Viser arkivet for stikkord sylvilisthaug

Bøndenes boplikt

Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) har sendt på høring et forslag om å oppheve boplikten på gårdsbruk. Foto: ANB-arkiv

Regjeringen vil fjerne boplikten for landbrukseiendommer og foreslår derfor å oppheve konsesjonsloven som regulerer salg av slike eiendommer. Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) skryter av at regjeringen gjenreiser eiendomsretten til norske bønder.

– Konsesjonsloven innebærer sterke inngrep overfor den enkelte ved at det offentlige bestemmer hvem som skal få kjøpe en eiendom og til hvilken pris, sier landbruksministeren. Hun peker på at konsesjonsloven virker prisdempende og begrenser selgers vilje til å legge eiendommen ut for salg i et åpent marked. Regjeringen vil imidlertid beholde driveplikten, enn så lenge.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Men regjeringen kan komme til å gjøre opp regning uten vert. Det er slett ikke opplagt at det blir flertall i Stortinget for å fjerne konsesjonsloven. Det ser heller ikke ut til at regjeringen får flertall for å oppheve priskontrollen ved salg av landbrukseiendommer. Regjeringen må ha KrFs eller Venstres støtte.

KrFs Line Henriette Hjemdal advarer mot at noen få, rike mennesker skal få mulighet til å støvsuge markedet for attraktive landbrukseiendommer. Hun mener landbruksministeren er mer opptatt av dem som vil ut av næringen enn dem som vil inn. Venstres Pål Farstad er litt mer åpen. For ham er det viktigst å hegne om driveplikten.

Landbruksministeren viser til at over 30.000 gårdsbruk i dag står tomme og ubrukte, samtidig som mange sier at de har problemer med å få kjøpe. Hun mener at en oppheving av konsesjonsloven vil gjøre det lettere for folk utenfor å komme inn i landbruket, og det vil bli lettere å skaffe seg tilleggsjord for dem som trenger det. I dag er det mange bønder som leier tilleggsjord. Regjeringen vil derfor legge til rette for at flere skal kunne eie jorda de driver.

Ved første øyekast kan det virke forlokkende å oppheve konsesjonsloven og fjerne boplikten, som i dag er på fem år. Problemet er bare at dette vil undergrave mye av det som hittil har vært en relativt vellykket landbrukspolitikk. Resultatet av regjeringens liberalisering vil bli at flere gårdsboliger blir til fritidshus. Det vil spesielt true de typiske familiebrukene utenfor pressområdene.

En oppheving av konsesjonsloven vil føre til at prisene på gårdsbruk skyter i været. Da blir det naturlig nok vanskeligere å skaffe kapital nok for å komme inn i jordbruket, og det blir vanskeligere å få overskudd på driften de første årene. Det er de som i dag sitter på gårdbruk og vil selge som vinner på regjeringens politikk. Neste generasjon får det verre.

Regjeringen er drevet av ideologi. Da blir det ikke godt nok bare å holde fast på driveplikten.

Bønder i by'n

Landbruksminister Sylvi Listhaug har ertet på seg norske bønder. Enda verre kan det bli om hun får stortingsflertallet på nakken. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) spiller høyt med sin steile holdning overfor norske bønder.

Les mer…

Sprikende staur

Landbruksminister Sylvi Listhaug (Fp) sitter i en mindretallsregjering som presses i Stortinget. Det er spesielt krevende på hennes felt. Foto: Terje Pedersen, ANB

Landbruksoppgjøret er i gang. Fredag leverte bondeorganisasjonene sitt krav, og før 17. mai skal en avtale etter planen være i havn. Men det blir ekstra tøffe tak i år, for landet har fått en landbruksminister fra Fremskrittspartiet. Mye tyder derfor på at det kan bli brudd i forhandlingene og knute på tråden mellom bøndene og regjeringen.

– Det må lønne seg bedre å være bonde på heltid, utnytte gårdens ressurser mer, sier landbruksminister Sylvi Listhaug til Dagens Næringsliv. Hun vil satse på å øke melkeproduksjonen og heve andre «tak» på produksjonen. Bøndenes krav har en ramme på 1,5 milliarder kroner, tilsvarende 35.000 kroner i inntektsøkning per årsverk i landbruket. Det er et solid krav, sett i forhold til det faktum at bøndene fra i fjor til i år kan regne med en inntektsøkning på 7,5 prosent.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Tilbudet fra staten synes derimot å bli et helt annet, for allerede i forkant av forhandlingene gjorde landbruksministeren det klart at regjeringen ikke vil bla opp med økte utbetalinger fra statens side utover de 13 milliardene som allerede ligger i systemet. Regjeringen har tvert om lovet å gjøre jordbruket mindre avhengig av statlige overføringer, redusere jordbrukets kostnadsnivå og gi bonden nye og bedre inntektsmuligheter. Det er vanskelig å se hvordan disse tre elementene skal kunne forenes. Svaret kan ligge i skattelettelser for bøndene og økte matpriser for oss forbrukere.

Høyre/Frp-regjeringen har gjennom en samarbeidsavtale med KrF og Venstre sikret seg flertall på Stortinget. Begge støttepartiene vil ha en mer «kostbar» landsbrukspolitikk enn det regjeringen har lovet. Torsdag kom Arbeiderpartiet med et bondefrieri overfor KrF og Venstre. Dermed øker presset på regjeringen. Støttepartiene sier riktignok at de står ved avtalen med regjeringen, men et brudd i jordbruksforhandlingene kan likevel føre til en situasjon der Stortinget plusser på til bøndene.

Det hører med til historien at det, etter et brudd, er tradisjon for at statens tilbud blir stående i Stortinget. Det innebærer at bøndene mister påplussingen i regjeringens sisterunde. Det vil være veldig oppsiktsvekkende dersom Arbeiderpartiet velger en mer offensiv linje enn det som har vært praksis ved de fleste oppgjørene. Et slikt resultat vil i tilfelle svekke tilliten til forhandlingsordningen i landbruksoppgjørene. Paradoksalt nok er det bøndene som over tid har mest å tape på det, mens smilene blir desto bredere i Frp.

Regjeringen holder igjen på pengesekken og vil ha mer effektive bønder. På den annen side krever altså bøndene økte inntekter. Til alt overmål er det i realiteten et flertall på Stortinget som heier på bøndene. Landbruksministeren bærer en bør med mange sprikende staur. Det er en krevende øvelse, selv for ei odelsjente.

Grisebom

Landbruksministerens ide om å tvangsfore pasienter, innsatte og barnehagebarn med svinekjøtt er ikke et godt svar på bransjens utfordringer. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Mer bruk av svinekjøtt ved norske sykehjem, fengsler og barnehager er ikke løsningen på de utfordringene norske svineprodusenter og kjøttbransjen opplever. At offentlige storkjøkken serverer mindre koteletter, røkte pølser og skinkestek enn tidligere, er neppe av hensyn til muslimene heller.

Les mer…

Bukken og havresekken

Bukken må ikke passe havresekken, mener landbruksminister Sylvi Listhaug. Foto: Terje Pedersen, ANB

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) vil ha økt konkurranse i markedet for kjøtt, egg og melkeprodukter. Målet er å unngå at bukken skal passe havresekken, slik mange mener er tilfelle når de bondeeide samvirkeselskapene Tine og Nortura har ansvar for ordningene som regulerer markedet. Det skal settes ned en arbeidsgruppe som skal evaluere effekten av dagens modell.

Landbruksministeren er spesielt opptatt av konkurranseforholdet mellom samvirkebedriftene og de frittstående aktørene. Nortura har to tredeler av markedet og Tine har en enda større andel. De frittstående aktørene hevder at de to store misbruker sin markedsmakt, blant annet gjennom å ha hånd om markedsreguleringen. Alle parter bør ha nytte av en grundig evaluering basert på et faglig grunnlag.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Listhaug vil ha vurdert om markedsreguleringen skal fortsette i nåværende form, om andre instanser skal overta ansvaret og om ordningen bør fortsette. Med det siste elementet i et slikt tredelt mandat går Frp-statsråden lengre enn det regjeringen har lovet i regjeringserklæringen. Her heter det at markedsreguleringen skal gjøres mer uavhengig av samvirkeorganisasjonene. Det er bare Frp som vil fjerne ordningene.

Markedsreguleringsordningene er komplisert materie for uinnvidde. De skal i første rekke sikre at produksjon og avsetning på varene står i et rimelig forhold. Det dreier seg om så vel leveringsplikt som mottaksplikt. Spesielt vanskelig er det med fersk melk fra kyr som produserer hele uka, mens salget er størst på torsdag og fredag. Som forbruker ser vi bare når markedsreguleringen åpenbart svikter, som under smørkrisen for et par år siden.

Mye taler for at det kan være fornuftig å løfte ordningene for markedsregulering i landbruket over i et frittstående organ under statens kontroll, selv om det skulle bli dyrere og mer byråkratisk. Staten vil da være bukken. Tine og Nortura slipper å bli mistenkt for å forsyne seg av havresekken.

Landbruksministeren varsler en rekke endringer i landbrukspolitikken fra regjeringens side. Hun vil øke lønnsomheten i landbruket, øke produksjonen, styrke eiendomsretten og fjerne konsesjonsloven så vel som boplikten. I tillegg skal nivået på de statlige overføringene gradvis reduseres.

Regjeringen ønsker også å skille landbrukspolitikken tydeligere fra distriktspolitikken. Hovedformålet skal være kostnadseffektiv matproduksjon. Dersom dette målet er viktigst, blir det neppe et levedyktig landbruk over hele landet. Samarbeidspartiene KrF og Venstre klamrer seg til løftet om forutsigbarhet. Men også en pil som peker nedover er fortsigbar.

Det er på høy tid at landbruksministeren konkretiserer politikken. Listhaug må synliggjøre konsekvensene og bevise at regnestykket går opp. Havresekken synes å bli for liten.

Hemmelighold godtas

Sylvi Listhaugs kunder i det private næringslivet blir fortsatt hemmelige for offentligheten. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Kanskje trakk landbruks- og matminister Sylvi Listhaug og statssekretær Julie Brodtkorb et lettelsens sukk da sivilombudsmann Arne Fliflet langt på vei godtok at deres kundelister fortsatt kan forbli hemmelige.

Les mer…

Prisene på gårdsbruk

Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) åpner for frie priser ved omsetting av gårdsbruk. Foto: Terje Pedersen, ANB

Nå skal markedspris gjelde ved salg av gårdsbruk. Pris skal ikke lenger være avgjørende når det skal gis konsesjon for kjøp av landbrukseiendom. Det er budskapet fra landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp).

– Dette handler om å styrke den private eiendomsretten. Hvis gårdene skal bli tatt vare på, er det viktig at det lønner seg å investere på gården og holde ting ved like. Og så får du igjen for det hvis du skal selge, sier landbruksministeren til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

I tråd med regjeringserklæringen til Høyre/Frp-regjeringen, vil Listhaug oppheve dagens priskontroll. Hun varsler en lovendring, men gir allerede nå beskjed om at avtalt pris ikke skal bli tillagt avgjørende vekt ved konsesjonsbehandling. Listhaug er også opptatt av at det skal bli lys i de 35.000 gårdsboligene som i dag står tomme. Det er en god tanke, men spørsmålet er bare hva som skjer når hun nå slipper prisene fri.

Mye tyder på at det mange steder vil bli slik at bare rikfolk får råd til å kjøpe gårdsbruk. Dette vil spesielt bli tilfelle i strøk som populære for fritidsbruk og rundt de store byene. For folk flest vil det her være tøft å nå fram i konkurransen. Resultatet blir da at man enten gir opp tanken eller får problemer med å klare kostnadene ved drift av landbrukseiendommen.

Landbruksministerens ønske om å fjerne priskontrollen må også sees i sammenheng med de andre delene av regjeringens landbrukspolitikk. Regjeringen lover nemlig å fjerne konsesjonsloven og boplikten. I tillegg kan det bli snakk om å oppheve driveplikten, noe som åpenbart vil gi et helt annet landbruk enn det vi ser i dag. Dette skal skje samtidig som bøndene skal bli mindre avhengig av statlige overføringer.

Systemet med priskontroll er et tveegget sverd. På den ene siden er det en inngripen i eiendomsretten. På den annen side har systemet virket prisdempende slik at nye generasjoner bønder kan leve av å drive gården. Det siste argumentet bør fortsatt være avgjørende for å sikre et bærekraftig landbruk over hele landet.

Det hører med til historien at den rødgrønne regjeringen foretok visse liberaliseringer på dette området. Så sent som i fjor ble den nedre grensen for priskontroll hevet til 2,5 millioner kroner. Men nå blir det altså et frislipp med ny regjering.

Det er grunn til å advare mot en slik politikk. Det er ikke nok med lys i husene i helger og kanskje på kvelder. Gårdsbruk må ikke bli så dyre at det ikke lønner seg å drive dem. Da vil enda mer landbruksjord bli lagt brakk.

Senterpartiets Marit Arnstad har et godt poeng når hun anklager Listhaug for å skyte fra hofta. Landbruksministeren har nemlig konkludert før regjeringen har kjørt en skikkelig prosess med de berørte aktørene. Sylvi Listhaug bør være mer vidsynt. Hun må få av seg de ideologiske skylappene.

Lobby og tillit

Regjeringssjef Erna Solberg eller Frp-leder Siv Jensen må fortelle Sylvi Listhaug at hennes lojalitet til de hemmelige kundelistene i First House ikke kan gå foran samfunnets krav til åpenhet og innsyn. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Nasjonens folkevalgte skal snart ta stilling til Venstres forslag om å innføre et lobbyregister. Alle som oppsøker politikere på Stortinget eller i departementene må da opplyse om hvem de kontakter og hvilken sak det gjelder.

Les mer…

Hemmelige bindinger

Det stormer rundt landbruks- og matminister Sylvi Listhaug. Foto: Terje Pedersen, ANB

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) vil ikke oppgi hvem hun hadde som kunder da hun inntil i høst var ansatt i PR-byrået First House. Det skaper problemer å ha slike hemmelige bindinger. Ministeren kan da ikke slå tilbake mot mistanker, og politikkens omdømme blir svekket.

Det ble politisk storm da tidligere Ap-minister Bjarne Håkon Hanssen gikk direkte over til First House. Når Sylvi Listhaug nå vender tilbake fra First House til politikken, øker stormen. Senterpartiets Per Olaf Lundteigen vil vite om Listhaug har jobbet for en av de fire store dagligvareaktørene. Tirsdag ble saken enda mer alvorlig da NRK Dagsrevyen kunne avsløre at Listhaug har lobbet for at det nye sykehuset i Buskerud skal havne i Drammen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

De som ansettes i PR-byråer må skrive under på at taushetsløfter overfor kunder må overholdes. Slikt hemmelighold skaper trøbbel når PR-folk blir statsråder. Omverdenen kan nemlig ikke ta stilling til om det oppstår situasjoner der de sentrale politikerne er inhabile eller ikke. Kjøreregelen i dag er slik at den aktuelle statsråden opplyser departementsråden om gamle kundeforhold og at eventuelle tvilstilfeller blir sjekket ut med lovavdelingen i Justisdepartementet.

Statsminister Erna Solberg (H) mener at dagens system er godt nok. Det mener ikke Per Olaf Lundteigen. Han vil ha full åpenhet om kundelistene i slike tilfeller og får støtte fra SVs Bård Vegar Solhjell. Lederen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Martin Kolberg (Ap), legger seg på en mellomløsning. Han mener at kontrollkomiteen må få lovmessig tilgang til listene, men at de fortsatt blir hemmelige for offentligheten. Dermed kan Stortinget utføre sin kontrolloppgave.

Men det er en stor hake ved Ap-veteranens løsning. Martin Kolberg understreker nemlig at han ikke sikter mot leger og advokater som har en lovpålagt taushetsplikt for å beskytte pasienter og klienter. Forskjellen mellom advokater og PR-rådgivere er imidlertid ikke så stor som den kanskje virker ved første øyekast. Det finnes advokater som gir råd til bedrifter på linje med de som man kan få fra PR-rådgivere. I begge tilfeller kan der dreie seg om børssensitive opplysninger og forretningshemmeligheter. Det samme kan gjelde for andre typer rådgivningsselskaper.

Kolbergs skepsis til PR-byråene er ikke av ny dato. Allerede i 2010 tok han til orde for mer åpenhet og strengere regler for profesjonelle lobbyister som går fra politikken og omvendt. Mer påfallende er det at tonen fra Venstre har blitt en annen og mer lunken etter at partiet ble støttebein for Høyre/Frp-regjeringen.

Statsminister Erna Solberg tar for lett på kritikken. Hun bør stille seg mer åpen for å vurdere hensikten i forslaget fra Martin Kolberg. Dagens system er ikke patent.

Ublidt møte i døra

Solveig Horne sier hun har spissformulert seg og ville uttrykt seg annerledes i dag. Det er ikke tilstrekkelig til å bringe ro i saken. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Å møte seg selv i døra kan være ubehagelig, enten man er politiker, lederskribent, bedriftsleder, privatperson eller opptrer i andre roller.

Les mer…