Viser arkivet for stikkord statoil

Lavere oljepris

Sjeføkonom Fatih Birol i Det internasjonale energibyrået presenterte ferske anslag for verdens energibehov i årene framover på Statoils høstkonferanse mandag. Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix/ANB

Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at kloden vil trenge 37 prosent mer energi i 2040. Dette behovet gjelder overraskende nok for et klimavennlig scenario der den globale oppvarmingen blir begrenset til to grader. Samtidig er IEA-sjef Maria van der Hoeven bekymret for at oljeselskapene reduserer sine investeringsplaner. Årsakene er i første rekke lavere oljepris og økte kostnader.

– Dette er ikke en alarmistisk tilnærming. Dette er en realtistisk tilnærming, sa Maria van der Hoeven ganske treffende til Dagens Næringsliv i forrige uke. Det samme var budskapet fra IEAs mann på Statoils høstkonferanse mandag. Oljeprisen lå lenge over 100 dollar fatet, men de siste dagene har den vært under 80 dollar.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Den norske staten tjener naturlig nok milliarder av kroner på en høy oljepris, men en høy oljepris har samtidig mange negative følger for de fleste landene i verden. En lavere pris kan føre til at oljen som ressurs får en lengre levetid enn den ellers ville ha gjort. Men en varig lavere oljepris enn det vi lenge har vært vant til, vil på den annen side få store konsekvenser for utviklingen på norsk sokkel. Flere olje- og gassfelter kan bli satt på vent, rett og slett fordi de blir ulønnsomme å utvinne.

Etterspørselen etter olje ventes å bli ekstra stor i befolkningsrike land som Kina og India. Samtidig er flere europeiske land i ferd med å skifte ut kullkraftverk og atomkraftverk med mer miljøvennlige energiformer. I et slikt perspektiv bør den norske gassen være en del av løsningen, både fordi den ligger nær de aktuelle markedene og siden den er bedre klimamessig enn kull.

Kostnadsutviklingen på norsk sokkel er en trussel mot virksomheten på den samme sokkelen. Det er et tankekors at Statoil nå gjør en kreativ vri for å redusere kostnadene. Løsningen er å bruke maritime industristandarder på to lagerskip i stedet for den norske oljeutbyggingsstandarden, som betegnes som rigid og dyr. Det er grunn til å spørre om Statoils kreativitet går på sikkerheten løs. Alternativt trengs det ikke norske særkrav på sokkelen for å trygge virksomheten. Myndighetene bør kunne gi oss svaret.

Den lave oljeprisen bør også gi grunn til ettertanke for politikerne som nå forhandler om neste års statsbudsjett. Regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet er nemlig mest løsslupne med bruken av de norske oljemilliardene. Alle de andre partiene vil holde litt igjen. Nå betyr rett nok ikke et par milliarder så mye fra eller til. Men jo flere oljemilliarder som brukes, jo mer oljeavhengig blir Norge. Alle monner drar, sa musa og pissa i havet.

Strøm til sokkelen

Slik tenker Statoil at Johan Sverdrup-feltet skal bygges ut. Illustrasjon: Statoil/ANB

Statoil velger å forsyne oljefeltet Johan Sverdrup med strøm fra land, men det er fortsatt uavklart om de resterende tre feltene på Utsira-høyden i Nordsjøen blir elektrifisert. Mye tyder på at forurensende gassturbiner her blir løsningen, selv om et flertall på Stortinget er av en annen mening.

– Oljeselskapene prioriterer egen profitt foran klimaet, sier SVs Heikki Holmås. Han krever at det brede klimaforliket blir oppfylt og forlanger derfor at olje- og energiminister Tord Lien (Frp) må kalles inn på teppet i Stortinget. Lien forventer på sin side at selskapene «jobber for» å kunne realisere ønsket om full elektrifisering.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Nå må Stortinget vise hvem som bestemmer, ser Bellona-leder Frederic Hauge. Miljøorganisasjonen Zero mener at Statoils plan vil øke de norske utslippene med mellom en halv og en million tonn CO2, tilsvarende utslippene fra over 200.000 biler. Statoils foreslåtte førsteløsning gir en reduksjon i CO2-utslipp på 60-70 prosent de neste tiårene sammenliknet med hva som ville ha vært tilfelle med tradisjonell løsning med kraftturbiner.

Forenklet sagt dreier striden seg om det skal legges en «normal» kabel med kjent og utprøvd teknologi ut til Johan Sverdrup eller det skal brukes tid og masse penger på å utvikle en løsningen der tjukk kabel skal forsyne hele Utsira-høyden. Det siste er både risikabelt og kostbart. Det vil medføre utsettelse av hele prosjektet. Statoil anslår at Johan Sverdrup kan starte opp sent i 2019 dersom den skisserte løsningen velges.

Utslippene fra de mange gassturbinene på norsk sokkel utgjør en stor andel av de samlede norske klimagassutfordringene. Men her finnes det få enkle løsninger. Elektrifisering er bare en del av svaret og bare aktuelt på noen få steder. Johan Sverdrup er heldigvis et slikt eksempel. Men elektrifisering er ofte både komplisert og dyrt for en allerede hardt presset oljeindustri som sliter med et generelt høyt kostnadsnivå.

Dessuten er ikke all strøm i Norge så ren som vi ønsker å tro. Vi er en del av et større regionalt kraftmarket hvor det ofte må importeres sterkt forurensende kullkraft. Ren norsk vannkraft er altså ikke alltid tilstrekkelig. Dersom vi skulle elektrifisere en stor andel av sokkelen, vil den globale effekten forbli uforandret. Da blir det strutsepolitikk å skjule seg bak et tilsynelatende pent norsk regnestykke.

Johan Sverdrup ligger an til å bli det tredje største feltet på norsk sokkel. Derfor er det en gladmelding for klimaet på kloden at Statoil nå sier ja til å legge kabel ut til fase én i dette prosjektet. Politikerne bør ta hensyn til at det blir ekstremt dyrt og teknisk utfordrende å forsyne hele Utsira-høyden med strøm. Det beste må ikke bli det godes verste fiende.

Statlig eierskap

LO-leder Gerd Kristiansen vil ha svar på hva en eventuell borgerlig regjering vil gjøre med statens tunge eierskap i Statoil. Foto: Vidar Ruud, ANB

Høyre og Fremskrittspartiet går bort fra tidligere løfter om massivt nedsalg i statlige bedrifter. Ambisjonene justeres ned, og de nye løftene er rundere i kanten. Dette går fram av partienes svar på spørsmål fra LO og en artikkel i Dagens Næringsliv. LO-leder Gerd Kristiansen kaster seg nå for alvor inn i valgkampen for å hjelpe de rødgrønne til fortsatt regjeringsmakt. I den sammenheng krever hun svar om Statoils framtid.

– Det er meget alvorlig at høyresiden fortsatt åpner dørene for en privatisering av statens og fellesskapets verdier på norsk sokkel, sier Gerd Kristiansen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Hun frykter at Frp skal få en hånd på rattet når en eventuell borgerlig regjering skal meisle ut en ny politikk for statlig eierskap og norsk oljevirksomhet.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Statoil er et viktig redskap for å sikre fellesskapets interesser på norsk sokkel, ikke minst økonomisk. I dag sitter staten på 67 prosent av aksjene i Statoil. Fremskrittspartiet svarer LO at det er nok med en statlig eierandel på 51 prosent. Høyre nøyer seg med å si at staten skal ha «et sterkt statlig eierskap» i Statoil.

– Det viktigste i eierskapspolitikken nå er å være pragmatisk, sier Frp-nestleder Ketil Solvik-Olsen. Han begrunner dette med at Norge ikke lenger trenger pengene et statlig nedsalg vil utløse. Landet vårt har jo nok av penger på oljefondet. Solvik-Olsen medgir at et statlig nedsalg i Statoil fort kan bety at det norske oljefondet i stedet kjøper aksjer i eksempelvis Shell. Da mener Frp-nestlederen at det er like lurt å eie selskapene og sikre drift i Norge. Han sier at det statlige eierskapet bidrar til mye positivt og sikrer at kompetansearbeidsplasser og hovedkontorfunksjoner forblir i landet.

Høyres Svein Flåtten gleder seg over at Fremskrittspartiet nå varsler pragmatisme. Når Frp nå modererer seg blir det ifølge Flåtten lettere å for de borgerlige partiene å finne sammen i regjeringsposisjon. I Høyres program står det bare at partiet ønsker å redusere det samlede statlige eierskapet. Men i svarbrevet til LO lover Høyre å beholde dagens eierskapsnivå i selskaper som Hydro, Yara og DNB.

Næringsminister Trond Giske (Ap) minner om at Frp så sent som for to år siden gikk inn for et statlig nedsalg på 170 milliarder kroner. Han mener derfor at de nye tonene fra både Høyre og Frp er en del av en «mumle-strategi» der disse to partiene ikke vil snakke om hva de egentlig står for.

– Det er ikke nok privat kapital i landet til å erstatte det statlige eierskapet, innrømmer Solvik-Olsen. Godt sagt og velkommen etter. Det er kanskje ikke tilfeldig at det ikke står ett ord om Statoil eksplisitt i verken Fremskrittspartiets eller Høyres nye program. Problemet er at velgerne bør få et klarere svar, før valget. Ulne signaler er ikke nok.

Statoil svikter norske verft

Statoilsjef Helge Lund får kritikk for at norske verft og underleverandører ofte taper oppdragene som Statoil har på norsk sokkel. Foto: Terje Pedersen, ANB

Fellesforbundets leder Arve Bakke retter en advarende pekefinger til Statoil. Norske verft og leverandørbedrifter er i ferd med å bli skviset. De siste seks storkontraktene har gått ut av landet.

– Det er bekymringsfullt, sier Bakke til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Han minner om at staten som stor eier i Statoil er interessert i verdiskapning, ikke bare direkte inntekter fra selskapet. Bakke advarer mot å tenke kortsiktig. Det er stor fare for at asiatiske verft kommer i en monopolsituasjon.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Det holder ikke for norsk industri å være sterk på reparasjon og modifisering, sier Bakke. Dersom de store norske byggeverftene nå går dukken, forsvinner denne viktige kompetansen. Da blir det omtrent umulig å bygge opp igjen en slik industri ved neste korsvei. Kompetansen ved norske verft kan vi ikke bare skru av og på etter hvert som det passer. Det blir like vanskelig som å få majonesen tilbake i tuben.

Statoil bør ikke bare skjele til prisen på anbudene. Overskridelsene ved flere av offshoreprosjektene til utenlandske leverandører har vært store. Dermed får oljeselskapene på norsk sokkel ofte store ekstraregninger. I tillegg oppstår det gjerne forsinkelser. Tid er også penger. Dårlige erfaringer med koreanske verft må tas alvorlig. Oljevirksomheten bør gi arbeidsplasser også på det norske fastlandet. Norge kan ikke bare leve av oljeinntektene.

Det er grunn til å merke seg at det ikke bare er Fellesforbundet som advarer. Også Stein Lier-Hansen i NHO-foreningen Norsk Industri er bekymret over at norske verft mister de store kontraktene på norsk sokkel. Det skyldes høye norske lønninger og et stort handikap på grunn av måten som Norge har innført EUs vikarbyrådirektiv på. Men også Lier-Hansen viser til at utenlandske verft ofte sprekker på pris og tid.

Statoil avviser kritikken. Informasjonssjef Ola Anders Skauby viser til at selskapet i fjor kjøpte inn tjenester for 145 milliarder kroner. 77 prosent av dette gikk til norsk leverandørindustri. Informasjonssjefen poengterer at norske leverandører har høye kostnader.

Men denne saken er også interessant i en oljepolitisk sammenheng. Statoil ivrer naturlig nok for å kunne slippe til i de omstridte områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det samme er tilfelle for Fellesforbundet.

Arve Bakke hevder at det kan bli vanskelig for Statoil å få opinionen med seg på videre oljeaktivitet i nord når oljeprosjektene ikke kommer norsk næringsliv til gode i tilstrekkelig grad. Han frykter med rette at motkreftene i både Ap og LO kan få blod på tann.

Dette er et godt poeng som Statoil bør merke seg. Selskapet bør ha egeninteresse av å ta et større samfunnsansvar og skape tillit. Det bærer galt av sted å tenke kortsiktig profitt. Statoil lager ris til egen bak.

Statoil i utlandet

Statoil-sjef Helge Lund må være forberedt på en diskusjon om selskapets ulike engasjementer utenlands. Foto: Terje Pedersen, ANB

I kjølvannet av terrortragedien i Algerie er det naturlig å diskutere om Statoil bør ha eierskap i gassanlegg i dette og andre svært risikoutsatte land. Det er mulig at vi av hensyn til de pårørende burde ha ventet litt, men flere kommentatorer har allerede dratt i gang debatten.

Dagsavisens Arne Strand mener det er en for stor pris for Statoil å operere i utlandet. Han hevder at selskapet har nok å gjøre her hjemme siden oljealderen aldri ser ut til å ta slutt. Dette er to poenger som ikke bør stå uimotsagt.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det er et faktum at oljealderen på norsk sokkel er på hell. Tallenes tale er klar. Toppen i norsk oljeproduksjon ble passert i år 2000. Gassen har riktignok kompensert for noe av oljefallet, men det samlede volumet på norsk sokkel har likevel sunket de siste ti årene.

Oljedirektoratet regner med at nivået vil holde seg på dagens nivå de neste fem årene. Det hører med til historien at det er gjort flere vellykkede funn det siste året. Det er også et moment at det byr seg nye muligheter lenger nord på norsk sokkel, men det er en annen skål. Også her er det snakk om risiko, i første rekke i form av potensielle ulykker som kan skade et sårbart miljø.

På denne bakgrunn er det riktig av Statoil å holde fast på gjeldende strategi med et stort utenlandsengasjement som tillegg til den norske aktiviteten. Her dreier det seg om olje- og gassfelt som uansett vil bli utvunnet. Vi vil alle være tjent med at også denne verdiskapningen kommer norske selskaper til del. Da blir det mer underordnet at staten er majoritetseier. Samtidig handler det om kompetanse, både å utnytte eksisterende kompetanse og å skaffe seg ny. Denne bransjen er som så mange andre internasjonal i sin karakter.

Vi merker oss at Statoil under Helge Lunds ledelse har justert litt på kursen, fra politisk risiko i urolige deler av verden til teknologisk risiko. Nå er det boring på dypt vann, skifergass og oljesand som gjelder. Dermed får selskapet miljøbevegelsen på nakken, men det får ikke hjelpe. Vi må ikke glemme at også olje- og gassinstallasjonene på norsk sokkel er et opplagt og utsatt terrormål.

Algerie ble regnet som relativt trygt da Statoil og British Petroleum engasjerte seg i gassvirksomheten i dette landet, men de siste dagers hendelser bør føre til en fordomsfri evaluering på mange hold. En rekke norske selskaper har virksomhet i Nord-Afrika. I tillegg til Statoil gjelder dette selskaper som Hydro, Yara, Jotun og Veritas. Den aktuelle debatten bør i første rekke gå på motsetningsforholdet mellom risiko og internasjonalisering. Samtidig må hensynet til menneskerettigheter, korrupsjon og miljøvern stå sentralt.

Oppsummert: Det er grunn til å advare mot en utvikling som gjør Norge mer innadvendt. Isolasjon og skylapper vil føre galt av sted.

Terrorens uhyrlighet

Islamistiske terrorister tok onsdag gisler ved dette gassanlegget som Statoil og BP driver i Algerie. Foto: Kjetil Alsvik, Statoil/ANB

Terroristenes gisselsaksjon i Algerie har rystet hel verden, aller mest den vestlige delen. Mange menneskeliv gikk tapt i et blodig drama ved gassanlegget som drives av Statoil og British Petroleum. Situasjonen har vært uklar i flere dager, og fortsatt sitter vi igjen med flere spørsmål enn svar.

Vi kommer likevel ikke unna det faktum at myndighetene i Algerie hadde ansvaret, og tok ansvaret, for å løse konflikten. På den annen side stilles det naturlig nok spørsmål ved om det var for kort vei til avtrekkeren. Resultatet ble kanskje mer fatalt enn det som kunne ha vært tilfelle dersom man hadde halt ut tiden. Da kunne motangrepet ha blitt bedre planlagt.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Statoils ledelse og norske myndigheter har opptrådt klokt og hjelpende i en vanskelig situasjon. Det virker også som at både statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Espen Barth Eide har tatt sin den av ansvaret. Vi føler alle med de Statoil-ansattes pårørende som så lenge har vært i uvisse om skjebnen til sine kjære.

Fra norsk og flere andre lands side ble det framhevet at gislenes liv måtte settes i høysetet. Motaksjonen var allerede i gang da statsminister Jens Stoltenberg fikk beskjeden om den. På den annen side er det bred internasjonal enighet om at det ikke skal forhandles med terrorister. Dette er et dilemma som også vi i Norge må ta inn over oss.

Statoil opererer på linje med flere andre norske selskaper i risikofylte områder av verden. Vi kan like det eller ikke, men dette er en del av internasjonaliseringen innen næringslivet. Vi vil sikkert få en ny debatt om det tas for stor risiko i noen tilfeller. Den debatten bør de aktuelle selskapene ta, og politikerne bør diskutere hva de kan gjøre.

Det kan virke som at Algeries myndigheter var mest opptatt av å statuere et eksempel ved å slå fast at terrorister ikke slipper unna. Faren for nye terroraksjoner i denne delen av verden er overhengende. Algeries historie er full av borgerkriger. Den blodige frigjøringen fra den tidligere kolonimakten Frankrike har satt sine spor.

Militante islamistiske grupper utgjør et stort problem i området. Den al Qaida-tilknyttede gruppen som tok gisler på gassanlegget i Algerie er like mye kriminell som den er ideologisk fundert. Ett av kravene fra terroristene var at Frankrike må trekke tilbake soldatene som er sendt for å slå ned opprøret til Mali. Det hører med til historien at Norge har støttet Frankrike verbalt og dermed har tatt stilling i konflikten som utgjør som er en del av terroristenes agenda.

Det er blåøyd å tro at terror ikke på ny vil ramme den siviliserte delen av verden. Det gjelder å være best mulig forberedt, både mentalt og gjennom planlagte tiltak. Alle har vi fått noe å tenke på. Kampen mot terrorisme er ikke over.

Grådige ledere

Høye lønnstillegg for ledere i stateide aksjeselskaper blir tema når næringsminister Trond Giske skal møte de ansvarlige over sommeren. Foto: Terje Pedersen, ANB

Trond Giske har innkalt styrelederne i de børstnoterte selskapene der staten har aksjer til et møte rett etter ferien. Der blir det ikke bare koseprat.

Les mer…

Med hodet i oljesanden

Olje- og energiminister Ola Borten Moe er ansvarlig for forbybar energi, som vindkraft. Foto: Vidar Ruud, ANB

Olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) har igjen klart å hisse på seg miljøbevegelsen. Denne gangen har han også yppet til internt bråk i den rødgrønne leiren. Han får kritikk fra både SV-hold, fra Senterungdommen og fra Senterpartiets miljøpolitiske talsmann på Stortinget, Erling Sande.

Bakgrunnen er oljeministerens rundtur i Canada og USA, der han kom med pene ord til Statoil og støtte til kanadiske myndigheter. Stridens kjerne er utvinning av olje fra oljeholdig sand. Slik produksjon er veldig energikrevende og oljen er ofte mer skitten for miljøet enn annen olje. Men det er forskjell på oljesand, hevder Ola Borten Moe. Han har blitt nyfrelst tilhenger av oljesand etter å ha sett Statoils virksomhet i Canada.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Det er veldig rent, veldig ordentlig og ingen utslipp til det ytre miljø, sier ministeren til Dagens Næringsliv og viser til dampteknikken som Statoil benytter. Han mener det er «innlysende» at oljesand uansett trengs for å møte verdens energibehov. Da blir spørsmålet hvordan dette kan gjøres så effektivt og miljøvennlig som mulig. Da trengs det en nyansert debatt.

Striden rundt utvinning av oljesand er ikke av ny dato. Regjeringen har godtatt at Statoil driver slik virksomhet, for staten har ikke stemt imot når saken har vært tema på selskapets generalsforsamling. I regjeringens ferske eierskapsmelding ble det heller ikke signalisert ny politikk på dette området. Ola Borten Moe har altså støtte i regjeringen for sin positive linje til utvinning av oljesand. På den annen side varsler SV og kritikere i Senterpartiet en omkamp som de trolig er dømt til å tape.

Men denne saken inneholder enda et moment, der utfallet er uvisst. Ola Borten Moe stiller seg nemlig kritisk til EUs drivstoffsdirektiv, som innebærer ekstra avgifter på olje fra oljesand. Den norske oljeministeren mener at noe av den tradisjonelle oljen kan være like skitten som den reneste oljen fra oljesand. Men regjeringen har ennå ikke konkludert når det gjelder EUs drivstoffdirektiv. SV vil sikkert ikke gi seg uten sverdslag.

Hittil har Ola Borten Moe profilert seg mest som oljeminister. Inntrykket er at han er i lomma på oljeindustrien. Rollen som energiminister har kommet mer i bakgrunnen. Dersom han skal overleve politisk, må han i tiden framover kunne legge på bordet resultater som forteller at regjeringen også satser kraftfullt på klimatiltak og fornybar energi. Vindmøller kan gi politisk vind i seglene.

Ola Borten Moe skal ha ros for at han er en faktabasert og uredd politiker. Så kan det stilles spørsmål ved hvor politisk lurt det er å kalle en spade for en spade. Men alternativet kan fort bli å stikke hodet i oljesanden. Det blir i så tilfelle strutsepolitikk.