Viser arkivet for stikkord russland

SV og NATO

SV-nestleder Bård Vegar Solhjell tar et oppgjør med venstresiden i SV. Foto: ANB-arkiv

SV-nestleder Bård Vegar Solhjell tar omkamp med partiets landsstyre. Som partiets utenrikspolitiske talsmann på Stortinget har han store problemer med at SVs landsstyre 6. september vedtok at NATO er en del av problemet, ikke en del av løsningen på Ukraina-konflikten.

– Det er uheldig at vi har vedtatt en uttalelse hvor det er helt fraværende at Russland bærer hovedansvaret for invasjonen i Ukraina og hvor folk oppfatter at vi mener det er NATO som er problemet, sier Solhjell til Dagsavisen. Solhjell tror flertallet i SV er enig med ham i at Russland er hovedproblemet.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Hvis mitt inntrykk er feil, så har vi et større problem – for jeg ser det annerledes, sier Solhjell. Han understreker at det er ulovlig etter internasjonal rett å invadere et annet land. Og så legger han til at det ikke er ulovlig å ha vestlig militærøvelse i et østeuropeisk land. Det siste poenget er et klart spark til landsstyret, som også gikk mot norsk deltakelse i NATO-øvelsen i Latvia.

SV-leder Audun Lysbakken har tidligere pratet bort SV-problemet som Solhjell nå tydeligvis er sendt i krigen for å rydde opp i. Nå sier Lysbakken at det er naturlig med en åpen debatt om dette. SV har riktignok programfestet å erstatte norsk NATO-medlemskap med et tettere nordisk forsvarssamarbeid, men her har partiet gjort opp regning uten vert. Dermed aksepterer i realiteten SV at Norge er med i NATO.

Det er altså nye tider for et parti som historisk er tuftet på sterk NATO-motstand. Men verden har også endret seg, spesielt etter Berlin-murens fall. Det er indirekte budskapet fra Bård Vegar Solhjell. Men så finnes det fortsatt såkalte museumsvoktere i SV, og de vant fram på det aktuelle landsstyremøtet. Det hører med til historien at Solhjell dessverre ikke var til stede.

Nå er det kanskje ikke så mange som bryr seg om hva SV mener om NATO, Russland og Ukraina, men landsstyrets vedtak utfyller et interessant bilde som har avtegnet seg i SV det siste året. Etter at de rødgrønne tapte valget i 2013, har SV fått mulighet til å blankpusse profilen. Partiet sa nylig nei til å sende norske soldater til Irak. SV har også fått markert budskapet om at Norge må begrense oljevirksomheten for å redde klimaet.

Men disse sakene har ikke klart å gi SV et løft blant velgerne. Partiet har nemlig ligget nærmest konstant under sperregrensen på meningsmålingene det siste året. Hver tidende av dem som stemte på SV i fjor har satt seg på gjerdet. Og nesten like mange har rømt til Ap. Da kan ikke svaret være å legge SV mer til venstre. Der er det nesten ingen velgere. Det har Bård Vegar Solhjell skjønt.

NATO vil svare

Den nye NATO-styrken som Norge skal delta i, omfatter både flyvåpen, sjøforsvar og bakkeforsvar. Foto: Jarl Fr. Erichsen, NTB Scanpix.

Norge har svart ja på NATOs henvendelse om å delta i en reaksjonsstyrke på 10.000 soldater sammen med seks andre land.

Les mer…

Sanksjoner mot Russland

Utenriksminister Børge Brende (H) varsler at Norge vil slutte seg til EUs sanksjoner mot Russland. Foto: ANB-arkiv

EU har vedtatt nye restriksjoner mot Russland som reaksjon på den stadig forverrede situasjonen i Ukraina. Utenriksmininister Børge Brende (H) mener at tunge utenrikspolitiske hensyn tilsier at Norge slutter seg til disse tiltakene. EUs nye sanksjoner vil i hovedsak ramme sektorer som energi, våpen og finans.

Helt siden Russlands ulovlige anneksjon av Krimhalvøya i mars, har regjeringen vært klar på at Norge må stå sammen med våre allierte og partnere i reaksjonene på Russlands folkerettslige opptreden i Ukraina. Utenriksministeren mener det er liten tvil om at opprørerne øst i Ukraina har fått både avanserte våpen og materiell fra Russland. Dette har bidratt til å eskalere konflikten. Nedskytingen av det malaysiske passasjerflyet har også påvirket EU til de nye straffetiltakene mot Russland.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Utenriksminister Børge Brende poengterer at regjeringen vil studere EUs tiltak nøye, og han vil konsultere Stortingets organer før endelig beslutning blir tatt. Regjeringen får støtte fra Ap-leder Jonas Gahr Støre til hovedtilnærmingen om å legge seg på linje med allierte og samarbeidspartnere. Det er tradisjonen i slike saker. Støre presiserer på den annen side at Norge har spesielle erfaringer med Russland som må tas med i diskusjonen.

Regjeringen møter imidlertid sterk motstand fra egne rekker. Frp-nestleder Per Sandberg vil ikke uten videre godta nye straffetiltak mot Russland i tråd med de tiltakene som EU nå har innført. Han mener sanksjoner kan gjøre vondt verre og stiller spørsmål ved hvor stor kontroll Russland og president Vladimir Putin har med opprørsgruppene i Ukraina. Vi skal være forsiktige med å konkludere i dette spørsmålet, men Per Sandberg har et poeng.

Norge må utvilsomt reagere med sanksjoner overfor Russland, men det er ikke opplagt at vi bør ta blåkopi av EUs straffetiltak. Norge har bindinger overfor våre allierte i NATO, men vi kan og bør føre en egen utenrikspolitikk i forhold til EU. I mange sammenhenger har riktignok Norge og EU felles interesser, men siden Norge ikke er med i denne unionen må vi gjøre våre egne vurderinger.

Norge har et spesielt forhold til Russland som på noen områder skiller seg fra EUs interesser. Norge eksporterte i fjor sjømat til Russland for 6,5 milliarder kroner. Statoil er også blant selskapene som kan bli rammet dersom Norge slutter seg til EUs sanksjoner. Sjefen for skipsveftet Kimek i Kirkenes advarer mot at Norge «drar til for hardt».

Det ligger i sakens natur at sanksjoner også vil ramme landene som innfører slike tiltak. Norge må derfor ikke opptre for egoistisk når vi skal slå ring om folkerettslige prinsipper. Det koster ofte kortsiktig å stå med rak rygg, men i det lange løp gir det resultater. På den annen side kan vi skade ryggen dersom Norge ikke tar en selvstendig vurdering.

Skjebnedøgn for Ukraina

Fortsatt uro øst i Ukraina vil være sterkt destabiliserende, og kan gjøre det vanskelig å få gjennomført det planlagte valget i slutten av mai. Foto: Mstyslav Chernov/ANB-illustrasjonsfoto*

Ingen kan lenger forutsi hva som kommer til å skje i Øst-Ukraina. Tirsdag valgte landets midlertidige styre å bruke militær makt mot det de karakteriserer som terrorister, og som de siste dagene har tiltvunget seg kontrollen over offentlige bygninger i mange byer i regionen.

Les mer…

Ny kald krig truer

USAs president Barack Obama og Russlands president Vladimir Putin. Foto: Terje Pedersen, ANB/EU/Arkiv

Russerne har nå i realiteten full kontroll på Krim-halvøya. Russiske militære styrker gjennomførte i helgen en «vellykket» aksjon mot ukrainske militærbaser. Krim er en del av Ukraina, men president Vladimir Putin har innlemmet halvøya i den russiske føderasjonen. Vesten protesterer og setter i verk sanksjoner mot Russland, men Putin vender det døve øret til.

Krim har vært viktig for Russland og Sovjetunionen helt siden Katarina den stores tid på slutten av 1700-tallet. I 1954 overførte Nikita Khrusjtsjov halvøya til Ukraina, men Moskva hadde fortsatt full kontroll siden Ukraina jo var en del av Sovjetunionen. Men etter unionens fall ble situasjonen en annen. Derfor måtte Russland sikre seg fortsatt adgang til Svartehavet gjennom en avtale med Ukraina om marinebasen i Sevastopol. Den løper fram til 2042.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Befolkningen i Ukraina er sterkt splittet i synet på hvilken retning landet skal orientere seg. De vestlige områdene vender blikket mot EU mens de østlige områdene fortsatt har sterk tilknytning til Russland. Den spente situasjonen toppet seg med blodbadet på Uavhengighetsplassen i Kiev. Den russisktalende presidenten ble tvunget til å flykte, og vestlig orienterte krefter tok den politiske makten i Ukraina. EU er villig til å hjelpe de nye makthaverne i Ukraina.

Vladimir Putin svarte med å ta kontrollen på Krim. 60 prosent av befolkningen på halvøya er russere, og nesten hele befolkningen sa i en folkeavstemning nylig at de vil tilhøre Russland. Ukraina og Vesten anerkjenner ikke denne folkeavstemningen. Russland har jo tatt seg til rette på en annen stats territorium. Det er et klart brudd på internasjonal folkerett. Men russerne ser det annerledes. Allerede i 2008 viste Putin, gjennom invasjonen i Georgia, at han ikke vil tillate at strategisk viktige tidligere sovjetrepublikker orienterer seg mot EU eller NATO.

Det er fare for en ny isfront mellom USA og vestlige land i Europa på den ene siden og Russland på den andre. Kommunismen er riktignok død, men russerne føler seg truet av at tidligere vennligsinnede nabostater orienterer seg vestover. Vi må ikke glemme at Putin er en populær blant russere flest. Han har endog styrket sin posisjon den siste måneden. Men erobringen av Krim begynner allerede å koste Russland økonomisk. Spørsmålet er hvor mye Putins rike russiske venner har råd til å tape. På den annen side står USA og EU litt maktesløse. Mange EU-land er nemlig avhengig av russisk gass.

Krim ser ut til å være tapt, sett med vestlige øyne. Nå gjelder det å hindre at Putin også forsøker seg på østlige områder i Ukraina. Her kreves det en kombinasjon av fastet og dialog fra Vesten side. NATOs toppmøte i Haag kan gi oss svaret. Det gjelder å finne det rette balansepunktet. Ingen er tjent med en ny kald krig.

OL og politikk

Statsminister Erna Solberg skal være tilstede under vinter-OL i Sotsji. Her fotografert under cupfinalen for damer. Foto: Vidar Ruud, ANB

Russlands brudd på menneskerettigheter har blitt tema i opptakten til vinter-OL i Sotsji. I den forbindelse har det oppstått en debatt om statsledere bør være til stede og hvordan de eventuelt bør opptre. Statsminister Erna Solberg skal kaste norsk glans over olympiaden, men hun lover samtidig å ta opp menneskerettighetsspørsmål dersom hun får møte sin russiske kollega under besøket i Sotsji.

– Lovverket og propagandalovene skaper en negativ holdning til deler av befolkningen, sa Erna Solberg etter møtet med norske miljø- og menneskerettighetsorganisasjoner onsdag. Bellonas Nils Bøhmer har liten tro på at Erna Solberg vil få et formelt møte med Dmitrij Medvedev under OL, og mener derfor at hun må kalle inn ambassadøren umiddelbart.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Flere statsledere, som USA-president Barack Obama, Frankrikes Francois Hollande og den tyske presidenten Joachim Gauck, holder seg unna arrangementet i Sotsji. Heller ikke Sveriges idrettsminister, Lena Adelsohn Liljerooth, ønsker å delta under åpningsseremonien, som hun mener er et propaganda-jippo fra president Putins side. Den norske kulturministeren, Thorhild Widwey (H), vil derimot være på plass sammen med statsminister Solberg.

SVs Bård Vegar Solhjell satte tirsdag forbilledlig et ekstra søkelys på menneskerettighetene i Russland gjennom to interpellasjoner i Stortinget. Utenriksminister Børge Brende (H) opplyste at han allerede har tatt opp situasjonen for russiske frivillige organisasjoner og seksuelle minoriteter i samtale med sin russiske kollega. Solhjell overspilte imidlertid da han stilte på nasjonalforsamlingens talerstol iført T-skjorte med et klart politisk budskap.

Norske politikere må ikke nøle med å kritisere russiske myndigheters brudd på menneskerettigheter. Når det passer naturlig inn, må Vladimir Putin & co få klar beskjed. Det er for eksempel rystende å se hvilke dårlige arbeidsforhold som har blitt avdekket ved byggingen av OL-anleggene i Sotsji.

Det ville imidlertid tatt seg svært dårlig ut dersom sentrale norske politikere hadde uteblitt fra årets vinter-OL. Våre idrettsutøvere trenger slik moralsk drahjelp. Det norske folket forventer at statsministeren, kulturministeren og det norske kongehuset er på plass ved slike anledninger. Og slik blir det i år også, takk og lov.

Helseminister Bent Høie (H) har varslet at han vil ta med sin ektemann til Paralympics. Dette er et smart trekk som en indirekte markering mot de nye homofiendtlige lovene i Russland. Arbeiderpartiets homonettverk mener at statsministeren ikke bør reise til OL i Sotsji så lenge homofile forfølges i dette landet. Boikott er her en dårlig idé, for det er sjelden en farbar vei. Dette virkemiddelet bør forbeholdes som siste utvei i ekstreme situasjoner. Dialog er som oftest den beste løsningen.

Mellom øst og vest

Det er stor mistro og mange barrikader i Kievs gater. Foto: Foto: Mstyslav Chernov/ANB*

Det bygges stadig nye barrikader i Kievs gater. I dem ligger det en sterk symbolikk. I Ukrainas hovedstad og andre steder i landet foregår det en kamp mellom øst og vest.

Les mer…

Ukrainas veivalg

President Viktor Janukovitsj (t.v.) hilste på Natos generalsekretær Anders Fogh Rasmussen da han besøkte Ukrainas hovedstad tidligere i høst, men valgte å slå hånda av EU og forkastet en avtale om samarbeid. Foto: Nato.

Demonstrasjonene i Ukrainas hovedstad Kiev har større betydning for oss i Norge enn vi aner.

Les mer…

Diplomatiet om Midtøsten

Syrias president Bashar al-Assad må nå gi fra seg alle sine kjemiske våpen. Foto: FN/ANB

Diplomatiet vant første runde i det internasjonale slaget om Syria. Lørdag inngikk USA og Russland en historisk avtale som innebærer at Syrias president Bashar al-Assad må gi fra seg alle sine kjemiske våpen. Dermed ligger det an til en resolusjon om spørsmålet i FNs sikkerhetsråd. Målet er at alle kjemiske våpen i Syria er destruert innen neste sommer.

Det antas at det dreier seg om over tusen tonn kjemikalier, blant annet nervegass og sennepsgass. USAs myndigheter mener at regimet til Bashar al-Assad sto bak det grufulle gassangrepet i utkanten av Damaskus 21. august hvor nær 1.500 syrere ble drept.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Dette overgrepet mot sivilbefolkningen fikk Barack Obama til å varsle et militært angrep mot syriske mål. Men her var USAs president litt for rask med å plassere fingeren på avtrekkeren. Obama ville ikke få støtte i FNs sikkerhetsråd, for både Russland og Kina signaliserte at de ville legge ned veto. I tillegg viste det seg at Obama ikke hadde sine egne folkevalgte i ryggen.

Den norske regjeringen var også forbilledlig klar på at det er uaktuelt å støtte en militæraksjon uten et klart FN-mandat. De nordiske og baltiske utenriksministrene tok et felles initiativ og pekte på at det måtte finnes en tredje utvei. Denne linjen ble så fulgt opp av utenriksministrene i EU. Russerne og amerikanerne sto i utgangspunktet langt fra hverandre. Alternativene var enten å ikke gjøre noe eller å bombe. Men den europeiske holdningen kan ha smittet over til fordel for et aktivt diplomati.

De syriske myndighetene hevder å ha vunnet en seier, mens opposisjonen i landet mener USA har blitt lurt av russerne. I beste fall kan den skisserte løsningen være et første skritt til en fredsavtale i Syria, men veien til fred synes uendelig lang og kronglete. Dersom diplomatiet ikke fører fram, er USAs president Barack Obama fortsatt klar til å gjennomføre en begrenset militær aksjon.

Til tross for avtalen om Syrias kjemiske våpen, fortsetter den blodige borgerkrigen i landet. Over 100.000 mennesker har så langt måttet bøte med livet, og frontene er like steile som tidligere. Paradoksalt nok forsyner Russland myndighetene med store mengder våpen mens USA hjelper opprørerne, om enn i noe mindre grad.

Syria har også en nær alliert i Iran. Obama avslørte søndag at han har sendt brev til Irans nye president Hassan Rohani. USAs president er nemlig mye mer bekymret for Irans mulige utvikling av atomvåpen og trusselen mot Israel enn han er for Syrias kjemiske våpen.

Slik sett er det interessant når Barack Obama sier at Syria-diplomatiet kan være modell for en løsning også på Iran-konflikten. Diplomatiet kan gi resultater når det støttes av trusler om militært engasjement. Trusselen er mest reell når verdenssamfunnet kan reagere samlet gjennom FN.

Flere visumturister

UDIs direktør Ida Børresen la fram tall fra første halvår som viser at flere turister søker visum til Norge, mens tallet på asylsøkere er uforandret. Foto: Vidar Ruud, ANB

Norge er et stadig mer populært reisemål for turister som må ha visum for å besøke landet vårt. Ferske tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at 64.000 personer fikk visum til Norge i årets første halvår.

Les mer…