Viser arkivet for stikkord skatt

Innkreving av skatt

Skattedirektør Hans Chr. Holte overleverte mandag en rapport om kemnerkontorenes framtid til finansminister Siv Jensen. Foto: Lise Åserud, NTB scanpix

Finansminister Siv Jensen (Frp) vil la Skatteetaten få ansvaret for all innkreving av skatt. De 288 kommunale kemnerkontorene mister dermed denne oppgaven. En utredning anbefaler at det bare skal være 27 innkrevingskontorer.

– Denne endringen vil skape større og bedre fagmiljøer, gi styrket innsats mot svart økonomi og økt likebehandling og rettssikkerhet, sier finansministeren. I dag er mange av kemnerkontorene svært små. 60 prosent av kontorene benytter to eller færre årsverk på denne oppgaven.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

De kommunale kemnerkontorene bruker nå 1.400 årsverk på å kreve inn skatt. Da finansministeren lanserte reformen om statlig overtakelse tidligere i år, lå det an til å bli mellom 400 og 500 færre skatteinnkrevere. Utredningen som ble overlevert mandag konkluderer med 526 færre årsverk, og en innsparing for det offentlige på 370 millioner kroner.

Innsparingspotensialet kan sikkert diskuteres. Tillitsvalgte ved kemnerkontorene er naturlig nok bekymret, både over tempoet og omfanget. Regjeringen må derfor sørge for en god dialog med fagbevegelsen. En ny organisering må også sikre god nok nærhet til brukerne og det lokale næringslivet.

Men det viktigste i denne saken er å skape en organisasjon som blir satt i stand til å utføre en effektiv og rettferdig innkreving av skatt. Systemet med lokale kemnerkontor har gått ut på dato. Det er staten som fastsetter de nasjonale skattene. Da bør staten også foreta innkrevingen. I tillegg kommer kommunale avgifter som det er like naturlig at kommunene krever inn.

Fra kemnerhold blir det hevdet at det vil gi bedre rettssikkerhet å beholde to instanser, altså at Skatteetaten fastsetter skatt mens kemnerkontorene krever den inn. På den annen side vil små fagmiljøer kunne være en større trussel mot rettsikkerheten. Vi har umiddelbart mest tro på det siste argumentet. Men for stort kan også bli tungrodd.

Skatteetaten har de siste årene vært gjennom en omfattende og svært så vellykket reform. Elektronisk selvangivelse er en suksesshistorie. Nye datasystemer har frigjort kapasitet som Skatteetaten har kunnet sette inn på mer målrettet arbeid. Nå gjelder det å følge i samme spor med innkrevingen av skatt. Norge har allerede et felles IT-system for innkreving av skatt og arbeidsgiveravgift. Alt ligger derfor teknisk til rette for å overføre denne oppgaven til staten.

Mange av oss betaler skatten med glede. Det er bare noen få promille av skattekronene som må drives inn med tvang. Også innkrevingen av promillene må uføres skikkelig. Det er helt nødvendig for at skattesystemet skal oppfattes som rettferdig.

Ærlighet om skatt

Fremskrittspartiets Gjermund Hagesæter (Frp) reduserer forventningene om store skattekutt. Foto: ANB-Arkiv

Det har blusset opp en ny politisk debatt om skattenivået og hva slags skatter vi bør ha her i landet. Problemet er bare at debatten både er forvirrende og kommer for tidlig. Først når vi nærmer oss stortingsvalget i 2017 bør vi kunne forvente et klarere bilde av de politiske veivalgene. I mellomtiden gjelder det å lære av historien og legge noen premisser for en opplyst skattedebatt. I så måte et det befriende at noen politikere er ærlige.

– Velgerne våre har overdrevne forventninger til hva det er mulig å finne rom til av skattelettelser, sier Fremskrittspartiets finanspolitiske talsmann Gjermund Hagesæter til Dagsavisen. Det borgerlige flertallet på Stortinget har kuttet årets skatter med 7,3 milliarder kroner. Hagesæter tror ikke regjeringen vil kunne fortsette i samme takt, med 7-8 milliarder kroner i skattelettelse i hvert av de tre gjenværende årene i denne stortingsperioden.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Dermed signaliserer Frp-talsmannen indirekte at det blir mindre enn 30 milliarder kroner i skattekutt. Det er bare rundt halvparten av det framtredende Frp-politikere lovet i fjorårets valgkamp. Arbeiderpartiets Torgeir Micaelsen laget i fjor et eget avslørende «taksameter» der han summerte opp skatteløftene fra Frp til rundt 100 milliarder.

Også SV viser nå sitt ærlige ansikt ved å ta til orde for høyere skatter. SVs Snorre Valen ber Ap avklare om partiet vil holde fast på skattenivået fra 2004. Dette skatteløftet har vært rettesnoren for de rødgrønne siden valgkampen i 2005 og er fortsatt gjeldende for Arbeiderpartiet i opposisjon. Valen stiller et betimelig spørsmål, men det er forståelig at Ap venter med avklaringen til denne stortingsperioden ebber ut.

Foreløpig snakker vi om et bevegelig mål som det i dag er umulig å ta konkret stilling til. På landsmøtet våren 2017 må imidlertid Ap ha et alternativt svar på hvilke av de borgerlige skattelettelsene som skal reverseres, hvilke nye skatteøkninger som er aktuelle og om nivået fra 2004 fortsatt skal gjelde. På den annen side kan SVs linjeskifte skape et troverdighetsproblem for Ap.

Regjeringen har fjernet arveavgiften. I tillegg er personskatten og formuesskatten blitt litt kuttet. Neste år blir ventelig formuesskatten ytterligere redusert, men den blir ikke fjernet helt i løpet av perioden slik Frp gikk til valg på. Høyre har lovet å beholde noe formuesskatt inntil partiet har funnet en alternativ måte å forhindre at det blir flere nullskatteytere, og dette har også blitt regjeringens politikk.

Gjermund Hagesæter er skikkelig frekk når han nå hevder at de som stemte på Frp har overdreven tro på hva partiet kan få til å regjering. Det var jo nettopp Frp som skapte disse forventningene, og i valgkampen gjorde Hagesæter ikke noe for å dempe dem. Snakk om å føre velgerne bak lyset.

De rikes skatt

Høyre-mannen Victor D. Norman tenker nye skattetanker, sett med økonomiske briller. Foto: Vidar Ruud, ANB-arkiv

Økonomiprofessor og tidligere Høyre-statsråd Victor D. Norman har tatt til orde for en ny skattedebatt. «De virkelig rike betaler prosentvis langt mindre i skatt enn gjennomsnittsskatteyteren» skriver Norman i en kronikk.

Den frittalende samfunnsøkonomen viser til debatten om formuesskatt og arveavgift. Norman hevder at hensynet til de velbeslåtte i mange sammenhenger veier tyngre enn hensynet til de ubemidlede. Professoren mener at svaret er å flytte noe av skattebyrden fra vanlige lønnsinntekter til skatt på kapitalinntekter eller skatt på kapital.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Jeg trodde Norman hadde fått solstikk, sa LO-leder Gerd Kristiansen oppglødd til VG før helgen. Hun ber Høyre/Frp-regjeringen om å lytte til rådene fra Norman. Det samme gjør Arbeiderpartiets Eirin Sund.

– Her tror jeg man skal lytte mer til de som har skoene på, enn de som betrakter det fra utsiden med en mer teoretisk tilnærming, sier Høyres finanspolitiske talsmann Svein Flåtten. Han viser til at store så vel som små investorer i næringslivet er helt klare på at formuesskatten er uheldig.

Flåtten har rett i at den særnorske formuesskatten har uheldige sider ved at den blant annet bare rammer norske investorer. Også tidligere LO-leder Roar Flåthen har påpekt denne svakheten ved formuesskatten. Problemet er bare at landets rike blir de store vinnerne når regjeringen nå reduserer formuesskatten. Selv regjeringen har innsett at det vil bli flere nullskatteytere dersom formuesskatten fjernes helt. Derfor leter regjeringen etter en alternativ måte å skattlegge de rike på.

Utfordringen er tredelt: Norge må ha et skattesystem som holder skansen i den internasjonale konkurransen om kapital og arbeidsplasser. Samtidig må rike nordmenn betale skatt etter evne. Samlet sett må skattenivået være høyt nok til å finansiere den norske velferden når eldrebølgen snart skyller inn over landet og oljeinntektene avtar. Det er et faktum at eiendom i dag er gunstig beskattet. Det er synd at nesten ingen politikere vil innføre en statlig eiendomsskatt. Det kan være et godt fordelingspolitisk alternativ til formuesskatten.

Victor D. Norman mener globaliseringen har svekket interessefellesskapet mellom alminnelige lønnstakere og de rike. Det er en interessant påpekning fra en Høyre-mann som paradoksalt nok kom på kanten med fagbevegelsen da han var arbeidsminister i Bondevik II-regjeringen.

Dagens regjering har allerede fjernet arveavgiften og redusert formuesskatten noe. Neste år blir ventelig formuesskatten ytterligere redusert. Og nå får altså statsminister Erna Solberg kritikk fra en samfunnsøkonom i egne rekker. Det blir for lettvint å avvise dette som teoretisk tilnærming. Tallenes tale er klar. Nå er det behov for en bred og fordomsfri skattedebatt.

Jonas har en plan

Ap-leder Jonas Gahr Støres store plan er å få folk flest til å skjønne at vi nordmenn må bygge landet sammen. Foto: Vegard Grøtt/NTB Scanpix.

Jonas Gahr Støre har bare vært Ap-leder i én måned. Likevel er det mulig å se klare tegn på at det skjer endringer i partiet.

Les mer…

Kemneren blir statlig

Finansminister Siv Jensen vil overføre oppgaven med innkreving av skatt til Skatteetaten. Foto: Terje Pedersen, ANB

Regjeringen foreslår at Skatteetaten får ansvaret for all innkreving av statlig skatt. De kommunale kemnerkontorene mister dermed denne oppgaven. Over tid vil det kunne bli mellom 400 og 500 færre ansatte som skal stå for skatteinnkrevingen.

Regjeringen går videre inn for at Statens innkrevingssentral skal legges under Skatteetaten, som også får ansvar for å kreve inn dokumentavgiften for kjøp av bolig. I tillegg skal noen av Tollvesenets oppgaver flyttes til Skatteetaten.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det er i dag 288 kommunale kemnerkontorer som bruker over 1.400 årsverk på å kreve inn skatt. Det er mange små fagmiljøer, for over halvparten av kemnerkontorene har to eller færre ansatte som jobber med innkreving av skatt.

KS, som er kommunenes interesseorganisasjon, stiller seg negativ til regjeringens forslag. Det samme gjør de berørte fagforbundene. Fra det holdet blir det fokusert på hvor viktig det er å ha lokal kunnskap og kontakt når skattene skal drives inn.

Det er bare de siste promillene av skattene som må drives inn med tvang. I fjor ble 99,7 prosent av forskuddstrekket av skatt og 99,3 prosent av arbeidsgiveravgiften betalt frivillig, noe som i denne sammenheng betyr innen fristen eller etter en automatisk purring.

– Vi skal skape store og gode fagmiljøer, økt grad av likebehandling og rettsikkerhet, sier finansminister Siv Jensen (Frp). Hun har noen gode poenger med i de to første momentene, men det hersker uenighet om det siste. Det blir nemlig hevdet at det gir bedre rettssikkerhet å beholde to instanser, altså at Skatteetaten fastsetter skatten mens det fortsatt er kemneren som har ansvar for å drive den inn.

Det hører med til historien at de kommunale kemnerkontorene fortsatt vil ha ansvar for innkreving av kommunale krav og inkasso.

Skatteetaten har de siste årene vært gjennom en omfattende reform. Elektronisk selvangivelse er en suksesshistorie. Nye datasystemer har frigjort arbeidskapasitet som Skatteetaten har satt inn på mer målrettet arbeid.

Som følge av at kemnerkontorene nå mister oppgaven med å kreve inn statlig skatt, må Skatteetatens kontorstruktur gjennomgås på nytt. Det betyr naturlig nok færre og større skattekontorer. Men størst er ikke alltid best, og omstillingen må ikke skje så raskt at kompetent arbeidskraft blir kastet på båten. Regjeringen må lytte til de ansattes organisasjoner. De som har skoen på, vet best hvor den trykker.

Det virker fornuftig å gi Skatteetaten et samlet ansvar for å kreve inn skatter. Argumentene mot er færre. Finansminister Siv Jensen antyder at det offentlige kan spare flere hundre millioner kroner på den nye reformen, penger som hvert år kan brukes på andre gode formål. Det er en god tanke. Problemet er bare at Frp-lederen er mer opptatt av å gi store skattelettelser.

Skattebom fra Høyre

Erna Solberg og Høyre kan tape oppslutning hvis de ikke greier å rydde opp i uklarhetene rundt egne skatteløfter. Foto. Terje Pedersen, ANB.

Høyre vil kutte skattene med 25 milliarder kroner. Annenhver nordmann sier nei til et så stort skattekutt, ifølge en meningsmåling Infact har gjort for VG.

Les mer…

Løfter om skatt

Høyres Nikolai Astrup er blant dem som ikke tror Arbeiderpartiet vil holde skatten uforandret om de vinner valget. Foto: Vidar Ruud, ANB

Høyre og Fremskrittspartiet tror ikke på Arbeiderpartiets løfter om at skattene skal forbli uforandret. Derimot tror Arbeiderpartiet på høyrepartienes løfter om skattelettelser på flere titalls milliarder kroner, og angriper dem for det.

Les mer…

Jens under skattepress

Statsminister Jens Stoltenberg ble presset på skatt i Stortingets spørretime onsdag. Foto: Vidar Ruud, ANB

Regjeringen senker bedriftsskatten fra 28 til 27 prosent, og statsminister Jens Stoltenberg varsler større kutt. Spørsmålet er så hva som skjer med personskatten og resten av skattesystemet.

Siden skattereformen i 1992 har kapitalskatten for både bedrifter og personer vært på 28 prosent, men nå blir det altså sprik mellom disse to satsene. Derfor utelukker ikke statsministeren at også personskatten blir satt ned for å unngå at det dannes selskaper bare for å spare skatt.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Men Soltenberg skynder seg med å legge til at skattene samlet skal holdes på dagens nivå. Hvis det gis lettelser i visse skatter, skal dette tapet tas igjen ved å øke andre skatter. Tetting av skattehull og større skattegrunnlag er en del av løsningen.

I 1992 fikk Norge lav bedriftsskatt i europeisk sammenheng. Den gang var snittet i EU over 35 prosent. Nå er snittet her drøyt 23, og Sverige er helt nede på 22 prosent. Dermed er situasjonen er helt annen enn i 1992. Norge er i ferd med å havne i bakleksa internasjonalt. Derfor er det logisk at statsministeren signaliserer betydelige endringer av skattesystemet.

Men det er enklere sagt enn gjort. Det vil koste staten rundt 15 milliarder kroner å sette personskatten ned til 27 prosent, og det blir selvsagt mye dyrere dersom Norge må gå videre på den samme internasjonale galeien. «Noen» vil måtte betale for dette, men Jens Stoltenberg kan ennå ikke svare hvem som rammes og med hvilke skatter. Han viser til at det er nedsatt et utvalg som skal vurdere spørsmålet fram til høsten 2014.

Regningen for lavere personskatt og bedriftsskatt kan komme i form av økt moms, økt trygdeavgift, økt arbeidsgiveravgift eller lavere rentefradrag. Svaret får vi tidligst neste år, og i mellomtiden skal det som kjent være stortingsvalg.

Men heller ikke opposisjonspartiene på Stortinget har noe ordentlig svar. Utfordringen på borgerlig side kommer på toppen av store skattelettelser. Høyre og Fremskrittspartiet prioriteter jo å fjerne arveavgiften og redusere formuesskatt og toppskatt for personer. Lavere bedriftsskatt har så langt ikke vært lansert fra det holdet. Her ble Høyre og Frp tatt på senga av Ap.

Jens Stoltenberg har hatt et godt kort på hånda når han har vist til at Høyre og Fremskrittspartiet spriker i økonomisk politikk. Kortet er ikke lenger like godt når Stoltenberg selv har skapt uklarhet rundt skattesystemet.

Arbeiderpartiets folk ønsker, og har klart, å komme på offensiven i skattepolitikken overfor næringslivet. Men dette er et høyt spill. Det som for halvannen uke siden så ut som et smart skattegrep er i ferd med å kunne utvikle seg til en bumerang som treffer regjeringen i bakhodet. Høyres strateger smiler fra øre til øre. Det gjenstår å se hvem som ler sist når skattepolitikk nå tegner til å bli et viktig tema i valgkampen.

Regjeringens skattegrep

Statsminister Jens Stoltenberg reduserer og øker skatten for næringslivet. Foto: Terje Pedersen, ANB

Statsminister Jens Stoltenberg overrasket oss alle da han i all hast innkalte til pressekonferanse søndag. Sammen med finansminister Sigbjørn Johnsen presenterte Stoltenberg flere skattegrep som skal hjelpe næringslivet i en vanskelig situasjon.

Det største og viktigste grepet er å senke satsen i selskapsskatten fra 28 til 27 prosent. Dette er en skattelettelse på 2,4 milliarder kroner. Samtidig bedres avskrivningssatsen for investeringer i maskiner, og Skattefunn-ordningen utvides for å stimulere enda mer til forskning og utvikling.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

På den annen side strammer regjeringen inn på store konserners mulighet til å flytte gjeldsrenter mellom land for å slippe billigst unna. Videre blir det økt formuesskatt på såkalt sekundærbolig. I tillegg er regjeringen opptatt av å dempe todelingen i norsk økonomi. Oljebransjen går veldig godt, mens konkurranseutsatt industri sliter. Regjeringens svar er derfor å la oljeselskapene betale noe mer av investeringene selv.

Oljeselskapene klager naturlig nok på økt skatt, men ellers blir regjeringens skattepakke godt mottatt både i næringslivet og blant opposisjonspartiene. Skattepakken virker godt tilpasset dagens utfordringer. Det er viktig å merke seg av skattenivået beholdes uendret. Det regjeringen gir med den ene hånda, tar den igjen med den andre.

Årsaken til at selskapsskatten senkes er det faktum at flere av våre naboland har redusert denne skatten. 28 prosent var lavt nivå i 1992, men er høyt i år.

Regjeringen har satt ned et eget utvalg som blant annet vurderer selskapsskatten i et internasjonalt lys. Men Stoltenberg & co har ikke tålmodighet til å vente på konklusjonene. Første skritt på omleggingen tas derfor allerede nå gjennom å redusere selskapsskatten fra 28 til 27 prosent. Regjeringen signaliserer også at skatten på næringsinnekt for selvstendige skal reduseres tilsvarende, men det konkrete grepet må utredes videre. Spørsmålet er så om vi kan leve med at skatten på personinntekt beholdes på 28 prosent.

Regjeringens begrunnelse for å lansere pakken på en søndag er hensynet til verdens børser. Dette gjelder strengt tatt bare for innstrammingen i oljebeskatningen. De andre tiltakene kunne like gjerne ha ventet til revidert budsjett tirsdag, eller for den saks skyld statsbudsjettet i oktober.

Men det er stortingsvalg allerede i september, og da gjelder det å komme på offensiven. Derfor var det ikke tilfeldig at tiltakene ble lansert mens både LO-kongressen og Høyres landsmøte pågikk. Samtidig har statsministeren et poeng når han understreker at det haster siden regjeringen er opptatt av å handle i tide og ikke vente til det går galt.

I oktober kan det være for sent både for mange konkurranseutsatte bedrifter og ikke minst for regjeringen.

Fellesskap og 1. mai

Ifølge politiet deltok mellom 30 000 og 40 000 personer under arrangementet på Youngstorget i Oslo, der statsminister Jens Stoltenberg var hovedtaler. Foto: Vidar Ruud, ANB

Drøyt fire måneder før Norge kan få en ny regjering, preget både spenning og frykt for valgresultatet årets 1. mai-feiring. I arrangementer over hele Norge var valget et viktig tema.

Les mer…

Frykter skattevedtak

Fagforbundet og forbundsleder Jan Davidsen (t.h.) mener LO og Roar Flåthen bør gå inn for å øke det norske skattenivået. Foto: Terje Pedersen, ANB.

LOs største medlemsorganisasjon, Fagforbundet med 340.000 medlemmer, har vedtatt et forslag til LO-kongressen i mai som kan bli en klamp om foten til de rødgrønne hvis det får flertall.

Les mer…

Skatt og velferd

Leder Anders Folkestad i fagorganisasjonen Unio oppfordrer de rødrønne med statsminister Jens Stoltenberg i spissen til å øke skattene. Foto: Vidar Ruud, ANB

Unio-leder Anders Folkestad tar til orde for å øke skattenivået. Han mener det er nødvendig for å sikre finansieringen av velferdstjenestene. Men talsmenn for både Høyre og Arbeiderpartiet avviser ideen. Det samme gjør LO-leder Roar Flåthen.

– Ressursene strekker ikke til i forhold oppgaver og forventninger, sier Folkestad til NRK. Han viser til det han hører fra medlemmene i forbundene som er organisert under paraplyen til fagorganisasjonen Unio. Det dreier seg i hovedsak om politifolk, lærere, sykepleiere og forskere. Folkestad understreker at han bare ser for seg en moderat skatteøkning. Et halvt prosentpoeng opp vil eksempelvis bringe fem milliarder kroner mer i statskassen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Folkestads utfordring går i første rekke til regjeringspartiene, som har bundet seg til å beholde skattenivået fra 2004. Det var budskapet fra de rødgrønne i både 2005 og 2009. Ap-nestleder Helga Pedersen mener det samme bør være beskjeden foran høstens valg.

Arbeiderpartiets Thomas Breen utelukker imidlertid ikke at debatten om økte skatter kommer et stykke fram i tid når eldrebølgen for alvor skyller inn over Norge rundt 2020. Dette er en debatt alle partier vil måtte ta om ikke altfor mange år, men tiden er ennå ikke moden. Det er intet rop om økt skatt fra folk flest.

Men alle partier bør allerede nå ta en fordomsfri runde på hvordan Norge kan få mer velferd ut av hver krone uten at det går på bekostning av de ansattes kår. Et skattenivå på 2004-nivå bør heller ikke bli en hellig ku for all evighet, men de rødgrønne bør tenke seg om minst to ganger før de begir seg inn på å øke skattene nå. Den pekefingeren rettes i første rekke til SV.

Før valget bør Jens Stoltenberg sørge for at de rødgrønne står samlet om å videreføre dagens skattenivå, altså nivået som gjaldt i 2004 før de siste skattelettelsene fra Bondevik II-regjeringen. Dette nivået har samlet gitt oss 83 milliarder mer til velferd enn det som ville ha vært alternativet.

Høyre-nestleder Jan Tore Sanner mener på den annen side at det er behov for moderate skattereduksjoner for å skape vekst i økonomien. Hans svar til Unios medlemmer er at det må jobbes mer og smartere. 0,2 prosent økt vekst vil ifølge Sanner gi rom for 3.000 nye sykehjemsplasser.

Mye tyder på at Anders Folkestad er i ferd med å gjøre seg selv en bjørnetjeneste med sitt ønske om økte skatter. Han kan nemlig ha skapt uklarhet om de rødgrønne er til å stole på i dette spørsmålet.

Samtidig viser meningsmålingene et klart borgerlig flertall. Mange av Unions medlemmer peker trolig i den samme retningen. Dermed ber de indirekte om lavere skatter, stikk i strid med Unio-lederens ønske. Logisk sett burde Anders Folkestad derfor ha advart mot å stemme borgerlig. Men det tør han ikke.

Viktig å se skatten

Stein Erik Hagens motstand mot formueskatt er godt kjent og har skapt mye diskusjon. Uten åpenhet om hans skattebidrag til samfunnet, ville den diskusjonen blit annerledes. Foto: Terje Pedersen. ANB

Åpenhet om og lett tilgjengelighet til inntektstall ga i fjor staten 800 millioner kroner mer i skatt fra norske næringsdrivende. Det viser en omfattende rapport laget av amerikanske og norske forskere, og som ble omtalt av Aftenposten denne uka.

Les mer…

Viktig med åpenhet

I dag kan du på siste.no og mange andre nettaviser se hva kolleger, naboer, venner, slektninger og andre personer tjente, betalte i skatt og hvilken formue de hadde i 2009. Både på nett og i neste papirutgave kommer vi til å fortelle enda mer om fjorårets likning og omtale enkeltpersoners inntekt, formue og skatt. Ikke alle liker at vi gjør det. Offentliggjøring av skatteopplysningene har alltid vært omstridt, spesielt etter at moderne teknologi og nettpublisering gjorde tilgjengeligheten mye lettere. Mange mener vi inviterer til grafsing i personlige opplysninger som offentligheten ikke har noe med å vite.

All bruk av de åpne skattelistene er neppe samfunnsnyttig. At mange av oss klikker oss inn for å få tilfredsstilt vår egen nysgjerrighet, er ingen hemmelighet. Målt opp mot de viktige grunnene for offentliggjøring av likningstallene, er dette likevel noe vi må kunne tåle. Fenomenet innebærer heller ikke noe nytt. Den gangen skattelistene bare fantes i trykt versjon, sto folk i kø foran likningskontorene for å få vite hva andre tjente og betalte i skatt. Prinsipielt er det ingen forskjell på tidligere tiders offentliggjøring og det som skjer i dag. Men med nettet har skattetallene blitt allemannseie. Hva er feil med det?

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Åpenhet er et viktig prinsipp i vårt samfunn. Det bidrar til å gjøre demokratiet sterkt og levende. Ikke minst gjelder det tilgangen til informasjon om hva hver enkelt av oss bidrar med økonomisk til fellesskapet. Det er faktisk både interessant og nyttig for folk flest å få innsikt i hvor mye andre betaler i skatt. Når vi med egne øyne kan se dette, og kanskje oppdager noe vi mener er urettferdig eller skjevt fordelt, er det informasjon som er viktig for debatten om og utviklingen av skattesystemet. For dem det gjelder, kan det sikkert oppleves som ubehagelig. Men for alle andre er det en vesentlig opplysning å vite at vi har et skattesystem som blant annet innebærer at noen av landets rikeste ikke betaler skatt eller betaler forsvinnende lite i forhold til sin økonomi. Formueskatten er omdiskutert i den norske samfunnsdebatten, blant annet fordi skattelistene ligger åpent tilgjengelig for alle. Hadde Høyre og Frp fått gjennom sitt syn, ville vi verken hatt formueskatt eller åpen informasjon om likningstallene i Norge. De rikeste kunne «kost» seg med enda mer penger, beskyttet for innsyn og offentlig debatt.

Det ble lenge hevdet at kriminelle brukte de offentlige skattelistene til å finne rikmannshjem der de kunne gjøre innbrudd. En gjennomgang foretatt av Politidirektoratet i 2009 greide bare å påvise en slik kopling i to tilfeller. Faktisk er det like trolig at offentlige skattelister hindrer eller begrenser svindel og forbrytelser. Forsvinner den offentlige likningen, svekkes den sosiale kontrollen i vårt samfunn. Det kan gjøre det lettere å skjule svarte penger og drive økonomisk kriminalitet.

Møkka lei

John Fredriksen vil likevel ikke bruke norske flagg på sine båter forid han ikke liker landet han er født og oppvokst i. Foto: Thomas Sivertsen, ANB

Skipsreder John Fredriksen liker ikke Norge. Derfor trekker han tilbake planene om å flagge skipene sine hjem. Grunnen er at han, ifølge eget utsagn, er «møkka lei» norske byråkrater. Han er sterkt misfornøyd med at medarbeidere fra Stavanger likningskontor har drevet bokettersyn av offshoreselskapet Seadrill som han eier. Skattemyndighetene stiller spørsmål ved transaksjoner som har spart selskapet for 600 millioner kroner i skatt. I verste fall risikerer Seadrill å få en skattesmell på det dobbelte; 1,2 milliarder kroner. I 2007 ble Fredriksens selskap ilagt dagbøter på til sammen 50 millioner kroner av Oslo Børs, ikke av myndighetene, for å ha brutt børsens regler da Eastern Drilling ble kjøpt. Siden da har striden om oppkjøpet pågått i norske rettslokaler. Seadrill har tapt hver gang.

Den frittalende milliardæren flyttet for en del år siden redervirksomheten til Kypros av skattemessige årsaker. Selv har han base i London. Planene om å flagge hjem skipene kom etter at norske myndigheter hadde innført mer gunstige skatteregler for redernæringen. Fredriksen ville fortsatt kunne tjene sine penger i fred, og bare betale en symbolsk skatt til Norge. Striden med norske myndigheter gjelder imidlertid ikke skipene, men en virksomhet som alltid har hatt tilhold her i landet. Bokettersynet startet også før Fredriksen sist vinter lovet Giske å flagge hjem skipene.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

John Fredriksen sier hans helomvending ikke er en reaksjon på regjeringens politikk og mener at utfallet neppe hadde blitt annerledes med en borgerlig regjering. Det er altså norske domstoler og håndhevelsen av skattereglene han misliker. Dette er generelle rammer som gjelder alle som driver næringsvirksomhet i Norge, og som Fredriksen og hans medarbeidere burde kjenne godt til. I stedet for å syte og furte, burde han satt pris på å operere i et land som er i stand til å etterleve de lovene og reglene som politikerne har besluttet. Slik er det ikke alle steder i verden, noe sikkert Fredriksen også kjenner til.

Hvilket flagg Fredriksens båter kommer til å seile med på verdenshavene, er ingen stor sak for Norge. Verre kan det bli hvis han også flytter både Seadrill og annen virksomhet ut av landet. Det kan ramme tusenvis av arbeidsplasser og bidra til å svekke norsk kompetanse i næringer som er betydelig viktigere enn internasjonal skipsfart. Det er en større utfordring for næringsminister Trond Giske enn tapet av noen flagg på Fredriksens skip.

Heldigvis har Norge andre store aktører som både ser mulighetene for å drive lønnsom virksomhet og setter pris på de fortrinnene de kan oppnå i dette landet. Næringslivstoppene Jens Ulltveit-Moe og Petter Stordalen tar et kraftig oppgjør med rederens mangel på ansvarsfølelse og mener hans holdning er både egoistisk og urimelig. Mens Fredriksen er møkka lei landet vårt, er det samtidig mange som er møkka lei de holdningene han forfekter. Det er lett å forstå.

Mer skatt i sikte

Ap’s partisekretær Raymond Johansen vil ha en diskusjon om hvordan vi skal finansiere veldferdsordningene når eldrebølgen når toppen om ti år. Foto: Vidar Ruud, ANB

Arbeiderpartiets sekretær Raymond Johansen regner med at eldrebølgen blir dyr for samfunnet når den slår inn for fullt om ti år. De økte utgiftene kan ikke betales med oljepenger. Da mener Johansen det kan bli nødvendig å øke skattenivået. Til VG sier han at det ikke er mulig å komme utenom en diskusjon om hvordan velferdsordningene skal finansieres etter hvert som alderssammensetningen i befolkningen endres. Når Ap-sekretæren reiser dette spørsmålet, tar han av lokket på en trykkoker i mange rødgrønne kretser. Både i SV, Ap og Sp har flere politikere lenge ivret for mer skatt for å kunne øke innsatsen innen helse og omsorg, utdanning og samferdsel.

Men de gleder seg nok i tidligste laget. Raymond Johansen sier han ikke ser noe behov for å øke skattene verken i denne eller neste stortingsperiode. Derimot tror han ikke vi kommer utenom en diskusjon om skatteøkning etter neste stortingsperiode – fra 2017 og utover. Dermed signaliserer han løftet om å holde det samlede skattenivået fra 2004 uforandret, fortsatt er gjeldende politikk for den rødgrønne regjeringen. Men Johansen innser at ikke alle er enige i det. Han forventer at det vil bli sendt inn forslag om å øke skattene når Ap skal behandle programmet foran stortingsvalget i 2013.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Sekretæren i det dominerende regjeringspartiet reiser en viktig diskusjon. Antallet yrkesaktive per pensjonist går stadig nedover. Da Folketrygden ble innført i 1967 var det fire personer i lønnet arbeid for hver pensjonist. Når vi kommer til 2020 vil det bare være to yrkesaktive for hver nordmann som mottar pensjon. Med de vaner og forventninger etterkrigsgenerasjonen har lagt seg til når det gjelder velferdsordninger, er det åpenbart at vårt land går en dyr framtid i møte.

I tillegg til en diskusjon om økte skatter, kan vi også bli tvunget til å måtte velge bort eller endre enkelte ordninger som i dag betales av det offentlige. Hittil har ingen politikere hatt mot til å gripe fatt i dette. På et eller annet tidspunkt vil de imidlertid bli nødt til det. Noen vil sikkert mene at det offentlige bare skal betale for minimumsløsninger, og at hver enkelt må ta et større økonomisk ansvar for sin egen velferd. Det vil være et alvorlig brudd på all tenking om det norske velferdssamfunnet, ramme de svakeste og føre til store forskjeller.

Den skattelettepolitikken Høyre og Fremskrittspartiet fortsatt bekjenner seg til, seinest gjentatt for et par uker siden, vil få en alvorlig negativ effekt på de eksisterende velferdsordningene. Siden Høyre mistet regjeringsmakten i 2005 har partiet foreslått å kutte mer enn 50 milliarder kroner i skatt. Det ville gått hardt utover syke med behov for helsetilbud, eldre som trenger omsorg og unge som ønsker utdanning. Heldigvis ser Høyres velgere sammenhengen i vår økonomi bedre enn partiets ledelse – én av tre sier nemlig ja til å betale mer i skatt.