Viser arkivet for stikkord senterpartiet

«Moms» i finansbransjen

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum vil ha en særskatt i finansbransjen. Foto: ANB-arkiv

Senterpartiet vil innføre en aktivitetsskatt i finansbransjen. I dag er bank- og finanstjenester unntatt fra moms og subsidieres dermed indirekte med åtte milliarder kroner. Disse pengene vil Sp bruke på andre skattelettelser. Også SV er for en aktivitetsskatt i finansbransjen, men partiet vil øke de samlede skattene – til et enda høyere nivå enn det som gjaldt i fjor.

For over fire år siden foreslo finanskriseutvalget at det burde innføres en aktivitetsskatt i finansbransjen, og daværende finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) ordla seg i positive vendinger. Siden den gang har utvalgsinnstillingen dessverre blitt liggende i en av Finansdepartementets mange skuffer.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Ideen om en finansskatt i finansbransjen er god. Naboland som Danmark og Island har innført varianter av denne. Teknisk sett er det vanskelig å innføre ordinær moms i finansbransjen, og det er heller ikke så lett å utforme en aktivitetsskatt som virker etter hensikten og slår rettferdig ut. Finanskriseutvalget har imidlertid skissert modeller som det bør være mulig å innføre. Økonomiprofessor Helene Ulltveit-Moe har vært med på innstillingen og mener det er på høy tid å komme et skritt videre.

Men tidspunktet for en innføring av en aktivitetsskatt er kanskje ikke det rette. Senterpartiet er ett år for tidlig ute med det konkrete forslaget. Om to uker vil nemlig det regjeringsoppnevnte Scheel-utvalget legge fram sin innstilling om hvordan Norge bør tilpasse seg det faktum at flere av våre naboland har redusert bedriftsskatten betydelig. Norge vil tape denne skattekonkurransen dersom den norske bedriftsskatten ikke blir satt ytterligere ned. De åtte milliardene i finansskatt bør derfor kunne brukes til å redusere bedriftsskatten.

Det er også en kjensgjerning at det ikke kan bli for stor avstand mellom bedriftsskatten og skatten på alminnelig inntekt. Det vil åpne for uheldig skatteplanlegging, spesielt blant frie yrker hvor det ikke er så lett å definere forskjellen på disse to skatteformene. Det finnes få holdbare argumenter for at momsfrie banker og forsikringsselskap ikke skal kunne pålegges en tilsvarende skatt. Finansbransjen går nemlig veldig godt økonomisk, så godt at de ansatte i bank og forsikring ble lønnsvinnere ved det siste oppgjøret. De store bankene har også gitt store utbytter til eierne.

En aktivitetsskatt vil nok også føre til at folk flest må betale noe mer for tjenester i bank og forsikring, men en slik skatt vil utvilsomt sette bransjen under et riktigere press. Finansbransjen har ved sin grådige opptreden i realiteten laget ris til egen bak.

Urent trav i Sp

Mandag blir Liv Signe Navarsete takket av som leder i Senterpartiet. Trygve Slagsvold Vedum (til høyre) blir valgt til ny leder, men det er åpent om Ola Borten Moe får gjenvalg som nestleder. Foto: Vidar Ruud, ANB

Mandag samles Senterpartiets tropper til et ekstraordinært landsmøte for å velge Liv Signe Navarsetes etterfølger som leder. Trygve Slagsvold Vedum kommer til å få full tillit til å ta over stafettpinnen. Det er derimot full strid om posisjonen som første nestleder. Ola Borten Moe ønsker gjenvalg, men han møter sterk motstand og utfordres av Anne Beathe Tvinnereim.

Bakteppet er det historisk dårlige stortingsvalget i fjor høst. Partiets interne evaluering ender opp med krass kritikk av partiledelsen generelt og Liv Signe Navarsetes lederstil spesielt. I januar varsler så Navarsete at hun går av. Mange i partiet mener at også Ola Borten Moe er en del av problemet og dermed må følge i Navarsetes kjølvann.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Ola Borten Moe ble lenge regnet som kronprins i Senterpartiet, men han har de siste årene svekket sine aksjer. Nå gjelder det å berge plassen som nestleder. Problemet for partiet er at striden har skapt fronter med mistenksomhet på begge fronter. Det vil nok skape mest vondt blod om han vrakes. Uansett utfallet av nestledervalget, vil det ta lang tid å lege sårene.

Interne brev og annen form for bakvaskelser synes nemlig å ha blitt det normale. Ordføreren i Stjørdal, Ivar Vigdenes, skal ifølge tidligere generalsekretær i Sp, Steinar Ness, ha «vært en del av intrigemakeriet» mot Navarsete helt siden 2012. Vigdenes var politisk rådgiver for Ola Borten Moe som oljeminister.

Dagens Næringsliv avslørte nylig et internt brev som tidligere kommunikasjonssjef i Sp, Torvild Sveen, har sendt til partiets valgkomité. Her skriver Sveen at Navarsete mistenkeliggjorde og overvåket Ola Borten Moe. Sp-lederen skal ha brukt omtrent hver eneste sjanse hun hadde til å skyte ned eller problematisere innspillene fra den omstridte nestlederen.

Men nå slår Navarsetes støttespillere tilbake. Tidligere statssekretær Steinulf Tungesvik sier til VG at det har vært drevet aktivt undergravingsarbeid i lengre tid. Han viser til e-poster fra ordførere i Nord-Trøndelag der Navarsete ble kalt paranoid. Tungesvik hevder at «alt tyder på» at Borten Moes folk sto bak dette trykket mot partilederen.

Striden rundt Ola Borten Moe dreier seg både om politikk og arbeidsstil. Som oljeminister ivret han for å åpne deler av området utenfor Lofoten for oljevirksomhet. Det straffes han for nå. Men det er en overdrivelse å si at Ola Borten Moe er på kollisjonskurs med partiet på andre vesentlige punkter.

Det er slett ikke uvanlig at det er kamp om posisjonene i Senterpartiet, men det er unormalt med så mye urent trav som i år. For å holde oss til en språkbruk som er kjent i bøndenes rekker: Nå er det utkjøring og spredning av møkk som gjelder. Det lukter lang vei. Spørsmålet er om det hjelper å sprøyte gift for å få bort ugresset. Det må nok lukes for hånd.

Sp velger Vedum

Liv Signe Navarsete gir seg 7. april som leder i Sp. Trygve Slagsvold Vedum (til høyre) kommer ventelig til å ta over. Det er mer usikkert om Ola Borten Moe blir gjenvalgt som nestleder. Foto: Vidar Ruud, ANB

Trygve Slagsvold Vedum kommer etter alle solemerker til å bli valgt til ny leder i Senterpartiet på det ekstraordinære landsmøtet 7. april. Han er favoritt til ledervervet siden Marit Arnstad nå har gjort det klart at hun ikke er aktuell for en slik posisjon.

Etter et rekorddårlig stortingsvalg og en turbulent oppvask varslet Liv Signe Navarsete 11. januar sin avgang som leder av Senterpartiet. Mange pekte umiddelbart på nestleder Trygve Slagsvold Vedum som den naturlige arvtakeren, men så åpnet Marit Arnstad etter noen dager døra på gløtt for å revurdere sitt tidligere «vil ikke». Dermed ble plutselig Arnstad høyaktuell, inntil hun tirsdag sa klart nei til å være lederkandidat. Arnstad antyder imidlertid i dulgte vendinger at hun kan tenke seg å bli parlamentarisk leder for stortingsgruppa i stedet, og det vervet ligger hun godt an til å kunne få bekle.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Marit Arnstad har også ved tidligere anledninger vært ønsket i Sp-toppen, men hun har hver gang svart at hun ikke ser på seg selv som en aktuell leder. Nå utdyper Arnstad ved å si at hun vil gjøre en bedre jobb i andre posisjoner enn som partileder. Og så sier hun befriende ærlig at Trygve Slagsvold Vedum har kvaliteter som hun ikke har. Det går ifølge Arnstad på evnen til å kommunisere og være utadvendt.

Hedmarkingen Trygve Slagsvold Vedum nyter stor tillit internt i Senterpartiet. Som landbruksminister satte han solide spor etter seg, spor som grasrota i partiet setter stor pris på. Det er nok å nevne prosenttoll på ost og et relativt godt landbruksoppgjør.

Men det står strid om sørtrønderen Ola Borten Moe, som ønsker å fortsette som nestleder. Han har fått styrket sine sjanser siden nordtrønderen Arnstad nå også sier nei til å bli nestleder. Dermed er det ikke lenger noen aktuell problemstilling at det kan bli to trøndere i ledertrioen. Nå må det brukes mer blanke argumenter for eventuelt å skyve sørtrønderen ut.

Fra flere hold blir det hevdet at Ola Borten Moe må ta sin del av skylden for det iskalde forholdet mellom ham og Liv Signe Navarsete. Blant de som føler at Navarsete urettmessig ble presset ut, er det mange som mener at Borten Moe må følge i dragsuget. På den annen side vil det bli sterk og splittende uro blant hans tilhengere om så skjer. Det bør være et tungt argument.

Ola Borten Moe var lenge en opplagt kronprins. Men han har svekket sin stilling, spesielt etter at han takket nei til gjenvalg på Stortinget. Borten Moe er en fargerik og uredd politiker med klar tale. Derfor har han flere ganger havnet i unåde hos sine egne, som da han ville åpne litt for oljevirksomhet utenfor Lofoten.

Men et parti trenger debatt og en viss politisk bredde. Slik sett kan ikke Ola Borten Moe være en del av problemet. Han bør være en del av løsningen hvis partiet skal unngå å bli en marginal sekt.

Navarsete presset ut

Liv Signe Navarsete trekker seg som leder i Senterpartiet. Her sammen med nestlederne Trygve Slagsvold Vedum og Ola Borten Moe. Foto: Kjell Werner, ANB

Liv Signe Navarsete går av som Sp-leder på et ekstraordinært landsmøte i Senterpartiet allerede i vår. Lørdag ga hun etter for presset ved å si at hun er innstilt på å gi stafettpinnen videre til andre. Nestleder Trygve Slangsvold Vedum er favoritt til å ta over som hennes etterfølger.

Senterpartiet har bare landsmøter annethvert år, og ordinært landsmøte skal først holdes våren 2015. Men nå har situasjonen blitt ekstraordinær, i hovedsak på grunn av det rekorddårlige resultatet ved stortingsvalget i fjor. Partiets egne evalueringsutvalg har kommet med krass kritikk av ledelsen, først og fremst partilederen selv. Det kjølige forholdet mellom henne og nestleder Ola Borten Moe er også tema i rapporten fra utvalget.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Dette kommer i tillegg til flere uheldige episoder med Navarsete; alt fra gaver hun ikke skulle tatt imot, et hissig temperament og utskjellingen av Senterungdommens Sandra Borch. Og i forrige uke toppet kritikken seg ved da det ble kjent at Navarsete hadde tatt en telefon til daværende miljøvernminister for Bård Vegar Solhjell (SV) for å få flyttet traseen for E16 gjennom Lærdal lenger under boligen til hennes mann.

Den omstridte telefonen ble dråpen som fikk begeret til å flyte over for mange på Senterpartiets grunnplan. Fra flere hold ble det forlangt ekstraordinært landsmøte for å velge ny ledelse, og dermed var bråket for alvor i gang. Navarsetes motstandere fikk blod på tann. Men også tilhengere kom på banen og forsvarte henne. Dermed lå det an til full splittelse. En partileder trenger bred oppslutning for å ha nødvendig autoritet. Da er det uholdbart å eventuelt bli gjenvalgt med knapp margin. Det skjønte Navarsete til slutt. Hun satte partiet over egeninteresse.

Trygve Slagsvold Vedum har ennå ikke sagt seg villig til å stille som lederkandidat, men det er bare falsk beskjedenhet for å gi partidemokratiet en sjanse. Vedum er samlende og vil trolig bli valgt som ny leder, uten motkandidat. Men Sp har likevel strid i vente på partiets ekstraordinære landsmøte, rundt urokråka Ola Borten Moe. Også han er i dag nestleder, men han sitter ikke på Stortinget og er dermed i realiteten uaktuell som ny leder.

Tidligere var Ola Borten Moe av mange ansett som en klar kronprins i partiet, men han har svekket sine muligheter. Han må ta sin del av skylden for det anstrengte forholdet med Navarsete, og han blir nå av mange miljøengasjerte i partiet oppfattet som for oljevennlig. Ola Borten Moe ønsker å fortsette som nestleder, men flere fylkesledere krever at han blir med Navarsete i fallet siden han er en del av problemet.

Bestefaren Per Borten sa han slet med sprikende staur i sin koalisjonsregjering som gikk i oppløsning i 1971. Nå spriker det like mye internt i Senterpartiet. Det er ikke noe pent syn.

Sp-leder på ville veier

Sp-leder Liv Signe Navarsete er igjen i hardt vær. Foto: Terje Pedersen, ANB

Som avtroppende kommunalminister ringte Sp-leder Liv Signe Navarsete til daværende miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) for å få lagt traseen for ny E16 gjennom Lærdal i tunnel. Både Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet ville imidlertid ha en 400 millioner kroner billigere løsning, 300 meter fra huset til Navarsete og hennes mann.

– Jeg er ikke berørt av den tunnelen, sier Navarsete til NRK. Det hører med til historien at et samlet kommunestyre i Lærdal, hvor Navarsetes mann tidligere var varaordfører, også har gått inn for tunnelalternativet. Solhjell innrømmer at han diskuterte saken med Navarsete, men han avviser at nærheten til Sp-lederens hus var tema i samtalen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Den tidligere miljøvernministeren bedyrer at hans avgjørelse «ble tatt på bakgrunn av sakens innhold og anbefalinger». Solhjell har vektlagt å legge veien utenfor bebyggelse, av hensyn til sikker skolevei og landbruksinteresser. Solhjell hevder det er vanlig at statsråder tar kontakt med hverandre som partipolitikere eller når de har et lokalt engasjement. Fremskrittspartiets parlamentariske leder, Harald Tom Nesvik, ser derimot alvorlig på saken. Den kan ende i Stortingets kontrollkomité.

Det er vel heller tvilsomt at telefonen fra Navarsete var avgjørende for Solhjells endelige valg av trasé i Lærdal, men mistanken er skapt. Navarsete var nok heller ikke inhabil formelt sett, men sunt bondevett burde ha fått henne til ikke å ta telefonen til den tidligere miljøvernministeren i tolvte time. Det dreide seg attpåtil om en avgjørelse som ble tatt mens den rødgrønne regjeringen satt på overtid etter et valgnederlag.

Stortingsrepresentanter og statsråder skal hele tiden ha fokus på det nasjonale og overordnede når de tar stilling til sakene som er til behandling i nasjonalforsamlingen eller i regjeringen. Samtidig er det helt naturlig at stortingsrepresentanter i tillegg jobber for fylket de er valgt fra. Også statsråder har et hjemfylke som de føler spesielt for. Men når du bor 300 meter fra en aktuell veitrasé, bør det ringe noen bjeller. Men det gjorde det dessverre ikke i Sp-lederens tilfelle i fjor høst.

Liv Signe Navarsete kom svekket ut av den interne evalueringsprosessen i Senterpartiet før jul. Nå har hun fått en ny ripe i lakken. Tunnelsaken kommer på toppen av et historisk dårlig stortingsvalgresultat, støyen rundt gaver hun ikke skulle tatt imot, problemene med å mestre sitt sinne, utskjellingen av Sandra Borch og det kjølige forholdet til nestleder Ola Borten Moe.

Begeret er fullt for mange i Senterpartiets rekker. Liv Signe Navarsetes dager som Sp-leder synes snart talte. Om ikke før, så i hvert fall på partiets landsmøte om et drøyt år. Lyset i Navarsetes tunnel er det vanskelig å få øye på.

Sp i dyp krise

Sp-leder Liv Signe Navarsete svarte onsdag på kritikken fra partiets evalueringsutvalg. Her flankert av nestlederne Trygve Slagsvold Vedum og Ola Borten Moe. Foto: Kjell Werner, ANB

Senterpartiets ledelse får krass kritikk i partiets evalueringsrapport. Spesielt hardt går det ut over Sp-leder Liv Signe Navarsete. Hovedkonklusjonen er at partiet må tenke nytt og jobbe på andre måter.

Bakgrunnen er det historisk dårlige resultatet i høstens stortingsvalg. Senterpartiet fikk 5,5 prosent oppslutning ved dette valget, men partiet var relativt heldig med uttellingen og har dermed ti representanter på Stortinget. Valgnatta var Liv Signe Navarsete stolt over valgkampen som partiet hadde ført.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Noen kritikere har sagt at Senterpartiet gjorde en dårlig valgkamp. De som hevder det kjenner ikke oss og forstår ikke oss som parti, sa Navarsete. En drøy måned senere var tonen hennes mer ydmyk, og Navarsete spurte seg selv om hun som leder var synlig nok og tydelig nok. Hun stilte også spørsmål ved om ledelsen og partiet framsto samlet og troverdig.

Evalueringsutvalget konkluderer med at ledelsen brukte for liten tid sammen, både før og under den korte valgkampen. Det er en kjent sak at forholdet mellom Navarsete og nestleder Ola Borten Moe over lang tid har vært anstrengt og fylt av gjensidig mistillit dem imellom. Ola Borten Moe har valgt en mer tilbaketrukket tilværelse ved å si nei til en ny periode på Stortinget. Evalueringsutvalget bruker riktignok ikke navn, men det er likevel hard kost når det oppleves slik at partiets fremste tillitsvalgte ikke har den nødvendige tilliten til hverandre.

Den andre nestlederen, Trygve Slagsvold Vedum, kommer indirekte bedre ut av granskningen, både politisk og personlig. Evalueringsutvalget slår nemlig fast at valg av hovedsaker ikke bidro til å skaffe velgere, med unntak av mat/landbruk. De andre hovedsakene var samferdsel og eldreomsorg. Vedum var landbruksminister det siste året i den rødgrønne regjeringen og hovedarkitekten bak økningen av ostetollen.

Det er intet rop om umiddelbar avgang, men Liv Signe Navarsetes tid som leder av Senterpartiet er tydeligvis på hell. Dermed kan vi vente oss lederskifte på landsmøtet om halvannet år. Et ekstraordinært landsmøte for å framskynde prosessen synes uaktuelt.

Ola Borten Moe var lenge en opplagt påleggskalv, men han er tidligst aktuell i 2017 dersom han da er klar for et comeback på Stortinget. I en fersk meningsmåling for VG svarer riktignok en snau tredel av Sp-velgerne at Borten Moe er best egnet til å ta over. Men det er ikke velgerne som skal velge ny Sp-leder. Det er det landsmøtet som gjør, og på grunnplanet blant partiets tillitsvalgte har Ola Borten Moe svekket tillit. Noen peker på Marit Arnstad, men hun skal ikke ha slike ambisjoner.

Senterpartiet er i dyp krise. Når krybba er tom, bites hestene. Trygve Slagsvold Vedum ligger derfor best an til å ta over lederposisjonen. Det er så langt ingen «dark horse» å spore.

Kamp om kommuner

Varsel om en omfattende kommunereform er foreløpig det mest konkrete som har kommet ut av regjeringssamtalene i Nydalen i Oslo. Foto:Terje Pedersen, ANB.

De borgerlige partiene sliter med å bli enige om sentrale spørsmål i regjeringssamtalene. På tampen av forrige uke slapp de imidlertid ut én sak de vil gjennomføre. En ny regjering vil ha en omfattende kommunereform, som innebærer færre og større kommuner. Dette er et svært krevende prosjekt, og veien fram til målet er både kronglete og lang.

Les mer…

Erna er vinneren

Erna Solberg har brakt Høyre tilbake på 80-tallets Willoch-nivå. Foto: Vidar Ruud, ANB

Erna Solberg blir Norges nye statsminister. Valgresultatet etterlater ingen tvil om at Høyres leder vil overta styringen i landet i løpet av få uker.

Les mer…

Best for bønder

Bare få måneder igjen før norske velgere, bønder inkludert, skal avgi sin stemme og felle dommen over politikernes innsats, er nok særlig Senterpartiet opptatt av at årets jordbruksoppgjør ikke blir en gjentakelse av det som skjedde i fjor.

Les mer…

Tull på grensen

(Hver dag passerer 12.000 biler grensen mellom Norge og Sverige på Svinesund. Her, og mange andre steder blir det lang passkøer med Senterpartiets forslag til grensekontroll.)Senterpartiets landsmøte sist helg vedtok, med Sandra Borch og Jenny Klinge som arkitekter, å jobbe for å få Norge ut av Schengen-samarbeidet, som blant annet innebærer passfrihet mellom de 26 landene som deltar.

Les mer…

Ny strid om EØS

Senterungdommens Sandra Borch presser Sp-leder Liv Signe Navarsete til en hardere EØS-linje overfor Ap og statsminister Jens Stoltenberg. Foto: Vidar Ruud, ANB

Det brygger opp til ny rødgrønn dragkamp om EØS-avtalen. Nå er det Senterungdommen som ypper til strid ved å foreslå folkeavstemning om Norge skal bytte ut EØS med en handelsavtale med EU.

– Jeg mener at partiet begynner å bli litt for redde for Arbeiderpartiet. Vi er nødt til å stå fast på vår politikk, sier Sandra Borch til NRK. Hun forteller at det er flere fylkeslag i Sp som støtter ungdomsorganisasjonen, og hun har derfor godt håp om flertall på partiets landsmøte i begynnelsen av april. Parlamentarisk leder i Sp, Lars Peder Brekk, advarer forbilledlig mot en slik linje.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

I fjor høst varslet både Sp-leder Liv Signe Navarsete og SV-leder Audun Lysbakken at partienes EØS-motstand ville bli tema i årets valgkamp. De tok også til orde for reforhandling der målet var å ta arbeidslivsspørsmål ut av EØS-avtalen. Begge var de oppglødd av EØS-motstanden i fagbevegelsen. Men på nyåret i år tvang statsminister Jens Stoltenberg ledelsen i Sp og SV til å avstå fra omkamp. Det ble vist til at de rødgrønne partilederne allerede i 2004 slo fast et felles regjeringsgrunnlag i form av et ja til Nato, nei til EU og ja til EØS.

Men det murrer fortsatt på grunnplanet i både SV og Sp. SV-landsmøtet vedtok en svært EØS-kritisk uttalelse, men den inneholder ikke noe krav om reforhandling i form av omkamp etter valget. Nå er det Senterpartiets tur. Et Sp-krav om folkeavstemning vil bli skjebnesvangert for det rødgrønne regjeringssamarbeidet. Jens Stoltenberg kan ikke godta at det skapes en slik uklarhet om EØS-avtalen. Høyre vil da få et stort gratispoeng i valgkampen. Enda verre blir det for Ap dersom LO-kongressen i mai også skulle be om at arbeidslivsspørsmål tas ut av EØS.

Det er bred partipolitisk enighet om å holde fast på EØS-avtalen i Stortinget. Her er det bare SV og Senterpartiet som sier nei. På denne bakgrunn vil det nesten umulig kunne bli flertall for å holde folkeavstemning om spørsmålet. Det vil være direkte uansvarlig å legge spørsmålet i folkets hender dersom alternativet bare blir skissert og ikke er skikkelig utredet. Innholdet i en handelsavtale vil vi jo ikke kunne ha før det er forhandlet med EU.

Det er vanskelig å se hva Senterpartiet kan oppnå med å sette EØS-saken på spissen. Nye velgere får partiet neppe, for det er grunnfjellet vi her snakker om. Partiet burde snarere være opptatt av å skape bredde i politikken og samtidig unngå at Ap taper velgere til Høyre. For å vinne en tredje gang, må de rødgrønne partiene i fellesskap klare å hente tvilere fra gjerdet og kapre velgere på den andre siden av den politiske midtstreken.

EØS-opprøret i Senterpartiet vitner om stor frustrasjon med storebror Arbeiderpartiet. Den interne rødgrønne slitasjen er tydeligvis stor. Når krybba er tom, bites hestene.

God scooterløsning

Da Senterungdommens leder Sandra Borch plasserte en snøscooter foran Stortinget, fikk hun raskt selskap av partikollega Irene Lange Nordahl og Frp’s Tord Lien. Foto: Vidar Ruud, ANB

Regjeringen vil myke opp adgangen til å kjøre med snøscooter, og foreslår forsøksordninger i 40 kommuner med både fornøyelseskjøring og safari. Grensekommuner får anledning til å etablere tilførselsløyper til nettet av snøscooterløyper i Sverige og Finland.

Les mer…

Sp vingler om EØS

For Sp-leder Liv Signe Navarsete er det en krevende øvelse å berolige Ap og samtidig komme EØS-mostanderne i eget parti i møte. Foto: Terje Pedersen,ANB.

De fleste antok at EØS-striden mellom de rødgrønne partiene var over etter Sp-leder Liv Signe Navarsetes intervju med Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) sist fredag. Der sa hun at utmelding av EØS ikke ville bli tema for en ny rødgrønn regjering.

Les mer…

Fredspris og folkeskikk

Mandag mottar Den europeiske union – EU – Nobels fredspris i Oslo rådhus. 21 statsledere fra EUs medlemsland er til stede under utdelingen. Hele verden vil følge den høytidelige seremonien. Og som vanlig deltar den norske kongefamilien, regjeringsmedlemmer, norske politikere og store deler av den norske samfunnseliten. Dessverre er det også enkelte som har varslet de ikke vil delta. Noen skylder på andre gjøremål.

Les mer…

Valgkamp om EØS

Sp-leder Liv Signe Navarsete utfordrer regjeringssamarbeidet ved å varsle at hennes parti vil gjøre EØS-avtalen til en valgkampsak. Foto: Vidar Ruud, ANB

Senterpartiet og SV tar risikoen med å sprenge det rødgrønne regjeringssamarbeidet ved bringe EØS-spørsmålet inn som en viktig sak i neste års valgkamp.

Les mer…

Ny rødgrønn plattform

De rødgrønne partilederne bør lytte til Åslaug Hagas råd om å komme med en forpliktende felleserklæring. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Tidligere Sp-leder Åslaug Haga sto, sammen med SVs Kristin Halvorsen og Ap’s Jens Stoltenberg, i spissen for det rødgrønne prosjektet som feide de borgerlige partiene ut av regjeringskontorene i 2005. I forkant gikk de rødgrønne partiene ut med en felles erklæring til velgerne der de avklarte viktige spørsmål der de i utgangspunktet var uenige. En rødgrønn regjering skulle si nei til norsk EU-medlemskap, ja til EØS og forplikte seg til uforandret skattenivå. I en ny bok tar Åslaug Haga til orde for en rødgrønn felleserklæring foran stortingsvalget i 2013. Det er noe dagens ledere i Ap, Sp og SV bør lytte til.

Les mer…

Rødgrønn sjuårskrise

Liv Signe Navarsete, Helga Pedersen og Audun Lysbakken smilte bredt da de rødgrønne markerte sju år i regjering. Men utsiktene for at de også skal feire åtteårsdagen er ganske dystre. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Sp, SV og Ap markerte onsdag sine sju år i regjeringskontorene med pølser og brus. Men ellers er tilstanden blant de rødgrønne alt annet enn en fest.

Les mer…

Politi på pletten

Sp foreslår at det innføres krav om responstid for politiet og de andre utrykningsetatene. Foto: Terje Pedersen, ANB

Senterpartiets nestleder og statsråd Trygve Slagsvold Vedum mener det må innføres krav for hvor lang tid det skal ta fra en ulykke eller alvorlig hendelse blir meldt til politiet er på plass. Forslaget om responstid for politiet blir reist i utkastet til Sp’s nye program for neste stortingsperiode, der Vedum er leder i programkomiteen.

Les mer…

Sperre mot de små

Venstre havnet under sperregrensen ved valget i 2009. Nå vil FpU gjøre det enda vanskeligere for partileder Trine Skei Grande å komme tilbake med full kraft. Foto: Terje Pedersen, ANB

Norsk politikk domineres av tre store partier og fire småpartier. Partiene fordeler seg i to jevne blokker: De rødgrønne med Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet og de borgerlige med Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF.

Les mer…

Maktkamp i Sp-ledelsen

Sp-leder Liv Signe Navarsete hadde tydeligvis noe på hjertet overfor nestleder Ola Borten Moe under opptakten til møtet med ordførere og tillitsvalgte i partiet onsdag. Foto: Terje Pedersen, ANB

Det er visse tegn til en ny maktkamp innad i Senterpartiet. Sp-leder Liv Signe Navarsete sørget onsdag selv for å bære mer ved til bålet. Konflikten mellom henne og Ola Borten Moe ble dermed enda mer åpenbar.

Bakgrunnen for at dette nå har blitt et tema er en uttalelse som Liv Signe Navarsete kom med på «Politisk kvarter» onsdag morgen. Hun karakteriserte forskjellen mellom seg og Ola Borten Moe på denne måten: «Han har sitt politiske ståsted i det gamle konservative Senterpartiet, mens jeg har mitt i Anne Engers Senterparti, slik hun bygde det opp på 1990-tallet».

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Dermed var katta sluppet ut av sekken. Pressen fikk god grunn til å spekulere videre. 35 år gamle Ola Borten Moe er nemlig pekt ut som en klar kronprins til å ta over når Navarsete (53) finner det for godt å gi seg. Lite tyder på at hun kaster inn håndkleet allerede på landsmøtet våren 2013. På den annen side ryktes det at Ola Borten Moe har god tid. Han er ikke tjent med at et lederskifte presses fram for tidlig.

Derfor er det så uforståelig at Navarsete forsøker å beskrive seg selv og Ola Borten Moe som politikere fra to ulike leire. Det må ha vært en forsnakkelse i et ubetenksomt øyeblikk. Dette har svekket hennes stilling i partiet.

Ola Borten Moe har vist seg som en frittalende og uredd politiker, til tider kanskje også en løs kanon på dekk. På den annen side har Liv Signe Navarsete opptrådt litt for nervøst overfor hans utspill. Det startet på Sp-landsmøtet for snart to år siden, da Borten Moe fikk offentlig kjeft av Sp-lederen for en kronikk der han angrep på SV. Litt senkede skuldre og mer raushet ville ha vært på sin plass. Det samme kan sies om situasjonen som i fjor oppsto da Ola Borten Moe angrep miljøbevegelsen og forsvarte Statoils oljesandeventyr. Han har vært ærlig og faktaorientert der tidligere ministre har stukket hodet litt i sanden.

Men merkelappen konservativ vil han nok ikke ha på seg, rett og slett fordi den er mer misvisende enn dekkende. Han har riktignok et lønnlig håp om å erstatte SV med KrF i regjeringen, men det er et ønske han deler med mange i partiet. Ola Borten Moe er likevel en lojal støttespiller for dagens rødgrønne prosjekt.

I en av stridssakene som nå ligger på regjeringens bord er Sp-lederen mer konservativ enn Ola Borten Moe. Hun er skeptisk til tidlig ultralyd, mens han er klar tilhenger. Det hører med til historien at Anne Enger kom inn i politikken som verdikonservativ abortmotstander. På den annen side sørget hun å skifte ut Høyres Jan P. Syse med Arbeiderpartiets Gro Harlem Brundtland.

Selvsagt skal det være rom for ulike meninger i et parti, men det blir fort konflikt når ledende tillitsvalgte settes i hver sin bås. Det kan ingen partier tåle.

Kjemper om sentrum

Knut Arild Hareide i KrF (t.v.) kan avgjøre om det er Erna Solberg eller Jens Stoltenberg som blir statsminister i 2013. Men Siv Jensen vil nok også ha et ord med i laget. Foto: Terje Pedersen, ANB.

I Tromsø, Fredrikstad, Molde og mange andre steder ga årets valg store forandringer som bare kan forklares med lokale forhold. Slik skal det være i et lokalvalg. For velgerne skjer det viktigste der de bor.

Les mer…

Kontant kutt

“Overgangsstøtte” er barneminister Audun Lysbakkens karakteristikk av det som er igjen av kontantstøtten. Foto: Christina Halvorsen, ANB.

På starten av valgkampens oppløpsside smeller de rødgrønne regjeringspartiene til med et kutt i kontantstøtten. Både Arbeiderpartiet og SV har vært motstandere av ordningen helt siden den ble innført av Bondevik-regjeringen i 1998.

Les mer…

Data-hastverk

EUs datalagringsdirektiv gjør at alle datatrafikk, men ikke innholdet, kan lagres inntil to år. I Norge foreslår regjeringen ett år. Høyre vil ha minimumsgrensen på seks måneder. Foto: Terje Pedersen, ANB_

Arbeiderpartiets hastverk for å innføre datalagringsdirektivet skyldes ikke presset fra EU, men redselen for at Høyres landsmøte i 2011 kan komme til å si nei. Høyre er det eneste partiet som ikke har tatt stilling til direktivet. Bortsett fra Ap er alle andre imot, også regjeringspartnerne SV og Sp. Støtte fra Høyre er derfor Aps eneste mulighet til å få flertall i Stortinget. Fordi det blåser en kraftig nei-vind i Høyre i denne saken, tar ikke Jens Stoltenberg og co. sjansen på å vente med en stortingsbehandling til etter høyrelandsmøtet til våren. Det er grunnen til at regjeringens forslag ble lagt fram nå.

Ellers er det lite som tilsier at det er nødvendig å sluttbehandle det kontroversielle direktivet så raskt. Også innad i de fleste EU-land er det svært omstridt. Derfor er det satt i gang en prosess for å se om det er behov for å endre det på vesentlige punkter. Mange skeptikere mener det vil være både fornuftig og riktig å avvente resultatet av EUs egen behandling. Det er vanskelig å si seg uenig i en slik oppfatning. Men regjeringens storebror, Ap, anser altså at realpolitiske hensyn i Norge i gjør det nødvendig å presse fram en rask beslutning.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

At regjeringspartiene er splittet i denne saken, er ingen nyhet. I henhold til Soria Moria 2-erklæringen er dette det eneste punktet der de rødgrønne har «lov» til å være uenige. Likevel var det en smule ampert, ikke minst fra Sp’s samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppas side, da direktivforslaget passerte statsråd. Saken hører egentlig inn under hennes departement. I stedet havnet den hos justisminister og direktivtilhenger Knut Storberget.

Datalagringsdirektivet dreier seg lagring av trafikkdata for e-post, internett og mobilbruk. Innholdet; det vi skriver i e-poster og tekstmeldinger og snakker om i telefonen, skal verken registreres eller oppbevares. Tilhengere av direktivet mener et slikt tiltak vil være til stor nytte for politiet for å bekjempe kriminalitet og terrorisme. Motstanderne mener derimot at det ikke er dokumentert tilstrekkelig effekt til å foreta en så omfattende svekkelse av personvernet.

Regjeringens, det vil si Arbeiderpartiets, forslag går ut på å tillate lagring av trafikkdata i ett år. EU-direktivet har seks måneder som minimum og to år som øvre grense. Høyre har sagt at partiet går inn for seks måneder. På dette punktet greier sikkert de to partiene å forhandle seg fram til en lagringstid begge kan akseptere. Slik saken ligger an, sitter også Høyre med god kort i forhold til Ap for å få gjennomslag for andre punkter knyttet til styrket personvern.

Høyre og Ap kommer etter all sannsynlighet til å sørge for at datalagringsdirektivet blir vedtatt i Stortinget. Partiet som betrakter seg selv som landets fremste EU-forkjemper vil neppe bidra til å sette våre eneste tilknytning til unionen, EØS-avtalen, i fare ved å forkaste datalagringsdirektivet.