnet. Noen lærere vil nok bli litt provosert over at det stilles nye krav til dem.

På den annen side kan det hevdes at lærerne gis tillit til å bruke sin autoritet som sjef i klasserommet. Det kan gi mer ro i klasserommene. Om det blir ro på lærerværelsene, gjenstår å se.

Viktige yrkesfag

Dagens ordning med yrkesfag skal evalueres, lover kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Her sammen med NHO-sjef Kristin Skogen Lund. Foto: Vidar Ruud, ANB

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) varsler en omfattende gjennomgang av yrkesfagene på videregående skoler. Sviktende rekruttering, dårlig kompetanse og et stort frafall underveis gir grunn til uro. Samtidig er det et faktum at bedriftene i større grad vil ha høyt utdannede med yrkesutdanning og praktisk erfaring framfor unge bare med teoretisk opplæring.

– Det har kommet kritikk fra arbeidslivet om at yrkesfagene ikke passer godt nok til arbeidslivets behov. En tilbakemelding er for eksempel at elevene ikke er spesialiserte nok lenger, sier kunnskapsministeren til NTB. Evalueringen av yrkesfagene skal gjøres i dialog med arbeidslivets organisasjoner.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Yrkesfagene har vært en hodepine for vekslende kunnskapsministere de siste årene. SVs Kristin Halvorsen gjorde et viktig grep da den rødgrønne regjeringen i fjor åpnet for et ekstra femte år med påbygging etter fagbrev.

Tidligere var det slik at elevene måtte hoppe av yrkesfag etter to år for å gå over til studiespesialisering. Men det er fortsatt mange som velger denne veien, som for eksempel gjennom å starte med to år på helse- og omsorgsfag der målet er å bli sykepleier. Mange av disse stryker og burde derfor heller gått fram til fagbrev i stedet.

Det er bekymringsfullt at antallet søkere til yrkesfag fortsetter å falle. Sammenliknet med fjorårets tall er det 16 prosent færre som ønsker fagutdanning innen bygg og anlegg. Men det er også lyspunkter. Elektrofagene viser framgang, og industrifagene holder seg. Frafallet et stort i de «nye» yrkesfagene for service, samferdsel, design, håndverk, restaurant og matfag, mens de elevene som velger de «gode gamle» har større sjanse til å få fagbrev.

Torbjørn Røe Isaksen går altså langt i å antyde at utdanningene bør bli mer spesialiserte. Den kan bety en reversering av grepet som ble gjort i forbindelse med Kunnskapsløftet i 2006. Her ble flere studieretninger slått sammen til bredere studieprogrammer. Eventuell prestisje bør legges til side. Det gjelder både for Høyres del for det som skjedde under Bondevik II-regjeringen og det Arbeiderpartiet sto for ved tidligere korsveier, kanskje spesielt under skolereformen til Gudmund Hernes.

For å lykkes må arbeidslivet og utdanningene knyttes enda tettere sammen. Dette gjelder spesielt for yrkesfagene, men også i stor grad for høyere utdanning. Det har med rette blitt stilt spørsmål ved hvor riktig det er at så vidt mange studenter velger å ta mastergrader som det er lite etterspørsel etter.

Yrkesfagenes status må økes. Det er nemlig et stort behov for flere fagarbeidere. Torbjørn Røe Isaksen skal ha ros for at han er villig til å lytte til yrkesfagråd fra LO, NHO og andre næringsorganisasjoner. Den som har skoen på, vet best hvor den trykker.

Tro, tvil og tull

Ifølge kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen skal det nye KRLE-faget være bredt og ikke på noen måte forkynnende. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Spesielt på to områder maktet Kristelig Folkeparti å sette partiets særpreg på den politiske plattformen til Erna Solbergs regjering: Reservasjonsrett for fastleger og mer kristendom inn skolens livssynsundersvisning.

Les mer…

Kvalitet på studier

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil samle de «små» studiefagene i større enheter. Foto: Terje Pedersen, ANB

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener det er ønskelig med minst 20 studenter på hvert undervisningstilbud. Rundt halvparten av landets tusen mastertilbud har under ni studenter. Nå vil ministeren samle de små fagene i større enheter. Det betyr nedleggelse en rekke steder.

– Poenget er at vi ikke trenger fem forskjellige læresteder som konkurrerer om de samme femti studentene. I et lite land kan ikke alle bli gode på alt, sier kunnskapsministeren til Klassekampen. Han har nå gitt beskjed til landets universiteter og høyskoler med et klart ønske om å kutte fag med under 20 studenter i løpet av tre år. Disse tilbudene skal legges til det beste miljøet nasjonalt.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Torbjørn Røe Isaksen poengterer at han ikke har gitt noe pålegg som overstyrer ethvert annet argument. Det er først og fremst et middel for å nå målet om høy kvalitet på høyere utdanning. Ministeren understreker at han fortsatt vil dyrke mangfoldet i sektoren. Det skal alltid være plass til små fag.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund mener det har vært en «vill vekst» i antall studieprogram. I forbindelse med NHOs årskonferanse i januar tok hun til orde for mer spesialisering framfor et bredt tilbud ved landets universiteter og høyskoler. Skogen Lund hevdet blant annet at Norge bør kunne klare seg med sju studiesteder som tilbyr lærerutdanning. I dag er det 20 steder som har dette tilbudet.

Ingen læring er i teorien bortkastet, men ingen er tjent med å utdanne seg til arbeidsledighet. Det er sløsing for samfunnet og en blindvei for den enkelte. Ungdom som velger «riktig» bør derfor premieres, og det må gis bedre veiledning om mulighetene for jobb.

I tillegg må relevans i forhold til arbeidslivet være et klarere kriterium når høyskoler og universiteter opprettet nye tilbud. Her er det i dag for stor lokal frihet. På den annen side er det viktig å ta vare på det som er bra i dagens høyere utdanning. Framveksten av høyskoler har gitt gode og relevante tilbud i alle fylker.

Sjefen for arbeidsgiverforeningen Spekter, Anne-Kari Bratten, har advart mot det hun kalte «mastersyken». Hun mener altfor mange tar masterutdanning som ikke gir dem jobb etterpå. Bratten mener det trengs nye virkemidler for å styre ungdommens utdanningsvalg, og hun har bedt regjeringen dimensjonere utdanningen på en annen måte.

Statssekretær Bjørn Haugland (H) svarte da med å si at det finnes mye klokskap lokalt. Men nå tar altså Torbjørn Røe Isaksen et lite grep for å justere den lokale klokskapen, ved å anbefale kutt i tilbud med få studenter. Kunnskapsministeren bør gå videre på denne veien. Det er et skrikende behov for bedre arbeidsdeling mellom studiestedene. Staten bør ta et sterkere nasjonalt grep over innholdet i høyere utdanning.

Flere private skoler

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil åpne for flere private skoler. Foto: Vidar Ruud, ANB

Regjeringen har startet arbeidet med ny friskolelov. Målet er å legge til rette for flere private skoler. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) tyvstarter allerede nå med å åpne for dispensasjon fra kravet om at privatskoler må ha et religiøst eller pedagogisk grunnlag for å bli godkjent.

– I dag er det lov å starte et toppidrettsgymnas, men hvis du søker om å starte privat kokkeskole, så får du nei, sier kunnskapsministeren til NRK. Han ønsker seg spesielt private aktører som er nyskapende i forhold til dagens offentlige og private skoler. Torbjørn Røe Isaksen trekker fram private realfagsgymnas og yrkesfagskoler som eksempler.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Arbeiderpartiets Trond Giske ser for seg en massiv privatisering og er spesielt opprørt over at kunnskapsministeren åpner låvedøra før Stortinget kobles inn i lovarbeidet. SVs Torgeir Knag Fylkesnes mener det vil utarme den offentlige skolen når Høyre/Frp-regjeringen nå åpner for flere private aktører. Kunnskapsministeren poengterer at det fortsatt skal være forbudt å tjene penger på skole, og han varsler tommelen ned dersom nye aktører forstyrrer den lokale skolestrukturen.

Høyre/Frp-regjeringen er sikret støtte i Stortinget fra Venstre, som har programfestet å tillate etablering av friskoler uten religiøst eller alternativt pedagogisk grunnlag. I KrF er det derimot stor motstand.

– Det er problematisk å støtte første skritt på en vei vi ikke ønsker å gå, sier KrFs skolepolitiske talsmann på Stortinget, Anders Tyvand, til Dagens Næringsliv. Her kan det altså bli splittelse mellom regjeringens to samarbeidspartier.

Det er grunn til å minne om hva som skjedde under, og spesielt på tampen, av Kristin Clemets tid som skoleminister i Bondevik II-regjeringen. Da ble det gitt godkjenning til en rekke private skoler, og saken ble et hett tema i 2005-valgkampen. De rødgrønne erobret regjeringsmakt, reverserte loven og trakk tilbake en rekke av godkjenningene. Men nå har vi igjen fått en borgerlig regjering, og skolebudskapet er noe av det samme som sist.

Erfaringene fra det borgerlig styrte Sverige burde skremme. Situasjonen er riktignok ikke helt sammenliknbar siden kommersielle aktører i Sverige kan ta ut utbytte, men det bør likevel være en tankevekker at forskjellene mellom svenske skoler har økt. Svenske elever gjør det også generelt dårligere enn norske.

Derfor burde den norske regjeringen ha gått varsomt og faktaorientert fram, men her har man tydeligvis bestemt seg. Det bør utredes grundig hvordan et økt privat innslag vil slå ut overfor offentlige skoler, spesielt i de delene av landet hvor skoletilbud kan forsvinne dersom noen få elever velger private løsninger i stedet. Det økonomiske melkespannet er det samme. Private aktører bør ikke få anledning til å skumme fløten.

Kunnskap i skolen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener Norge har et realfagsproblem. Foto: Terje Pedersen, ANB

Norske 15-åringer har blitt litt dårligere i matematikk de siste tre årene. Det viser resultatene i den internasjonale PISA-undersøkelsen. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener Norge har et realfagsproblem. Han er spesielt bekymret over at en betydelig del av elevene er så dårlig i matematikk at de risikerer problemer i senere utdannelse eller arbeidsliv.

– Det dreier seg om en fjerdedel, ja nesten en femtedel, sa kunnskapsministeren og avslørte selv dårlige kunnskaper om prosentregning. Han reduserte jo andelen fra 25 til 20 prosent, og det var vel neppe intensjonen. Torbjørn Røe Isaksen måtte også nyansere sine uttalelser om at det også i naturfag var «en negativ endring». Problemet var bare at denne lille endringen er innenfor feilmarginen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Undersøkelsen viser at Norge ligger litt over snittet i lesing, men litt under i matematikk og naturfag. Begrepet PISA-sjokk ble en del av det norske språket etter undersøkelsen i 2000, og enda dårligere resultater i 2006 fikk daværende statsminister Jens Stoltenberg til å heve pekestokken i nyttårstalen ved inngangen til 2008.

PISA-tallene gir en viss rettesnor, men PISA gir ikke alle svarene. I undersøkelsene testes ferdighetene innen lesing, matematikk og naturfag. Men elevene testes ikke i fag som historie, geografi, samfunnsfag, fremmedspråk, kroppsøving og kunst.

Dermed er vi ved poenget. PISA-undersøkelsene må tas med en klype salt og ikke overtolkes. Politikerne bør være varsomme med å slå hverandre i hartkorn med tallene fra undersøkelsene som kommer hver tredje år. Det blir fordummende når Torbjørn Røe Isaksen kritiserer den forrige regjeringen ved å hevde at det viktigste ikke er frukt og grønt, men gode lærere. Statsminister Erna Solberg (H) maler med litt for bred penn når hun hevder at de nye PISA-tallene er en dom over åtte år med rødgrønn politikk. På den annen side burde forgjengeren Jens Stoltenberg ha spart seg å skryte så voldsomt i valgkampen. Framangen som var å spore i den forrige PISA-undersøkelsen er nemlig forduftet.

Både Stoltenberg og Solberg har framholdt den finske skolen som forbilde, men nå viser det seg at også nivået i Finland har sunket de siste tre årene. Interessant er det også å registrere at Sverige gjør det enda dårligere, kanskje som en følge av flere private skoler.

Den rødgrønne regjeringen sørget for å gi lærerne et løft i form av mer etter- og videreutdanning. Høyre/Frp-regjeringen varsler prisverdig enda høyere ambisjoner på dette feltet, spesielt når det gjelder matematikk.

Det er påfallende at Norge bruker mer penger på utdanning enn mange andre land, men likevel altså bare scorer middelmådig. For mye tid og krefter går med til unødvendig rapportering og dokumentasjon. Lærerne bør i stedet få mer tid til reelt sett å være lærere.

Rangering av skoler

Statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen var på skolebesøk mandag. Foto: Terje Pedersen, ANB

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er i ferd med å prioritere mellom regjeringens mange skoleløfter. Etterutdanning av lærere er viktigst, fireårig lærerutdanning står lengre ned på lista og rangering av skoler er meningsløst.

Dette virker å være en fornuftig prioritering, når vi først har fått en Høyre/Frp-regjering. Torbjørn Røe Isaksen lover at staten skal ta mer av regningen for etter- og videreutdanning av lærere. Regjeringen har blant annet lovet at 10.000 lærere skal få videreutdanning i matematikk i løpet av fem år.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det er bred politisk enighet om å satse på etter- og videreutdanning av lærere. Den forrige regjeringen økte bevilgningene til dette formålet, og den nye regjeringen lover altså veldig mye mer. Spørsmålet er så hva det blir rom for i de årlige budsjettene. Kunnskapsministeren innrømmer at løftet er ambisiøst, men han forsikrer at arbeidet vil starte opp allerede neste år.

Mer interessant er det å se på hvilke valgløfter som nå legges til side. Høyre/Frp-regjeringen dropper løftet om å innføre karakterer fra femte klassetrinn. Begrunnelsen er at det ikke er flertall på Stortinget. På dette punktet var det heller ikke mulig å forhandle fram en slik løsning med KrF og Venstre. Ballen er klokelig lagt død.

Kunnskapsministeren sier likevel ikke tvert nei til forsøk med karakterer på lavere trinn. SV-leder Audun Lysbakken mener slike forsøk kan bli en snikinnføring av karakterer fra femte trinn i Høyre-styrte kommuner. Det er for så vidt et poeng, men vi tør minne om at det i årevis har vært bred politisk enighet om å tillate ulike typer forsøk i skolen, uavhengig av om statsråden har kommet fra Ap, Høyre eller SV. Søknader om forsøk i skoleverket bør generelt tas imot med et åpent sinn.

Men også løfter som ble nedfelt i regjeringsplattformen for bare tre uker siden synes å bli parkert. Her lover Høyre og Frp å «kartlegge læringsresultatene gjennom hele skoleløpet og sikre full åpenhet om resultater på skolenivå». Men nå sier Torbjørn Røe Isaksen at han må tenke litt på hvordan slik åpenhet skal praktiseres. Kunnskapsministeren misliker sterkt at pressen skal kunne lage rangeringslister over skoler i Norge.

– Det gir ikke verdifull informasjon å sammenlikne en skole i Telemark, en skole i Oslo og en i Finnmark og lage en nasjonal rangering på det, sier Torbjørn Røe Isaksen klokelig til NRK. Han mener det er fornuftig å fortsette dagens ordning med en skoleportal der vi kan lese resultater på kommunenivå, og så må vi spørre etter skoleresultater for å få innsyn i disse.

Dette er helt nye toner i forhold til det spesielt Unge Høyre og Fremskrittspartiet har ivret for. Det tok under to uker i statsrådsstolen å komme på bedre tanker. Torbjørn Røe Isaksen er tydeligvis en lærenem fyr.

Inkluderende arbeidsliv

Høyres Torbjørn Røe Isaksen vil gi arbeidsgiverne et økonomisk medansvar for de langtids-sykemeldte. Her sammen med Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen. Foto: Vidar Ruud, ANB

Avtalen om inkluderende arbeidsliv har null effekt, men Sintef-forskerne som har evaluert den mener likevel at IA-avtalen bør gis en ny sjanse. Begrunnelsen er at det et stort potensial for videreutvikling av dette arbeidet, både blant bedriftene og tillitsvalgte så vel som hos de offentlige aktørene.

– Vi mener at tiltakene bør rettes inn mot behovene til dem som er sykemeldte selv om de egentlig er friske nok til å jobbe, sier seniorforsker Solveig Osborg Ose til NRK. Hun er en av Sintef-forskerne som konkluderer med at arbeidsføre som går sykemeldte bør hjelpes til ny jobb eller utdanning. Økt mobilitet er stikkordet for å redusere det som karakteriseres som unødvendig sykefravær.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det er bra at det er bred politisk enighet om å beholde full lønn under sykdom som rettighet. Men dette faktum må ikke bli en sovepute for ikke å gjøre endringer på sykelønnsordningen. IA-avtalen har som mål å få redusert sykefravær, økt sysselsetting blant dem med redusert funksjonsevne og økt gjennomsnittlig avgangsalder i arbeidslivet. Avtalen om inkluderende arbeidsliv er en skjør konstruksjon der fagbevegelsen, arbeidstakerne og staten spiller på lag. Alle parter bør fordomsfritt sette seg inn i evalueringsrapporten.

Forskerne mener at det er umulig å si om de gode resultatene som er oppnådd skyldes avtalen, konjunkturer, endret sammensetning i typer arbeidsplasser eller pensjonsreformen. Forskerne ser heller ingen effekt av innstrammingen i oppfølgingssystemet for sykemeldte som ble innført sommeren 2011. Arbeidsminister Anniken Huitfeldt medgir at det har blitt for mye fokus på kontroll. Svaret hennes er prisverdig å bruke ressursene på mer samarbeid.

Høyres Torbjørn Røe Isaksen har en dårlig sak når Høyre går inn for standardiserte sykemeldinger, som trolig vil medføre mye byråkrati. På den annen side er Høyre-representanten inne på noe når han peker på at det har blitt for mye byråkrati rundt de såkalte dialogmøtene. Men Torbjørn Røe Isaksen har et enda bedre poeng når han antyder at arbeidsgiverne må få et økonomisk medansvar for langtids-sykemeldte. I dag er det slik at arbeidsgiverne dekker sykelønn de 16 første dagene av sykefraværet, mens staten betaler resten av sykeperioden for inntil ett års samlet fravær.

Arbeidsgiverne bør gis et økonomisk medansvar for det lange fraværet og som motytelse betale færre dager i starten. En slik omlegging vil kunne stimulere til nettopp den mobiliteten som Sintef-forskerne etterlyser. Her står vi overfor en gammel idé, som med tiden har blitt enda mer aktuell. Det kan ikke hefte ved forslaget at det var daværende Ap-statsråd Bjarne Håkon Hanssen som måtte legge det i skuffen. Nå er det opp til andre politikere å børste støv av dokumentet.

Høyre på bortebane

Torbjørn Røe Isaksen og Høyre tror velgerne strømmer til partiet hvis de utfordrer Arbeiderpartiet og de rødgrønne om sysselsetting og arbeidsledighet, kan de forregne seg kraftig. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Høyres Torbjørn Røe Isaksen anklager i Dagens Næringsliv den rødgrønne regjeringen for å fordekke at arbeidsledigheten, som ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse, har steget de siste ti månedene og nå har passert 100.000 personer.

Les mer…