Viser arkivet for stikkord streik

Streiken i LO

LO-leder Gerd Kristiansen ble møtt av streikende ansatte utenfor Folkets Hus onsdag. Foto: Mats Rønning, NTB scanpix/ANB

I en uke har LO vært rammet av streik. Forrige fredag gikk 150 LO-ansatte som er organisert i fagforbundet Handel og Kontor ut i streik. Onsdag la ytterligere 175 HK-medlemmer ned arbeidet. Både LO sentralt og flere LO-forbund ble dermed rammet. Stridens kjerne er manglende innsyn i lønnsutviklingen for andre ansatte i LO-systemet som ikke er organisert i Handel og Kontor.

– Vi kan ikke akseptere at andre grupper ansatte gis en betydelig lønnsvekst, samtidig som arbeidsgiverne nekter innsyn i lønnsdannelsen. Vi kan ikke forhandle i blinde, sa HK-nestleder Bjørn Mietinen da streiken var et faktum. Problemet er at Arbeiderbevegelsens arbeidsgiverforening (AAF) ikke har framskaffet den statistikken som partene ved forrige korsvei var enige om å utarbeide. Statistikken er i hvert fall ikke god nok i Handel og Kontors øyne.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

LO-leder Gerd Kristiansen har nøyd seg med å ta til etterretning at partene så langt ikke har klart å komme til enighet. Hun poengterer at tariffoppgjørene i arbeiderbevegelsen følger de samme reglene som arbeidslivet ellers. Styrelederen i AAF, LO-sekretær Trude Tinnlund, avviser at arbeidsgiverne har holdt tilbake statistikk. På den annen side står Handel og Kontor fast på at HK-medlemmene har blitt hengende etter lønnsmessig.

Innsyn i lønnsutviklingen for egne og andre grupper har i årevis vært et rettmessig krav fra ulike fagforbund. Det er nødvendig for å kunne føre reelle lønnsforhandlinger. Teknisk beregningsutvalg for lønnsoppgjørene er et viktig redskap i så måte. Men en tilsvarende mekanisme er tydeligvis ikkefungerende i Folkets Hus på Youngstorget.

Det har ikke vært noe pent syn å se HK-medlemmer med streikevester utenfor Folkets Hus, og det ble ekstra pikant da vi fikk øye på tidligere HK-leder Sture Arntzen midt i flokken av streikende.

Striden i LO-systemet minner om klassiske lønnskonflikter ellers i arbeidslivet. Grupper av organiserte ansatte skuler naturlig nok til hva andre i sammenliknbare stillinger får i lønn. Videre er det også høyst betimelig å løfte de lavest lønte for på den måten å jevne ut lønnsforskjeller.

Problemet er at det har oppstått en viss ukultur i LO-systemet, spesielt i noen av fagforbundene, der noen grupper saksbehandlere ifølge HK skal ha fått ekstra gode betingelser. Da blir det fort et A- og et B-lag på den samme arbeidsplassen.

Slikt bør ikke forekomme i fagbevegelsen. Det må være samsvar mellom liv og lære. LO-ledelsen burde på et langt tidligere tidspunkt ha tatt signalene fra egne rekker. Den historiske streiken kunne da ha vært unngått. Det er pinlig for LO at det ble streik.

Forståelig streik

Den som rer senger ved et hotell til svært lav lønn må kjøpe mat, betale boutgifter, fylle drivstoff og dekke andre private kostnader til samme pris som dem som tjener mye mer. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Mandag går nesten 2.700 ansatte ved 72 hoteller til streik. Flertallet av Fellesforbundets medlemmer i hotell- og restaurantnæringen stemte nei til forslaget til en ny tariffavtale. De mente resultatet av lønnsoppgjøret var for dårlig. Og det hadde de god grunn til.

Les mer…

Kjøreregler for lønnsvekst

Finansminister Siv Jensen mottok tirsdag utredningen fra utvalget som professor Steinar Holden har ledet. Foto: Terje Pedersen, ANB

Professor Steinar Holden har ledet et regjeringsoppnevnt utvalg som har sett nærmere på lønnsdannelsen her til lands. Utvalget kommer med 18 anbefalinger om hvordan den såkalte frontfagsmodellen kan forbedres. På den måten kan oppgjøret i konkurranseutsatt industri bedre legge malen for de øvrige lønnsoppgjørene. Holden poengterte tirsdag at industrien må være lønnsledende.

– Etter frontfagsoppgjøret bør NHO, i forståelse med LO, angi en troverdig ramme for den samlede årslønnsveksten i industrien, sa Holden og pekte på at dette er noe av det nye som utvalget anbefaler. Nytt er det også at lønnsveksten for både arbeidere og funksjonærer i industrien skal være normgivende for resten av økonomien. Ved tidligere oppgjør har partene i for stor grad vært tilbakeskuende ut fra faktisk statistikk. Nå skal koordinering og dialog skal bidra til felles virkelighetsforståelse om utsiktene framover.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Lønnsoppgjørene våren 2012 ble i stor grad preget av kvalifisert gjetting siden det da var uklart hvor stor den endelige rammen i frontfaget ville bli medregnet de lokale tilleggene. Svaret kom ikke før langt utpå høsten, og da viste fasiten at industritilleggene ble lavere enn det fagbevegelsens forhandlere i staten og kommunene antok. Mye tyder på at det derfor ble streiket på feil grunnlag, men det er det naturlig nok ingen som vil innrømme.

Det er allmenn tilslutning til at konkurranseutsatt industri skal gå i front og legge rammene for lønnsutviklingen i andre bransjer og sektorer. Den norske modellen med et trepartssamarbeid mellom arbeidsgivere, fagbevegelse og regjeringen bygger opp under en slik kollektiv fornuft. Sånn bør det fortsatt være. Det er også prisverdig at et samlet utvalg slår fast at det er viktig med en høy organisasjonsgrad i arbeidslivet. Det skal bli spennende å se om regjeringen tør konkludere med det samme.

Lønnsveksten i Norge har i flere år vært høyere enn hos våre handelspartnere. Den sterke lønnsveksten har vært mulig å forsvare siden det såkalte bytteforholdet med utlandet har bedret seg i norsk favør, men tegn tyder på at dette bildet er i ferd med å forandre seg. Et høyt kostnadsnivå gjør norske bedrifter sårbare. Svakere produktivitetsvekst bidrar i samme retning. Oljebransjens gode kår fører videre til en todeling i norsk økonomi som kompliserer bildet ytterligere.

Derfor er det klokt at Holden-utvalget nå foreslår å styrke frontfagsmodellen gjennom bedre kjøreregler for lønnsdannelsen. Det er ikke nok å legge rammen. Konkurranseutsatt industri og næringsliv bør i større grad sette tak på den øvrige lønnsveksten. Det vil bære galt av sted dersom frontfaget anses som et gulv. Offentlig sektor og skjermede bedrifter må ikke bli lønnsledende.

Ubehagelig fasit

Unios leder Anders Folkestad brukte det han trodde ville bli lønnsutviklingen til industriarbeiderne som argument da han reiste krav på vegne av sine medlemmer i fjor. Fasiten viser at det ikke var grunnlag for kravet. Unios medlemmer streiket i mer enn to uker, men fikk ikke mer enn 180 kroner ekstra i forhold til statens siste tilbud. Foto: Terje Pedersen, ANB.

I fjor vår bommet Unio, YS og LO stygt da de sendte offentlig ansatte ut i streik som varte i over to uker.

Les mer…

Streik på feil grunnlag

Unios leder Anders Folkestad var blant dem som ledet an i streiken blant offentlig ansatte som viser seg å være basert på feil regnestykke. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Tidligere i år streiket de statsansatte for å få samme lønnsutvikling som frontfaget i privat sektor. Frontfagsmodellen innebærer at bransjer som utsettes for internasjonal konkurranse, skal forhandle først og at den økonomiske rammen fra dette oppgjøret skal være retningsgivende for dem som forhandler etterpå.

Les mer…

Riktig med lønnsnemnd

Slik situasjonen utviklet seg, hadde ikke regjeringen noe annet valg enn å bruke tvungen lønnsnemnd for å stanse konflikten i oljebransjen. Foto: Statoil

Vedtaket om tvungen lønnsnemnd for å stanse arbeidskonflikten i oljesektoren var ikke uventet. Og det var riktig. Så uforsonlig som tonen har vært mellom partene i de drøye to ukene oljearbeidernes streik har pågått, var det vanskelig å se for seg en løsning i overskuelig framtid selv etter at arbeidsgiversiden varslet at lockoutvåpenet ville bli tatt i bruk.

Les mer…

Flåthen vil endre

LO-leder Roar Flåthen stiller spørsmål ved måten lønnsoppgjørene i offentlig sektor gjennomføres på. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Irritasjonen over gjennomføringen av årets lønnsoppgjør for offentlig ansatte er kraftig i den rødgrønne regjeringen og blant flere LO-topper. Fellesforbundets Arve Bakke var tidligere i sommer ute med besk kritikk av fagorganisasjonen Unios holdninger til lønnsfastsettelse. Og nå følger LO-leder Roar Flåthen opp med å stille spørsmålstegn ved hele forhandlingsstrukturen i offentlig sektor.

Les mer…

Syk konflikt

Fredag kveld innkalte arbeidsminister Hanne Bjurstrøm partene i sykepleierkonflikten og varslet at regjeringen ville bruke tvungen lønnsnemnd for å stanse streiken. I løpet av dagen utviklet situasjonen ved Lambertseter sykehjem i Oslo og sykehotellet ved Haukeland universitetssykehus i Bergen seg på en måte som satte liv og helse i fare. Statsrådens beslutning var uunngåelig.

Den ti dager lange streiken blant sykepleiere i privat drevne sykehjem ble etter hvert en uverdig og pinlig affære både for NHO Service og Norsk Sykepleierforbund. Partene skjøv pasienter og pårørende foran seg i kampen om å vinne medienes og opinionens støtte. Det styggeste eksemplet var arbeidsgiversidens påstand om at en pasient ved Oppsalhjemmet i Oslo kan ha dødd på grunn av sviktende omsorg som følge av streiken. Når vedkommendes sønn dagen etter dødsfallet sto fram i media og fortalte at dette ikke er riktig, tydet mye på at påstanden ikke holdt.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Hva som ellers var rett og galt i denne konflikten, er sannelig ikke lett å holde oversikt over. Arbeidstaker- og arbeidsgiversiden ga en høyst forskjellig beskrivelse av hva som er lønnsforholdene for sykepleiere i privat sektor. Mens Sykepleierforbundet presenterte tall som viser at deres medlemmer ved private sykehjem får dårligere betalt enn de kommunalt ansatte, hevdet administrerende direktør Petter Furulund i NHO Service at gjennomsnittslønna for privat ansatte sykepleiere ligger over det høyeste lønnskravet til Sykepleierforbundet.

Arbeidskonflikten dreide seg om mer enn lønn. Sykepleierne i NHO-organiserte bedrifter ønsket en tariffavtale som er lik den som brukes i offentlig sektor og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH), som også organiserer private helsevirksomheter. Det vil øke minstelønna til NHO-sykepleierne med 21.000 kroner og ha rett til full lønn under sykdom, svangerskap og fødsel. I motsetning sine kolleger i det offentlige helsevesenet, har heller ikke de streikende sykepleierne tariffestede pensjonsrettigheter.

Imidlertid er ikke disse forskjellene i arbeids- og lønnsvilkår mellom offentlig og privat ansatte spesielle for sykepleiere. En rekke yrkesgrupper jobber under ulike vilkår selv om de gjør tilsvarende oppgaver, alt etter om de arbeider i offentlig virksomhet eller i en privateid bedrift. Derfor har ikke Norsk Sykepleierforbund automatisk noe krav om at vilkårene skal være like, selv om de har støtte fra 81 prosent av befolkningen, ifølge en undersøkelse forbundet selv har fått gjennomført.

Streiken omfattet rundt 100 sykepleiere og gjaldt et fåtall virksomheter i Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland. For pasienter, pårørende, de streikende og dem som driver sykehjemmene har konflikten selvsagt hatt alvorlige konsekvenser. I den store sammenhengen er imidlertid skadeeffekten svært begrenset. De streikende viste ikke vilje til dialog. Arbeidsgiversiden prøvde heller ikke å presentere noen løsning som kunne stanse konflikten. Med den avstanden som var mellom partene, kunne neppe konflikten blitt løst på en annen måte enn den ble.