Viser arkivet for stikkord sykefravær

På helsa løs

Stormberg-sjef Steinar Olsen viftet med pekefingeren mot egne ansatte for at de var for mye syke. For det har han høstet storm. Foto: ANB/arkiv.

Det blåser friskt rundt Stormberg-sjef Steinar Olsen etter han gikk ut og mer enn antydet at en del av hans medarbeidere misbruker sykelønnsordningen til å skulke.

Les mer…

Den nye IA-avtalen

LO-leder Gerd Kristiansen er fornøyd med den nye IA-avtalen som arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) har forhandlet fram. Foto: Vidar Ruud, ANB

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) har halt i land en ny avtale om inkluderende arbeidsliv. Tirsdag underskrev han den nye IA-avtalen sammen med topper fra fagbevegelse og arbeidsgiverhold.

Bakteppet er den brede politiske enigheten om å beholde ordningen med full lønn under sykdom. Det er heldigvis bare noen spede røster i Høyre, Frp og Venstre som tar til orde for innstramming. Selv blant arbeidsgiverne er det stor oppslutning om at sykelønnsordningen skal bestå så lenge IA-avtalen gir resultater.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Den nye IA-avtalen innebærer blant annet at det skal jobbes videre med å redusere sykefraværet. Målet er som før å få fraværet 20 prosent lavere enn det var sommeren 2001. Dit er det fortsatt langt, spesielt for kvinnenes del. I tillegg er det et mål å øke sysselsettingen blant personer med redusert funksjonsevne og å få eldre arbeidstakere til å stå lengre i jobb.

Et av hovedgrepene for å få ned fraværet er å satse mer på ordningen med gradert sykemelding, altså at man er delvis sykemeldt og delvis i jobb. Det å ha tilknytning til arbeidsplassen gjennom en slik gradering fører ofte til at arbeidstakere kommer raskere tilbake i full jobb.

Det er prisverdig at vi nå har fått en IA-avtale som medfører forenklinger og mindre byråkartiske ordninger. Arbeidstakere, arbeidsgivere, leger og Nav vil hver på sin side være tjent med denne omleggingen. Kravet om at arbeidsgiver skal rapportere til Nav etter ni ukers sykemeldingsperiode blir sløyfet. Nav skal ikke lenger bøtelegge arbeidsgivere eller leger dersom det ikke holdes såkalte dialogmøter. Det nye systemet baserer seg i større grad på tillit.

Ansatte i bedrifter som inngår IA-avtale vil fortsatt ha mulighet til ordningen med utvidet egenmelding. Her ligger det altså en gulrot i systemet. Forenklingene som gjennomføres vil nok også føre til at flere bedrifter blir IA-bedrifter.

Det er fornuftig at Høyre/Frp-regjeringen har satt et par politiske kjepphester foreløpig på stallen. Det gjelder forslaget om normerte sykemeldinger der det skal skisseres ulike lengder på sykemeldingsperioden ut fra sykdommens art. Også ideen om at en lege alene bare skal kunne sykemelde for maksimalt et halvt år legges til side i denne omgang. Begge disse forslagene har møtt stor motstand i dragkampen om ny IA-avtale.

Resultatet i den nye IA-avtalen står i grell kontrast til det som var budskapet til Siv Jensen på Fremskrittspartiets landsmøte i mai i fjor. Da hevdet Frp-lederen at den norske modellen sto i veien for det norske folk.

Regjeringen skal ha ros for at den i praksis følger opp trepartssamarbeidet mellom fagbevegelsen, arbeidsgiverne og staten. Arbeidsminister Robert Eriksson besto testen ved første anledning. Den norske modellen fungerer.

Sykt byråkrati

Arbeidsminister Robert Eriksson er kritisk til dagens IA-virksomhet fordi han mener resultatene som er oppnådd ligger for langt etter målsetningene. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Les mer…

Inkluderende arbeidsliv

Høyres Torbjørn Røe Isaksen vil gi arbeidsgiverne et økonomisk medansvar for de langtids-sykemeldte. Her sammen med Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen. Foto: Vidar Ruud, ANB

Avtalen om inkluderende arbeidsliv har null effekt, men Sintef-forskerne som har evaluert den mener likevel at IA-avtalen bør gis en ny sjanse. Begrunnelsen er at det et stort potensial for videreutvikling av dette arbeidet, både blant bedriftene og tillitsvalgte så vel som hos de offentlige aktørene.

– Vi mener at tiltakene bør rettes inn mot behovene til dem som er sykemeldte selv om de egentlig er friske nok til å jobbe, sier seniorforsker Solveig Osborg Ose til NRK. Hun er en av Sintef-forskerne som konkluderer med at arbeidsføre som går sykemeldte bør hjelpes til ny jobb eller utdanning. Økt mobilitet er stikkordet for å redusere det som karakteriseres som unødvendig sykefravær.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det er bra at det er bred politisk enighet om å beholde full lønn under sykdom som rettighet. Men dette faktum må ikke bli en sovepute for ikke å gjøre endringer på sykelønnsordningen. IA-avtalen har som mål å få redusert sykefravær, økt sysselsetting blant dem med redusert funksjonsevne og økt gjennomsnittlig avgangsalder i arbeidslivet. Avtalen om inkluderende arbeidsliv er en skjør konstruksjon der fagbevegelsen, arbeidstakerne og staten spiller på lag. Alle parter bør fordomsfritt sette seg inn i evalueringsrapporten.

Forskerne mener at det er umulig å si om de gode resultatene som er oppnådd skyldes avtalen, konjunkturer, endret sammensetning i typer arbeidsplasser eller pensjonsreformen. Forskerne ser heller ingen effekt av innstrammingen i oppfølgingssystemet for sykemeldte som ble innført sommeren 2011. Arbeidsminister Anniken Huitfeldt medgir at det har blitt for mye fokus på kontroll. Svaret hennes er prisverdig å bruke ressursene på mer samarbeid.

Høyres Torbjørn Røe Isaksen har en dårlig sak når Høyre går inn for standardiserte sykemeldinger, som trolig vil medføre mye byråkrati. På den annen side er Høyre-representanten inne på noe når han peker på at det har blitt for mye byråkrati rundt de såkalte dialogmøtene. Men Torbjørn Røe Isaksen har et enda bedre poeng når han antyder at arbeidsgiverne må få et økonomisk medansvar for langtids-sykemeldte. I dag er det slik at arbeidsgiverne dekker sykelønn de 16 første dagene av sykefraværet, mens staten betaler resten av sykeperioden for inntil ett års samlet fravær.

Arbeidsgiverne bør gis et økonomisk medansvar for det lange fraværet og som motytelse betale færre dager i starten. En slik omlegging vil kunne stimulere til nettopp den mobiliteten som Sintef-forskerne etterlyser. Her står vi overfor en gammel idé, som med tiden har blitt enda mer aktuell. Det kan ikke hefte ved forslaget at det var daværende Ap-statsråd Bjarne Håkon Hanssen som måtte legge det i skuffen. Nå er det opp til andre politikere å børste støv av dokumentet.

Trøtthet og sykefravær

Nav-direktør Joakim Lystad er bekymret over et økende sykefravær med uklar diagnose. Foto: Vidar Ruud, ANB

Stadig flere av oss blir sykemeldt på grunn av trøtthet og slapphet. Fire av ti er borte fra jobben med subjektive plager som ikke kan forklares medisinsk. Mens det legemeldte sykefraværet har gått ned med 16 prosent de siste tolv årene, har sykefravær på grunn av diffuse symptomer og plager økt med 21 prosent, viser en ny Nav-rapport.

– Det er en utfordring for alle parter at stadig flere får en uklar diagnose, sier arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad. Han utelukker ikke at terskelen for å bli sykemeldt for subjektive plager har blitt lavere. Diagnosen trøtthet og slapphet har nemlig økt med 69 prosent på tolv år.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Lystad advarer mot utviklingen ved samtidig å si at sykemelding «på mange måter er å anse som vanedannende medisin». Han viser til at dersom man har vært borte fra jobben i mer enn et halvt år, er det rundt 50 prosent sjanse for aldri å komme tilbake i jobb.

– Vi vet at sofaen er en fiende dersom du har vondt i ryggen. På samme måte kan sofaen gjøre at du blir enda lenger syk hvis du har en lettere psykisk lidelse, sier arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap) til NRK. Hun mener at legene må ta den dokumenterte utviklingen på største alvor. Men Legeforeningens Trond Egil Hansen tolker Nav-rapporten som mistillit til legene og dermed også en oppfordring til legene om å møte sine pasienter med mistillit.

Norge har en svært god ordning for sykefravær. Det er full lønn under sykdom fra første dag, og vi har en raus egenmeldingsordning. På toppen av dette er det relativt enkelt å få sykemelding fra lege. Samlet sett er dette et samfunnsgode som det er gode grunner til å slå ring om.

Tidligere var det flere partier som ville stramme inn på sykelønnsordningen, men det har etter hvert blitt bred politisk enighet om å holde fast på dagens system. Men dette fordrer at opplegget for inkluderende arbeidsliv fungerer etter hensikten og at systemet ikke blir misbrukt. Det skal lite til før ordningen settes i spill igjen.

Nettopp derfor er det så viktig å følge opp rapporten med konstruktiv dialog i tråd med både det Nav-direktøren og arbeidsministeren legger opp til. Det er ekstra nødvendig å stille seg spørsmål ved hvorfor det er størst økning av symptomrelatert sykefravær blant kvinner.

Det er viktig at så mange som mulig prøver å jobbe litt, selv i perioder hvor vi føler oss slitne og trøtte. Arbeid kan i mange situasjoner være helsebringende. Gradert sykemelding bør i større grad brukes i slike tilfeller.

Det er et sykdomstegn for det norske arbeidslivet at så mange blir borte fra jobben på grunn av trøtthet og slapphet. Alle parter bør ta rapporten på alvor. Derfor er det beklagelig at Legeforeningen går rett i skyttergraven. Kanskje legene trenger en «tredagers» for å komme på bedre tanker…

Kvinners sykefravær

Kvinnene har et sykefravær som er 60 prosent høyere enn mennene. Og ingen greier å forklare hvorfor det er slik

Den siste Nav-statistikken viser at det generelle sykefraværet synker. Det er svært gledelig. Men for kvinner og for ansatte i offentlig sektor går det dessverre feil vei.

Les mer…

Sykefravær bekymrer

Sykefraværet bekymrer Høyre:

Høyre er bekymret for den sterke økningen i trygdeutgiftene. Det var også statsminister Jens Stoltenberg da statsbudsjettet ble lagt fram. Fra første halvår i fjor til første halvår i år økte utgiftene på trygdebudsjettet med 13,5 milliarder kroner. Økt arbeidsledighet forklarer en del av økningen. Dessuten blir det stadig flere alderpensjonister som har full opptjening i folketrygden. Men den største økningen etter økte dagpenger skyldes høyere sykefravær.

Høyre tror at mange fastleger sykemelder pasienter som ikke er syke. Slik må i hvert fall forslagene partiet la fram sammen med sitt alternative statsbudsjett forstås. Der foreslår Høyre at sykemelding utover seks måneder må foretas av en spesialist eller en annen lege enn pasientens fastlege. Partiet foreslår også at det må brukes sterkere sanksjoner mot leger som bryter vilkårene for sykemelding.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

I NRKs Politisk kvarter torsdag sa partiets helsepolitiske talsmann, Torbjørn Røe Isaksen, at de må ilegges bøter. Høyre vil også at det bare i spesielle tilfeller skal bli mulig å sykemelde hundre prosent, og partiet vil øke mulighetene for å kombinere uføretrygd med arbeid ved å sette ned grensen til 20 prosent uførhet.

Høyre får motbør fra både LO-hold og fra Legeforeningen. I Politisk kvarter sa Legeforeningens president, Torunn Janbu, at Høyre delvis slår inn åpne dører. En del av det partiet foreslår, er allerede vedtatt og delvis satt ut i livet. Dessuten mente hun at man heller burde lete etter årsakene til det høye sykefraværet på arbeidsplassene enn hos slepphendte fastleger. Hun pekte på at fraværet varierer sterkt mellom forskjellige yrkesgrupper, og at fastlegene behandler pasienter fra alle gruppene.

Det er et poeng. Det må være et tankekors for stat og kommuner som arbeidsgivere at det nettopp er i helse- og omsorgssektoren at sykefraværet er høyest. De ansatte på sykehus, sykehjem og i de hjemmebaserte tjenestene er mye mer syke enn både bygningsarbeidere og industriarbeidere. Funksjonærer i privat og offentlig virksomhet er enda mindre syke.

Før årsskiftet skal det forhandles om forlengelse av avtalen om inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen. Alle parter, arbeidsgivere, arbeidstakere og regjeringen, har gått inn for å fortsette samarbeidet selv om målene langt fra er oppnådd. Det er imidlertid grunn til å merke seg at de delene av næringslivet som har arbeidet mest aktivt med virkemidlene, også har de beste resultatene.

Det ser også Høyre. Derfor ville Røe Isaksen at flere virksomheter meldte seg inn. Det er bra. For da hun var kommunalminister i Bondevik II-regjeringen, kalte Erna Solberg avtalen for «vodoo-politikk».

Trygder tar det meste

Trygdebudsjett:

Statsbudsjettets utgifter øker med 59 milliarder kroner fra i år til neste år, viser det budsjettforslaget som regjeringen la fram tirsdag. Over halvparten av denne økningen, om lag 32 milliarder kroner, går til økte alderspensjoner, uførepensjoner og sykelønn.

Også utgiftene til dagpenger og arbeidsmarkedstiltak øker mye på grunn av økningen i ledigheten. Når økte lønninger til alle offentlig ansatte har tatt sitt, blir det med andre ord svært lite igjen til nye satsinger på statsbudsjettet uten at skattene øker eller det kuttes i andre utgifter.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Hele 34 prosent av statsbudsjettet for neste år, 308 milliarder kroner, går med til å betale Folketrygdens utgifter. Mye kommer av at flere blir eldre og har tjent opp tilleggspensjon. Det er det tatt høyde for i den pensjonsreformen som kom på plass i forrige stortingsperiode. Men der ble det ikke tatt høyde for at tallet på uføretrygdene skulle fortsette å øke og at sykefraværet igjen skulle gå oppover.

Ved utgangen av andre kvartal i år var 341.000 uføretrygdet, 11 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder. 108.000 mottok attførings- eller rehabiliterinspenger, 48.000 mottok AFP-pensjon, og sykefraværet var like høyt som da avtalen om inkluderende arbeidsliv ble inngått i 2001, 7,1 prosent. Fra 2001 til 2005 sank fraværet, i det siste har det økt igjen. Mens levealderen øker og folkehelsen blir stadig bedre, blir altså stadig flere syke og uføre.

Enkelte mener at årsaken er en holdningsendring hos arbeidstakerne. Men siden det er det legemeldte sykefraværet som øker, mens det egenmeldte er stabilt, forutsetter det at legene sykemelder friske pasienter, og at Nav uføretrygder arbeidsføre. Ingen har så langt kunnet belegge noen av påstandene med faktiske funn. Men det har heller ikke de kunnet, som forklarer den økte sykeligheten med et tøffere og mindre fleksibelt arbeidsliv. Man vet i det hele tatt lite om årsaken til denne utviklingen, men man kjenner godt det som blir virkningen: Dersom ikke utviklingen snur, blir det stadig mindre penger igjen til å finansiere andre påtrengende oppgaver som skal løses av stat og kommune.

IA-avtalen utløper ved utgangen av dette året. Alle parter har hittil sagt at de vil forlenge den. Tidlig i forrige stortingsperiode forsøkte regjeringen å øke belastningen på bedriftene uten at de to andre partene i avtalen var konsultert. Det gikk som kjent dårlig. Så det prøver neppe regjeringen seg på en gang til. Men ingen bør se bort fra at en større del av prisen må betales av bedrifter og arbeidstakere dersom utviklingen fortsetter. Når gulrøtter (IA-avtalen) ikke virker, øker fristelsen til å prøve pisken.

Dårlig arbeidsmoral?

Flere uføre og økt sykefravær:

Professor Ivar Sønbø Kristiansen tror at det er svekket arbeidsmoral som er årsaken til økningen i sykefravær og uføretrygd. – Total skivebom, svarer LO-sekretær Trine Lise Sundnes. Hovedårsaken er tøffere arbeidsliv, sier hun.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det var i Aftenposten søndag at professor Kristiansen la fram sine tanker om årsaken til at stadig flere havner utenfor arbeidslivet enten en tid på grunn av sykdom, eller permanent fordi de blir arbeidsuføre. Professoren i samfunnsmedisin mener at kortere arbeidstid, lengre ferier, bedre folkehelse og bedre arbeidsmiljø burde resultert i mindre sykefravær og færre uføre.

Når det motsatte er tilfellet, mener han at forklaringen er å finne i at nordmenn har mindre pliktfølelse nå enn før og synes det er rimelig at samfunnet overtar ansvaret for å skaffe dem penger til livets opphold. Han har ingen tro på at de tiltakene som hittil har vært prøvd, som mer medisinsk behandling, vil virke. Derimot tror han at reduserte trygdeytelser, strammere kontroll, strengere regler og pliktarbeid for uføre med restarbeidsevne, vil være effektivt.

Det er verd å merke seg at professoren tror og mener. Han har ingen konkrete forskningsresultater å vise til. Utsagnene er derfor mer synsing enn forskning, men siden det dreier seg om en professor med samfunnsmedisin som fag, er synsingen antakelig noe mer kvalifisert enn andres synsing. Han får dessuten delvis støtte fra en annen arbeidslivsforsker, Knut Røed ved Frischsenteret. Det er derfor for lettvint bare å avfeie utsagnene.

Det er imidlertid all grunn til å tro at årsakene til at flere havner utenfor arbeidslivet er betydelig mer sammensatt enn endringer i folks holdninger. LO-sekretær Trine Lise Sundnes har rett i at arbeidslivet i høy grad er blitt slik organisert at det ikke lenger finnes jobber i bedriftene til dem som av forskjellige grunner ikke lenger kan yte fullt. Derfor er ikke problemet at uføre med restarbeidsevne ikke vil jobbe, men at det ikke finnes jobber til dem. Det er heller ingen grunn til å tro at folk blir friskere av å bli fattigere, som altså blir resultatet hvis ytelsene reduseres.

Derimot er det grunn til å tro at Randi Reese i Fellesorganisasjonen, som representerer noen av dem med høyest sykefravær, har rett i at folk blir syke av stress og press over tid, som når de blir skviset mellom behov og ressurser. Hun kunne godt brukt Nav-reformen som eksempel. Mange Nav-kontor hadde skremmende høyt sykefravær mens det stormet som verst rundt dem. Folk blir syke når arbeidspresset blir stort og følelsen av mestring dårlig.

Høyt sykefravær og mange uføre er et samfunnsproblem. Men årsaken er nok mer komplisert enn svak arbeidsmoral.

Krise gjør flere syke

Oftere syke:

Sykefraværet økte med 0,3 prosentpoeng fra andre kvartal i fjor til andre kvartal i år. Økningen var større blant menn enn blant kvinner, og den største veksten kom i bygg- og anlegg, den næringen som først fikk merke den økonomiske krisen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Sykefraværet blant bygningsarbeiderne økte med hele 15,2 prosent fra i fjor til i år. Både Nav-direktør Tor Saglie og sekretær Halvor Langseth i Fellesforbundet forklarer denne økningen med usikkerhet knyttet til omstillinger.

Det er det legemeldte sykefraværet som øker. Det egenmeldte sykefraværet var stabilt. Det er altså ingenting i tallene fra Nav som tyder på at den økonomiske krisen har fått flere til å skulke jobben. Derimot er det grunn til å frykte at problemer knyttet til arbeidsmiljøet gjør flere sykere.

Ved årsskiftet løper den nåværende avtalen om inkluderende arbeidsliv ut. Målet som ble satt i 2001, om en nedgang i sykefraværet på 20 prosent, blir ikke nådd. Men fraværet er blitt mindre enn det var, særlig i private bedrifter. Store industribedrifter som har tatt avtalen alvorlig, rapporterer om en betydelig nedgang i fraværet. Mange av dem har mer enn oppfylt målet.

Fremdeles er det kvinnedominerte yrker som helse- og sosialtjenester som har den høyeste ledigheten. Både i fjor og i år lå den på 8,5 prosent, henholdsvis 2,5 og 2 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Det er også blant ansatte i helse- og omsorgstjenestene at den faktiske pensjonsalderen er svært lav. Svært mange blir uføretrygdet lenge før de når offisiell aldersgrense. Alt tyder derfor på at det fremdeles er mye å hente på å forbedre både det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet i disse yrkene. Et arbeidsmiljø som ikke gjør folk syke og uføre er helt nødvendig dersom behovet for «varme hender» til pleie og omsorg skal imøtekommes når eldrebølgen slår skikkelig inn over landet.

I en annen rapport som Nav la fram denne uka, går det fram at sykefraværet har økt mye mer for kvinner enn for menn de siste 20 årene. Kvinnenes sykefravær økte med 36 prosent fra 1989 til 2008, mens det for menn bare økte med 4 prosent. Noe av denne økningen forklares med at kvinnenes yrkesaktivitet har økt i denne perioden, og dess større andel av befolkningen som er i arbeid, jo større blir det relative sykefraværet.

Det er imidlertid neppe hele forklaringen. Mye tyder på at årsaken også er å finne i at selv om de aller fleste kvinnene nå går ut i lønnet arbeid, beholder de hovedansvaret for arbeidet i hjemmet. Dobbelt- og tredobbeltarbeidende kvinner er altså fremdeles vanlig, tre-fire tiår etter 1970-åras bølge av kvinnefrigjøring. Kampen for likestilling mellom kjønnene er ikke over.