Viser arkivet for stikkord terror

Ytringsfriheten

_Det legges stadig ned blomster utenfor lokalene til det terrorrammede satiremagasinet Charlie Hedbo. Foto: Charles Platiau, Reuters/NTB scanpix. _

Angrepet på det franske satiremagasinet Charlie Hebdo var et angrep på ytringsfriheten. Hele den siviliserte verden fordømmer de bestialske handlingene i Paris. Alle har rett til å ytre seg uten å frykte vold og trusler. I Norge kan vi være stolte over at ytringsfriheten er nedfelt i Grunnloven. Meninger kan aldri forbys. Heller ikke retten til å gi uttrykk for dem.

Rundt omkring i verden er det dessverre ulike krefter som misliker noen ytringer så sterkt at de tyr til vold for å stoppe dem. Derfor må «vi andre» kjempe aktivt og kontinuerlig for å hegne om ytringsfriheten. Pressen har et særlig ansvar for å gå i front. Men samtidig har pressen et ansvar for ikke å provosere uten grunn. Det må ha en informativ hensikt å trykke faksimiler av de tegningene som har vekket strid og forargelse. På den annen side er retten til å tie også en del av ytringsfriheten.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det er selvsagt ikke fritt fram for uhemmet å si hva som helst. I Norge er det straffbart å komme med ytringer som er krenkende, truende eller oppfordrer til kriminalitet.

Historisk sett har det vært svært strenge straffer for blasfemi innenfor forskjellige religioner. I noen land er det fortsatt dødsstraff for dette. Selv om blasfemiparagrafen er på vei ut av norsk lov, bør vi være varsomme med å snakke stygt om guder og profeter. Religionsfriheten setter i realiteten noen grenser for hva vi kan si på dette området.

Men reell trosfrihet må innebære en mulighet til å kritisere tro. Magasinet Charlie Hebdo har utnyttet denne muligheten, både overfor den katolske kirke og islam. Det synes allerede tydelig at de tolv menneskene ble drept fordi magasinet drev gjøn med profeten Muhammed. Mange har oppfattet dette som blasfemi, og ekstremister tok altså til våpen.

Motsetninger må bygges ned. Toleranse blir da det viktige stikkordet. Vi må skape en verden med økt toleranse for andres meninger, livssyn og eventuell tro.

I den sammenheng er det interessant å merke seg at Ap-leder Jonas Gahr Støre ikke ser det som viktig å stå opp for retten til å bedrive blasfemi. På spørsmål fra Dagens Næringsliv svarer han at det ikke er et ideal å ytre seg på en måte som krenker eller kan oppfattes som blasfemisk. Samtidig gjør han det klart at det for ham er et ideal å forsvare ytringsfriheten.

Hvis vi legger godviljen til, kan vi forstå nyansene Støre her trekker opp. Han har et poeng. Men Ap-lederen balanserer på en knivsegg. Det blir feil dersom det blir de krenkede som får sette grensene for hva man skal måtte tåle av kritikk eller harselas. Ytringsfriheten må ikke snevres inn.

Våpen inn bakveien

Å sende politiet ut blant befolkningen med skarpladde våpen er mer enn en skrivebordsbeslutning. Foto: Erlend Aas, NTB Scanpix.

Hva må til før justisminister Anders Anundsen ber landets polititjenestemenn om igjen å låse inn sine våpen?

Les mer…

Mindre fare for terror

Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (til venstre), PST-sjef Benedicte Bjørnland og politidirektør Odd Reidar Humlegård under pressekonferansen torsdag. Foto: Berit Roald, NTB Scanpix/ANB

Terrortrusselen er ikke lenger overhengende her i landet. Derfor har Politiets sikkerhetstjeneste nedjustert trusselbildet til det som har vært den generelle normalen siden februar. Politiets beredskap er tilsvarende redusert. Bevæpnede politifolk er ikke lenger å se. I nøyaktig en uke var Norge på tå hev etter at PST-sjef Benedicte Bjørnland kunne fortelle oss om et mulig terrorangrep fra en ekstrem islamistisk gruppe med tilknytning til kamphandlingene i Syria.

– Sannsynligheten for at den opprinelige informasjonen er riktig, er redusert. Det betyr igjen at trusselen om et nært forestående terrorangrep i Norge er redusert, sa PST-sjefen torsdag. Justisminister Anders Anundsen (Frp) forsvarer regjeringens handlemåte i denne saken. Han ville ha gjort det samme på nytt.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Denne gangen var det trolig falsk alarm, men PST ville ikke ha gjort jobben som om etaten hadde unnlatt å ringe i alarmklokken. Myndighetene hadde heller ikke annet valg enn å opplyse om den økte terrorfaren. Folk flest ville jo ha spurt seg hvorfor det plutselig dukket opp væpnet politi i hopetall.

– Vi får aldri svar på om opplysningene vi ga ut var med på å avverge et terrorangrep, innrømmer PST-sjefen. Bjørnland vil ikke røpe hva PST vet om terrorgruppen fra Syria og utdype hvorfor terrorfaren nå er redusert. Den eneste begrunnelsen hun gir er at det dreide seg om en tidsbegrenset trussel.

Politikere og myndighetsorganer bør prøve å ta lærdom av det Norge har vært gjennom den siste uken. Justisministeren har forbilledlig lovet en evaluering. Stortingets etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetsutvalg (EOS) skal se på saken. Men lederen for dette kontrollutvalget, Eldbjørg Løwer, poengterer at det ikke er aktuelt å gå inn i skjønnsmessige vurderinger, som å ta stilling til om det var riktig å gå ut med informasjon som PST satt på. Det blir en politisk sak.

Her er vi ved kjernen av evalueringen. Stortingets politiske organer må på en eller annen måte bli opplyst og forhåpentligvis bli beroliget. Det kan enten skje gjennom kontrollkomiteen eller i Stortingets utvidede utenrikskomité. Vi merker oss at «Den utvidede» ikke ble involvert i sin helhet i forkant av den økte terrorberedskapen for en drøy uke siden. Justisministeren nøyde seg med å informere de parlamentariske lederne og lederne for de to aktuelle komiteene på Stortinget.

Også den norske befolkningen bør får vite mer om grunnlaget for at det ble slått ekstra terroralarm. Det ligger i sakens natur at vi her ikke står overfor noen eksakt vitenskap. Noen ganger viser det seg at interessante opplysninger ikke er så illevarslende som det var grunn til å frykte. Vi bør likevel sikre oss litt ekstra. Det er ikke det samme som å rope ulv i utide. Nå kan vi heldigvis senke skuldrene litt.

Terror truer Norge

Politiet iverksatte en rekke sikkerhetstiltak med sterkere kontroll av grenseoverganger, flyplasser, jernbanestasjoner og innfartsveier. Foto: Audun Braastad, NTB Scanpix.

Et sommervarmt Norge i feriemodus fikk seg en svært alvorlig vekker da justisministeren Anders Anundsen, PST-sjef Benedicte Bjørnland og fungerende politidirektør Vidar Refvik fortalte at Norge kan bli utsatt for et terrorangrep innen kort tid.

Les mer…

Terrorens tankegods

For tre år siden ble 77 mennesker drept i meningsløse terroraksjoner i Oslo og på Utøya, drevet fram av hatefulle tanker og misforståtte forestillinger om vårt samfunn. Foto: Thomas Winje Øijord, NTB Scanpix.

For svært mange nordmenn er dette den vanskeligste dagen i året.

Les mer…

Kampen mot hatet

Både Erna Solberg og andre politikere må forstå at de har en vedvarende oppgave med å sette søkelys på ytringer og holdninger som kan true vårt samfunn. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Statsminister Erna Solberg er uenig med sentrale Ap-folk som hevder at debatten om hat-ideologi ikke er tatt etter 22. juli 2011.

Les mer…

To år etter

Terroren som rammet Norge for to år siden ga sterke sorgreaksjoner i vår land. Fortsatt er sorgen tung å bære for svært mange nordmenn. Foto: Runar Nørstad, ANB

To år etter grusomhetene som skjedde 22. juli 2011 setter hendelsene fortsatt sterkt preg på vårt samfunn.

Les mer…

Bombene i Boston

Angrepet mot Boston Maraton mandag kveld som drepte tre personer og skadet mer enn 170 andre, førte til umiddelbar frykt for flere vilkårlige aksjoner mot uskyldige. Det skjedde heldigvis ikke.

Les mer…

Nye tiltak mot terror

Justisminister Grete Faremo og statsminister Jens Stoltenberg presenterte onsdag nye tiltak mot terror. Foto: Vidar Ruud, ANB

Regjeringen kommer med nye tiltak mot terror. Dette går fram av stortingsmeldingen som ble lagt fram onsdag. Her svarer regjeringen på de 31 anbefalingene fra 22. juli-kommisjonen og de 14 vedtakene som Stortinget har gjort.

Statsminister Jens Stoltenberg tar altså utgangspunkt i lærdommene etter 22. juli 2011, men han lover å planlegge for en helt annen og mer uventet situasjon. Det virker fornuftig. Samtidig er det klokt å akseptere det dilemmaet som ligger i at Norge er sårbart selv om vi lever i et svært så trygt land. Hundre prosent trygge kan vi aldri bli.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Her trengs det likevel å synliggjøre balansen mellom åpenhet og demokrati på den ene siden og best mulig trygghet på den andre. Vi vil ikke ha et overvåkingssamfunn som går på bekostning av demokrati, personvern og ytringsfrihet. Trygghetens medalje har en bakside i så måte, og det er en pris vi slett ikke er villige til å betale.

Regjeringen blar opp drøyt 100 millioner kroner til nye tiltak mot terror, og statsministeren varslet mer kraft og tempo i form av økte bevilgninger i årene framover. Blant tiltakene er en ny nasjonal politisentral, nytt utstyr til politiet og trening på instruksen «skyting pågår». Det er positivt at det nå foreslås minimumsbemanning for politiets operasjonssentraler og at PST får bedre adgang til registre i offentlige etater.

Men det er ikke nok med bare bevilgninger og konkrete vedtak. 22. juli-kommisjonen avslørte at det sviktet når det gjaldt holdninger, kultur og lederskap. Regjeringen har allerede startet på et målrettet arbeid for å rette på disse forholdene, men dette er noe som vil måtte ta tid. Forståelsen begynner heldigvis å sige inn. Det er en god start.

Regjeringen gjør klokt i å lytte fordomsfritt til opposisjonen når Stortinget skal behandle terrormeldingen. Det er viktig å samles om tiltak som det er bred enighet om. Men det er ikke alle ideer fra opposisjonen som er like gode. Høyres Jan Tore Sanner tar til orde for å opprette en koordinatorstilling for beredskap ved statsministerens kontor. 22. juli-kommisjonen vurderte og avviste denne ideen.

Regjeringen konkluderer i likhet med kommisjonen med at oppgaven best løses i Justis- og beredskapsdepartementet. Her ligger det konstitusjonelle ansvaret. Samtidig har statsministeren alltid det øverste ansvaret, i første rekke politisk. I tillegg er det statsrådenes ansvar at all relevant informasjon kommer fram til statsministeren.

Justis- og beredskapsdepartementet har fått en styrket rolle overfor andre departementer og offentlige virksomheter. Det er fornuftig. Høyres forslag om en koordinator ved statsministerens kontor vil lett føre til ansvarspulverisering og uryddighet. Vi trenger tvert om klarere ansvarslinjer. Det var lærdommen fra 22. juli.

Trusler og trygghet

Truslene om å sprenge Stortinget ble tatt på alvor av norsk politi. Det er bra. Foto: Vidar Ruud, ANB

Folk flest har blitt mer opptatt av samfunnssikkerheten etter terrorhandlingene 22. juli 2011. Vi er mer observante på det som skjer rundt oss og har blitt flinkere til å si ifra hvis vi opplever noe vi mener er mistenkelig. Det er bra.

Les mer…

Terrorens uhyrlighet

Islamistiske terrorister tok onsdag gisler ved dette gassanlegget som Statoil og BP driver i Algerie. Foto: Kjetil Alsvik, Statoil/ANB

Terroristenes gisselsaksjon i Algerie har rystet hel verden, aller mest den vestlige delen. Mange menneskeliv gikk tapt i et blodig drama ved gassanlegget som drives av Statoil og British Petroleum. Situasjonen har vært uklar i flere dager, og fortsatt sitter vi igjen med flere spørsmål enn svar.

Vi kommer likevel ikke unna det faktum at myndighetene i Algerie hadde ansvaret, og tok ansvaret, for å løse konflikten. På den annen side stilles det naturlig nok spørsmål ved om det var for kort vei til avtrekkeren. Resultatet ble kanskje mer fatalt enn det som kunne ha vært tilfelle dersom man hadde halt ut tiden. Da kunne motangrepet ha blitt bedre planlagt.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Statoils ledelse og norske myndigheter har opptrådt klokt og hjelpende i en vanskelig situasjon. Det virker også som at både statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Espen Barth Eide har tatt sin den av ansvaret. Vi føler alle med de Statoil-ansattes pårørende som så lenge har vært i uvisse om skjebnen til sine kjære.

Fra norsk og flere andre lands side ble det framhevet at gislenes liv måtte settes i høysetet. Motaksjonen var allerede i gang da statsminister Jens Stoltenberg fikk beskjeden om den. På den annen side er det bred internasjonal enighet om at det ikke skal forhandles med terrorister. Dette er et dilemma som også vi i Norge må ta inn over oss.

Statoil opererer på linje med flere andre norske selskaper i risikofylte områder av verden. Vi kan like det eller ikke, men dette er en del av internasjonaliseringen innen næringslivet. Vi vil sikkert få en ny debatt om det tas for stor risiko i noen tilfeller. Den debatten bør de aktuelle selskapene ta, og politikerne bør diskutere hva de kan gjøre.

Det kan virke som at Algeries myndigheter var mest opptatt av å statuere et eksempel ved å slå fast at terrorister ikke slipper unna. Faren for nye terroraksjoner i denne delen av verden er overhengende. Algeries historie er full av borgerkriger. Den blodige frigjøringen fra den tidligere kolonimakten Frankrike har satt sine spor.

Militante islamistiske grupper utgjør et stort problem i området. Den al Qaida-tilknyttede gruppen som tok gisler på gassanlegget i Algerie er like mye kriminell som den er ideologisk fundert. Ett av kravene fra terroristene var at Frankrike må trekke tilbake soldatene som er sendt for å slå ned opprøret til Mali. Det hører med til historien at Norge har støttet Frankrike verbalt og dermed har tatt stilling i konflikten som utgjør som er en del av terroristenes agenda.

Det er blåøyd å tro at terror ikke på ny vil ramme den siviliserte delen av verden. Det gjelder å være best mulig forberedt, både mentalt og gjennom planlagte tiltak. Alle har vi fått noe å tenke på. Kampen mot terrorisme er ikke over.

Det ekstreme nettet

Breivik-forsvarer Geir Lippestad kommer med et godt forslag når han vil bringe kunnskap om nett-ekstremisme inn i skolen. Foto: Vidar Ruud, ANB

På nettet er det flere og større mørke kroker enn i det «ekte samfunnet», der vi med egne øyne og ører er i stand til å danne oss et godt inntrykk av hva vi faktisk opplever. Like greit er det ikke å forholde seg til det som framkommer på nettsider, sosiale medier og chattekanaler.

Les mer…

Breiviks brevskriving

Brevene Anders Behring Breivik sender til mulige meningsfeller er skremmende, støtende og en hån både mot alle dem som ble rammet av hans grusomme handlinger. Foto: Terje Pedersen, ANB

Tre dager etter de verdige, sterke og gripende markeringene til minne om ofrene fra 22. juli-terroren i fjor sommer, ble det gjennom VG kjent at gjerningsmannen som drepte 77 uskyldige mennesker, ødela livet til mange andre og påførte vårt samfunn stor skade, får sitte på fengselscella og skrive brev til mulige meningsfeller og invitere dem inn i et nettverk.

Les mer…

Vi må videre

Kong Harald og statsminister Jens Stoltenberg sto tydelig fram som nasjonens ledere da vi trengte det som mest etter de grufulle handlingene i fjor sommer. I søndagens minnemarkeringer var de opptatt av å formidle at det er viktig å finne veien videre. Foto: Terje Pedersen, ANB

Søndagens markeringer av 22. juli-terroren var vanskelige, verdige og viktige. Det som skjedde i Oslo, på Utøya og mange andre steder i landet er av vesentlig betydning for at vi som samfunn og enkeltmennesker skal makte oppgaven med å komme oss videre.

Les mer…

En vanskelig dag

Foto:Terje Pedersen, ANB

Søndag er det ett år siden ufattelige grusomheter rammet vårt land. På denne tiden i fjor ante ingen hvilken voldsom tragedie som ventet oss om bare noen timer.

Les mer…

Framtidsøya

Det er ulike oppfatninger om hvordan det er best å hedre minnet etter dem som ble drept på Utøya i fjor sommer. Foto: Terje Pedersen, ANB.

De siste dagenes debatt om Utøyas framtid er vanskelig. Men den er nødvendig. AUF, som eier øya, de overlevende, de pårørende og mange andre med et forhold til denne vakre perlen i Tyrifjorden har meninger om hva som er den beste måten å ivareta minnet til de 69 som ble drept der for snart ett år siden.

Les mer…

Nordmenn og terror

Etterretningssjef Kjell Grandhagen ber nordmenn følge med på det som skjer rundt seg, og melde fra om de ser noe uvanlig. Foto: Terje Pedersen, ANB

Hendelser de siste dagene minner oss om hvor tett vi lever på det verdensomspennende trussel- og terrorbildet. Fredag ble en norsk bistandsarbeider og tre av hennes kolleger i Flyktningehjelpen bortført etter et overfallsangrep i Kenya. Én av sjåførene ble drept og en annen hardt skadd.

Les mer…

Terror til doms

I ti uker skal saken mot Anders Behring Breivik pågå i Oslo tingrett. Her er han sammen med sin advokat Geir Lippestad. Foto: Terje Pedersen, ANB

Dagen vi alle visste ville komme, men svært få har sett fram til, er her. Rettsprosessen mot gjerningsmannen for de mest grusomme handlingene som har rammet vårt samfunn siden andre verdenskrig starter nå i Oslo tingrett. Saken skal pågå i ti uker. Det kommer til å bli svært krevende for mange av oss. For ofre, pårørende og etterlatte vil det være en ekstra stor belastning å oppleve den omfattende gjennomgangen av terroren som i løpet av noen sommertimer snudde opp ned på deres liv.

Med rettssaken mot Anders Behring Breivik vil vi igjen bli minnet om grusomhetene fra Utøya og Oslo. Da er det viktig å huske at de forferdelige handlingene skjedde i fjor sommer, og at det som skal gjøres de eneste ukene er at samfunnet tar et oppgjør med gjerningsmannen for hans grufulle gjerninger.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Allerede før rettssaken har startet, er det mange som mener at mediedekningen har blitt for omfattende. De skjønner ikke hva som er hensikten, og sier de er lei av å høre om alt som har med 22. juli å gjøre. Slike synspunkter er det ikke vanskelig å forstå, og de bør ikke være uvesentlige for medienes vurderinger av hvordan rettssaken skal dekkes. Det kan bli for mye og for sterkt. Men selv om en del av det som kommer fram i 22. juli-dekningen kan oppleves som tungt, vondt og belastende, ville vi i mediene gjort et stor unnlatelsessynd hvis vi ikke hadde belyst saken i sin fulle bredde. Å gjøre dette, er en de vanskeligste oppgavene som hører inn under vårt samfunnsoppdrag,

Den offentlige interessen rundt Breivik-rettssaken er stor. For hver enkelt av oss er det sikkert mer ulikt hva vi har anledning til og hvor mye vi ønsker å følge med på fra rettssalen i Oslo. Det er viktig å vite at det et er lett å bli sterkt berørt av opplysninger og beskrivelser som skal framføres av aktoratet, forsvaret, eksperter, Breivik selv og de innkalte vitnene. Hvor godt vi greier å takle dette, er noe hver enkelt selv må vurdere. Samtidig er det viktig å ha et årvåkent blikk på personer i vår egen krets som kan oppleve den kommende perioden som ekstra vanskelig. Spesielt gjelder det barn og unge, der både skole og foreldre må være forberedt på uforutsigbare reaksjoner og gi rom for at dette kan forekomme.

De siste ukene har forhåndsomtalen av saken dreid seg om vitnelister, psykiatrirapporter, anledning til å overføre eller ta opp det som sies og en rekke andre praktiske spørsmål. Men heretter skal det dreie seg om det som skjer i den spesialbygde rettssalen i Oslo tinghus. Der skal Breivik med egne ord fortelle hva han har gjort. I tråd med våre rettsprinsipper må han også få anledning til å forklare hvorfor han har gjennomført sine handlinger. Men han kan ikke få bruke vitneboksen som en talerstol for sine synspunkter. Også en person som Breivik har krav på en rettferdig behandling i retten. Det vil han få.

Året vi aldri glemmer

Med markeringene over hele landet etter 22. juli og alle blomstene viste vi stolthet, verdighet og omtanke for hverandre. Foto: Runar Nørrstad, ANB

2011 har vært et år preget av store begivenheter og dramatiske hendelser. Noe av det vil vi ha med oss for resten av livet. Terrorangrepene i Oslo og på Utøya 22. juli som drepte 77 personer og smadret regjeringskvartalet, har satt evige spor i oss. Sorgen og sårene vil aldri forsvinne.

Les mer…

Krevende julekveld

Om få timer samles de fleste av oss til julefeiring, julemiddag og julepresanger sammen med våre nærmeste. Ingen dag i året er mer preget av familie og nære relasjoner enn julaften. Det finnes neppe noen anledning der vi kommer tettere på hverandre enn i de magiske timene denne kvelden.

Les mer…

Åpenhet er nødvendig

Tingrettsdommer Torkjel Nesheim hadde fast regi på rettsmøtet som konkluderte med fortsatt varetektsfengsling av Anders Behring Breivik. Foto: Terje Pedersen, ANB

Terrorsiktede Anders Brehring Breivik ble mandag varetektsfengslet for 12 nye uker. Det ble et åpent rettsmøte der den siktede møtte. Både tingretten og lagmannsretten gikk i utgangspunktet inn for at Anders Behring Breivik bare skulle delta via videolink fra fengselet. Høyesterett besluttet imidlertid fredag at siktede skal få møte i fengslingsmøtet.

Det var en klok avgjørelse ut fra flere hensyn. Her handler det om rettssikkerhet og åpenhet. I tillegg er det et viktig prinsipp at siktede skal møte dommerne ansikt til ansikt og at offentligheten og presse får tilgang til rettssalen. Det var 170 journalister på plass i rettssalen, og det ble stor medieoppmerksomhet rundt det som egentlig skulle være nærmest en formalitet; videre varetektsfengsling.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det var første gang at etterlatte, overlevende, presse og publikum fikk være tilstede i Breivik-saken. Det var dessverre lagt opp til referatforbud fra fengslingsmøtet, men denne restriksjonen ble fornuftig nok droppet av dommeren på tampen av rettsmøtet. Det var nemlig liten fare for at det skulle komme fram opplysninger som kunne skade etterforskningen.

Her star vi overfor en gjerningsmann som har tilslått og som sannsynligvis har vært alene om udåden. Heller ikke personvernhensyn talte for referatforbud. Selv om pressen skulle ha holdt seg i skinnet, ville mange opplysninger uansett ha lekket ut fra publikum via Twitter og Facebook.

Anders Behring Breivik fikk heldigvis ikke anledning til å bruke fengslingsmøtet til å redegjøre for sine handlinger. Dommer Torkjel Nesheim sørget for at det hele ble en verdig forestilling. På forbilledlig måte avbrøt dommeren siktede da han forsøkte å tale til de pårørende som var til stede.

Det er forståelig at åpenhet vekker reaksjoner hos pårørende og hos deres bistandsadvokater, men det hensynet kan ikke være tungtveiende. På den annen side er det flere overlevende og pårørende fra massakren på Utøya som ønsker å se gjerningsmannen i øynene. Også det er et forståelig og vel så legitimt krav. På toppen av dette er det et viktig prinsipp at «folk flest» får slippe til i rettssalen. Det var 300 ordinære plasser for tilhørere som fikk se fengslingsmøtet på video fra et annet lokale i Oslo tingrett.

Men dette var altså et fengslingsmøte. Noe ganske annet blir det når selve rettssaken tar til i april neste år. Da må Anders Behring Breivik få uttale seg om sine motiver for å sprenge bomben i regjeringskvartalet og massedrapet på Utøya 22. juli i år. Gjerningsmenn har rett til å bli hørt, uansett hvor grufulle handlinger det dreier seg om. Det er en del av systemet for en ordentlig rettsstat. Samtidig vil det være avgjørende at den endelige dommen mot ham oppfattes som rettferdig blant folk flest. Også den testen må vi som samfunn bestå.

Behold 22. juli-verdigheten

Alexandra Bech Gjørv og 22. julikommisjonen gjør når de spør om det som skjedde på «MS Thorbjørn» og forlanger at PST svarer kommisjonen direkte. Foto: Terje Pedersen, ANB

22. juli-kommisjonens oppgave er å gi en samlet framstilling, ærlig og usminket, av det som skjedde denne dagen i regjeringskvartalet i Oslo og på Utøya. Den er ingen granskingskommisjon, og har ikke til oppgave å peke ut syndebukker. Derimot kan kommisjonen komme med anbefalinger til tiltak der den avdekker svakheter i måten samfunnssikkerheten blir ivaretatt på.

Les mer…

Dag for demokrati

Selv om de fleste av oss har gjort våre partivalg, er det nok også mange som denne gangen opplever at det å stemme er minst like viktig som hvilken stemmeseddel vi velger. Foto:Terje Pedersen, ANB

Mandag skal kvaliteten på vårt demokrati testes. Da går vi til valgurnene. I hvert fall bør vi gjøre det.

Les mer…