Viser arkivet for stikkord roberteriksson

Tøffere arbeidsliv

Arbeidsminister Robert Eriksson foreslår endringer i arbeidsmiljøloven. Foto: ANB-arkiv

Regjeringen fortsetter stormløpet mot fagbevegelsen. Fredag kom del to av endringene i arbeidsmiljøloven. Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) kommer med det han kaller oppmyking. Resultatet blir et tøffere arbeidsliv for mange.

Arbeidsgiverne vil nå få mulighet til å pålegge mer overtid per uke, men de årlige overtidsrammene beholdes. Regjeringen legger opp til utvidede overtidsrammer ved lokal enighet. Dette høres nok besnærende ut for mange, men i realiteten betyr endringen en svekkelse av fagbevegelsens nasjonale makt. Det samme gjelder åpningen for mer søndagsarbeid. Fagforbundene mister også dagens mulighet til å sette foten ned for uakseptable langturnuser og andre alternative arbeidstidsordninger.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Fagbevegelsen har allerede varslet politisk streik på nyåret for å markere motstanden mot regjeringens forslag om å gjøre det lettere å ansette folk midlertidig. Med de nye endringene i arbeidsmiljøloven bærer arbeidsministeren mer ved til bålet. LO-leder Gerd Kristiansen varsler at regjeringen ikke kan få i pose og sekk.

– Det kan ikke være slik at det eneste vi skal være med på å regulere skal være lønn, sier Gerd Kristiansen. Hun mener det er begrenset hvor lenge LO kan være med på det inntektspolitiske samarbeidet hvis fagbevegelsen blir fullstendig overkjørt i sentrale arbeidslivsspørsmål. LO-lederen har et godt poeng, men hun bør være forsiktig med å overspille. Fagbevegelsen har mest å tape på at lønnsoppgjørene utvikler seg til å bli en alles kamp mot alle.

Men det er regjeringen som har det største problemet. Den norske samfunnsmodellen bygger på et utstrakt samarbeid mellom fagbevegelsen, arbeidsgiverne og myndighetene. Dette trepartssamarbeidet er en skjør konstruksjon som fort kan velte dersom balansen mellom de tre partene blir forrykket. Endringene i arbeidsmiljøloven bidrar nemlig til å svekke fagbevegelsens innflytelse. Heldigvis er det mange bedriftsledere her til lands som fortsatt ser verdien av et organisert arbeidsliv.

Forslagene om endring i arbeidsmiljøloven har riktignok vært ute på høring hos berørte parter, men her var det i realiteten bare mulig å velge mellom ulike grader av endringer. Hovedkursen var lagt allerede i valgkampen, og her er det ingen vei tilbake. Bare et annet flertall på Stortinget kan endre på dette.

Regjeringen har lovet å legge til rette for et organisert arbeidsliv og et velfungerende trepartssamarbeid. Dette må ikke bare bli en floskel. Det er ikke nok å videreføre fagforeningsfradraget. Arbeidsminister Robert Eriksson må ikke tro at han kan kjøpe seg fri med en slik avlat.

Feig minister

Det er selvsagt ingen tilstrekkelig dialog i et så viktig spørsmål som arbeidsmiljøloven når arbeidsminister Robert Eriksson unngår å møte dem som representerer arbeidstakernes interesse. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix.

Arbeidsminister Robert Eriksson og regjeringen har gått høyt på banen for å endre dagens arbeidsmiljølov til det ugjenkjennelige.

Les mer…

Frp-Sandberg på krigsstien

Frp-nestleder Per Sandberg kritiserer Frp-leder Siv Jensen indirekte for ikke å ha fått fram de faktiske sidene ved statsbudsjettet for 2015. Foto: ANB-arkiv

Fremskrittspartiet har mistet hver fjerde velger siden stortingsvalget i fjor høst. Partiet får en oppslutning på skarve 12,2 prosent på to ferske meningsmålinger. Frp har falt 1,5 prosentpoeng siden statsbudsjettet ble lagt fram for snart tre uker siden, viser målingen som Sentio Research har gjort for Dagens Næringsliv. Også Høyre mister oppslutning, mens Ap fosser fram.

– Vi har tapt debatten totalt, sier Sandberg og hevder at Fremskrittspartiets sosialpolitiske profil har fått seg en knekk. Frp-nestlederen langer ut mot sine egne partifeller i regjeringen og i stortingsgruppa. Spesielt går det ut over arbeids- og sosialminister Robert Eriksson, men også pressen blir kritisert.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Det har dessverre etablert seg en sannhet om at budsjettet er totalt usosialt, sier Sandberg og inkluderer seg selv når han sier at «vi har gjort en elendig jobb». Bakgrunnen er den nye uføretrygden og regjeringens forslag om å kutte i barnetillegget for uføre. Sandberg forsvarer begge deler, men hevder altså at regjeringen og partiet ikke har klart å komme ut med det riktige budskapet. Her dreier det seg om to saker: I den ene saken har regjeringen uflaks, mens det i den andre er dårlig politisk håndverk.

Et bredt flertall på Stortinget vedtok før jul i 2011 en ny uførereform. Ett av grepene her var å øke uføretrygden og samtidig skattlegge den. Høyre/Frp-regjeringen har derfor bladd opp over 300 millioner kroner for å rette opp de største skjevhetene. Men fortsatt er det uklart hvordan de uføre konkret kommer ut økonomisk etter 1. januar.

Det er imidlertid kuttet i barnetillegget for uføre som har skapt mest rabalder. Her har regjeringen ikke klart å komme ut med budskapet. På den annen side er det mange som også har forstått konsekvensene av de usosiale kuttene. Statsminister Erna Solberg (H) forsvarer hardnakket «vonde og vanskelige» omlegginger med at de er nødvendige for framtiden. Problemet er bare at de som rammes, lever nå. For Frp vil det bli et problem at det nok blir KrF og Venstre som eventuelt kommer til å få æren for å rette opp fadesen.

I Fremskrittspartiets øyne har partiet fått en god vaktbikkje i Per Sandberg. Frp-nestlederen valgte å si nei til å bli statsråd. Han ville heller sitte som «menig» stortingsrepresentant. På den måten står han friere til å blankpusse partiets profil. Men Sandberg må også ta sin del av ansvaret for at Frp gjør det dårlig på meningsmålingene. Dobbeltkommunikasjon er en krevende sport. Velgerne er i ferd med å avsløre spillet. Det er en grense for hvor lenge det går an å ri to hester.

Sykelønna

Arbeidsminister Robert Eriksson gjorde retrett og droppet det omstridte sykelønnsforslaget. Foto: ANB-arkiv

Regjeringen skrinlegger forslaget om å doble inntektsgrensen for å få sykelønn. Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) bøyde av for presset fra et samlet norsk arbeidsliv. Både arbeidsgiverne og fagbevegelsen har beskyldt regjeringen for å bryte avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).

Arbeidsministeren mener at det bare er snakk om en mindre teknisk justering når grensen for å kunne få sykelønn heves fra 44.000 til 88.000 kroner, og dermed ikke i strid med IA-avtalen. Men det er han alene om å mene. For de øvrige partene dreier det seg om et prinsipp der store som små elementer i avtalen er hellige. Endringer må gjøres i felles forståelse.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Den første IA-avtalen så dagens lys i 2001, og den gjeldende ble fornyet i vår. Målet med IA-avtalen er å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet. Sykefraværet har sunket med ti prosent siden 2001. Målet er det dobbelte.

Arbeidsminister Robert Eriksson har gjort et dårlig forarbeid med forslaget som mandag ble skrinlagt. Tabben kan skrives på nybegynnerkvoten og fortiden i opposisjon. Men statsminister Erna Solberg må tas mer alvorlig. Det er uforståelig at Solberg, med sin tidligere regjeringserfaring, ikke skjønte sprengkraften i forslaget om å stramme inn på sykelønnsordningen.

Det er nok å vise til rabalderet som oppsto da daværende arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) fikk daværende LO-leder Gerd-Liv Valla på nakken høsten 2006. Stoltenberg-regjeringen foreslo at arbeidsgiverne skulle ta deler av langtidsfraværet. Han trodde at LO ville være med på en slik vri siden det her var arbeidsgiverne det gikk ut over. Men der tok Hanssen grundig feil.

Arbeidsgiverne og arbeidstakerne har stått last og brast om IA-avtalen, selv om den ene eller andre part isolert sett kunne tenke seg endringer ved ulike korsveier. I 2006 tok LO arbeidsgiverne i forsvar. I år er det arbeidsgiverne som gir fagbevegelsen ryggdekning.

Selv om regjeringen nå har droppet forslaget om å begrense sykelønnsordningen, er det blåøyd å tro at regjeringen vil fire på forslagene om å liberalisere arbeidsmiljøloven. Høyre og Frp gikk til valg på å komme arbeidsgiverne i møte. Trøsten får være at det er bred politisk enighet om å slå ring om ordningen som sikrer full lønn under sykdom.

Høyre/Frp-regjeringen har lovet å legge til rette for et organisert arbeidsliv og et velfungerende trepartssamarbeid. Dette er en formulering som forplikter. Problemet er at Robert Eriksson mente noe annet i opposisjon. Da er det lett å trå feil som statstråd. Det er imidlertid ingen skam å snu.

Forlenget prøvetid

LO-nestleder Tor-Arne Solbakken kan til nød godta utvidet prøvetid framfor flere midlertidig ansatte. Foto: ANB-arkiv

Regjeringen vil gi en generell adgang til å ansette folk midlertidig. Fagbevegelsen raser mot forslaget, men LO lanserer nå utvidet prøvetid som et kompromiss. Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) vender dessverre det døve øret til.

Høringsrunden blir skuebrød der de som uttaler seg i realiteten bare kan velge mellom ulike grader av det samme. Valget står mellom midlertidige ansettelser i ni eller tolv måneder. Dagens lovverk gir ikke rom for å ansette midlertidig i mer enn seks måneder, og da må det være jobber av midlertidig karakter.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

I stedet for bare å si nei og atter nei, forsøker LO nå å komme med en utstrakt hånd til regjeringen. LO-ledelsen holder seg for nesa og foreslår å utvide ordningen med prøvetid fra seks til ni måneder. Robert Eriksson har lenge argumentert med at midlertidige ansettelser vil kunne være et springbrett inn i arbeidslivet for dem som står utenfor.

– Hvis problemet er å tørre å ansette folk, eller at seks måneder er for lite, så er vårt motsvar ni måneder prøvetid, sier LO-nestleder Tor-Arne Solbakken. Han innrømmer at det rykker litt i ryggmargen når LO kommer til en slik konklusjon. Dette kompromisset er betraktelig bedre i LOs øyne enn å åpne for flere midlertidig ansatte.

Det er prisverdig at LO tør å sette kjepphester på stallen. Erikssons løfte om ville å spille på lag med fagbevegelsen, blir bare tomme ord. Regjeringen har bestemt seg på forhånd og går dermed åpenlyst arbeidsgivernes ærend.

Midlertidig ansatte har få rettigheter. Prøvetid gir et bedre regulert springbrett inn i arbeidslivet. Vi trenger et arbeidsliv preget av trygghet og forutsigbarhet. Midlertidig ansatte sliter naturlig nok med å få lån til å kjøpe seg egen bolig. Det blir også investert mindre i å øke kompetansen til midlertidig ansatte. Det gir i neste omgang lavere produktivitet i bedriftene.

Internasjonale erfaringer og bred forskning viser at midlertidige jobber kommer i stedet for fast ansatte. Det blir ikke flere jobber, viser flere rapporter fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Noen arbeidstakere kommer riktignok raskere inn i arbeidslivet gjennom midlertidige jobber, men faren for å forsvinne ut igjen er på den annen side større enn i faste ansettelser.

– Sjansen er større for å få fast plass på laget om du først får noen innhopp som innbytter, skriver Robert Eriksson i en kronikk i VG om saken. Arbeidsministeren har et poeng når han sammenlikner arbeidslivet med en fotballbane, men det blir bare halve sannheten.

Ministeren argumenterer indirekte mot seg selv ved å bruke en slik sammenlikning. Laget på banen vil jo fortsatt ha like mange spillere. Det blir ikke flere sysselsatte. Fast ansatte byttes ut med midlertidig ansatte. Noen må altså tilbake på benken.

Får motbør fra Nav

Ifølge arbeidsminister Robert Eriksson er ikke Lyngstad svar representativt for det Navs egne medarbeidere mener om arbeidsplikt. Foto: Vegard Grøtt, NTB Scanpix

Regjeringen har foreslått å innføre arbeidsplikt for dem som tar imot sosialhjelp.

Les mer…

Attføring på anbud

De fleste som har uttalt seg vender tommelen ned for forslaget fra arbeids- og sosialminister Robert Eriksson om å sette attføringsvirksomhet ut på anbud. Foto: ANB-arkiv

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) ønsker å slå sammen ulike attføringstiltak og legge dem ut på anbud. Dette er en dårlig idé, mener NHO, LO, de funksjonshemmedes organisasjoner og en rekke kommuner.

– Dette forslaget er forhastet, dårlig begrunnet og må eventuelt legges inn i en stortingsmelding, sier direktør Johan-Martin Leikvoll i Attføringsbedriftene i NHO. Han reagerer kraftig på at de tidligere såkalte vernede bedriftene rundt om i landet skal utsettes for konkurranse.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Regjeringen vil sette personer med nedsatt arbeidsevne ut på anbud. Samtidig foreslås det felles arbeidsmarkedstiltak for personer som står langt fra arbeidsmarkedet og de som bare trenger litt bistand for å komme i jobb.

– Dette er en særdeles farlig cocktail for dem som trenger mye hjelp for å komme i jobb, sier Leikvoll. Han ber arbeidsministeren om å se til erfaringer fra andre land. Internasjonal forskning viser at arbeidsmarkedstjenester egner seg dårlig på det frie markedet.

Regjeringen bør være lydhør overfor den massive kritikken. 88 av 106 høringssvar er kritiske til forslaget fra arbeidsministeren. Det hører også med til historien at Robert Eriksson så sent som i 2010 hevdet at attføringsfeltet ikke egner seg særlig godt for anbudsutsetting. Men som statsråd har tydeligvis pipa fått en annen lyd. Nå skal anbud og flere leverandører gi økt valgfrihet for brukerne. Det heter også så pent at regjeringen vil forenkle og slå sammen overlappende ordninger.

Det virker som at regjeringen rir prinsipper i denne saken. Arbeidsministeren har bare i beskjeden grad sett på konsekvensene av en anbudsutsetting. De fleste av attføringsbedriftene er i dag eide av kommuner og fylkeskommuner. Spørsmålet er om kommunene fortsatt vil stå som eiere dersom det innføres anbud.

85 prosent av landets ordførere har i en undersøkelse svart at kommunenes mulighet til å ta et helhetlig ansvar overfor brukerne blir svekket dersom attføringsbedriftene blir private. Klar tale, altså. Samarbeidet mellom Nav og attføringsbedriftene kan også få en knekk, for anbud må føre til en armlengdes avstand mellom innkjøper og tilbyder.

Direktøren for Attføringsbedriftene i NHO er spesielt urolig for at regjeringen vil legge om systemet gjennom en forskriftsendring, ikke via en bred stortingsmelding. Også KrFs Kjell Ingolf Ropstad ber om at Stortinget blir involvert, for han misliker at KrF spilles ut over sidelinjen i denne saken.

Men Ropstad bør også være bekymret for holdningen i regjeringens andre støtteparti. Venstre kan komme til å støtte forslaget, og da har regjeringen flertall. Venstre har nemlig lagt seg langt til høyre i arbeidslivspolitikken. Attføring på anbud blir neppe noe unntak i så måte.

Arbeidstid

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) har satt i gang en utredning om arbeidstidsordninger. Foto: Henning Rønning Birkelund, ANB

Før sommeren presenterte arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) flere forslag til det han kaller oppmyking av arbeidsmiljøloven. Fredag gikk regjeringen et skritt videre og oppnevnte et arbeidstidsutvalg.

Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe skal lede utvalget som skal levere sin rapport innen utgangen av 2015.

LO-leder Gerd Kristiansen misliker sterkt at utvalget bare blir bemannet med eksperter, helt uten representasjon fra arbeidslivets parter.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Det er blitt et mønster fra denne regjeringen å velge bort arbeidslivets parter i viktige utredninger, sier hun til Dagens Næringsliv

– Det ville blitt mye mindre bråk om så sentrale aktører kom inn tidlig i prosessene. Nå skal vi i stedet velge mellom pest eller kolera i en senere høringsrunde.

LO-lederen har utvilsomt et poeng når hun påpeker at tidligere regjeringer, også den forrige borgerlige, har latt arbeidslivsorganisasjonene være med på sentrale utredninger.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund har forståelse for at regjeringen velger et ekspertutvalg. Arbeidet ville ha blitt mer krevende om alle parter skulle ha vært med, mener hun. På den annen side regner NHO-sjefen med å bli hørt. Akkurat her ligger vel hunden begravd, for arbeidsgiverne har så langt fått god uttelling i de forslagene til endringer i arbeidsmiljøloven som Frp-statsråden har presentert. Mer vil ha mer.

– Utvalget skal se på hvordan vi organiserer arbeidstiden i dag, opp mot hva som vil være framtidens behov, og skal komme med forslag til hvordan vi skal møte utfordringene, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson.

Regjeringen har gitt arbeidstidsutvalget i oppdrag å vurdere de samlede arbeidstidsreguleringene i lys av økte behov for – og muligheter til – fleksibilitet, både for den enkelte arbeidstaker og virksomhetene.

Arbeidsdepartementet viser til at ny teknologi har gjort det mulig for flere å tilpasse arbeidstiden til egne ønsker og familiens behov. «Det er sentralt at arbeidstidsreglene ikke stenger for fleksible arbeidstidsordinger som kan tilpasses den enkeltes behov i hverdagen». Mange arbeidstakere er nok åpne for dette, men en slik fleksibilitet har også negative sider. Utvalget bør derfor lytte til dem som har skoen på.

På den annen side er der positivt at regjeringen er opptatt av sikre et seriøst arbeidsliv, ønsker å mobilisere arbeidskraft og vil legge til rette for heltid. Dette må imidlertid bli mer enn ord. Vi har problemer med å se de konkrete føringene.

Mest interessant er det nok at utvalget skal vurdere forholdet mellom lover og tariffavtaler, samt behovet for forenkling av lovverk og lovfesting av rettspraksis. Arbeidsministeren bør allerede nå kunne svare på om tariffavtaler skal settes til side av et mer liberalt lovverk. Det vil i så tilfelle bety at regjeringen nok en gang legger seg ut med fagbevegelsen.

Balansen i arbeidslivet

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) er på kollisjonskurs med LO-leder Gerd Kristiansen. Foto: ANB-arkiv

Regjeringen er i gang med å liberalisere arbeidsmiljøloven. Retorisk blir det riktignok snakket pent om å myke opp loven, men i realiteten forskyves makten i arbeidsgivernes favør.

– Forslagene sett under ett vil svekke fagbevegelsens rolle, og dermed også rokke ved likevekten i hele den norske modellen, sier LO-leder Gerd Kristiansen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Hun poengterer at uorganiserte bedrifter i tillegg vil få fordeler med regjeringens forslag.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Dette siste poenget til LO-lederen står i grell kontrast til regjeringens løfte om å legge til rette for et organisert arbeidsliv og et velfungerende trepartssamarbeid. Det er en ærlig sak at regjeringen vil gi arbeidsgiverne mer makt på bekostning av fagbevegelsen, men det skurrer kraftig når regjeringen samtidig premierer arbeidsgivere som ikke har inngått tariffavtaler med sine ansatte.

Den norske samfunnsmodellen har vært preget av et balansert forhold mellom arbeidslivets parter og en relativt høy organisasjonsgrad i de fleste bransjer. Ikke bare fagbevegelsen, men også seriøse arbeidsgivere har sett seg tjent med at de ansatte er organisert. Slik bør det fortsatt være, og da bør ikke regjeringen komme med lovendringer som ødelegger for en slik kollektiv fornuft. NHO-sjef Kristin Skogen Lund burde også kjenne sin besøkelsestid.

Det er ikke bare LO som reagerer. «Fleksibiliteten har sine grenser, også for seigmenn og seigdamer i arbeidslivet», skriver Unio-leder Anders Folkestad i en kronikk sammen med Sykepleierforbundets Eli Gunhild By og Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund. De tre fagforeningstoppene reagerer spesielt på at åpningen for unntak fra arbeidstidsbestemmelsene skal flyttes bort fra fagforbundene sentralt.

Regjeringens forslag må ses i lys av løftene som ble gitt i fjorårets valgkamp og det partiene har nedfelt i regjeringsplattformen som ble forhandlet fram etter valget. Høyre gikk til valg på å myke opp reglene for midlertidige ansettelser «ved midlertidige behov». Resultatet ble i stedet en generell åpning for midlertidige ansettelser. Fremskrittspartiets vant altså fram med enda mer liberal politikk, og Frp-politikeren Robert Eriksson fikk til og med jobben som arbeids- og sosialminister.

Ekstra interessant er det å lese høringsnotatet fra Arbeidsdepartementet. Her går det tydelig fram at arbeidsministeren på flere punkter hadde bestemt seg på forhånd. Både på og mellom linjene kan vi lese viktige innvendinger fra byråkratene. Her vises det blant annet til forskning som «ikke har kunnet finne effekt» på sysselsettingsnivået generelt av økt adgang til midlertidig ansettelse. Det blir altså ikke flere arbeidsplasser. Da hjelper det fint lite at unge får et falsk springbrett inn i arbeidslivet. Resultatet kan fort bli et mageplask.

Krav til sosialhjelp

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) vil kreve aktivitet av sosialhjelpsmottakere. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix

Regjeringen vil innføre krav til aktivitet for sosialhjelpsmottakere. Fra nyttår blir alle kommunene lovpålagt å stille aktivitetskrav. I dag er dette frivillig for kommunene.

Daværende arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) fikk mye kjeft da han i 2005 ba sosialhjelpsmottakere om å «stå opp om morran». Nå gjentar og forsterker dagens arbeids- og sosialminister, Robert Eriksson (Frp) dette budskapet.

– Bjarne Håkon Hanssen bare pratet, vi handler, sier Erikssson til VG. Han poengterer at kravet til aktivitet og kompetanseoppbygging spesielt vil gjelde for ungdom under 30 år. Riset bak speilet er kutt i ytelsene.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Vi ønsker å aktivisere de som har droppet ut, snudd døgnet og sitter hjemme og spille TV-spill på natta eller har en lang fortid innen rus os søker eller mottar sosialhjelp, sier Eriksson. Han vil finne løsninger «som gjør at våre unge ikke blir hengende utenfor som passive mottakere av trygd».

Robert Eriksson maler med bredere pensel enn han har tilgang til. Ministeren sender også et forvirrende signal ved bevisst å blande begrepene sosialhjelp og trygd. Det er bred politisk enighet om det generelle utgangspunktet, som er at det i større grad skal lønne seg å jobbe og at det skal bli vanskeligere å ta med seg trygdeytelser ut av landet. Men det blir problematisk når de konkrete tiltakene kommer på bordet. EØS-avtalen med EU setter eksempelvis klare begrensninger for mulighetene til å forhindre uønsket trygdeeksport.

Arbeidsministeren er likevel på rett spor når han nå vil presse kommunene til å bli mer aktive overfor unge sosialhjelpsmottakere. Men det må følge penger med fra statens side dersom kommunene skal klare å sørge for kompetanseheving i skole eller arbeidsliv.

Det hører med til historien at regjeringen nå setter mye inn på å øke produktiviteten i arbeidslivet. Paradoksalt nok vil produktiviteten gå ned dersom Robert Eriksson lykkes med å inkludere personer som ofte er litt mindre produktiv enn snittet. Private bedrifter og det offentlige må settes bedre i stand til å gi plass for slik arbeidskraft. Ordninger som lønnstilskudd og arbeidstrening bør med fordel kunne brukes i større omfang for å oppnå dette.

Norge har allerede en høy sysselsettingsgrad, men for samfunnet samlet vil det selvsagt lønne seg å få flere unge sosialhjelpsmottakere aktivisert. Samtidig er det viktig å ikke stigmatisere en hel gruppe mennesker. Behovene er forskjellig. Aktivitetskravet kan ikke gjelde alle. Noen har en diagnose som tilsier at de trenger behandling av spesiell art. Det kommunale behandlingsapparatet må derfor styrkes på dette feltet.

Det gamle slagordet «Gjør din plikt, krev din rett» bør fortsatt kunne være en god rettesnor. Men vi kan ikke skjære alle over en kam.

For sære aldersgrenser

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) vil gå løs på særaldersgrensene for visse yrkesgrupper. Foto: Terje Pedersen, ANB

Mange politiledere går over til gatetjeneste for å kunne pensjonere seg helt ned til 57 års alder. Dette er ett av smutthullene i systemet som Statens Pensjonskasse nå vil forsøke å tette. Men den gunstige pensjonsordningen gjelder ikke bare for politifolk. De siste fem årene har 169 statlig ansatte gått til en lavere stilling for på den måten å kunne tidligpensjonere seg. Dette har kostet staten 353 millioner kroner, kan Aftenposten fortelle.

For flere yrkesgrupper er det såkalte særaldersgrenser som gir mulighet til å gå av med pensjon tidligere enn de generelle aldersgrensene som gjelder for alle. I offentlig sektor er det særaldersgrenser for 30 prosent av de ansatte. I privat sektor nyter eksempelvis yrkessjåfører og piloter godt av slik tidligpensjon.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

I dag har de fleste arbeidstakere mulighet til å gå av med pensjon ved fylte 62 år, og de fleste bedriftene har en øvre grense på 67. Samtidig er den øvre aldersgrensen i arbeidsmiljøloven 70 år. Denne maksgrensen gjelder så lenge noe annet ikke er avtalt eller praktisert.

For å gjøre bildet enda mer flokete tar vi med at det er mulig å tjene opp pensjon helt til fylte 75 år, men vi må altså gå av tidligere dersom arbeidsgiveren ikke er i det ekstra gode hjørnet. Det er positivt at arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) åpner for å heve maksgrensen i arbeidsmiljøloven. Men vi bør fortsatt ha en grense, for det kan ikke bli fritt fram å jobbe så lenge man vil. Da kan det oppstå uverdige situasjoner når seniorer selv ikke innser at de har gått ut på dato.

Mange av særaldersgrensene står i grell kontrast til grepene i pensjonsreformen som stimulerer folk flest til å stå lengre i jobb. Vi ser nå flere tilfeller der spreke politifolk og brannmenn går over i andre yrker som «pensjonister». Dette er grelle eksempler på at det er noe galt med systemet.

Det er forståelig at politifolk og andre med særaldersgrenser ikke vil gi fra seg et slikt gode uten sverdslag. Regjeringen har prisverdig lovet å gå igjennom alle lovbestemte aldersgrenser med partene i arbeidslivet. Nå gjelder det å komme i gang med en grundig prosess som skaper tillit i alle leire.

Bare et fåtall av særaldersgrensene har i dag en god begrunnelse, noen kan med fordel heves og de fleste av disse ordningene bør fjernes. Svekket helse er selvsagt en sikkerhetsrisiko i noen yrker, men dette henger nødvendigvis ikke sammen med høy alder. Her er det altså andre ordninger som må gjelde.

Arbeidsministeren lover å følge opp forslagene fra Statens Pensjonskasse med lovendring allerede til høsten. Det er vel og bra å tette åpenbare smutthull i systemet, men det viktigste er å fjerne pensjonsgrenser som var laget for et annet arbeidsliv enn dagens. Sære ordninger må rykkes opp med roten. Da er hele problemet løst.

På kant med fagbevegelsen

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) foreslår endringer i arbeidsmiljøloven. LO-leder Gerd Kristiansen er sjokkert. Foto: Vidar Ruud, ANB

Regjeringen foreslår å liberalisere arbeidsmiljøloven på flere vesentlige punkter. Det skal bli lettere for bedrifter å ansette folk midlertidig, arbeidsgiverne kan pålegge mer overtid i perioder og adgangen til å jobbe lange turnuser blir økt.

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) snakker pent om myk tilpasning til vikeligheten. I realiteten blir det et hardere arbeidsliv. LO-leder Gerd Kristiansen er sjokkert. NHO-sjef Kristin Skogen Lund jubler over etterlengtet modernisering.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Velgerne ga landet en ny regjering i fjor høst. Nå ser vi resultatene. Forslagene om endring av arbeidsmiljøloven fra Høyre/Frp-regjeringen burde ikke komme som noen stor overraskelse. Begge partiene lovet dette i valgkampen, og regjeringens forslag vil få støtte fra Venstre i Stortinget. Arbeidsministeren var smart nok til å vente med å legge fram de omstride forslagene til årets lønnsoppgjør var i havn.

Det er ingen tvil om hvem regjeringen har lyttet mest til. Arbeidsgiverne har all grunn til å smile bredt. På den annen side har regjeringen kommet på kant med en så godt som samlet fagbevegelse. Det vil merkes i tiden som kommer.

De foreslåtte endringene av arbeidstidsbestemmelsene er omstridte, men ikke overraskende. Robert Eriksson burde likevel ha ventet på anbefalingene fra arbeidstidsutvalget, som regjeringen har varslet at skal nedsettes før sommeren. Men her er konklusjonene dessverre trukket på forhånd.

Forslaget om økt adgang til midlertidige ansettelser vekker størst harme i fagbevegelsen. Robert Eriksson begrunner dette med at midlertidige ansettelser kan være et springbrett inn i arbeidslivet for mange. Ved første øyekast kan det virke besnærende. Terskelen inn i arbeidslivet blir lavere for noen. Problemet er at det samlet sett ikke blir flere jobber å fordele. Da blir resultatet bare flere midlertidig ansatte.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har undersøkt situasjonen i ni europeiske land. Konklusjonen er at når muligheten for å ansette midlertidig øker, så reduseres antallet faste stillinger.

Arbeidsgiverne får riktignok større fleksibilitet og dermed redusert risiko for å ansette «feil» folk i faste stillinger. På den annen side vil produktiviteten falle, siden det som oftest blir investert lite i kompetanse så vel som utstyr rundt en midlertidig jobb. Det burde være et tankekors for en regjering som sier den vil stimulere til økt produktivitet.

Det viktigste argumentet mot flere midlertidige jobber er usikkerheten som ligger i en så svak tilknytning til arbeidslivet. I en slik livssituasjon er det for eksempel omtrent umulig å få boliglån.

Vi får trøste oss med at arbeidsministeren er midlertidig ansatt. Verken han eller regjeringen bør få fornyet kontrakt høsten 2017.

Ny runde om Nav

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) har satt ned en ekspertgruppe som skal foreta en bred gjennomgang av Nav-reformen. Foto: Terje Pedersen, ANB

Nav-reformen gjorde vondt verre i den første perioden etter innføringen i 2006. Dette er spissformulert budskapet i to ferske rapporter.

«Vårt hovedfunn er at opprettelsen av Nav-kontorene alt i alt førte til at det tok lenger tid for både arbeidsledige og sosialhjelpsmottakere å komme i arbeid», står det i den ene rapporten som har vurdert perioden 2006 til 2011. I den andre rapporten slås det fast at «Nav-reformen mislyktes i å høste de tilsiktede fordelene ved sammenslåingen».

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Det er altfor tidlig å konkludere med om Nav-reformen vil bli vellykket eller ikke, sier kunnskapsdirektør Yngvar Åsholdt i Nav. Han understreker at etaten er bedre nå enn den var i 2011. Åsholdt tror reformen har gjort en forskjell og mener den er et moderne svar på en vanskelig utfordring.

Den viktigste erfaringen med de to rapportene bør være at politikerne kan lære av de feilene som ble gjort. Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) har gjort flere fornuftige grep i så måte. Han har satt ned en ekspertgruppe som skal foreta en grundig gjennomgang av Nav og foreslå tiltak som kan forbedre etaten. Allerede til høsten kommer det en løypemelding fra ekspertene, og neste vår vil sluttrapporten foreligge.

Det er bare å ønske ekspertene lykke til. I neste omgang må politikerne se på reformen med åpne øyne. Prestisje bør legges til side. Det bør være åpenbart for de fleste at reformen fikk en skjev start. Hovedgrepet bør ligge fast, men kursen kan med fordel justeres.

Nav-reformen fikk en trang fødsel høsten 2001. Da ba sosialkomiteen Bondevik I-regjeringen om å utrede muligheten for å slå sammen statens Aetat og trygdeetat med kommunenes sosialtjeneste. Regjeringen svarte med en bastardløsning som flertallet på Stortinget sa nei til. Det ble så utredet tre forskjellige modeller. Resultatet ble en Ny arbeids- og velferdsforvaltning (derav navnet Nav) der de tre etatene skulle samles i felleskontorer. Men fortsatt er det slik at de som jobber med sosialtjenester er ansatt i kommunene mens de øvrige Nav-funksjonærene har staten som arbeidsgiver.

Med dette som bakteppe er det interessant å merke seg at arbeidsministeren har bedt ekspertene identifisere utfordringer knyttet til at Nav-kontoret har to styringslinjer, en fra staten og en fra kommunene. Her er et bidrag fra vår side: Trygdesatser og dagpenger ved arbeidsledighet er like over hele landet. Størrelsen på sosialhjelpen varierer derimot fra kommune til kommune. Løsningen kan være å gjøre sosialhjelpen statlig og lik over hele landet. Som motstykke kan dagens statlige bostøtte gjøres kommunal og fleksibel ut fra det faktum at kostnadene for å bo varierer ut fra hvor i landet vi bor.

Da kan hele Nav bli fullt ut statlig, slik Frp så langt har vært alene om å mene. Blind høne kan også finne korn.

Den nye IA-avtalen

LO-leder Gerd Kristiansen er fornøyd med den nye IA-avtalen som arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) har forhandlet fram. Foto: Vidar Ruud, ANB

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) har halt i land en ny avtale om inkluderende arbeidsliv. Tirsdag underskrev han den nye IA-avtalen sammen med topper fra fagbevegelse og arbeidsgiverhold.

Bakteppet er den brede politiske enigheten om å beholde ordningen med full lønn under sykdom. Det er heldigvis bare noen spede røster i Høyre, Frp og Venstre som tar til orde for innstramming. Selv blant arbeidsgiverne er det stor oppslutning om at sykelønnsordningen skal bestå så lenge IA-avtalen gir resultater.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Den nye IA-avtalen innebærer blant annet at det skal jobbes videre med å redusere sykefraværet. Målet er som før å få fraværet 20 prosent lavere enn det var sommeren 2001. Dit er det fortsatt langt, spesielt for kvinnenes del. I tillegg er det et mål å øke sysselsettingen blant personer med redusert funksjonsevne og å få eldre arbeidstakere til å stå lengre i jobb.

Et av hovedgrepene for å få ned fraværet er å satse mer på ordningen med gradert sykemelding, altså at man er delvis sykemeldt og delvis i jobb. Det å ha tilknytning til arbeidsplassen gjennom en slik gradering fører ofte til at arbeidstakere kommer raskere tilbake i full jobb.

Det er prisverdig at vi nå har fått en IA-avtale som medfører forenklinger og mindre byråkartiske ordninger. Arbeidstakere, arbeidsgivere, leger og Nav vil hver på sin side være tjent med denne omleggingen. Kravet om at arbeidsgiver skal rapportere til Nav etter ni ukers sykemeldingsperiode blir sløyfet. Nav skal ikke lenger bøtelegge arbeidsgivere eller leger dersom det ikke holdes såkalte dialogmøter. Det nye systemet baserer seg i større grad på tillit.

Ansatte i bedrifter som inngår IA-avtale vil fortsatt ha mulighet til ordningen med utvidet egenmelding. Her ligger det altså en gulrot i systemet. Forenklingene som gjennomføres vil nok også føre til at flere bedrifter blir IA-bedrifter.

Det er fornuftig at Høyre/Frp-regjeringen har satt et par politiske kjepphester foreløpig på stallen. Det gjelder forslaget om normerte sykemeldinger der det skal skisseres ulike lengder på sykemeldingsperioden ut fra sykdommens art. Også ideen om at en lege alene bare skal kunne sykemelde for maksimalt et halvt år legges til side i denne omgang. Begge disse forslagene har møtt stor motstand i dragkampen om ny IA-avtale.

Resultatet i den nye IA-avtalen står i grell kontrast til det som var budskapet til Siv Jensen på Fremskrittspartiets landsmøte i mai i fjor. Da hevdet Frp-lederen at den norske modellen sto i veien for det norske folk.

Regjeringen skal ha ros for at den i praksis følger opp trepartssamarbeidet mellom fagbevegelsen, arbeidsgiverne og staten. Arbeidsminister Robert Eriksson besto testen ved første anledning. Den norske modellen fungerer.

Nav under lupen

Nav-sjef Joakim Lystad har innrømmer at prosjektet for felles IT-system ble for ambisiøst. Foto: Vidar Ruud, ANB

Det blåser friskt rundt Nav-etaten. Aftenposten kunne onsdag fortelle at hver fjerde arbeidstime ved Nav-kontorene går med til administrasjon, rapportering og intern opplæring. Torsdag kom VG med nyheten om at det storstilte moderniseringsprogrammet med en ny felles IT-plattform bare blir delvis gjennomført. Den nye uførereformen blir dermed likevel ikke innlemmet i det nye IT-systemet.

– Før påske har jeg ambisjon om å få satt ned et ekspertutvalg som skal gjennomgå Nav, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp). Hensikten er å avbyråkratisere etaten. Ministeren varsler allerede nå at det kommer til å bli færre Nav-kontorer.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

I desember 2001 ba Stortinget enstemmig om å få utredet en samlet etat for arbeid, trygd og sosialtjenester. I mai 2005 ble det så vedtatt å opprette en ny arbeids- og velferdsforvaltning (herav navnet Nav). De statlige arbeidskontorene og trygdekontorene og de kommunale sosialkontorene ble samlet under en felles ledelse, men det er fortsatt to styringslinjer, to lønnssystemer, to personalsystemer og en rekke ulike datasystemer.

Nav benytter seg i dag av 300 ulike IT-systemer fordelt på tolv hovedkategorier. For å løse disse flokene ble det satt i gang et moderniseringsprogram med en samlet budsjettramme på 3,3 milliarder kroner fra starten i 2012 og fram til 2018. Første delmål skulle være i havn før den nye uførereformen trer i kraft 1. januar 2015. Men det ble for ambisiøst, innrømmer arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad. Så langt er det brukt 700 millioner kroner på prosjektet som nå er avviklet som egen avdeling, men i stedet er reorganisert og lagt direkte under Nav.

– Det er bra at taksameteret ble stoppet på 700 millioner, men jeg skulle selvsagt ønsket at det hadde stoppet tidligere, sier arbeidsministeren og understreker at han fortsatt har tiltro til Lystad som Nav-sjef. Det sier mye om kompleksiteten at det på det meste var 200 personer som var knyttet til moderniseringsprogrammet, mange av dem innleide som konsulenter. På den annen side er det på høy tid med et felles IT-system.

De fleste vil nok si seg enig i at de ansatte på landets Nav-kontorer bør bruke mindre tid på intern administrasjon slik at mer av arbeidstiden kan brukes på aktiv kundebehandling. Etaten bør utvilsomt bli bedre i så måte, men politikerne bør også gå i seg selv. Mye av årsaken ligger i et komplisert lov- og regelverk. Dermed trengs det også grundig opplæring av ansatte som fortsatt må være eksperter på hver på sine områder.

Mye kunne ha vært bedre dersom hele Nav-systemet ble statlig, men det er det bare Frp som mener. Selv om Nav-konstruksjonen fortsatt er relativt fersk, bør politikerne vurdere den varslede gjennomgangen med åpne øyne. Prestisje bør legges til side.

Seniorer i arbeid

Arbeidsminister Robert Eriksson vil ha oss til å stå lengre i arbeid. Foto: Terje Pedersen, ANB

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) vil endre på aldersgrenser som kaster arbeidstakere ut av arbeidslivet. Han vil fjerne særaldersgrenser i en rekke yrker og generelt gjøre det mulig å stå i arbeid lengre enn i dag.

– Vi ser jo i dag at for eksempel politifolk, etter at de har gått av som 57-åringer, jobber i det private næringsliv. Dette er ressurser som politiet fremdeles har stor bruk for, sier ministeren til Adresseavisen. Han vil også heve arbeidsmiljølovens øvre aldersgrense, som i dag er på 70 år. Begrunnelsen er å få flere godt voksne til å stå lengre i arbeidslivet.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Eriksson viser til at arbeidslivet har endret seg dramatisk de siste årene, med ny teknologi og nye arbeidsmåter. Han ser derfor ingen grunn til at enkelte grupper skal ha særfordeler med egne aldersgrenser. Det gjelder eksempelvis politifolk, brannmenn, offiserer og sykepleiere. Men arbeidsministeren møter motstand fra ulikt hold. Både LO og NHO vil beholde dagens 70-grense i arbeidsmiljøloven. Unio-leder Anders Folkestad mener ministeren ser vekk fra de operative kravene som blir stilt til folk i en rekke yrker, der det et snakk om «krevende tjeneste både fysisk og psykisk».

Målet med pensjonsreformen har vært å få arbeidstakere til i snitt å stå lengre i arbeid, ikke gå av med pensjon for tidlig. Det lønner seg nå å forlenge yrkeskarrieren, og det har blitt lettere å kombinere arbeid og pensjon. Reformen synes i så måte å virke. Men det er fortsatt noen stengsler, og de finnes blant annet i ulike grenser for når arbeidstakere tvinges til å gå av.

Arbeidsministeren skal ha ros for at han tør gå løs på særaldersgrensene. Han har også sett paradokset i at vi nå tjener opp pensjon til vi blir 75 år, men må gå av ved fylte 70 dersom arbeidsgiveren ikke er i det gode hjørnet. Her bør han gå en runde med partene i arbeidslivet.

Men enda viktigere er det å se på den bedriftsfastsatte aldersgrensen, som på mange arbeidsplasser er satt på 67 år. Den vil både LO og NHO fjerne. Eriksson mener det er absurd å ha slike ordninger. Da bør han snarest skjære igjennom. Videre må fokuset settes mot lavere alderstrinn. Fallet i yrkesdeltakelsen starter nemlig allerede ved 61-åringene. Derfra og opp til 67-åringene ligger det store potensialet for flere yrkesaktive seniorer.

Det er imidlertid ikke nok med pensjonsreform og høyere aldersgrenser. Holdningene på arbeidsplassene må også endres. Mange steder blir dyktige seniorer skviset ut av jobbene, både direkte og indirekte gjennom at de føler seg presset. På den annen side må vi forsatt ha en øvre grense i arbeidslivet. Det kan ikke, slik Frp-veteran Carl I. Hagen foreslår, være fritt fram for å jobbe så lenge man vil. Da kan det lett oppstå mange uverdige situasjoner når seniorer selv ikke innser at de har gått ut på dato.

Viktige dommer

Høyesterettsdommen som gir tannhelsesekretærene, handler om å bli trodd, respektert og verdsatt, menet Fagforbundets leder Mette Nord. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Tannhelsesekretærene måtte helt til Høyesterett for å bli trodd i sine påstander om at de hadde fått en yrkessykdom på grunn av kvikksølveksponering på jobben. Det burde de egentlig sluppet.

Les mer…

Sykt byråkrati

Arbeidsminister Robert Eriksson er kritisk til dagens IA-virksomhet fordi han mener resultatene som er oppnådd ligger for langt etter målsetningene. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Les mer…

Regjeringens «oppmyking»

Arbeidsminister Robert Eriksson vil gjøre det lettere å ansette folk midlertidig. Foto: Terje Pedersen, ANB

Regjeringen lover å myke opp arbeidsmiljøloven når det gjelder arbeidstid, alternative turnuser og uttak av overtid. Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) vil også gjøre det lettere å ansette folk midlertidig.

– Jeg vil gjøre terskelen lavere for å komme inn i arbeidslivet, sier den nye arbeidsministeren til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Økt fleksibilitet er stikkordet for mye av det Høyre/Frp-regjeringen lover av endringer. Dermed skal det bli enklere å kombinere jobb og privatliv.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

For mange høres det kanskje besnærende ut at arbeidsmiljøloven skal «mykes opp». I realiteten er det snakk om en liberalisering til fordel for arbeidsgiverne, og dermed i disfavør av fagbevegelsen. Derfor er da også så godt som en samlet fagbevegelse mot en oppmyking, slik vi så langt kan lese signalene som er gitt.

Det finnes ingen holdepunkter for at flere midlertidig ansatte vil øke det samlede arbeidstilbudet. Derfor bør denne diskusjonen dreie seg om det faktum at en midlertidig ansatt ofte stiller med flere handikap. Det største problemet er at mange i midlertidige jobber ikke får lån i banken når de ønsker å kjøpe seg en bolig. Det er ikke noe argument at også det offentlige har svin på skogen med for mange midlertidige ansatte. Men det er dessverre all grunn til å frykte at utviklingen vil gå i feil retning ved en Høyre/Frp-regjering ved roret.

Den nye regjeringen skal likevel ha ros for å ha parkert flere av forslagene som ble fremmet på tampen av Bondevik II-regjeringens karriere. Høyres Torbjørn Røe Isaksen skal ha ros for mye av den mer moderate linjen. Mange hadde spådd at han skulle bli arbeidsminister, men det ble altså Robert Eriksson som fikk denne oppgaven.

Som opposisjonspolitiker la Eriksson seg på en klar konfrontasjonslinje med fagbevegelsen i flere saker, men nå som statsråd har pipa fått en mer harmonisk lyd. Den ferske arbeidsministeren maner til et godt trepartssamarbeid med likeverdige parter. LO-toppene skal ikke lenger kalles pamper.

Det er positivt at regjeringen vil «legge til rette for» et organisert arbeidsliv, men den nye arbeidsministeren har tydeligvis ikke forstått hva som skal til. Overfor ANB poengterer nemlig Eriksson at han skal være minister både for de som er organisert og de som ikke er det. En slik likestilling kan virke opplagt og tilforlatelig, men vi får en dårlig følelse. Det kan ligge noe annet under når Eriksson nærmest framstiller det som like verdifullt å være uorganisert gratispassasjer.

Styrken i den norske modellen ligger i at flest mulig organiserer seg, både på arbeidsgiversiden og blant arbeidstakerne. I Høyres program beskrives det nå som en fordel å ha et organisert arbeidsliv med en høy organisasjonsgrad. Det bør også Robert Eriksson gi uttrykk for.

Uklarhet om sykelønn

_Fremskrittspartiets Robert Eriksson innrømmer at forslaget til Frp-formulering om sykelønn kan tolkes i flere retninger. Foto: Vidar Ruud, ANB

Det er en viss uklarhet om hva som skjer med sykelønnsordningen dersom det blir borgerlig regjering etter valget. Toneangivende politikere i både Høyre og Fremskrittspartiet lover riktignok fortsatt full lønn under sykdom, men de klare programfestede garantiene uteblir.

Dagens ordning er slik at arbeidsgiver betaler for de første 16 dagene. Deretter overtar staten for en samlet periode på inntil ett år. Arbeiderpartiet og den rødgrønne regjeringen har slått ring om arbeidstakernes rettigheter i sykelønnsordningen, som i praksis har sikret full lønn under sykdom siden 1978.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Etter noen feilskjær med tanker og forslag om innstramming, er dagens Ap-ledelse nå «patent» i dette spørsmålet som har blitt et viktig fellesgode i det norske velferdssamfunnet. Fagbevegelsen, og da spesielt LO, har passet på å holde Ap i ørene for å sikre fortsatt full lønn fra første sykedag. Blikket bør nå rettes mot de borgerlige.

Til helgen skal Frp ta stilling til spørsmålet på partiets landsmøte. Her ligger det an til et kompromissforslag som kan tolkes i ulike retninger. Fremskrittspartiets utgangspunkt er at det alltid skal lønne seg å jobbe. Samtidig skal den enkelte arbeidstaker sikres «en trygg og forutsigbar inntekt ved sykdom, slik tilfellet er for dagens ordning».

Lederen i Fremskrittspartiets ungdom, Himanshu Gulati, mener nemlig at denne formuleringen åpner for karensdager så vel som redusert lønn under sykdom. Men Fremskrittspartiets arbeidspolitiske talsmann på Stortinget, Robert Eriksson, mener at kutt er en uaktuell problemstilling. For ham betyr formuleringen 100 prosent sykelønn og ingen karensdager. På den annen side innrømmer Eriksson at formuleringen kan tolkes annerledes, og det er jo nettopp det som er problemet.

Samtidig ønsker Venstre en modell der det blir redusert sykelønn ved kortidsfravær og økt kompensasjon ved langtidsfravær over ett år og varig uførhet. Dermed kan sykelønnsordningen komme i spill. Unge Høyre og Oslo Høyre gikk inn for redusert sykelønn, men partiets landsmøte vendte i begynnelsen av mai tommelen ned for forslaget.

Det kan hende at Høyre-toppene må gi etter på dette punktet når det eventuelt skal forhandles etter valget. Velgerne må nemlig nøye seg med muntlige sykelønnsgarantier fra Høyre-leder Erna Solberg og partiets arbeidspolitiske talsmann, Torbjørn Røe Isaksen. Hvis Erna Solberg mener alvor, burde hun ha fått vedtatt en klar formulering i programmet. Det hører med til historien at KrF ikke vil kutte i sykelønna, men det er jo ikke sikkert at partiet trenger å bli med i regnestykket for å få en borgerlig regjering.

Fremskrittspartiet kan og bør bidra til en viss oppklaring ved å vedta en formulering som ikke er til å misforstå. Det er et sykdomstegn ved politikken dersom partiet ikke tør.