Viser arkivet for stikkord telenor

Statlig eierskap

Næringsminister Monica Mæland (H) vil legge til rette for økt privat eierskap. Foto: Terje Pedersen, ANB

Regjeringen vil redusere statens eierandel i Telenor og Kongsberg Gruppen. Det er nok å eie 34 prosent, mener næringsminister Monica Mæland (H). I dag eier staten henholdsvis 54 og 50 prosent i disse selskapene. Et eierskap på 34 prosent er nok til å gi staten veto til å hindre at hovedkontor blir flyttet ut av landet.

Høyre og Fremskrittspartiet har de siste årene gått bort fra tidligere løfter om massivt nedsalg i statlig eide bedrifter. De gjeldende partiprogrammene til Høyre og Frp har bare runde formuleringer om statlig eierskap, men svarene partiene ga på spørsmål fra LO i fjor sommer gir en bedre avklaring. Her går det fram at Frp mener det er nok med en statlig eierandel på 51 prosent i Statoil. Høyre nøyer seg med å svare at staten skal ha «et sterkt statlig eierskap i Statoil». I dag eier staten 67 prosent av dette oljeselskapet.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

I Høyres program står det nå bare at partiet ønsker å redusere det samlede statlige eierskapet, men i svarbrevet til LO lover Høyre å beholde dagens eierskapsnivå i selskaper som Hydro, Yara og DNB. Og svaret fikk vi altså i eierskapsmeldingen som regjeringen la fram fredag.

Både LO og Ap kritiserer regjeringen for bare å handle med bakgrunn ut fra ideologi når det foreslås nedsalg i Telenor og Kongsberg Gruppen. Ideologi synes fortsatt å være styrende, men noen tankegods er heldigvis kastet på skraphaugen.

For få år siden ville både Høyre og Frp redusere det statlige eierskapet i Statkraft, men det er ikke lenger aktuell politikk å selge ut norsk vannkraft. Det er også grunn til å glede seg over at regjeringen ikke vil selge seg ned i Statoil. Staten bør beholde sterk makt i dette oljeselskapet, som vil være viktig for utviklingen på norsk sokkel i mange tiår framover.

Televerket er historie. Det samme er «gamle» Kongsberg Våpenfabrikk. Eierskapet i Telenor og Kongsberg Gruppen er heller ikke lenger så viktig for staten som det var under oppbyggingen av disse selskapene. Begge disse virksomhetene har nemlig blitt veldig internasjonale i sin form. Men statens eierskap har så langt ikke vært noen hemsko, og det er ikke opplagt at utenlandske eiere vil være det eneste saliggjørende. Det er naturlig at staten vil kvitte seg med aksjene i tapssluket SAS, men det er vanskeligere å forstå hvorfor suksessen Flytoget trenger private eiere.

– Det viktigste i eierskapspolitikken nå er å være pragmatisk, sa Frp-nestleder Ketil Solvik-Olsen til Dagens Næringsliv i august i fjor. Han poengterte at det ikke er nok privat kapital her i landet til å erstatte det statlige eierskapet. Det er en klok analyse som fortsatt står seg. Næringsminister Monica Mæland sier nå at regjeringen legger opp til maktspredning og økt privat eierskap. Resultatet blir mer makt til utenlandske eiere. Det betyr mindre makt på norske hender.

Telenett blir taust

De fleste av oss bruker mobilen langt mer enn fasttelefonen. Selv om den allerede har forsvunnet fra mange hjem og arbeidsplasser, finnes det fortsatt mer enn én million brukere av fasttelefon i Norge.

Les mer…

Seerne taper

TV2s Bliss er en av flere kanaler som er borte fra skjermene til Canal Digitals kabelabonnenter.

Krangelen mellom TV2 og Canal Digital har ført til at signalleverandørens kabelabonnenter ikke lenger kan se annet enn TV2s hovedkanal (uten HD). Bortsett fra dem som rammes direkte av striden, kan den fortone seg som like underholdende og dramatisk som en del av programtilbudet som plutselig har blitt borte fra en halv million fjernsynsskjermer. Men utfallet av saken kan faktisk ha stor betydning for hvordan nordmenns TV-tilbud i framtiden blir og hvor mye det vil koste.

Les mer…

Grådige ledere

Høye lønnstillegg for ledere i stateide aksjeselskaper blir tema når næringsminister Trond Giske skal møte de ansvarlige over sommeren. Foto: Terje Pedersen, ANB

Trond Giske har innkalt styrelederne i de børstnoterte selskapene der staten har aksjer til et møte rett etter ferien. Der blir det ikke bare koseprat.

Les mer…

Høyt spill i India

Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas har mye å svare for etter at selskapets tap av lisenser i India. Foto: Terje Pedersen, ANB

Telenor har gått på en skikkelig smell i forbindelse med selskapets store mobilsatsing i India. Høyesterett i India har trukket tilbake mobillisenser som ble tildelt i 2008. Kundene til Telenors datterselskap i India kan dermed miste summetonen, og Telenor risikerer å tape store milliardbeløp på sin omstridte investering i selskapet Uninor. Telenor eier 67 prosent av dette selskapet.

Bakgrunnen for saken er en korrupsjonsskandale av store dimensjoner. Mobillisensene er solgt til underpris. Telenor kan i beste fall måtte betale to ganger for å få lisensene tilbake. Styreleder Harald Norvik i Telenor innrømmer at selskapet var kjent med beskyldningene om korrupsjon. Det ble gjort mange undersøkelser, men Telenor vurderte ifølge Norvik at det ikke «var risikabelt i den forstand».

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Men det var det altså, og nå ber Telenor om hjelp fra næringsminister Trond Giske. – Norske myndigheter vil bidra aktivt til å finne gode løsninger og sikre Telenors store investeringer og tilstedeværelse i India, sier Giske. Det hører med til historien at statsminister Jens Stoltenberg i fjor gikk tungt inn overfor indiske myndigheter for å hjelpe Telenor. Staten eier 54 prosent av Telenor.

Det manglet ikke på innvendinger da Telenor i 2008 varslet at selskapet skulle satse i India. Investorene sendte aksjekursen ned med 26 prosent. Først året etter avslørte indisk presse mulig korrupsjon ved tildeling av mobillisenser. Foreløpig har Uninor opparbeidet seg et driftsunderskudd på nærmere ti milliarder kroner. Det har vist seg vanskelig å tjene penger, selv om inntekter og antall abonnenter øker. Uninor har 36 millioner kunder i India.

Det siste kapittelet i India-eventyret er ennå ikke skrevet, men noen lærdommer kan allerede trekkes. Norske selskaper tar en stor risiko når det investeres i selskaper som opererer i land med mye korrupsjon. Da gjelder det å tenke seg om en gang ekstra. Regjeringen bør vokte seg vel for å opptre slik at Norge i realiteten setter seg til doms over høyesterett i et annet demokrati. Vi bør heller glede oss over det slås ned på korrupsjon.

På den annen side synes dommen å ha en stor grad av tilbakevirkende kraft. Spørsmålet er hvordan dette skal slå ut på investeringer som er gjort i god tro. Så langt er det ikke noe som tyder på at Telenor har gjort noe klanderverdig, annet enn kanskje å investere dumt.

Den norske regjeringen bør være varsom med å presse for raskt og for aktivt på indiske myndigheter. Først bør vi få mer klarhet i situasjonen. Norge har for tiden dårlig omdømme i India. Barnevernsaken i Stavanger har nemlig fått stor oppmerksomhet i landet. Telenors inntreden i India er en pinlig affære som selskapets ledelse og styre må ta ansvar for. Fallhøyden er stor når man spiller så høyt.

Giske står ribbet tilbake

Opposisjonen tvang næringsminister Trond Giske til å forklare seg for Stortinget om motstanden mot TV 2-salget. Foto: Terje Pedersen, ANB

Næringsminister Trond Giske har høstet politisk storm for sitt aktive forsøk på å stoppe salget av TV 2 til danske Egmont. Torsdag måtte han redegjøre for Stortinget om saken. Redegjørelsen bar mer preg av bortforklaringer enn forklaringer, hevdet Høyre med rette. Men Giske er god til å ordlegge seg. Han kom dermed helskinnet gjennom runden i Stortinget.

Men siste ord er ikke sagt. Opposisjonen vil forfølge saken. Trond Giske har skapt uklarhet som ennå ikke er ryddet av veien. Det er spesielt to spørsmål som her bør belyses nærmere: Skal vi låne øre til statsministeren eller næringsministeren i slike saker? Hvor aktiv kan en næringsminister være overfor et selskap der staten er deleier?

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Utgangspunktet er begrepet «aktivt statlig eierskap». Rødgrønne politikere har lovet mer aktivt statlig eierskap, men politikken ble omtrent som før. Inntil Trond Giske ble overraktiv i sin iver etter å stoppe A-pressens salg av halve TV 2 til danske Egmont. LO og Telenor eier halvparten hver av A-pressen. Staten eier 54 prosent av Telenor, og her ønsket altså Giske å bruke sin innflytelse til å komme med innspill.

Næringsministeren har vært forbilledlig nøye med å presisere at staten ikke kan instruere Telenor, men summen av hans engasjement ble så stort at styreleder Harald Norvik i Telenor måtte oppfatte dette som et utidig press. Det illustreres ved at også LO-leder Roar Flåthen måtte ta kontakt med statsministeren for å forsikre seg om at regjeringen ikke kom til å gripe inn.

Trond Giske er en politisk ringrev. Han benytter angrep som beste forsvar ved å vise til at flere borgerlige stortingspolitikere ønsker at staten skal opptre som en mer aktiv eier. Det er illustrerende at både KrF og Venstre har kritisert regjeringen for ikke å stoppe Statoils omstridte oljesandvirksomhet i Canada.

Og nå etterlyser han på nytt en debatt om de negative sidene ved formuesskatten. Det er modig gjort av Giske å legge seg ut med statsministeren nok en gang. Regjeringens politikk er nemlig å holde fast på den særnorske formueskatten. Giske har et godt poeng når han vil gjøre det mer attraktivt for norske eiere å investere i produksjon her til lands.

Men sakens kjerne er fortsatt denne: Trond Giske har stilt statsminister Jens Stoltenberg i et dårlig lys. På den annen side har Giske styrket seg i de miljøene i Ap og fagbevegelsen som ønsker et sterkere politisk grep over statlig eide bedrifter. I tillegg kommer heiagjengen i SV og Sp. Paradoksalt nok har Giskes hyperaktivitet ført til at regjeringen i framtiden må være enda mer tilbakeholden overfor bedrifter der staten har betydelig eierskap. Derfor smiler man bredt i Høyre om dagen. Giske og hans meningsfeller står politisk ribbet tilbake.

Giske er svekket

Næringsminister Trond Giske har gått høyt på banen og markert misnøye med at Telenor og LO har sørget for at TV blir solgt fullt og helt til danske Egmont. Foto: Terje Pedersen, ANB

Næringsminister Trond Giske (Ap) har kommet i hardt vær på grunn av sin motstand mot A-pressens salg av TV 2 til danske Egmont. Det er ikke først og fremst motstanden som er problemet, men måten statsråden har håndtert og kommentert saken på. Ekstra pikant har saken blitt siden det har oppstått rykter om hva som skal ha blitt sagt under et celebert nachspiel på restauranten Lorry natt til fredag.

Her skal Giske etter sigende ha truet med at Harald Norvik skal bli fjernet som styreleder i Telenor dersom det delvis statseide selskapet selger A-pressens 50 prosents aksjepost til Egmont. Søndag kveld vedtok A-pressens styre å selge, etter at LO og Telenor som eiere hadde gitt klarsignal. I mellomtiden benyttet næringsminister Trond Giske flere anledninger til å presse Telenor offentlig, men han presiserte samtidig at staten ikke kan instruere Telenor. Også etter at salget var et faktum, beklaget Giske at dette «arvesølvet» nå forsvinner ut av Norge.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Både Aftenposten, VG og Dagens Næringsliv kunne onsdag fortelle historien om trusselen som skal ha blitt framsatt på Lorry, men avisene har ingen førstehåndskilder for påstanden. – Dette er kategorisk usant, svarer Giske og poengterer at Norvik aldri var noe tema på Lorry. Giske har nok sine ord i behold. Historien er kanskje mer pikant enn reell, men det er forhistorien som er interessant. Giske har vært overivrig og opptrådt klønete. Dermed har han skapt usikkerhet om hva som er regjeringens eierskapspolitikk.

Det er overraskende at Giske nå har gått slik i baret. Radikale Trond Giske har hittil gjort spådommer om radikalisering til skamme. Han har hatt en god figur som næringsminister hvor han fra første dag stilte seg bak regjeringens nærings- og eierskapspolitikk. Ved flere korsveier har han forbilledlig poengtert at regjeringens skal ha en armlengdes avstand til de bedriftene hvor staten er eier. Det gjelder spesielt for de bedriftene hvor staten bare er deleier. Samtidig har Giske vist handlekraft ved å skifte ut en «ulydig» styreleder i Statkraft, hvor staten jo eier alle aksjene.

Men så skar seg det seg altså da det kom til mediebedriften TV 2. Her var det tydeligvis den gamle kulturministeren i Giske som våknet. Under NHOs årskonferanse torsdag brukte han kaffepausene til å formidle budskapet om hvor dumt det var av Telenor å selge TV 2 til danske Egmont. Telenor-toppene var jo ikke langt unna. Og så kom altså episoden med partyfaktor på Lorry.

Da det så ble kjent at Giske skulle flagge sitt TV 2-syn offentlig, kastet både statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Roar Flåthen seg på tråden til ulike miljøer, både for å klargjøre realiteter og slukke branner. De lyktes dårlig. Nå må en svekket Trond Giske slukke brann i Stortinget. Gnisten var det han selv som antente.

Telenors trøbbel

Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas og hans medarbeidere må både kartlegge hvordan feilen som slo ut mobilnettet i 18 timer kan oppstå og gå gjennom sin egen informasjonshåndtering i forbindelse med tele-sammenbruddet. Foto: Terje Pederse, ANB.

Sammenbruddet av Telenors mobilnett ga en særdeles dårlig start på pinsehelgen for mange av oss.

Les mer…