Viser arkivet for stikkord stortingsvalg

Unge velgere

Lederne i partienes ungdomsorganisasjoner engasjert seg sterkt i medienes kampanjer for å få de unge til å bruke stemmeretten. Det virket.

Unge mennesker bryr seg absolutt om det som skjer i samfunnet. Det har de alltid gjort, og det kommer de fortsatt til å gjøre.

Les mer…

Erna er vinneren

Erna Solberg har brakt Høyre tilbake på 80-tallets Willoch-nivå. Foto: Vidar Ruud, ANB

Erna Solberg blir Norges nye statsminister. Valgresultatet etterlater ingen tvil om at Høyres leder vil overta styringen i landet i løpet av få uker.

Les mer…

Dyrt å bli valgt

Mange millioner kroner ligger bak Høyre-leder Erna Solbergs valgresultat. Foto: Arne Ristesund, ANB/BA

Gode politiske løsninger er ikke nok for å lykkes i et norsk valg. Penger må til. Helst mye penger.

Les mer…

Et enkelt valg

Gjennom hele valgkampen har Jens Stoltenberg bedt Erna Solberg til å fortelle om hvem som skal være med i en borgerlig regjering og hva slags politikk den vil føre. Han har ikek fått svar. Foto: Vidar Ruud, ANB

Sjelden har uttrykket «du vet hva du har, men ikke hva du får» passet bedre foran et stortingsvalg.

Les mer…

Grønn og uprøvd

Hanna Marcussen er førstekandidat i Rogaland for Miljøpartiet De Grønne. Ifølge meningsmålingene har hun stø kurs mot Stortinget. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) har sterk valgvind i ryggen, og kan for første gang bli representert på Stortinget.

Les mer…

Strevsomt for Erna

Knallharde angrep fra statsminister Jens Stoltenberg er bare en av utfordringene høyreleder Erna Solberg må takle i denne valgkampen. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Det meste tyder på at Høyre kommer til å gjøre et brakvalg i september og at Erna Solberg blir Norges statsminister.

Les mer…

Blå tendens i LO

Forbundsleder Arve Bakke har brukt både tid og prestisje for å overbevise sine medlemmer om at de trenger en rødgrønn regjering også etter valget. Bare halvparten av dem vil høre på ham. Foto: Terje Pedersen, ANB.

I februar bladde Fellesforbundet opp to millioner kroner i valgkampstøtte til de rødgrønne partiene. Forbundets medlemmer svarer med å flokke seg om høyrepartiene som aldri før.

Les mer…

Høyre på bortebane

Torbjørn Røe Isaksen og Høyre tror velgerne strømmer til partiet hvis de utfordrer Arbeiderpartiet og de rødgrønne om sysselsetting og arbeidsledighet, kan de forregne seg kraftig. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Høyres Torbjørn Røe Isaksen anklager i Dagens Næringsliv den rødgrønne regjeringen for å fordekke at arbeidsledigheten, som ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse, har steget de siste ti månedene og nå har passert 100.000 personer.

Les mer…

Neppe helblått

Siv Jensen og Erna Solberg er frontfigurene i de borgerliges kamp for å få regjeringsmakt, men de er nødt til å få med seg Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide for å lykkes. Foto: Terje Pedersen, ANB.

De som hadde trodd eller håpet på at Norge vil få en helblå regjering med Høyre og Frp etter valget, får neppe ønsket sitt oppfylt. Den ballongen ser allerede ut til å ha sprukket.

Les mer…

Fellesskap og 1. mai

Ifølge politiet deltok mellom 30 000 og 40 000 personer under arrangementet på Youngstorget i Oslo, der statsminister Jens Stoltenberg var hovedtaler. Foto: Vidar Ruud, ANB

Drøyt fire måneder før Norge kan få en ny regjering, preget både spenning og frykt for valgresultatet årets 1. mai-feiring. I arrangementer over hele Norge var valget et viktig tema.

Les mer…

Rødgrønn sjuårskrise

Liv Signe Navarsete, Helga Pedersen og Audun Lysbakken smilte bredt da de rødgrønne markerte sju år i regjering. Men utsiktene for at de også skal feire åtteårsdagen er ganske dystre. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Sp, SV og Ap markerte onsdag sine sju år i regjeringskontorene med pølser og brus. Men ellers er tilstanden blant de rødgrønne alt annet enn en fest.

Les mer…

Hareide sa ikke F-ordet

KrF-leder Knut Arild Hareide erkjenner at hans parti må være positive til Frp om de skal bli en borgerlig regjering, men unnlater å ta partiets navn i sin munn. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Overfor sitt eget landsstyre gjorde partileder Knut Arild Hareide det klart at han var villig til å føre Kristelig Folkeparti inn i et partnerskap med Fremskrittspartiet for å sikre landet et regjeringsskifte ved stortingsvalget i 2013.

Les mer…

Sperre mot de små

Venstre havnet under sperregrensen ved valget i 2009. Nå vil FpU gjøre det enda vanskeligere for partileder Trine Skei Grande å komme tilbake med full kraft. Foto: Terje Pedersen, ANB

Norsk politikk domineres av tre store partier og fire småpartier. Partiene fordeler seg i to jevne blokker: De rødgrønne med Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet og de borgerlige med Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF.

Les mer…

Frp ved veiskille

Det blir en krevende oppgave for Frp-leder Siv Jensen både å skjerpe partiprofilen og fortsatt være spiselig for de andre borgerlige partiene. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Tillitsvalgte i Fremskrittspartiet er i ferd med å male partiet og Siv Jensen inn i et hjørne som kan innebære at det ikke blir noen regjeringsdeltakelse hvis det blir borgerlig seier ved stortingsvalget i 2013.

Les mer…

Kjemper om sentrum

Knut Arild Hareide i KrF (t.v.) kan avgjøre om det er Erna Solberg eller Jens Stoltenberg som blir statsminister i 2013. Men Siv Jensen vil nok også ha et ord med i laget. Foto: Terje Pedersen, ANB.

I Tromsø, Fredrikstad, Molde og mange andre steder ga årets valg store forandringer som bare kan forklares med lokale forhold. Slik skal det være i et lokalvalg. For velgerne skjer det viktigste der de bor.

Les mer…

Mer enn Utøya-effekt

Det blir alt for lettvint å forklare Ap’s framgang og Frp’s tilbakgang som en effekt av grusomhetene 22. juli. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Unge velgere strømmet til Arbeiderpartiet lenge før massakren på Utøya. Ifølge en måling Synovate utførte for Ap, hadde partiet en gjennomsnittlig oppslutning på 33,4 prosent blant velgere mellom 18 og 25 år fra i fjor høst fram til mars i år

Les mer…

Velgernes verdier

Statsminister Jens Stoltenbergs personlige og sterke engasjement etter terroren 22. juli har imponert velgerne, som strømmer til Arbeiderpartiet. Foto: Dmitrij K. Valberg, ANB

Den politiske effekten av 22. juli-terroren vedvarer. Arbeiderpartiet oppnår rekordhøy oppslutning på partibarometeret for august som Opinion har utført for Avisenes Nyhetsbyrå. 38,5 prosent av velgerne sier de ville stemt på partiet hvis det var stortingsvalg i morgen.

Les mer…

Fortsatt høyrevind

Høyre og Erna Solberg har greid å stabilisere oppslutningen om partiet på nesten 30 prosent. Foto: Terje Pedersen,ANB

Høyre og Fremskrittspartiet holder koken. På den siste meningsmålingen Opinion har utført for Avisenes Nyhetsbyrå, går begge fram med cirka 1 prosentpoeng. Til sammen får de en oppslutning på mer enn 52,9 prosent. Hadde det vært valg, ville de hatt rent flertall på Stortinget.

At høyrepartiene makter å holde seg på dette nivået over så lang tid som de har gjort, får dem til å framstå som et stadig mer realistisk regjeringsalternativ etter stortingsvalget i 2013. Riktignok er det langt fram, og de to partiene fortsetter å hakke på hverandre når anledningen byr seg. Men slik det ser ut i dag, synes det likevel ganske åpenbart at de til slutt vil finne sammen for å utfordre den rødgrønne regjeringen.

Høyreleder Erna Solberg vet at det ikke vil være mulig å stable et borgerlig regjeringsalternativ på beina uten Frp og Siv Jensens deltakelse og medvirkning. Venstre og Kristelig Folkeparti sliter fremdeles rundt sperrregrensen på 4 prosent. Riktignok har de både ambisjoner og oppførsel som er betydelig større enn oppslutningen tilsier. For dem ser det dessverre ut til at sentrum i norsk politikk vil være uten kraft for all framtid. Deres eneste håp om å få en viss innflytelse er hvis Høyre og Frp ikke makter å få flertall slik at sentrumspartiene havner på vippen. En slik situasjon har Venstre utnyttet før. Ved valget i 2001 fikk partiet bare inn to representanter på Stortinget. Likevel greide de å kapre tre statsrådsplasser i Bondevik 2-regjeringen.

Mens den siste målingen gir grunn til jubel på høyresiden, vekker den nok betydelig bekymring i den rødgrønne leiren. Arbeiderpartiet sliter fortsatt midt på 20-tallet. SV har størst tilbakegang av alle partier med 1,7 prosentpoeng til 5,1 prosent. Senterpartiet får en framgang på 0,9 prosentpoeng til 5,2. Etter måneder med bråk om smykker og ulovlig partistøtte, er sikkert det et lysglimt Sp-ledelsen setter pris på.

For mange framstår det som en gåte at de to høyrepartiene ligger 17 prosentpoeng foran de rødgrønne. Mest oppsiktsvekkende er det at Høyre nesten tipper 30-tallet uten å ha gjort nevneverdige forsøk på å presentere egen politikk denne høsten. Når bakgrunnsmaterialet i målingen samtidig forteller at Ap lekker som en sil til Høyre, er det et tydelig tegn på at det er misnøyen med regjeringens politikk, og ikke tilslutning til Høyres linje, som er en viktig forklaring på det politiske bildet vi nå ser. Hvem som går av med seieren i 2013 er avhengig av hvem som til slutt vinner velgerne som Høyre i øyeblikket har til låns. Makter Erna Solberg å beholde dem, eller kan statsministeren greie å overbevise dem om at det beste tross alt er å la Ap og de rødgrønne fortsette?

Martins modell

Martin Kolbergs forslag om personlige tilleggsstemmer ved stortingsvalg er en spennende tanke

Martin Kolberg, tidligere sekretær i Arbeiderpartiet og nåværende nestleder i partiets stortingsgruppe, ønsker å gi velgerne større innflytelse over hvilke politikere som havner på Stortinget. I et intervju med Avisenes Nyhetsbyrå foreslår han at det også skal bli mulig å gi personlige tilleggsstemmer ved stortingsvalg, slik det i dag er anledning til ved kommune- og fylkestingsvalg. Når en kandidat har fått minst åtte prosent tilleggsstemmer, vil vedkommende rykke én plass opp. Ideen er spennende. Tilsvarende modell brukes i Sverige. Resultatet av ordningen er at cirka fem prosent av representantene i Riksdagen har fått plass der takket være velgernes prioriteringer. Forutsatt at norske velgere oppfører seg på samme måte, vil dette for Stortingets del tilsvare 8-9 representanter.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Dagens system innebærer at partiene har total kontroll på hvilke representanter som blir valgt av folket. Velgernes oppslutning avgjør selvsagt størrelsen på hvert parti og dermed hvor mange kandidater som kommer inn fra det enkelt partiet. Men velgerne har ingen mulighet til å fortelle hvilke listekandidater de foretrekker. De må godta avgjørelsene som er tatt på partienes nominasjonsmøter.

Kolberg understreker at utspillet er hans eget og at det ikke er behandlet i Arbeiderpartiet.
Tanken er ikke ny. Valglovkommisjonen drøftet spørsmålet da den la fram sin innstilling i 2001. Erna Solberg og andre sentrale høyrefolk har også reist forslaget. Kolbergs tilnærming er interessant. Han viser til at samfunnet har gitt partiene en selvstendig rett til å nominere stortingskandidater. Som motytelse mener han at velgerne bør få en viss innflytelse på hvordan listene blir seende ut, uten å være medlemmer i et bestemt parti eller delta i partiets interne nominasjonsarbeid.

Resonnementet er fornuftig. Partiene er i større grad enn noensinne dominert av «profesjonelle». Innslaget av vanlige folk, i hvert fall i det aktive partiarbeidet, er tilsvarende mindre. Det innebærer at de aktive selv, de som i neste omgang ber velgerne om å stemme på nettopp dem, har avgjørende innvirkning på kandidatrekkefølgen. I en del tilfeller vil de som skal avgi stemme på valgdagen, tenke annerledes. Å gi velgerne en slik mulighet vil være en styrke for demokratiet og forhåpentligvis bidra til å øke valgdeltakelsen.

Endringer i valgordningen får alltid konsekvenser. I de tilfellene Kolbergs forslag kan slå ut ved valg, vil det medføre at populære kandidater nede på listene vil klatre oppover på bekostning av etablerte representanter som har fjernet seg fra sitt eget velgergrunnlag. Det kan da ikke være annet enn av det gode. Den negative effekten er at kandidater fra folkerike områder i et fylke kan detronisere de som kommer fra utkanten. Noe stort problem er det neppe. Ved stortingsvalg er det mer kandidatenes popularitet enn hvor i fylket de bor, som er avgjørende for å oppnå velgernes gunst.

Jensens muslimfrykt

Bruker skremselsrapport:

Frp-formann Siv Jensen mener at debatten om å tillate det muslimske hodeplagget hijab til politiuniformen er ledd i en snikislamisering av Norge. Om hun selv virkelig tror på det bildet hun tegnet på Fremskrittspartiets landsstyremøte i helgen, kan man jo bare undre seg over. Men hijab-striden passer godt inn i partiets strategi foran høstens stortingsvalg. Her skal frykten for det muslimske tydeligvis blåses opp og utnyttes til det ytterste.

I talen sin trakk Siv Jensen fram kravene om halalslaktet kjøtt til muslimske fanger og fri på muslimske helligdager som ytterligere eksempler på den farlige utviklingen som angivelig foregår. Men hvis dette er de avgjørende bevisene på at det norske samfunnet er i ferd med i bli «islamisert» er det sannelig puslete greier. Disse sakene er vel snarere et ganske naturlig uttrykk for at landet vårt er blitt et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn, der alle grupper har krav på rimelig mulighet til å kunne praktisere sin religion og ivareta sin kulturelle bakgrunn. Det skulle bare mangle at vi som et demokratisk og sivilisert samfunn ikke skulle være i stand til å finne gode løsninger i slike spørsmål, som alle kan leve med. Det er ingen snikislamisering.

Det er forresten betydelig forskjell på de tre eksemplene Jensen her trekker fram: Kravet om hijab i politiet har ingenting med ytringsfrihet eller religionsfrihet å gjøre, slik mange muslimer påstår. Aktiv polititjeneste er ingen arena for personlige ytringer eller religionsutøvelse. De to andre sakene angår derimot i aller høyeste grad respekten for andre menneskers religion og livssyn. Derfor er det nødvendig og ønskelig med en betydelig mer nyansert debatt om slike saker enn den Frp-formannen legger opp til.

Samtidig er det grunn til å ta Siv Jensen på alvor når hun advarer mot tendensene til dannelsen av parallelle samfunn i Norge, for eksempel gettoliknende muslimske miljøer med en egen indre justis. Det samme gjelder de formene for kriminalitet som finnes i disse miljøene. All kriminalitet skal selvfølgelig bekjempes, uansett hvor den skjer og hvem utøverne er. Og rettferdighet skal skje ifølge norsk lov.

Men også her er problemet med Frp-formannen at hun i så stor grad forenkler og overdriver. Det bildet hun tegner er ikke dekkende for virkeligheten. Og retorikken hun benytter seg av er bare egnet til å skape nye fordommer og bygge opp motsetninger.

Faktum er at den integreringen som har skjedd siden de første innvandrerne kom for å søke seg arbeid her i landet på slutten av 1960-tallet i all hovedsak har vært svært vellykket. Det finnes problemområder, ja vel. Men de aller fleste lever i fred og fordragelighet med sine naboer. De retter seg etter norsk lov og går til sitt arbeid der de gir sine høyst nødvendige bidrag til det norske velferdssamfunnet. For det fortjener de respekt, ikke mistenkeliggjøring basert på ubegrunnet muslimfrykt.