Viser arkivet for stikkord regjeringen

Streik mot regjeringen

LO-leder Gerd Kristiansen varslet mandag at det blir politisk streik mot regjeringen på nyåret. Her sammen med Fellesforbundets Arve Bakke. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

Fagbevegelsen varsler politisk streik mot regjeringens forslag om å åpne for økt bruk av midlertidige ansettelser. LO og YS har allerede konkludert med at det blir en totimers markering i januar eller februar, og flere deler av fagbevegelsen vil trolig slutte seg til.

– Hvis regjeringens forslag vedtas kan mer enn hver fjerde arbeidstaker bli midlertidig ansatt, sier LO-leder Gerd Kristiansen. Hun hevder at fagbevegelsen står overfor et fullt frislipp som blir den største omveltningen av norsk arbeidsliv på mange tiår. Presset rettes nå mot Venstre og KrF.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) argumenterer med at terskelen inn i arbeidslivet blir lavere ved å åpne for flere midlertidige jobber. Sant nok, men poenget er at det ikke blir flere jobber. Det viser internasjonale studier og erfaringer fra Sverige.

Da må noen ansatte ut når nye kommer inn. Og veien ut er kortest for dem som ikke er fast ansatt. Midlertidig ansatte stiller med flere handikap. De mangler trygghet for framtiden, de utsettes for mer press på jobben og de får ikke lån til bolig.

Landet kan i tillegg forvente en svakere produktivitetsvekst, for det vil bli investert mindre i å heve korttidsansattes kompetanse. Paradoksalt nok har regjeringen satt ned en egen kommisjon for å få forslag til tiltak som kan øke produktiviteten. Den ene handa i regjeringen vet tydeligvis ikke hva den andre gjør.

Fagbevegelsen bør være varsom med å ty til politiske streiker. Virkemiddelet svekkes dersom det brukes i utide. Forrige gang LO oppfordret til politisk streik var i 2003. Den gang ble det protestert mot Bondevik II-regjeringens statsbudsjett. Fem år tidligere ble det mobilisert mot å fjerne en helligdag, og den kampen vant fagbevegelsen.

Det bør ikke komme som noen stor overraskelse at regjeringen vil gjøre det lettere å ansette midlertidig. Både Høyre og Fremskrittspartiet gikk til valg på en slik politikk, men det konkrete forslaget går lengre enn det mange trodde. I fjor vår sa Høyres Torbjørn Røe Isaksen at det bare var snakk om en moderat oppmyking av arbeidsmiljøloven som ville møte forståelse på begge sider i arbeidslivet. Han lovet til og med å bygge ned barrieren mot fagbevegelsen.

Men det var før valget. Under regjeringsforhandlingene var det derimot Fremskrittspartiet som vant fram på dette punktet. Mens Høyre gikk til valg på å myke opp reglene for midlertidige ansettelser bare «ved midlertidige behov», ble resultatet en generell adgang til midlertidige jobber.

Slik sett kan fagbevegelsen med rette si at vi nå står overfor en større liberalisering enn det folk flest kunne forvente. Det straffer seg å legge seg ut med en samlet fagbevegelse.

Snøscooter med vett

Regjeringen vil la kommunene selv avgjøre om det skal etableres egne løyper for fornøyelseskjøring med snøscooter. Foto: ANB-arkiv

Seks tidligere miljøvernministere fra et bredt politisk register går ut i et felles angrep på regjeringens nye opplegg for snøscooterkjøring i utmark. De mener at forslaget som nå har vært på høring vil true nasjonale verdier som er viktige for oss alle.

– Utbredt fornøyelseskjøring med snøscootere vil fortrenge skiløpingen fra store områder og vil forsere en overgang fra aktiv til passiv naturbruk, heter det i leserbrevet fra de seks politikerne og Naturvernforbundets Lars Haltbrekken. Her blir regjeringen kritisert for ikke å ha utredet omfang og konsekvenser av et forslag som innebærer «et historisk skifte» i negativ retning.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) gjør det imidlertid klart at heller ikke regjeringen ønsker noen markert økning i bruken av snøscootere på fjellet eller i skogen. Poenget er at kommunene selv skal få bestemme om det skal etableres snøscooterløyper. Hun har tillit til at kommunene vil forvalte dette tunge ansvaret på en klok måte.

En spørreundersøkelse som Ipsos MMI har utført for organisasjonen Norsk Friluftsliv, viser at 72 prosent av de spurte er imot såkalt fornøyelseskjøring med snøscooter. Bare 27 prosent er positive. Et flertall av velgere i alle partileire vender tommelen ned. Det siste poenget vil nok være overraskende for strategene i «snøscooterglade» partier som Senterpartiet, Frp og Høyre.

Dagens lov om motorferdsel i utmark medfører i utgangspunktet forbud mot fornøyelseskjøring, bortsett fra i Nord-Troms og Finnmark hvor det er mer liberale regler. De siste årene har flere kommuner ønsket å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring, og det har vært kjørt forsøk i flere kommuner. Erfaringene fra disse forsøkene er stort sett gode.

På denne bakgrunn foreslår regjeringen å gi en viss åpning for at kommunene kan etablere løyper for fornøyelseskjøring med snøscooter. Reglene som gjaldt for forsøkene gir etter Miljødepartementets syn en god balanse mellom de ulike og tildels motstridende syn i denne saken. I bunnen ligger det klare nasjonale føringer for hvilke miljøhensyn kommunene skal ta.

Det mest interessante i denne saken er likevel synet på lokaldemokratiet. Motstanderne av fornøyelseskjøring synes dessverre å ha liten tillit til lokale folkevalgte. Vettet er imidlertid likt fordelt her i landet. Klokskapen sitter ikke bare i Oslo, snarere tvert om i denne saken. Dersom det skulle bli for mye tut og kjør med snøscootere, er det jo bare opp til velgerne å skifte ut kommunepolitikere som har åpnet for et frislipp. Lokalbefolkningen som har skistøvlene på vet best hvor det trykker.

Salget av Flytoget

Flytoget er til salgs. Regjeringen vil ha private eiere. Foto: ANB-arkiv

Regjeringen vil selge det statlig eide Flytoget til private aktører. Mye tyder på at Flytoget havner på utenlandske hender. I dag har Flytoget en eksklusiv avtale med staten som gir seks tog i timen for reisende ved Gardermoen til 2028.

Regjeringens holdning til Flytoget kom i eierskapsmeldingen som næringsminister Monica Mæland (H) la fram før sommeren. Flytoget er ett av selskapene som regjeringen mener at staten bør kvitte seg med. Forslaget møtet motbør fra Ap-leder Jonas Gahr Støre, som mener regjeringen er drevet mer av ideologiske hensyn enn av forretningsmessige og strategiske motiver.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det meste av persontogtrafikken i Norge går i regi av staten, enten gjennom NSB eller Flytoget. Gjøvikbanen ble riktignok konkurranseutsatt av Bondevik II-regjeringen, men her var det paradoksalt nok NSB som vant anbudet. Dagens Høyre/Frp-regjering ønsker å øke konkurransen på sporet ytterligere. Hva det betyr, er foreløpig litt uklart.

Salget av Flytoget gir imidlertid en pekepinn. Vi merker oss også at Fremskrittspartiets Øyvind Korsberg karakteriserer det som en uheldig dobbeltrolle at staten både er eier og regulator i markedet. Det er riktig at staten konkurrerer med seg selv når Flytoget, NSB så vel som statlig eide busselskaper frakter passasjerer til og fra landets hovedflyplass, men logikken til Korsberg må gjelde hele landet. Da vil resultatet måtte bli at private tar over alle tog og busser her til lands. Det er det heldigvis ingen i regjeringen som har tatt til orde for. Men sporene til Korsberg skremmer. Han har sluppet katta ut av Frp-sekken. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen bør klargjøre hva som er regjeringens politikk.

Det er grunn til å minne om at Gardermobanen og Flytoget aldri hadde sett dagens lys dersom det ikke var for at staten sto for byggingen av denne hurtigtogstrekningen og startet selskapet som nå heter Flytoget AS. Samlet sett ble det investert ti milliarder kroner i dette prosjektet, og staten etterga gjelden.

Flytoget er en viktig del av infrastrukturen rundt landets hovedflyplass. Kundene er svært tilfredse med tilbudet til Flytoget, og dette selskapet ga staten i fjor en avkastning av egenkapitalen på 17 prosent. Pengene regjeringen får for et salg av Flytoget vil gå inn i statens oljefond, og der gi en lavere avkastning.

Vi ser få om noen argumenter for at staten skal selge Flytoget. Staten bør fortsatt ha full kontroll på persontogtrafikken. Staten trenger heller ikke pengene som et salg vil gi. Alternativet kan fort bli at hovedkontoret flyttes ut av landet og at utenlandske aktører skummer fløten. Det eneste argumentet som gjenstår er det ideologiske, om at staten skal eie mindre. Vi er dessverre redd for at toget har gått for Flytogets del.

Smutthull i fedrekvoten

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) får ikke flertall for den ønskede vrien med et åpent smutthull i pappapermisjonen. Foto: Terje Pedersen, ANB

Regjeringen har kuttet den såkalte fedrekvoten i ordningen for foreldrepermisjon etter fødsel fra 14 til ti uker. Nå åpnes det for en tillitsbasert unntaksordning etter objektive kriterier i tråd med samarbeidsavtalen med KrF og Venstre.

– Vi ønsker en tillitsbasert ordning uten byråkrati og dokumentasjon. Jeg tror det er mer enn nok Nav-skjemaer å fylle ut allerede, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) til Aftenposten.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Regjeringen legger opp til at foreldre som oppfyller bestemte kriterier selv skal kunne fylle ut et egenerklæringsskjema for at mor skal kunne overta fars permisjonskvote eller omvendt. Departementet sender også ut på høring en alternativ modell med visse krav til dokumentasjon, men ministeren legger ikke skjul på at hun foretrekker å gi full tillit. Horne innrømmer at det i så tilfelle vil være mulig å velge bort fedrekvoten.

– Dette er et dårlig fordekt forsøk på å fjerne hele fedrekvoten og nok et angrep på fars rettigheter til foreldrepermisjon, sier Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen svært så treffende.

Det hører med til historien at Høyre og Fremskrittspartiet i utgangspunktet gikk til valg på å fjerne fedrekvoten, men KrF og Venstre vant en delseier siden det i samarbeidsavtalen slås fast at fedrekvoten skal settes til ti uker. På den annen side fikk Høyre og Frp med en formulering som sier at det her åpnes for en tillitsbasert unntaksordning. Dette smutthullet ønsker nå barneministeren å gjøre størst mulig.

I dag er det slik at om lag 90 prosent av mennene tar ut hele eller deler av fedrekvoten, mens ti prosent av ulike grunner ikke gjør det. Det trengs en unntaksordning for å hindre at familier mister permisjonsuker av grunner som er åpenbart urimelige. Kriteriene som regjeringen her setter synes å være greie, men det må være et ris bak speilet dersom de skal være reelle.

Derfor gleder det oss, tross alt, at talsmenn fra både Høyre, KrF og Venstre sier nei til å uthule pappapermisjonen. Høyres Svein Harberg mener det er nødvendig med «noe dokumentasjon og kontroll». KrFs Olaug Bollestad forutsetter at Nav tar stikkprøver, mens Venstre-leder Trine Skei Grande vil ha sanksjoner mot misbruk.

Fedrekvoten stimulerer til god likestilling mellom kjønnene og sikrer en god familiepolitikk. Gjennom en viss kvote for fedre tvinges menn til å være mer i nærkontakt med barnet i det første leveåret enn det som ellers ville ha vært tilfelle. Full valgfrihet vil virke motsatt.

Resultatet av barneministerens vri på fedrekvoten vil etter alle solemerker bli at menn tar en mindre del av foreldrepermisjonen og at kvinner får en desto større andel. Erfaringene fra Danmark er helt entydige i så måte. Likestillingen går et steg tilbake dersom elementet av tvang fjernes.

Strid om krigføring

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen behøver bare formelt sett bare vedtak i regjeringen for å sende norske soldater i krig. Foto: Terje Pedersen, ANB

Det er politisk strid om regjeringen eller Stortinget skal ha det avgjørende ordet når Norge skal gå til krig eller sende norske soldater til såkalte utenlandsoperasjoner. Fra sentralt hold i både SV og Senterpartiet blir det nå foreslått at regjeringen må ha en forankring fra Stortinget i plenum i slike situasjoner. Arbeiderpartiet og Høyre vender tommelen ned.

Programkomiteen i Senterpartiet foreslår at Stortinget bør stå bak beslutninger om å sende norske styrker utenfor NATOs grenser. Lederen av komiteen, Trygve Slagsvold Vedum, mener dette er en sak med så store konsekvenser at parlamentet må stå bak. I dag er det slik at regjeringen beslutter, vanligvis etter å ha lagt spørsmålet fram på hemmelig møte i den utvidede utenrikskomiteen på Stortinget.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Her er Senterpartiet på linje med SV, som mener at Stortinget bør diskutere en så alvorlig sak i åpent møte. Tidligere SV-leder Kristin Halvorsen tok før jul et generaloppgjør med beslutningsprosessen i regjeringen i forkant av Libya-krigen. Hun angrer ikke på at Norge deltok, men mener at håndteringen var uholdbar og er spesielt kritisk til at statsminister Jens Stoltenberg hadde hastverk.

– Vi kan ikke ha det slik at avgjørelser om krigsdeltakelse tas over mobiltelefon i løpet av noen timer, sa Halvorsen til Aftensposten i desember. Hun hevder at det hadde vært mulig å sammenkalle Stortinget for en bred debatt om saken på linje med det danskene hadde i sin nasjonalforsamling. Også toneangivende politikere i Frp, KrF og Venstre har etterlyst mer åpenhet og stortingsmøte i slike tilfeller.

– Dette er regjeringens ansvarsområde, sier lederen i Stortingets utenriks- og forsvarsminister Ine Marie Eriksen (H) til Aftenposten. Hun mener det må være slik for at Stortinget skal kunne opprette sin kontrollfunksjon overfor regjeringen. Arbeiderpartiets Eva Kristin Hansen mener det kan bli krevende å holde stortingsmøte dersom regjeringen har kort tid på seg.

Det er gode argumenter for å ha mer åpenhet rundt norsk krigsdeltakelse, men det er viktig å holde tunga rett i munnen. Vi må holde fast på maktfordelingsprinsippet mellom tre uavhengige myndigheter. Stortinget vedtar lover, regjeringen har utøvende myndighet og så er det opp til domstolene å dømme.

Ifølge Grunnloven er det altså regjeringen som avgjør om Norge skal gå til krig eller sende soldater til utenlandsoperasjoner. Slik må det fortsatt være. Samtidig må regjeringen være sikker på at den har ryggdekning i nasjonalforsamlingen. Alternativet er i ytterste fall at regjeringen blir felt. Men dersom vi rokker ved dette prinsippet, blir det vanskelig for Stortinget å stille regjeringen til ansvar. Da har Stortinget allerede fått blod på hendene og gjort seg medansvarlig.

Uthuler folkets valg

Stortingspresident Dag Terje Andersen mener det er på kanten av Grunnloven når regjeringen henter sine statssekretærer blant stortingsrepresentantene. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Når regjeringen henter statssekretærer blant valgte stortingsrepresentanter, utfordres prinsippet om at folkets valg skal respekteres. Ved å plukke ut personer i landets folkevalgte nasjonalforsamling til å besette roller uten konstitusjonelt eller parlamentarisk ansvar, har regjeringen direkte innflytelse på sammensetningen av Stortinget.

Les mer…

Pensjonsfloken

Pensjonskamp:

Vi nærmer oss innspurten på årets lønnsoppgjør. Natt til onsdag 27. mai er fristen for å finne en løsning i meklingen som til sammen berører rundt 750.000 ansatte i staten og kommunene. De ansattes organisasjoner sitter med et trumfkort: Den rødgrønne regjeringen kommer til å strekke seg langt for å unngå en konflikt med store grupper av offentlig ansatte, særlig i år som det er valgår.

Egentlig dreier det seg denne gangen om et pensjonsoppgjør, ikke lønnsoppgjør i vanlig betydning. Hadde det bare dreid seg om å justere lønningene, slik tilfelle vanligvis er i et mellomoppgjør, hadde oppgjøret for lengst vært i boks. Med en prisstigning som holder seg behagelig lav og en realrente som beveger seg mot et desidert bunnivå, skal det ikke rare lønnsjusteringene til før de store grupper av lønnstakere er sikret økt kjøpekraft.

Til gjengjeld er kravet om å beholde de gode tjenestepensjonene for de offentlige ansatte en betydelig utfordring for partene. Her er det i utgangspunktet to prinsipper som står steilt mot hverandre:
På den ene siden hovedlinjen i pensjonsreformen Stortinget har vedtatt. Den legger opp til at vi må ha et pensjonssystem som er bærekraftig også på lang sikt, det vil si i en framtid da det blir stadig færre yrkesaktive til å finansiere pensjonene for stadig flere av oss. Det forutsetter blant annet at vi må over på en kurs der flere velger å stå i arbeid lenger, framfor å pensjonere seg. Og for å få det til, må det være klart mer lønnsomt å jobbe. Derfor vil arbeidsgiverne til de offentlig ansatte ha en tjenestepensjon etter en ytelsesbasert påslagsmodell som belønner folk som velger å jobbe mest og lengst mulig.

På den andre siden er det ingen tvil om at de offentlige ansattes organisasjoner vil kjempe med nebb og klør for å beholde sin gullkantede tjenestepensjon. Kravet er i utgangspunktet en bruttoordning som skal sikre dem en pensjon på 66 prosent av sluttlønn etter 30 års opptjening.

Det er med andre ord svært mye som står på spill for partene på begge sider av meklingsbordet. Arbeidstakernes organisasjoner mener utvilsomt alvor når de sier de er klare til streik for å beholde en ordning de har hatt i alle år som en del av sine ansettelsesvilkår og innbetalt sine premier til. Regjeringen må være forberedt på å betale en høy pris for å få til et kompromiss.

Vi får nok en løsning i tolvte time denne gangen også. Men neppe uten hjelp fra toppetasjen i regjeringsbygningen. I regjeringskontorene jobbes det nå på høygir for å legge grunnlag for et kompromiss. Det blir spennende å se hvor langt regjeringen må strekke seg for å finne en løsning som samler alle arbeidstakerorganisasjonene. Og, ikke minst, hvor langt den kan gå uten å svekke hovedideen bak pensjonsreformen.

Tiltak mot ledighet

Tiltakspakke

Mandag kommer regjeringens varslede tiltakspakke for å begrense arbeidsledigheten. Hva den vil inneholde, og ikke minst hvor mye penger det er snakk om, blir imøtesett med stor spenning i norske kommuner og i næringslivet. Mange har kommet med forslag til konkrete prosjekter som bør gjennomføres, ikke minst innenfor nybygging og vedlikehold i offentlig sektor. Økt aktivitet innenfor dette området vil komme godt med til en hardt rammet bygge- og anleggssektor. Også mange produksjons- og servicebedrifter vil nyte godt av den kommende tiltakspakken.

Vi må imidlertid ikke tro at offentlige tiltakspakker; verken den som presenteres på mandag, de som allerede er gitt til bankene eller nye som sikkert vil komme utover året, kan forhindre at vi blir rammet av den internasjonale økonomiske krisen. Vi går uansett vanskeligere tider i møte. Arbeidsledigheten kommer til å stige, ifølge statsminister Jens Stoltenberg kanskje mer enn ekspertene hittil har trodd. Både offentlig virksomhet, bedrifter og privatpersoner blir rammet av krisen. Dette kommer til å sette tydelige spor i økonomien. Krisemilliarder fra myndighetene kan uansett ikke viske ut disse sporene, bare bidra til at de ikke blir så dype.

Regjeringen har invitert opposisjonspartiene i Stortinget til å delta i utformingen av den kommende tiltakspakken. Bortsett fra Fremskrittspartiet, som sist uke plutselig presenterte sitt eget opplegg, har opposisjonen deltatt i flere omganger og kommet med forslag. Statsministeren har allerede varslet at man vil se spor etter disse forslagene når tiltakspakken presenteres.

Men regjeringen vil neppe følge opp forslag om generell skattelette i tiltakspakken, slik Fremskrittspartiet tar til orde for. Skattelette er et generelt økonomisk tiltak som trekkes fram av Frp og Høyre hver eneste gang de har anledning. Det er et lite målrettet og lite effektivt virkemiddel som ikke hører hjemme i en plan for å øke sysselsettingen i en krisetid.

Det merkeligste utspillet i forkant av tiltakspakken står imidlertid KrF-leder Dagfinn Høybråten for. Han anklager statsministeren for å ta all ære for håndteringen av den økonomiske krisen, og ikke la andre enn de rødgrønne slippe til. Det er unektelig en ganske spesiell påstand, for å si det mildt. Inntil nå trodde vi ikke at politikere ville kappes om «æren» for å varsle at krisen blir verre og arbeidsledigheten større enn først antatt

Skal vi komme gjennom denne vanskelig tiden, er det viktig at alle, også våre politikere, er opptatt av å trekke sammen. At regjeringen står i spissen for dette arbeidet er både rett og rimelig. Hvis det er mer viktig for KrF-lederen å få sin del av æren for krisepolitikken, kan ingen nekte ham å bruke kreftene på det. Men flere arbeidsplasser blir det ikke av det.