Viser arkivet for stikkord sv

SV og NATO

SV-nestleder Bård Vegar Solhjell tar et oppgjør med venstresiden i SV. Foto: ANB-arkiv

SV-nestleder Bård Vegar Solhjell tar omkamp med partiets landsstyre. Som partiets utenrikspolitiske talsmann på Stortinget har han store problemer med at SVs landsstyre 6. september vedtok at NATO er en del av problemet, ikke en del av løsningen på Ukraina-konflikten.

– Det er uheldig at vi har vedtatt en uttalelse hvor det er helt fraværende at Russland bærer hovedansvaret for invasjonen i Ukraina og hvor folk oppfatter at vi mener det er NATO som er problemet, sier Solhjell til Dagsavisen. Solhjell tror flertallet i SV er enig med ham i at Russland er hovedproblemet.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Hvis mitt inntrykk er feil, så har vi et større problem – for jeg ser det annerledes, sier Solhjell. Han understreker at det er ulovlig etter internasjonal rett å invadere et annet land. Og så legger han til at det ikke er ulovlig å ha vestlig militærøvelse i et østeuropeisk land. Det siste poenget er et klart spark til landsstyret, som også gikk mot norsk deltakelse i NATO-øvelsen i Latvia.

SV-leder Audun Lysbakken har tidligere pratet bort SV-problemet som Solhjell nå tydeligvis er sendt i krigen for å rydde opp i. Nå sier Lysbakken at det er naturlig med en åpen debatt om dette. SV har riktignok programfestet å erstatte norsk NATO-medlemskap med et tettere nordisk forsvarssamarbeid, men her har partiet gjort opp regning uten vert. Dermed aksepterer i realiteten SV at Norge er med i NATO.

Det er altså nye tider for et parti som historisk er tuftet på sterk NATO-motstand. Men verden har også endret seg, spesielt etter Berlin-murens fall. Det er indirekte budskapet fra Bård Vegar Solhjell. Men så finnes det fortsatt såkalte museumsvoktere i SV, og de vant fram på det aktuelle landsstyremøtet. Det hører med til historien at Solhjell dessverre ikke var til stede.

Nå er det kanskje ikke så mange som bryr seg om hva SV mener om NATO, Russland og Ukraina, men landsstyrets vedtak utfyller et interessant bilde som har avtegnet seg i SV det siste året. Etter at de rødgrønne tapte valget i 2013, har SV fått mulighet til å blankpusse profilen. Partiet sa nylig nei til å sende norske soldater til Irak. SV har også fått markert budskapet om at Norge må begrense oljevirksomheten for å redde klimaet.

Men disse sakene har ikke klart å gi SV et løft blant velgerne. Partiet har nemlig ligget nærmest konstant under sperregrensen på meningsmålingene det siste året. Hver tidende av dem som stemte på SV i fjor har satt seg på gjerdet. Og nesten like mange har rømt til Ap. Da kan ikke svaret være å legge SV mer til venstre. Der er det nesten ingen velgere. Det har Bård Vegar Solhjell skjønt.

Rett til reservasjon

Avtalen mellom Høyre, Frp og KrF gir legene en reservasjonsrett i alle samvittighetsspørsmål, og ikke bare når det gjelder henvisning til abort. Foto:Vidar Ruud, ANB.

Det er ingen menneskerett å få være fastlege. Det er en menneskerett å kunne bestemme over sin egen kropp. Det er en menneskerett å ha trygghet for at et offentlig finansiert helsevesen sikrer alle pasienter et likt behandlingstilbud, og ikke gjøres til et samvittighetsspørsmål for den enkelte lege.

Les mer…

Erna er vinneren

Erna Solberg har brakt Høyre tilbake på 80-tallets Willoch-nivå. Foto: Vidar Ruud, ANB

Erna Solberg blir Norges nye statsminister. Valgresultatet etterlater ingen tvil om at Høyres leder vil overta styringen i landet i løpet av få uker.

Les mer…

Grønn og uprøvd

Hanna Marcussen er førstekandidat i Rogaland for Miljøpartiet De Grønne. Ifølge meningsmålingene har hun stø kurs mot Stortinget. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) har sterk valgvind i ryggen, og kan for første gang bli representert på Stortinget.

Les mer…

Tull på grensen

(Hver dag passerer 12.000 biler grensen mellom Norge og Sverige på Svinesund. Her, og mange andre steder blir det lang passkøer med Senterpartiets forslag til grensekontroll.)Senterpartiets landsmøte sist helg vedtok, med Sandra Borch og Jenny Klinge som arkitekter, å jobbe for å få Norge ut av Schengen-samarbeidet, som blant annet innebærer passfrihet mellom de 26 landene som deltar.

Les mer…

Uærlig debatt

Uheldige og uforsiktige ordvalg fra en politiker, som Inga Marte Thorkildsen, er som regel et dårlig utgangspunkt for en god og ærlig debatt. Foto: Terje Pedersen, ANB

Barne- og likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV) var åpenbart både uheldig og uforsiktig med ordvalget da hun uttalte seg om kvinners deltidsarbeid til Aftenposten 8. mars.

Les mer…

God scooterløsning

Da Senterungdommens leder Sandra Borch plasserte en snøscooter foran Stortinget, fikk hun raskt selskap av partikollega Irene Lange Nordahl og Frp’s Tord Lien. Foto: Vidar Ruud, ANB

Regjeringen vil myke opp adgangen til å kjøre med snøscooter, og foreslår forsøksordninger i 40 kommuner med både fornøyelseskjøring og safari. Grensekommuner får anledning til å etablere tilførselsløyper til nettet av snøscooterløyper i Sverige og Finland.

Les mer…

Høyt spill i SV

SV-leder Audun Lysbakken får EØS-problemer med grasrota i partiet på SVs landsmøte til helgen. Foto: Vidar Ruud, ANB

Flere fylkeslag i SV ypper nå til EØS-strid, både på partiets landsmøte til helgen og mellom de tre regjeringspartiene. I slutten av januar tvang statsminister og Ap-leder Jens Stoltenberg fram en rødgrønn fredning av EØS-avtalen i fire nye år. Både Sp-leder Liv Signe Navarsete og SV-leder Audun Lysbakken lovet ikke å ta omkamp på denne saken.

Nå er det slutt på idyllen. Lederen i Rogaland SV, Rolf Bersås, vil ifølge Dagens Næringsliv jobbe for at SV-landsmøtet skal vedta at arbeidslivsdelen i EØS skal reforhandles eller tas ut. Han mener at styrkeforholdet mellom SV og Ap etter valget må avgjøre hvordan regjeringen skal stille seg til denne saken.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

I god tid før stortingsvalget i 2005 satte partilederne i Ap, Sp og SV opp noen stabbesteiner som forutsetning for et rødgrønt regjeringssamarbeid: Nei til EU, ja til EØS og ja til Nato, var beskjeden den gang. Og dette har siden vært grunnlaget for regjeringens politikk.

Men nå vil store deler av SV ikke lenger akseptere at Arbeiderpartiet har bestemt at det skal legges lokk på EØS-debatten. SV-leder Audun Lysbakken kan dermed risikere å lide nederlag på løftet han har gitt Jens Stoltenberg i denne saken. Også i Senterpartiet er det er sterkt trykk fra grasrota for et liknende opprør på partiets landsmøte i april. I tillegg er det ventet EØS-debatt på LO-kongressen i mai.

Problemet er bare at ingen hittil har klart å sannsynliggjøre hvordan det er mulig å ta arbeidslivsdelen ut av EØS-avtalen. En slik reforhandling vil rokke ved minst en av de fire frihetene som både EU og EØS-avtalen bygger på. Fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer er grunnplankene i det indre markedet som Norge heldigvis er en del av.

– Vi kan ikke ha fire friheter i Europa og to i Norge, har statsminister Jens Stoltenberg så treffende sagt det. EU vil aldri kunne godta en slik løsning. En reforhandling av EØS-avtalen med sikte på å ta ut arbeidslivsdelen vil sette hele avtalen i spill. Alternativene som er skissert framstår diffuse og synes å være mye verre for Norge.

De opprørske kreftene i SV spiller derfor et høyt spill. Hele regjeringsprosjektet kan falle i grus, for i denne saken har Jens Stoltenberg lite eller intet å gå på. Samtidig er det vanskelig å se at SV skal kunne vinne så mange velgere på å sette EØS-saken på spissen. Partiet Rødt ligger nemlig fortsatt lavt på meningsmålingene. SV må riktignok hente ned velgere fra gjerdet, men EØS er neppe den rette saken.

På den annen side vil uklarhet om EØS-avtalen garantert føre til at Ap mister stemmer. En slik linje vil være en gavepakke til Høyre. Erna Solberg kan da allerede i vår gjøre seg klar til å innta statsministerkontoret etter valget. Dersom det er et slikt utfall opprørerne i SV ønsker, bør de si det rett ut.

Sp vingler om EØS

For Sp-leder Liv Signe Navarsete er det en krevende øvelse å berolige Ap og samtidig komme EØS-mostanderne i eget parti i møte. Foto: Terje Pedersen,ANB.

De fleste antok at EØS-striden mellom de rødgrønne partiene var over etter Sp-leder Liv Signe Navarsetes intervju med Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) sist fredag. Der sa hun at utmelding av EØS ikke ville bli tema for en ny rødgrønn regjering.

Les mer…

Valgkamp om EØS

Sp-leder Liv Signe Navarsete utfordrer regjeringssamarbeidet ved å varsle at hennes parti vil gjøre EØS-avtalen til en valgkampsak. Foto: Vidar Ruud, ANB

Senterpartiet og SV tar risikoen med å sprenge det rødgrønne regjeringssamarbeidet ved bringe EØS-spørsmålet inn som en viktig sak i neste års valgkamp.

Les mer…

Rødgrønn sjuårskrise

Liv Signe Navarsete, Helga Pedersen og Audun Lysbakken smilte bredt da de rødgrønne markerte sju år i regjering. Men utsiktene for at de også skal feire åtteårsdagen er ganske dystre. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Sp, SV og Ap markerte onsdag sine sju år i regjeringskontorene med pølser og brus. Men ellers er tilstanden blant de rødgrønne alt annet enn en fest.

Les mer…

Statsform bør endres

Kongefamilien på slottsbalkongen er et skue som varmer norske hjerter. Og da er det lett å glemme at vårt kongehus representerer en statsform som ikke tilhører vårt tids prinsipper. Foto: Terje Pedersen, ANB

For første gang i historien foreslår stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet å avvikle kongehuset og innføre republikk. De elleve forrige gangene et slikt forslag er fremmet i Stortinget, er det bare SV som har stilt seg bak det.

Les mer…

Sperre mot de små

Venstre havnet under sperregrensen ved valget i 2009. Nå vil FpU gjøre det enda vanskeligere for partileder Trine Skei Grande å komme tilbake med full kraft. Foto: Terje Pedersen, ANB

Norsk politikk domineres av tre store partier og fire småpartier. Partiene fordeler seg i to jevne blokker: De rødgrønne med Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet og de borgerlige med Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF.

Les mer…

Lysbakken tok ansvar

Mandag gikk Audun Lysbakken av som statsråd og vender nå tilbake til Hordaland-benken i Stortinget. Foto: Terje Pedersen, ANB

Audun Lysbakken (SV) gikk mandag av som barne-, likestillings- og inkluderingsminister. Nå går han tilbake til posisjonen som stortingsrepresentant og ønsker samtidig å bli ny SV-leder, dersom partiet likevel vil ha ham.

– Jeg er tilhenger av at feil skal få konsekvenser, sa Lysbakken da han mandag la fram enda mer dokumentasjon på hva som skjedde i departementet hans da grupperingen Jenteforsvaret fikk 154.00 kroner i tilskudd for å drive selvforsvarskurs. Jenteforsvaret var på søkertidspunktet et underbruk av Sosialistisk Ungdom.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Lysbakken har i løpet av den siste måneden lagt seg flat to ganger overfor Stortinget. I første runde beklaget han at økonomireglementet ikke ble fulgt i denne saken og innrømmet at det var galt å tildele pengene til Jenteforsvaret. I neste runde kom det fram at statssekretær Kirsti Bergstø hadde trosset råd fra embetsverket da Jenteforsvaret fikk pengene.

Mandag fortalte Lysbakken også at det var vært vanlig praksis i mange år, under ulike regjeringer, ikke å utlyse midler i tråd med reglementet. På toppen av dette har han opptrådt galt i det som nå viser seg å være en inhabilitetssak. Dermed hadde Audun Lysbakken i realiteten ikke noe valg. Det var ryddig av ham å gå av allerede nå. Litt bittert må det være at han indirekte også ble offer for uryddighet fra tidligere statsråder i dette departementet.

Lørdag vil SV ventelig velge Audun Lysbakken som ny leder etter Kristin Halvorsen. Hun støtter Lysbakken, og han har bred tillit i partiet til tross for tabbene som nå er avslørt. Mange i SV mener til og med at det kan være en styrke å ha en partileder som er litt mer fristilt enn det en statsråd er. Heikki Holmås bedyrer at han ikke vil yppe til ny lederstrid. Det er det grunn til å tro ham på.

Statsminister Jens Stoltenberg vil ikke legge seg opp i hvem SV skal velge som ny partileder. Han er helt sikker på at det vil være mulig å finne praktiske og politiske måter å organisere den rødgrønne samarbeidet på selv om den nye partilederen ikke er statsråd.

Tidligere har statsministeren gjort et poeng av at det er nødvendig å ha alle de tre partilederne med i regjering. Her har de hatt et eget såkalt underutvalg der partilederne har forhandlet om de vanskeligste sakene og slukket tilløp til branner i den rødgrønne leiren.

På den annen side har Audun Lysbakken varslet en tøffere linje dersom han blir valgt til ny leder. Han poengterer at SV fortsatt må sitte i regjering. Det mener nok også det store flertallet i SV. Samtidig vil det bli spekulert i om dette er begynnelsen på slutten for SVs regjeringsdeltakelse. Det blir det opp til Lysbakken å motbevise. Da kan han ikke opptre som en løs kanon på dekk med base i Stortinget.

Uklokt med uravstemning

Bård Vegar Solhjell t.v. og Audun Lysbakken er rede til å be medlemmene om å velge en av dem eller Heikki Holmås til ny SV-leder i en uravstemning. Foto: Vidar Ruud, ANB

SVs landsstyre møtes for å slikke sårene etter høstens fiaskovalg og velge hvilken vei partiet skal gå for å finne Kristin Halvorsens etterfølger.

Les mer…

Kjemper om sentrum

Knut Arild Hareide i KrF (t.v.) kan avgjøre om det er Erna Solberg eller Jens Stoltenberg som blir statsminister i 2013. Men Siv Jensen vil nok også ha et ord med i laget. Foto: Terje Pedersen, ANB.

I Tromsø, Fredrikstad, Molde og mange andre steder ga årets valg store forandringer som bare kan forklares med lokale forhold. Slik skal det være i et lokalvalg. For velgerne skjer det viktigste der de bor.

Les mer…

Politisk jordskjelv

Erna Solberg og Høyre oppnådde et valgskred på borgerlig side. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Årets lokalvalg ble et politisk jordskjelv. Fløypartiene på begge sider av den politiske skalaen, Fremskrittspartiet og SV, fikk rundjuling av velgerne.

Les mer…

Valgets taper gikk

Kristin Halvorsen tok SVs valgvake på senga da hun fortalte at hun trakk seg som partileder. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Kristin Halvorsen ledet SV til et historisk dårlig valg, og slapp bomben på partiets valgvake om at hun trekker seg som leder til våren.

Les mer…

Vi vant valget

Velgerne sto opp for demokratiet og seiret på valgdagen. Foto: Øystein Bjerkestrand, ANB

Gratulerer! Sammen med alle andre som stemte ved årets valg, har du vært med og vunnet en viktig seier. En seier for demokrati og menneskeverd. En seier i kampen mot terror, hat og vold. Bomben i Oslo og massakren på Utøya 22. juli var et angrep på vårt demokrati og vårt samfunn. Årets høye valgdeltakelse er et sterkt og tydelig forsvar av våre demokratiske verdier. Mer enn i noe valg på svært lenge var det denne gangen viktig å møte fram og stemme. For våre tidvis utskjelte politikere var det både viktig og godt å merke velgernes engasjement og støtte i denne vanskelige tiden.

Opptakten til valget var spesiell. Sommerens grusomheter kastet lange skygger inn i valgkampen, som ble annerledes enn den ellers ville vært. Spesielt har de to største partiene, Arbeiderpartiet og Høyre, opptrådt på en annen måte. Både Jens Stoltenberg og Erna Solberg brukte kreftene på å snakke om sin egne saker og unngikk å angripe sine motstandere. Oppslutningen på valgdagen forteller at de har tjent på dette. Dette har gått kraftig ut over både SV og Fremskrittspartiet, som vanligvis har tjent på kraftige utfall, angrep og støy i valgkampen. Mens mange politiske kommentatorer har stemplet valgkampen som tam og kjedelig, tyder oppslutningen på at velgerne er av en noe annen oppfatning. Og muligens har den avdempede valgkampen på riksplan åpnet for et sterkere fokus på lokale saker og kandidater og gjort valget mer interessant for mange velgere.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Høyre er den store vinneren av årets valg med det beste kommunevalgresultatet siden 1979. Det er et solid utgangspunkt å bygge videre på foran stortingsvalget i 2013. På tross av det gode valgresultatet, kunne likevel Høyres maktposisjon vakle flere steder i landet. Årsaken er Frps tilbakegang, som gjorde at det ble svært tett mellom høyre- og venstresiden i flere av landets største byer. Men velgerflukten fra SV ødela venstresidens muligheter til å overta i Oslo og Bergen, til tross for Arbeiderpartiets beste resultat i et kommunevalg siden 1987. I Trondheim var det omvendt. Det rødgrønne flertallet i byen var ikke til å rokke.

Lokale forhold, lokale saker og lokale kandidater har mange steder gitt resultater som bryter klart med trenden på nasjonalt nivå. Andre steder må det til både fintelling og politiske forhandlinger mellom partiene før vi får klarhet i hvem som skal styre kommunen de neste fire årene. Valgresultatene som ruller over TV-skjermene, forteller derfor ikke hele sannheten om hvem som skal styre landets kommuner.

SV er den store taperen i dette valget. Partiet har verken hatt en god strategi foran valget eller en heldig hånd med gjennomføringen av valgkampen. Partiet har ikke greid å profilere sine saker, men har blitt hengende igjen med et eneste argument: At det vil ødelegge for den rødgrønne regjeringen hvis SV blir for lite. Men det bryr velgerne seg svært lite om. Kristin Halvorsen kommer neppe til å lede SV fram til stortingsvalget i 2013. Hennes etterfølger vil få en formidabel oppgave med å finne tilbake til saker som engasjerer velgerne og gir partiet et løft vekke fra den farlige sperregrensen.

Mer enn Utøya-effekt

Det blir alt for lettvint å forklare Ap’s framgang og Frp’s tilbakgang som en effekt av grusomhetene 22. juli. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Unge velgere strømmet til Arbeiderpartiet lenge før massakren på Utøya. Ifølge en måling Synovate utførte for Ap, hadde partiet en gjennomsnittlig oppslutning på 33,4 prosent blant velgere mellom 18 og 25 år fra i fjor høst fram til mars i år

Les mer…

Kontant kutt

“Overgangsstøtte” er barneminister Audun Lysbakkens karakteristikk av det som er igjen av kontantstøtten. Foto: Christina Halvorsen, ANB.

På starten av valgkampens oppløpsside smeller de rødgrønne regjeringspartiene til med et kutt i kontantstøtten. Både Arbeiderpartiet og SV har vært motstandere av ordningen helt siden den ble innført av Bondevik-regjeringen i 1998.

Les mer…

Opprør i SV – igjen

Kristin Halvorsen og resten av SVs ledelse må håndtere nok et internt opprør i SV. Foto: Vidar Ruud, ANB

I enkelte SV-kretser er det stor frustrasjon over at den rødgrønne regjeringen fører en annen politikk enn det som er nedfelt i partiets eget program. Noen, som den høyprofilerte partiveteranen Tore Linné Eriksen, sier de har fått nok og melder seg ut. Andre oppfordrer til åpent opprør mot Kristin Halvorsen og resten partiledelsen og kaller den maktkåt, prinsippløs og høyrevridd. Umiddelbart etter lokalvalget i september vil opprørerne innkalle til en konferanse for å drøfte hvordan partiets kurs skal endres.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

I SV har det alltid vært stor takhøyde. Og med ujevne mellomrom koker det over for tillitsvalgte på partiets venstrefløy, som gjerne gir fritt utløp offentlig for hvor håpløs tilstand de mener partiet befinner seg i og hvor udugelige ledelsen er. Det siste oppropet i Klassekampen i forrige uke føyer seg godt inn i det som nærmest har blitt en partitradisjon siden SV for første gang i 2005 kom i regjeringsposisjon. For noen av partiets tillitsvalgte er det tydeligvis fortsatt vanskelig å forstå at det er forskjell på å være i opposisjon og delta i en koalisjonsregjering. For SVs del har regjeringsdeltakelsen aldri handlet om å innføre sosialisme i Norge, slik nestleder Audun Lysbakken forklarer til Klassekampen, men å bidra til å forsvare velferdsstaten. Lysbakken sier at de som står bak det siste oppropet har urealistiske forventinger om hva det er mulig for partiet å oppnå.

Noe av det mest oppsiktsvekkende med det nye oppropet mot SVs ledelse, er kritikken av partiets egen stortingsgruppe fordi den ikke utgjør noen opposisjon til regjeringen. Etter snart seks år med regjeringsdeltakelse må det kunne forventes at partitillitsvalgte forstår at ingen stortingsgruppe driver opposisjonspolitikk mot sin egen regjering. Stortingspolitikerne skal selvsagt være noe mer enn lydig stemmekveg for regjeringens politikk. Men det er en fin balansegang å drive med politiske egenmarkeringer i Stortinget og samtidig opptre som en lojal regjeringspartner. Etter noen uheldige episoder i sine første år som regjeringsparti, har SVs stortingsgruppe etter hvert funnet bedre ut hvordan den rollen kan håndteres.

Norges bombing i Libya, innstrammingene i asylpolitikken og Statoils omstridte oljesandprosjekt i Canada er det som for tiden opprører SV-mytteristene mest. Selv om de mener regjeringen fører feil politikk i disse spørsmålene, må de spørre seg om dette er nok til å bryte ut av det rødgrønne samarbeidet. To ting er sikkert: Uten SV i regjering, ville antakelig dreiningen mot høyre vært mer tydelig enn det opprørerne nå skriker opp for. Hvis SV hadde gått mer til venstre enn partiet gjør nå, ville det neppe gitt økt oppslutningen. Det er ikke akkurat den slags løsninger norske velgere flokker seg bak.

Den rødgrønne regjeringen kan greie seg godt uten SV. Men kan SV greie seg like godt ved å stå utenfor?

Støtte til SV

USAs tidligere ambassadør har, riktignok med et negativt fortegn, gitt Kristin Halvorsen rett i at SV i regjeringsposisjon betyr en forskjell. Foto: Kjell Werner, ANB

SV-leder Kristin Halvorsen er den norske politikeren som har størst grunn til å juble over dokumentene som er offentliggjort av lekkasjenettstedet WikiLeaks. Rapportene som diplomater fra den amerikanske ambassaden har sendt hjem etter møter med norske politikere og byråkrater, er det beste beviset på at partiets inntreden i den rødgrønne regjeringen har satt spor. Ikke minst uttrykker den Bush-utnevnte ambassadøren Benson K. Whitney i rapport etter rapport bekymring for SVs innflytelse på norsk utenrikspolitikk generelt og den norske holdningen til Midtøsten spesielt.

Ambassadørens angstfylte beskrivelser av norske samfunnsforhold er en god dokumentasjon på begrenset innsikt og kunnskap om tilstanden i det landet der han var USAs fremste representant. Uansett om rapportene er beheftet med betydelige feil, gir den SV-lederen rett. Hennes parti betyr en forskjell.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

I den grad offentliggjøringen av de amerikanske diplomatenes synspunkter bør legges merke til, peker kategorien underholdning seg like mye ut som noen annen. På den ene siden oppleves det som komisk å få vite hvilke uvesentligheter ambassadefolkene legger vekt på i det de sender hjem. Samtidig er det forfriskende morsomt å lese hvordan de noen ganger treffer blinken i sin omtale av enkeltpersoners karaktertrekk. Men mest av alt er det grunn til å undres over det språklige kjekkaseriet som bedrives av høytstående og godt betalte diplomater. Folk flest slutter gjerne med den slags før de er ferdige med den videregående skolen.

Uansett hva man måtte mene om de delvis forvrengte beskrivelsene i de siste lekkasjene, er det viktig at de som representerer Norge tar lærdom. Det er åpenbart viktig å framføre vurderinger og budskap som ikke er til å misforstå når man møter representanter fra andre land. De skal rapportere hjem og legger selvsagt vekt på opplysninger de selv finner interessante. Også i diplomatiet er det slik at man gjerne «justerer» tilbakemeldingene i den retningen man tror mottakeren vil like. Kombinert med uklarheter og synsing fra norske representanter og begrenset kunnskap om norske samfunnsforhold fra utenlandske ambassadefolk, kan dette gi et ganske fordreid sluttprodukt.

Én opplysning må uansett tas alvorlig. Stemmer Aftenpostens oppslag om at norske embetsmenn har gått bak ryggen på sine politiske ledere og bedt amerikanerne om hjelp til å endre regjeringens politikk, er det noe som må få etterspill. Sammenlikningen halter sikkert og skal ikke trekkes for langt. Men en slik handling har faktisk noen parallelle trekk til den kontakten en tidligere byråsjef i Utenriksdepartementet hadde med diplomater fra andre land på 70- og 80-tallet. Arne Treholts virksomhet hadde samtidig en rekke andre motiver som absolutt ikke er relevante i de tilfellene som de lekkede ambassadedokumentene avdekker.