Viser arkivet for stikkord sivjensen

Nei til ROT-fradrag

Det er en dårlig idé å gi skattefradrag for rehabilitering, ombygging og tilbygg gjennom et såkalt ROT-fradrag. Foto: NRL/ANB

Fremskrittspartiet gikk til valg på et løfte om å gi skattefradrag for håndverkstjenester i private hjem. Nå konkluderer Finansdepartementet med at det er en dårlig idé å subsidiere rehabilitering, ombygging og tilbygg gjennom et såkalt ROT-fradrag.

I april 2013 var Frp-leder Siv Jensen svært så positiv til et ROT-fradrag. Hun viste til at problemet med svart arbeid er stort og la vekt på at et slikt skattefradrag vil styrke seriøse norske entreprenører.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Hvis vi vinner valget, så mener jeg det er svært sannsynlig at vi får dette til, sa Jensen den gang ifølge bransjebladet Byggeindustrien. Etter valget fikk hun Høyre med på at regjeringen skulle utrede gevinster og konsekvenser av et ROT-fradrag. En slik utredning er også nevnt i samarbeidsavtalen med KrF og Venstre. I tillegg har Senterpartiet gått til valg på å innføre ROT-fradrag.

Nå er altså utredningen klar. Den viser at en slik ordning vil påføre staten et skattetap på åtte milliarder kroner. Departementet konkluderer også med at et ROT-fradrag vil komplisere skattesystemet og være administrativt krevende. Finansdepartementet har lagt stor vekt på å gå gjennom de svenske erfaringene med et slikt fradrag i skatten. Det hører med til historien at Byggenæringens landsforening og bransjeforeningen Virke er sterkt uenig i departementets vurderinger og konklusjon.

Et ROT-fradrag vil i utgangspunktet gjøre det billigere å velge hvitt arbeid sammenliknet med svart. Problemet er bare at en slik ordning vil være en ren pengeoverføring til den store majoritet som kjøper slike tjenester hvitt. Resultatet kan fort bli økt etterspørsel som igjen gir mer arbeidsinnvandring og ytterligere kostnadspress. Et ROT-fradrag vil gjøre det enda gunstigere å investere i bolig sammenliknet med andre samfunnsnyttige formål.

– Jeg mener at vi nå har fått et godt grunnlag for å vurdere om et ROT-fradrag er et hensiktsmessig tiltak for å bekjempe svart arbeid, sa finansminister Siv Jensen diplomatisk da den nye utredningen ble lagt fram.

Finansministerens høyre hånd, statssekretær Jørgen Næsje (Frp), sier det klarere i en e-post til Byggeindustrien. Her skriver han at premisset for Frp i fjor var «en antakelse» om at et slikt fradrag ville gi netto inntekter til staten som en effekt av at man bekjempet svart arbeid. I dag innrømmer statssekretæren at et ROT-fradrag vil gi et stort inntektstap for staten.

Frp tok ikke noen forbehold i partiprogrammet. Siv Jensen & co har heldigvis snudd og tatt til vettet, men først etter å ha ført valgkamp på en antakelse som slett ikke har ROT i virkeligheten.

Innkreving av skatt

Skattedirektør Hans Chr. Holte overleverte mandag en rapport om kemnerkontorenes framtid til finansminister Siv Jensen. Foto: Lise Åserud, NTB scanpix

Finansminister Siv Jensen (Frp) vil la Skatteetaten få ansvaret for all innkreving av skatt. De 288 kommunale kemnerkontorene mister dermed denne oppgaven. En utredning anbefaler at det bare skal være 27 innkrevingskontorer.

– Denne endringen vil skape større og bedre fagmiljøer, gi styrket innsats mot svart økonomi og økt likebehandling og rettssikkerhet, sier finansministeren. I dag er mange av kemnerkontorene svært små. 60 prosent av kontorene benytter to eller færre årsverk på denne oppgaven.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

De kommunale kemnerkontorene bruker nå 1.400 årsverk på å kreve inn skatt. Da finansministeren lanserte reformen om statlig overtakelse tidligere i år, lå det an til å bli mellom 400 og 500 færre skatteinnkrevere. Utredningen som ble overlevert mandag konkluderer med 526 færre årsverk, og en innsparing for det offentlige på 370 millioner kroner.

Innsparingspotensialet kan sikkert diskuteres. Tillitsvalgte ved kemnerkontorene er naturlig nok bekymret, både over tempoet og omfanget. Regjeringen må derfor sørge for en god dialog med fagbevegelsen. En ny organisering må også sikre god nok nærhet til brukerne og det lokale næringslivet.

Men det viktigste i denne saken er å skape en organisasjon som blir satt i stand til å utføre en effektiv og rettferdig innkreving av skatt. Systemet med lokale kemnerkontor har gått ut på dato. Det er staten som fastsetter de nasjonale skattene. Da bør staten også foreta innkrevingen. I tillegg kommer kommunale avgifter som det er like naturlig at kommunene krever inn.

Fra kemnerhold blir det hevdet at det vil gi bedre rettssikkerhet å beholde to instanser, altså at Skatteetaten fastsetter skatt mens kemnerkontorene krever den inn. På den annen side vil små fagmiljøer kunne være en større trussel mot rettsikkerheten. Vi har umiddelbart mest tro på det siste argumentet. Men for stort kan også bli tungrodd.

Skatteetaten har de siste årene vært gjennom en omfattende og svært så vellykket reform. Elektronisk selvangivelse er en suksesshistorie. Nye datasystemer har frigjort kapasitet som Skatteetaten har kunnet sette inn på mer målrettet arbeid. Nå gjelder det å følge i samme spor med innkrevingen av skatt. Norge har allerede et felles IT-system for innkreving av skatt og arbeidsgiveravgift. Alt ligger derfor teknisk til rette for å overføre denne oppgaven til staten.

Mange av oss betaler skatten med glede. Det er bare noen få promille av skattekronene som må drives inn med tvang. Også innkrevingen av promillene må uføres skikkelig. Det er helt nødvendig for at skattesystemet skal oppfattes som rettferdig.

Handel på nettet

Regjeringen legger til rette for økt netthandel fra utlandet. Foto: Robert Schlesinger, NTB scanpix/ANB

Regjeringen foreslår å heve grensen for tollfri import av varer fra 200 til 500 kroner. Den norske handelsnæringen protesterer kraftig, men kritikken preller av som vann på gåsa.
– Mange har ønsket seg dette og stemt på oss, og nå leverer vi på det, sier statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet. Han hevder at dagens ordning er en irritasjon for mange fordi man må ut med et tollbehandlingsgebyr på 135 kroner for å kreve inn moms på 50 kroner.

Gründeren av nettbutikken Komplett.no, Eric Sandtrø, meldte seg sporenstreks ut av Høyre. Komplett-konsernet skrinlegger også planene om å bygge et nytt lager til 300 millioner kroner i Sandefjord.

– Det er absurd at vi fra Sandefjord-lageret er konkurransedyktige i Sverige og Danmark, men ikke i Norge, sier konsernsjef Ole Vinje i Komplett ASA. Svenskene må eksempelvis betale full moms fra første krone når de handler varer på nett fra norske selskaper.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Den nye tollfrie grensen på 500 kroner inkluderer riktignok frakt og forsikring, men endringen vil ubønnhørlig føre til betydelig økt import. Regjeringen hever nemlig også grensen for forenklet fortolling fra 1.000 til 3.000 kroner.

Fremskrittspartiet gikk til valg på å øke grensen for tollfri import, og Siv Jensen fikk gjennomslag for dette i regjeringsforhandlingene med Høyre i fjor. Og regjeringen synes å få støtte i Stortinget, for både KrF og Venstre har også lovet velgerne å heve denne grensen.

Det hører med til historien at en av Høyres mest gavmilde onkler, Stein Erik Hagen, er solid majoritetseier i Komplett ASA. Regjeringen gjør Hagen enda rikere ved å sette ned formuesskatten. På den annen side taper han altså på at det blir økt nettandel med utenlandske selskaper. Regjeringen gir og tar.

Politikerne bør være varsomme med å uthule grunnlaget for momsen, som i år innbringer over 250 milliarder kroner i statskassen. NHO Handel ber nå om fullt momsfritak for alle varer under 500 kroner i norske butikker. Her kreves det likebehandling med utenlandske nettbutikker.

Men det er ikke bare norske netthandelsbedrifter som blir berørt. Det blir enda tøffere for den tradisjonelle norske detaljhandelen, spesielt de butikkene hvor vi ofte bare kjøper en enkelt vare for rundt 500 kroner. Disse butikkene kommer nå enda dårligere ut av konkurransen med nettbutikker i utlandet.

Finansminister Siv Jensen synes å være mer opptatt av å tekkes forbrukerne og egne kjernevelgere enn å ta hensyn til at norske arbeidsplasser er truet. Ikke engang kritikken fra regjeringens egne støttetropper i næringslivet biter på. Det er komplett uforståelig.

Dressert av økonomene

Finansminister Siv Jensen framsto forbløffende likt med sine forgjengere, uansett partifarge, da hun presenterte forslaget til statsbudsjett for 2015. Foto: Scanpix NTB.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 har en klar Høyre/Frp-profil, selv om den nok er betydelig blassere enn mange velgere så for seg i fjor høst.

Les mer…

Svakt av Frp

Det er både beklagelig og svakt av Frp-leder Siv Jensen å måte netthetsen mot Ap’s Hadia Tajik med taushet. Foto: Vegard Wivelstad Grøtt, NTB Scanpix.

Internett og sosiale medier er en stor gave til demokratiet. Den digitale hverdagen innebærer at vi har bortimot uinnskrenket tilgang til informasjon og fantastiske muligheter til å framføre våre meninger og ellers ytre oss i det offentlige rom.

Les mer…

Murring i KrF

KrF-leder Knut Arild Hareide opplever murring fra partifeller som mener samarbeidsavtalen med Høyre og Fremskrittspartiet bryter med partiets verdier. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Fortsatt har det ikke gått ni måneder siden Erna Solberg tiltrådte som statsminister. Men allerede nå tar framtredende KrF’ere til orde for at partiet må bryte den borgerlige samarbeidsavtalen og forlate rollen som støtteparti for den blåblå regjeringen. Fremst blant dem står partiveteran Odd Anders With. Han har vært nestleder i partiet og var statssekretær i Kjell Magne Bondeviks regjeringer. At murringen kommer etter så kort tid, er oppsiktsvekkende.

Les mer…

Høyt spill av Frp

Nestleder Per Sandberg kommer ofte med klare beskjeder til Frp-leder og finansminister Siv Jensen. Foto: Terje Pedersen, ANB

Frp-leder og finansminister Siv Jensen er godt fornøyd med det partiet så langt har fått til i Høyre/Frp-regjeringen. Avgiftene på båtmotorer og arv er fjernet. Det blir lov å kjøre såkalte ståhjulinger, og vi kan kjøpe to flasker vin ekstra i taxfree-butikken dersom vi ikke trenger billig røyk. Typiske saker som gleder kjernevelgerne til Frp.

Men Siv Jensen er vel så opptatt av de store reformene og omleggingene som regjeringen er i gang med. Kommunereformen, fritt behandlingsvalg ved sykehusene, politireformen, forenklingen av plan- og bygningsloven og mindre byråkrati er eksempler på den nye kursen som er staket ut.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

I fjor høst skjedde det noe historisk da KrF og Venstre bidro til at Frp ble med i Erna Solbergs regjering. Kjell Magne Bondevik må tas som sannhetsvitne på at Frp er i ferd med å bli et stuerent parti. KrF-veteranen angrer nå på at han «ikke tidlig nok erkjente Frp som et ordentlig politisk parti».

Frp har riktignok falt noe i popularitet siden valget i fjor høst, men snittet på de siste målingene er «bare» tre prosentpoeng under valgresultatet. Fremskrittspartiet har hittil klart å unngå å gå i den såkalte SV-fella. Fløypartier har ofte problemer med å få god uttelling i regjering, spesielt når mye av politikken er basert på populisme fra tiden i opposisjon. Da gjelder det å kunne fortelle om sakene som går tapt i kompromisser uten å dyrke nederlagene.

En slik dobbeltkommunikasjon er en vanskelig sport. Vi husker hvordan sentrale SV-politikere protesterte mot egen regjering på plenen utenfor Stortinget. Fremskrittspartiets «løsning» på dette problemet heter Per Sandberg, og det var Sandberg selv som valgte løsningen. Han sa nei til å bli statsråd, men fortsatte som nestleder i partiet. Fra sin base i Stortinget har Sandberg skapt seg en rolle som vokter av de rene Frp-tankene.

Per Sandberg snakker tydelig til partiets kjernevelgere. Han tør si det mange i Frp tenker, og han er dristig i sitt angrep på støttepartiene. Sandberg hevder at KrF og Venstre er «utgiftspartier som påfører skattebetalerne milliarder i unødvendige utgifter». Han karakteriserer disse partiene som «museumsvoktere av norsk forvaltning».

Paradoksalt nok blir kritikken tatt imot med takk i både KrF og Venstre. KrF-leder Knut Arild Hareide bruker Sandberg internt som bevis på at KrF får politisk gjennomslag. Venstre-leder Trine Skei Grande klarer ikke å bli sint på en som mener at Venstre får til for mye. Tonen vil sikkert bli en annen dersom det blir en firepartiregjering, med Sandberg på laget.

Spørsmålet er så hvordan partiene i lengden scorer på å tale med to tunger. Det går også en grense for hvor hardt man kan skjelle ut partier som i realiteten er ute på samme oppdrag. Per Sandberg er i ferd med å bli en løs kanon på dekk. Det kan bli skjebnesvangert for regjeringsskuta.

Kemneren blir statlig

Finansminister Siv Jensen vil overføre oppgaven med innkreving av skatt til Skatteetaten. Foto: Terje Pedersen, ANB

Regjeringen foreslår at Skatteetaten får ansvaret for all innkreving av statlig skatt. De kommunale kemnerkontorene mister dermed denne oppgaven. Over tid vil det kunne bli mellom 400 og 500 færre ansatte som skal stå for skatteinnkrevingen.

Regjeringen går videre inn for at Statens innkrevingssentral skal legges under Skatteetaten, som også får ansvar for å kreve inn dokumentavgiften for kjøp av bolig. I tillegg skal noen av Tollvesenets oppgaver flyttes til Skatteetaten.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det er i dag 288 kommunale kemnerkontorer som bruker over 1.400 årsverk på å kreve inn skatt. Det er mange små fagmiljøer, for over halvparten av kemnerkontorene har to eller færre ansatte som jobber med innkreving av skatt.

KS, som er kommunenes interesseorganisasjon, stiller seg negativ til regjeringens forslag. Det samme gjør de berørte fagforbundene. Fra det holdet blir det fokusert på hvor viktig det er å ha lokal kunnskap og kontakt når skattene skal drives inn.

Det er bare de siste promillene av skattene som må drives inn med tvang. I fjor ble 99,7 prosent av forskuddstrekket av skatt og 99,3 prosent av arbeidsgiveravgiften betalt frivillig, noe som i denne sammenheng betyr innen fristen eller etter en automatisk purring.

– Vi skal skape store og gode fagmiljøer, økt grad av likebehandling og rettsikkerhet, sier finansminister Siv Jensen (Frp). Hun har noen gode poenger med i de to første momentene, men det hersker uenighet om det siste. Det blir nemlig hevdet at det gir bedre rettssikkerhet å beholde to instanser, altså at Skatteetaten fastsetter skatten mens det fortsatt er kemneren som har ansvar for å drive den inn.

Det hører med til historien at de kommunale kemnerkontorene fortsatt vil ha ansvar for innkreving av kommunale krav og inkasso.

Skatteetaten har de siste årene vært gjennom en omfattende reform. Elektronisk selvangivelse er en suksesshistorie. Nye datasystemer har frigjort arbeidskapasitet som Skatteetaten har satt inn på mer målrettet arbeid.

Som følge av at kemnerkontorene nå mister oppgaven med å kreve inn statlig skatt, må Skatteetatens kontorstruktur gjennomgås på nytt. Det betyr naturlig nok færre og større skattekontorer. Men størst er ikke alltid best, og omstillingen må ikke skje så raskt at kompetent arbeidskraft blir kastet på båten. Regjeringen må lytte til de ansattes organisasjoner. De som har skoen på, vet best hvor den trykker.

Det virker fornuftig å gi Skatteetaten et samlet ansvar for å kreve inn skatter. Argumentene mot er færre. Finansminister Siv Jensen antyder at det offentlige kan spare flere hundre millioner kroner på den nye reformen, penger som hvert år kan brukes på andre gode formål. Det er en god tanke. Problemet er bare at Frp-lederen er mer opptatt av å gi store skattelettelser.

Stø kurs fra Siv

Finansminister Siv Jensen presenterte onsdag regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Foto: Terje Pedersen, ANB

Norge går svært så bra. Arbeidsledigheten er lav, rentene er lave og folk flest får stadig mer å rutte med. Det er riktignok noen mørke skyer i horisonten, men de er forsatt små.

Slik er bakteppet for det reviderte nasjonalbudsjettet som finansminister Siv Jensen (Frp) la fram onsdag. Regjeringen fortsetter som den stevner. Det er ikke behov for å endre hovedkursen. Bare små justeringer for å få kartet til å stemme med terrenget. De store endringene kommer først i 2015-budsjettet som legges fram i oktober.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Norge blir stadig rikere. Nå står det over 5.000 milliarder på oljefondet, og 140 av disse brukes til gode formål over statsbudsjettet. Oljepengebruken øker i kroner, men prosentmessig holder finansministeren forbilledlig igjen.

Regjeringen har samtidig funnet noen millioner til påplussinger for egne hjertesaker, riktignok begrunnet med at behovet på disse områdene har økt. Det blir 50 millioner kroner ekstra til etterutdanning av lærere, og det bevilges over 17 millioner mer for å få sendt flere som oppholder seg ulovlig i Norge ut av landet. Noen vil også kunne glede seg over at avgiften på kjøp av båtmotorer fjernes.

Men mange småbarnsforeldre blir fortsatt stående uten barnehageplass. Bevilgningene til dette formålet økes ikke i tråd med det den økte etterspørselen. Stortinget bør derfor kjenne sin besøkelsestid. KrF og Venstre får oppgaven med å sørge for at det blir plusset på. Det gjenstår å se om dette blir viktigst for regjeringens støttepartier.

Regjeringen spår at ledigheten vil øke litt. Da burde konsekvensen ha vært at permitteringsreglene ble myket opp, men det skjer dessverre ikke. Det hjalp ikke at en samlet bransje innen industri, bygg og anlegg ba om en reversering av den innstrammingen som skjedde ved nyttår. I fjor var bedriftenes betalingsplikt begrenset til de ti første dagene av permitteringsperioden. Nå er betalingsperioden doblet. Resultatet blir at mange bedrifter går direkte til oppsigelser.

Dette dreier seg riktignok ikke om mange tilfeller, men det er bedrifter i viktige bransjer. Regjeringen argumenterer på sin side med at vi må ha regler som hindrer en såkalt innlåsingseffekt, nemlig at ledige ikke jakter etter nye jobber. Dette er mer teori på finansministerens bord enn realitet ute i bedriftene. De vet best de som har skoen på.

Permitterte kan holdes på gress mens bedriften kommer seg over en vanskelig kneik, men de oppsagte arbeidstakerne forsvinner som oftest ut av bransjen for godt. Bedriftene mister da kompetanse mens nye i stedet må læres opp. Det er kostbart og tidkrevende, både for bedriftene og samfunnet. Finansministeren burde ha hørt på de samstemte kravene fra fagbevegelsen og direktørene i de aktuelle bransjene.

Regjeringen svarer med stø kurs – i feil retning.

Siv på nye veier

Frp-leder Siv Jensen fikk ryggdekning for regjeringsprosjektet på helgens Frp-landsmøte. Foto: Terje Pedersen, ANB

Helgens Frp-landsmøte har naturlig nok vært preget av at partiet nå er i regjering. Stolthet og utålmodighet, er oppsummeringen i to ord. Frp-leder og finansminister Siv Jensen understreket gang på gang i sin hovedtale at det dreier seg om en lang reise. Nestleder Per Sandberg satte seg store mål på partiets vegne, ved å ta til orde for at Frp skal sitte i regjering i 50 år.

Det er stor forskjell på Siv Jensen anno 2014 og budskapet hun kom med på 2013-landsmøtet. I fjor hevdet Frp-lederen at den norske modellen står i veien for det norske folk og at handlingsregelen for bruk av oljepenger står i veien for fornuftige løsninger. I år styrer hun i tråd med handlingsregelen og nøyer seg med å flikke på den norske samfunnsmodellen. Trepartssamarbeidet mellom regjeringen, arbeidsgiverne og fagbevegelsen består, takk og lov, som det bærende elementet i arbeidslivspolitikken.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Siv Jensen har fortsatt Arbeiderpartiet og LO som hovedmotstander. Noe annet ville overraske. Det er heldigvis forskjell på høyre og venstre i norsk politikk. Siv Jensen kunne da også ramse opp at det har skjedd en del på det halve året med Høyre og Frp i regjering. Skattene er senket med over sju milliarder kroner. Arveavgiften er en saga blott.

Siv Jensen skrøt av at hun nå har fått se Norge fra innsiden. Det er en kunnskap Frp aldri har hatt. Den nye Jensen er allerede preget av denne nye kunnskapen. Spørsmålet er om Fremskrittspartiets medlemmer, og ikke minst partiets potensielle velgere, er fornøyd med det de nå ser av resultater. Så langt har Frp unngått å havne i den såkalte SV-fella, men det er krefter i partiet som mener det var galt av Jensen å bli finansminister. I den posisjonen er det vanskelig å profilere partiet.

26 prosent av Fremskrittspartiets velgere har fått svekket tillit til partiet i bompengespørsmålet, skal vi tro en meningsmåling TNS Gallup har utført for TV 2. Slik sett passet det nok godt at det var på dette punktet Jensen hadde en nyhet å by på. Hun kunne røpe at regjeringen vil komme med et forslag som reduserer bompengeprisen for bilistene. Dette skal skje gjennom at det blir færre bompengeselskaper og at staten betaler deler av renteutgiftene. En sammenslåing av bompengeselskaper synes fornuftig, for det vil gi lavere administrasjonskostnader og dermed mer vei for pengene. Dette var forøvrig et opplegg som den nye regjeringen arvet fra den forrige.

Ved første øyekast kan det også virke besnærende at staten tar renteutgiftene ved bomstasjonene, men dette er bare et spørsmål om hvem som skal ta regningen. Disse utgiftene må nå dekkes over statsbudsjettet. Da vil det nye systemet enten føre til færre nye veier andre steder eller lavere bevilgninger til andre gode formål. Det finnes ingen gratis lunsj, heller ikke langs veien.

Asylavtalen

Avtalen om asylpolitikken kom etter mye tautrekking mellom regjeringspartiene, KrF og Venstre. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Fredag presenterte regjeringspartiene Frp og Høyre og støttepartiene KrF og Venstre endelig et opplegg som konkretiserer samarbeidsavtalens kapitel om asyl- og innvandringspolitikk. Da hadde det pågått tautrekking helt siden Norges nye regjering tiltrådte.

Les mer…

Taler med to tunger

Arbeiderpartiets Martin Kolberg går hardt ut mot Frp-leder Siv Jensen. Foto: Vidar Ruud, ANB

Arbeiderpartiets Martin Kolberg beskylder Fremskrittspartiet for «en kynisk dobbeltkommunikasjon og et systematisk politisk bedrageri». Overfor Dagbladet hevder Kolberg at det nå bare er en branntomt igjen av den samfunnsanalysen som Frp har stått for i 40 år.

Ap-veteranen er spesielt opprørt over at Frp-leder Siv Jensen lar soloutspill fra partikollegene Per Sandberg og Carl I. Hagen stå uimotsagt. Kolberg tenker her på Sandbergs forslag om å holde folkeavstemning om innvandring og Hagens opplegg for inspeksjon av innvandrerbarn og deres foreldre. Siv Jensen avviser kritikken ved å vise til at Frp står fjellstøtt på regjeringsplattformen med Høyre.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Det at stortingsgrupper og partier arbeider for å realisere partiets program, skulle blott bare mangle, sier Frp-leder og finansminister Jensen. Hun bedyrer samtidig at det blir endret kurs i den økonomiske i tråd med det velgerne ble lovet. Pengebruken vris over til samfunnsnyttige investeringer i veier, jernbane, forskning og kunnskap.

Martin Kolberg har et godt poeng når han viser til spriken mellom Siv Jensens landsmøtetale i fjor vår og det hun nå står for som finansminister. I sin tale hevdet hun at den norske modellen står i veien for det norske folk. Som finansminister stiller Jensen seg bak trepartssamarbeidet mellom fagbevegelsen, arbeidsgiverne og myndighetene. Hun hyller altså kroneksemplet på den norske modellen.

Kolberg mener at Høyre må bære et tungt ansvar for at et høyrepopulistisk parti som Frp har fått regjeringsmakt. Statsminister Erna Solberg kunne ha valgt samarbeid med sentrumspartiene i stedet. Hun var ikke tvunget til å velge Frp, hevder Ap-profilen. Her tar Kolberg feil. Frp ville nemlig ikke ha støttet en regjering partiet selv ikke var en del av. Det var KrF og Venstre som måtte velge, om de skulle være med i regjering eller bare opptre som støtteparti.

Så langt ser det ut til at Frp har klart seg rimelig bra. Partiet fikk til og med et løft på meningsmålingene etter at Per Sandberg likevel sa seg villig til å fortsette som Frp-nestleder. Sandberg har på sett og vis påtatt seg oppgaven med å blankpusse den rene Frp-profilen.

Det ligger i sakens natur at det må kompromisses når flere partier danner grunnlaget for en regjering. Da kan avstanden ofte bli stor mellom primærpolitikken og resultatet i regjering. Det gjelder spesielt for partier som ligger på den politiske ytterfløyen. Et parti som Frp er derfor ekstra avhengig av å få noen blanke seire. Spørsmålet er om det er nok for utålmodige velgere som får en annen politikk enn den de ble lovet.

Det er viktig å sette søkelyset på politikere som taler med to tunger. Dobbeltkommunikasjon er slett ikke dobbelt så god kommunikasjon, snarere tvert om. Fallhøyden blir imidlertid doblet.

Kravet til egenkapital

Finanstilsynet har fått brev fra finansminister Siv Jensen om kravet til egenkapital ved boliglån. Foto: Terje Pedersen, ANB

Finansminister Siv Jensen (Frp) har sendt brev til Finanstilsynet om utlånspraksisen for lån til boliger. Hun klargjør at det i en del tilfeller kan være forsvarlig med egenkapital ned mot ti prosent. Det gjelder spesielt førstegangs boligkjøpere. Finansministeren mener at bankene må kunne legge vekt på de unges framtidige evne til å betjene lånet. Men hovedregelen om at låntakerne må ha 15 prosent egenkapital ligger fast.

Siv Jensen mener at det er behov for utvidet fleksibilitet. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen konstaterer på sin side at retningslinjene består og gir den nødvendige fleksibilitet. Han viser til at hver tredje låntaker under 35 år allerede slipper unna med mindre enn 15 prosent egenkapital. Så gjenstår det å se hvordan bankene retter seg etter de nye signalene, i den grad det snakk om mer enn nyanseforskjeller. Vi har problemer med å se at praksisen blir særlig annerledes enn den som har vært de siste årene.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

I desember 2011 økte Finanstilsynet kravet til egenkapital fra ti til 15 prosent. Bakgrunnen var en generell bekymring for den økende gjeldsbelastningen blant norske husholdninger. Den daværende rødgrønne regjeringen forsvarte dette grepet, men de borgerlige opposisjonspartiene kritiserte og gikk etter hvert til valg på å reversere innstrammingen. Begrunnelsen var bekymring for at unge uten pengesterke foreldre skulle stenges ute fra boligmarkedet. Men dette er ikke noen ny situasjon, slik har det vært i årevis under regjeringer av skiftende politisk farge.

På utenforstående virker det som at Siv Jensen i første rekke er opptatt av å rake kastanjer ut av ilden som ble tent i valgkampen. Problemet er at hun skaper falske forhåpninger. Derfor bør bankene høre mer på Finanstilsynet enn Finansdepartementet. Både samfunnet generelt og unge låntakere spesielt er tjent med at bankene stiller strenge krav til låntakere. Såpass bør vi ha lært av historien fra tidligere boligkrakk, i Norge så vel som i USA. Vi bør være forberedt på at boligprisene kan komme til å falle markert. Dersom rentenivået samtidig stiger fra de unormalt dagens unormalt lave nivåer, vil mange med boliggjeld sitte i det økonomiske klisteret.

Siv Jensen burde innrømme snuoperasjonen framfor å pakke det inn i formelle setninger til Finanstilsynet. Finansministerens brev er i realiteten et pinlig politisk tilbaketog, spesielt for Frp-leder Siv Jensen. Både Høyre, KrF og Venstre gikk til valg på å senke kapitalkravet fra 15 til ti prosent. Fremskrittspartiet lovet å fjerne hele kravet.

Men det var i opposisjon. Nå har virkeligheten heldigvis innhentet vår relativt ferske finansminister. Det får ikke hjelpe at en del velgere med rette føler seg lurt. Trøsten får være at Siv Jensen har fått et forklaringsproblem.

Å jobbe smartere

Regjeringen skal sette ned en kommisjon som skal utrede hvordan produktiviteten i samfunnet kan øke. Foto: Terje Pedersen, ANB

Lønningene i Norge har økt mer enn produktiviteten. Det må det gjøres noe med, mener finansminister Siv Jensen (Frp) og varsler at det skal settes ned en kommisjon. Professor Jørn Rattsø skal lede kommisjonen, men det er ennå ikke klart hvem som blir de øvrige medlemmene og hva slags mandat som skal legges til grunn for arbeidet.

Les mer…

Slitasje for Frp

Frp-leder Siv Jensen hadde på seg finansministerhatten da hun tirsdag talte på Unios tariffkonferanse. Foto: Terje Pedersen, ANB

Fremskrittspartiet får en oppslutning på 13,4 prosent på partimålingen som Opinion har utført for Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Det er 1,4 prosentpoeng bak desembermålingen og 2,9 prosent svakere enn valgresultatet i fjor høst. Arbeiderpartiet går på den annen side mest fram og får 33,8 prosent, tre prosentpoeng foran stortingsvalget. Også Høyre gjør det skarpt. Statsminister Erna Solberg (H) kan smile over 28,8 prosent, en notering som er to prosentpoeng foran valgresultatet som banet veien for Høyre/Frp-regjeringen.

Det politiske bildet er tredelt. De to store dominerer klart, Frp er i en mellomposisjon mens småpartiene vaker på eller like over sperregrensen for utjevningsmandater på fire prosent. Venstre gjør det best av småpartiene og får 5,5 prosent på januarmålingen. Miljøpartiet De Grønne kan notere 3,9 prosent og synes å ha kommet for å bli i norsk rikspolitikk.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Fredag har regjeringen sittet i 100 dager. Nå bør Erna Solberg & co begynne å levere. Så langt har det viktigste resultatet vært et justert statsbudsjett med økt bruk av oljepenger og åtte milliarder kroner i skattelettelser. Mest interessant blir det å følge utviklingen for Fremskrittspartiet, som allerede sliter merkbart på meningsmålingene. Det er for tidlig å karakterisere fallet som regjeringsslitasje. Det er mer snakk om et utslag av altfor høye forventningers misnøye.

Spørsmålet er om Fremskrittspartiet vil gå i det som av mange omtales som SV-fella. SV tapte klart oppslutning under de rødgrønnes åtte år lange regjeringsperiode. Sentrale SV-ere demonstrerte allerede første høsten på plenen utenfor Stortinget mot egen regjering. SV klarte heller ikke å få god nok effekt av det partiet oppnådde i regjering.

Fra sentralt hold i Frp blir det hevdet at partiet i lang tid har vært beredt på å svelge kameler i regjering og dermed er bevisst på ikke å havne i SV-fella. Det blir til stadighet vist til at Frp bare fikk 16,3 prosent av stemmene ved stortingsvalget. Dermed kan partiet naturlig nok ikke få full uttelling på mange av hjertesakene. Velgerne må ta til takke med at det blir bompenger på færre veier enn det som ville ha vært alternativet med en fortsatt rødgrønn regjering. På samme måte er det uaktuelt å finansiere alle gode formål ved å strø om seg med oljemilliarder.

Dobbeltkommunikasjon er en vanskelig sport. Det overrasker likevel at Siv Jensen opptrer mest som ansvarlig finansminister. Partilederen Jensen er nesten usynlig. Da hun tirsdag talte på en Unio-konferanse i Oslo, ville hun ikke engang bekrefte at regjeringen vil gjøre det lettere å ansette folk midlertidig. Frp-sympatisører flest håper nok at dette bare er en midlertidig fase. De forventer at Siv Jensen også tar på seg Frp-hatten. Alternativet kan fort bli at Frp må ta hatten og gå.

Skatten for bedrifter

NHO-sjef Kristin Skogen Lund vil ha enda lavere selskapsskatt. Foto: Terje Pedersen, ANB

Finansminister Siv Jensen (Frp) har signalisert ytterligere reduksjon i selskapsskatten. I år er skatten som norske bedrifter betaler av sine overskudd satt ned fra 28 til 27 prosent, men det monner lite når landene rundt oss har enda lavere selskapsskatt. NHO-sjef Kristin Skogen Lund krever derfor at denne skatten må bli under 20 prosent.

– Egentlig bør vi ha en bedriftsbeskatning som er lavere enn våre naboland, sier hun til Dagens Næringsliv. Kristin Skogen Lund viser til at norske lønnskostnader ligger 50 prosent over de tyske og 30 prosent over nivået i Sverige. Fram til 2005 hadde Sverige, Danmark, Finland og Storbritannia en skattesats på nivå med – eller høyere – enn den norske, men siden den gang har disse landene kuttet selskapsskatten betydelig og signalisert et nivå på mellom 20 og 22 prosent.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Regjeringen Stoltenberg kom i mai med forslag om å sette ned selskapsskatten i Norge fra 28 til 27 prosent. Regjeringen til Erna Solberg supplerte med å sette ned personskatten like mye, men dette ble delvis kompensert ved å øke trygdeavgiften med 0,4 prosentpoeng. Den borgerlige regjeringen har allerede sørget for å redusere samlede skatter og avgifter med åtte milliarder kroner. Og mer har vi dessverre i vente.

Stoltenberg-regjeringen satte ned et ekspertutvalg under ledelse av SSB-sjef Hans Henrik Scheel til å vurdere selskapsskatten i lys av den internasjonale utviklingen og det norske skattesystemet forøvrig. Fasiten får vi først neste høst. Mandatet var i utgangspunktet å beholde det samlende skattenivået. Lavere selskapsskatt skulle altså kompenseres av økte skatteinntekter på andre områder. Men Siv Jensen har utvidet oppdraget til også å munne ut i forslag om samlede skattelettelser.

Og dermed har NHO-sjefen fått en lissepasning. Problemet er bare at en reduksjon i selskapsskatten fra 27 til 20 prosent vil koste minimum 18 milliarder kroner. Og utfordringen blir ikke mindre når en redusert selskapsskatt bør følges av tilsvarende kutt i personskatten. Da vil staten miste ytterligere 70 milliarder. Og dette kommer på toppen av lavere formuesskatt og andre lettelser som regjeringen har lovet.

Norge bør sette ned selskapsskatten for ikke å bli utkonkurrert. Også den særnorske formuesskatten er et problem i så måte. Men det gjelder å holde hodet kaldt. Norge trenger skatteinntekter for å finansiere velferd og andre offentlige oppgaver. Dette spleiseslaget vil bli enda viktigere når eldrebølgen snart treffer oss og oljeinntektene faller. Derfor bør lavere selskapsskatt og redusert formuesskatt kompenseres med økte skatter på andre områder.

Kristin Skogen Lund sier tydeligvis ja takk, begge deler. Det kler henne dårlig å kopiere Ole Brumm og attpåtil sende regningen til alle andre.

Solide banker

Finansminister Siv Jensen skjerper kapitalkravene i bankene. Foto: Vidar Ruud, ANB

Landets banker har fått flere ulike krav på seg til å ha solid nok egenkapital slik at de kan tåle en ny finanskrise. Det siste i rekken er kravet om en såkalt motsyklisk buffer som skal bygges opp i gode tider. En slik buffer vil ifølge finansminister Siv Jensen gjøre bankene mer robuste mot framtidige utlånstap.

Spørsmålet er så hvem som nå betaler for de økte kapitalkravene hos bankene. Fondsforvalter Peter Warren mener det utelukkende er kundene som må svi i form av høyere renter. Eierne av bankene fortsetter å tjene seg søkkrike. Warren viser til at aksjekursen til DnB har steget med 650 prosent siden finanskrisen for fire-fem år siden, mens indeksen på Oslo børs «bare» har gått opp 150 prosent.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Sentralbanksjef Øystein Olsen er langt på vei enig i denne beskrivelsen. Han sier at bankene kunne ha valgt å hente inn ny egenkapital i stedet for å velte regningen på lånekundene. Bare noen få banker har gjort det. Norges Bank nøyer seg med å registrere det som skjer. Sentralbanksjefen vil altså ikke be bankene å opptre annerledes.

Kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i Finans Norge tar bankene i forsvar. Han mener det er feil at lånekundene får hele regningen. Fåne hevder at de økte kapitalkravene dekkes gjennom lavere utbytte, mindre utlån og ved å tjene mer på pengene som lånes ut. Her dreier det seg altså om et spleiselag, skal vi tro bankenes talsmann.

Bankenes margin på lån har gått opp med 0,3 prosentpoeng til 2,6 prosent siden september i fjor. Bankene har i år steget med 65 milliarder kroner i aksjeverdi. Det er tre ganger så mye som hovedindeksen på Oslo børs. Tallenes tale er klar. Bare de færreste bankene har holdt igjen på overskuddene. Eierne har fått sitt, også staten gjennom eierskapet i DnB.

Det hører med til historien at bankene over lang tid har kunnet tilpasse seg de nye kapitalkravene. De har visst hva som ville komme. Regjeringen har til og med gitt bankene et halvt år ekstra på å møte kravet om motsyklisk buffer. Derfor skal det ikke være grunnlag for enda høyere rente og ytterligere innstramming i lånevilkårene.

Norges Bank har foretatt en såkalt stresstest av norske banker. Beregningene viser at norsk økonomi vil bli hardere rammet enn under finanskrisen. Bankene bør derfor bygge opp kapital nå, slik at de ikke trenger strupe utlån ved en krise. Da kan vi unngå en selvforsterkende negativ spiral.

Vi er alle tjent med å ha solide banker. Økte krav til egenkapital bør betales gjennom en kombinasjon av ulike grep. De lærde strides om fordelingen. Derfor bør myndighetene sørge for at det reelt sett blir et spleiselag. Finansminister Siv Jensen har et særlig ansvar for at vi kan få se regnestykket svart på hvitt. Det må settes så enkelt opp at folk flest klarer å sette to streker under svaret.

Små skritt i ny retning

Det var finansminister Siv Jensens dag i Stortinget fredag. Foto: Vidar Ruud, ANB

Finansminister Siv Jensen (Frp) la fredag fram Høyre/Frp-regjeringens forslag til justering av statsbudsjettet for 2014. Hun brukte vekst og verdiskapning som stikkord på hva den nye regjeringen ønsker å oppnå. Skattelettelser og enda mer penger til samferdsel er to av virkemidlene.

Den nye regjeringen har litt flaks siden oljefondet nå øker raskere enn det som ble anslått under den forrige. Dermed har Siv Jensen «fått» fire milliarder kroner mer å rutte med enn det de rødgrønne la til grunn tidligere i høst. Regjeringen bruker 2,9 prosent av oljefondet. Det er den samme prosenten som Stoltenberg-regjeringen. Finansministeren skal tross alt ha ros for at hun holder seg til denne krittstreken, men strengt tatt burde hun også ha spart de fire milliardene. Det er ikke noe som tilsier at situasjonen nå er annerledes enn den var for en måned siden.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Regjeringen innfrir en del av det som ble lovet i valgkampen. Det blir mer penger til veier, skole og politi. Og skattene settes altså ned. Så langt er det flaksen som har sørget for balanse i budsjettet. Men det blir også foretatt kutt som både smerter og gir en ny politikk. I en tid med svakt økende arbeidsløshet er det galt å kutte i arbeidsmarkedstiltakene. Det er også skuffende at regjeringen bare er villig til å ta imot 500 kvoteflyktninger fra Syria, halvparten av det antallet som de rødgrønne la opp til rett etter valget.

Høyre/Frp-regjeringen har inngått en samarbeidsavtale med Venstre og KrF. Disse to støttepartiene er derfor nærmest dømt til å bli enige med regjeringspartiene om statsbudsjettet for 2014. Men det vil likevel bli en tøff dragkamp om budsjettet på Stortinget de neste to ukene.

Siv Jensen var tydelig fornøyd da hun kunne fortelle at arveavgiften fjernes fra nyttår. Men hun må ikke ta seieren for gitt. KrFs Hans Olav Syversen signaliserer nemlig at regjeringen må være innstilt på å diskutere en gradvis avvikling av arveavgiften. KrF vil nemlig sette mye inn på å beholde skatteklasse to for ektepar, og det koster en milliard kroner. Venstres Terje Breivik er på sin side skuffet over at forslaget om å innføre 11 måneders studiestøtte nå er fjernet fra budsjettet.

Regjeringen foreslår i realiteten skattelettelser på åtte milliarder kroner, men det er bare 4,8 av disse som må utgiftsføres på neste års statsbudsjett. I god Margaret Thatcher-stil snakker Siv Jensen nå om dynamiske virkninger av skattelettelser. Vi ser derfor med interesse fram til hva som kan komme i 2015-budsjettet når regjeringen for alvor får satt eget preg på politikken. Det er tross alt begrenset hva som kan gjøres av endringer på tre uker.

Men Siv Jensen har likevel klart å sette det hun kaller fotavtrykk. Små skritt i ny retning. Sporene skremmer allerede.

Lobby og tillit

Regjeringssjef Erna Solberg eller Frp-leder Siv Jensen må fortelle Sylvi Listhaug at hennes lojalitet til de hemmelige kundelistene i First House ikke kan gå foran samfunnets krav til åpenhet og innsyn. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Nasjonens folkevalgte skal snart ta stilling til Venstres forslag om å innføre et lobbyregister. Alle som oppsøker politikere på Stortinget eller i departementene må da opplyse om hvem de kontakter og hvilken sak det gjelder.

Les mer…

Budsjett på tampen

Før han forlot posten som finansminister benyttet Sigbjørn Johnsen anledningen til å formane landets politikere om å fortsette den ansvarlige økonomiske politikken. Foto: Terje Pedersen, ANB.

I statsbudsjettet for 2014 presenterte den rødgrønne regjeringen et mer fargerikt budsjett med tydeligere retningsvalg enn budsjettet som ble laget for valgåret 2013. Dét var både grått og traust.

Les mer…

Tøffest for Frp

Siv Jensen må sikre seg av Frp-seire ikke blir forhandlet bort i Stortinget. Her fra regjeringsforhandlingene med Erna Solberg. Foto: Terje Pedersen, ANB

Regjeringsforhandlingene mellom Høyre og Fremskrittspartiet går mot slutten. Snart får vi resultatet i form av en regjeringserklæring. Mantraet er fortsatt at intet er klart før alt er klart. Teoretisk kan det derfor bli sammenbrudd, men det er lite sannsynlig ut fra de røyksignalene som er sendt ut underveis.

Erna Solberg og Siv Jensen har lekket ut noen godbiter. Det skal bli lov med proffboksing, og nå får kommunene ansvar for snøscooterkjøring. Høyre og Fremskrittspartiet er også enige om å gi lærerne et løft og bedre kreftbehandlingen. Men de andre store sakene har vi ikke hørt noe om, bortsett fra de som er nedfelt i samarbeidsavtalen mellom Høyre, Frp, KrF og Venstre.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Høyre og Fremskrittspartiet jobber altså med å etablere en mindretallsregjering som er sikret fødselshjelp og bred støtte fra KrF og Venstre. Erna Solberg og Siv Jensen hadde som mål å få alle de fire partiene med i regjering, men her måtte de ty til plan B. Dermed må Erna Solberg forhandle politikk to ganger, først med Siv Jensen i regjering og så med KrF og Venstre i Stortinget.

Dette er naturlig nok en krevende øvelse for Erna Solberg, men det blir enda tøffere for Siv Jensen. Frp-lederen forsøker i mange saker å trekke Høyre til høyre. Da blir oppgaven i neste omgang å holde igjen for å unngå at Fremskrittspartiets politikk blir nullet ut i Stortinget. Her ligger Fremskrittspartiets utfordring som fløyparti. Derfor ville Siv Jensen hatt en lettere oppgave dersom KrF og Venstre gikk med i regjering, for da ville hun ha vært sikker på at regjeringskompromissene ble stående.

Med dette som bakgrunn er det høyst forståelig at Fremskrittspartiet fikk kjempet igjennom en tilleggsavtale med KrF og Venstre som innebærer innstramming i asyl- og innvandringspolitikken. Motstykket ble riktignok en viss oppmyking overfor de såkalte asylbarna, men det er en pris som det er forholdsvis lett for Frp å bli med på. Fremskrittspartiet ville vanskelig ha fått en like bra løsning samlet sett dersom en Høyre/Frp-regjering hadde måttet forhandle om saken med KrF og Venstre i Stortinget.

Siv Jensen har likevel fått en ordning som tilfredsstiller noen av de målene hun satte seg i vår. Da var nemlig beskjeden at hun ønsker seg blanke seirer i noen saker. På den annen side mener hun det er viktig å synliggjøre kamelene som må svelges.

Ved å ha KrF og Venstre som støttepartier i Stortinget, får Frp-lederen nå en større mulighet til å fortelle om sakene som må ofres enn hun ville hatt med de samme partiene i regjering. Spørsmålet blir om velgerne godtar en slik unnskyldning og ansvarsfraskrivelse når de fortsatt må betale bompenger og hovedlinjene i alkoholpolitikken ligger fast. Bortforklaringer er vanskelige å bli trodd på.

Problemet Krekar

_ Det er lite som tyder på at håndteringen av mulla Krekar vil bli endret med et regjeringsskifte. Foto: Terje Pedersen, ANB._

Som opposisjonspolitiker er det lett å framstå med klare standpunkter i kontroversielle spørsmål. Når ansvaret presser på, stiller det seg gjerne annerledes.

Les mer…

Dyre løfter fra Erna

Nå går Erna Solberg og Siv Jensen ned i detaljene som skal munne ut i et regjeringsgrunnlag. Foto: Vidar Ruud

Økonomien kommer til å stå sentralt i regjeringsforhandlingene som Høyre-leder Erna Solberg tirsdag innledet med Fremskrittspartiet. Økonomisk sprik var også en av hovedgrunnene til at KrF og Venstre valgte en samarbeidsavtale framfor å gå inn i den nye borgerlige regjeringen.

KrF og Venstre vant viktige seirer i avtalen som ble signert mandag kveld. Knut Arild Hareide kunne triumferende fortelle at det nå skal gis amnesti til asylbarna, mens Trine Skei Grande kunne glede seg over at Lofoten, Vesterålen og Senja blir spart for oljevirksomhet i fire nye år. Tidligere i høst gikk Erna Solberg langt i å antyde at slike gjennomslag bare ville være mulig å oppnå i regjering, men her måtte hun altså gi etter.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Høyre må nå først forhandle med Frp i regjering og så med KrF og Venstre i Stortinget. Ledelsen i både KrF og Venstre mener deres partier har mer å tjene på å presse Erna Solberg utenfra enn ved å måtte ta ansvar for alle sakene i regjering. Spørsmålet er om velgerne gjennomskuer denne måten å skumme fløten på. Erna Solberg har nok ikke gitt opp håpet om utvidelse til firepartiregjering om et par år. Sonderingssamtalene har nemlig ført partiene nærmere hverandre.

Men det er i første rekke de dyre løftene som slår imot oss når vi leser avtalen mellom Høyre, Frp, KrF og Venstre. Det skal satses mer på samferdsel enn det den rødgrønne regjeringen har skissert i Nasjonal transportplan, lærerne skal få et økonomisk løft, det skal bli flere politifolk og kvaliteten i helsesektoren skal heves. På den annen side loves det redusert formuesskatt og arveavgift.

Hvordan Erna Solberg & co skal kunne sette to streker under svaret er for oss en gåte. Det sies ikke noe om hvor kuttene og innsparingene skal foretas for å få regnestykket til å gå opp. Vi får nøye oss med å spekulere i at en blåblå regjering kan ende opp med å holde igjen på utgiftene til u-hjelp og overføringene til kommunene så vel som landbruket. Her er nok den viktigste årsaken til regjeringsfrykten i KrF og Venstre.

Det er betryggende å lese at Frp nå har gått med på at handlingsregelen for bruk av oljepenger skal ligge fast, men vi ser tegn til juks med denne regelen. De borgerlige partiene er nemlig enige om å etablere et eget utbyggingsselskap som skal løfte flere veiprosjekter og gjennomføre utbyggingen mer effektivt. Det kan skje gjennom såkalte OPS-prosjekter der private tar den risikoen. Veier blir da i realiteten bygd på krita. Det er både en dyr ordning og en omgåelse av handlingsregelen. Presset i norsk økonomi blir her sterkere enn det som formelt framgår av statsbudsjettet.

Generalprøven på den borgerlige regjeringens livskraft får vi når Solberg-budsjettet behandles i november. Den store og virkelige testen blir 2015-budsjettet neste høst.