Viser arkivet for stikkord rødgrønn

Ap vil lytte mer

Denne uka kom Ap-sekretær Raymond Johansen med en viktig erkjennelse: Partiet hørte for lite på velgerne da det hadde regjeringsmakt. Foto:Terje Pedersen, ANB.

Jens Stoltenbergs favorittstempel til å bli generalsekretær i NATO overskygget mye av det som ellers skjedde på Ap’s landsstyremøte denne uka.

Les mer…

Et enkelt valg

Gjennom hele valgkampen har Jens Stoltenberg bedt Erna Solberg til å fortelle om hvem som skal være med i en borgerlig regjering og hva slags politikk den vil føre. Han har ikek fått svar. Foto: Vidar Ruud, ANB

Sjelden har uttrykket «du vet hva du har, men ikke hva du får» passet bedre foran et stortingsvalg.

Les mer…

Usikre tider

I motsetning til de fleste andre europeiske land har Norge hittil maktet å styre unna høy arbeidsledighet og andre dramatiske utslag av finanskrisen. Foto: EU/ANB/Arkiv

Langtidsvarsler er som regel usikre, enten de gjelder vær eller økonomi. Det kan bli både solskinn og gode tider selv om tegnene på hva vi har i vente tyder på noe annet.

Les mer…

Blå tendens i LO

Forbundsleder Arve Bakke har brukt både tid og prestisje for å overbevise sine medlemmer om at de trenger en rødgrønn regjering også etter valget. Bare halvparten av dem vil høre på ham. Foto: Terje Pedersen, ANB.

I februar bladde Fellesforbundet opp to millioner kroner i valgkampstøtte til de rødgrønne partiene. Forbundets medlemmer svarer med å flokke seg om høyrepartiene som aldri før.

Les mer…

Høyre på bortebane

Torbjørn Røe Isaksen og Høyre tror velgerne strømmer til partiet hvis de utfordrer Arbeiderpartiet og de rødgrønne om sysselsetting og arbeidsledighet, kan de forregne seg kraftig. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Høyres Torbjørn Røe Isaksen anklager i Dagens Næringsliv den rødgrønne regjeringen for å fordekke at arbeidsledigheten, som ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse, har steget de siste ti månedene og nå har passert 100.000 personer.

Les mer…

Neppe helblått

Siv Jensen og Erna Solberg er frontfigurene i de borgerliges kamp for å få regjeringsmakt, men de er nødt til å få med seg Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide for å lykkes. Foto: Terje Pedersen, ANB.

De som hadde trodd eller håpet på at Norge vil få en helblå regjering med Høyre og Frp etter valget, får neppe ønsket sitt oppfylt. Den ballongen ser allerede ut til å ha sprukket.

Les mer…

Bygg flere boliger

Regjeringen vil ha fart på boligbyggingen og varsler gjennomgang av mange regler for å få det saksgangen mer effektiv. Foto: Runar Nørstad, ANB

Det bygges for få boliger i Norge. Forskjellen mellom befolkningsvekst og boligbygging øker fra år til år. I fjor ble det bygget 10.000 færre boliger enn det som var behovet.

Les mer…

Rødgrønn sykehusstrid

Sp’s Kjersti Toppe går til knallhardt angrep på regjeringspartner Ap og måten helseforetakene drives på. Foto: Terje Pedersen, ANB

Samme uke som helseminister Jonas Gahr Støre holder felles møte med landets fire regionale helseforetak, velger Senterpartiets fremste helsepolitiker, Kjersti Toppe, å angripe sykehusmodellen som har eksistert i 11 år.

Les mer…

Valgkamp om EØS

Sp-leder Liv Signe Navarsete utfordrer regjeringssamarbeidet ved å varsle at hennes parti vil gjøre EØS-avtalen til en valgkampsak. Foto: Vidar Ruud, ANB

Senterpartiet og SV tar risikoen med å sprenge det rødgrønne regjeringssamarbeidet ved bringe EØS-spørsmålet inn som en viktig sak i neste års valgkamp.

Les mer…

LO-folk på ville veier

Spørsmål knyttet til Europa, EU og EØS setter sinnene i kok i en del miljøer i fagbevegelsen, der noen krefter er mer opptatt av å vinne interne seire og innta standpunkter på tvers av den rødgrønne regjeringens politikk enn å få gjennomslag for sine saker i samfunnet. Foto: Terje Pedersen, ANB

I ly av den opprivende striden om Norges EØS-tilknyting, skjer det en utvikling i fagbevegelsen som bekymrer toppene i LO og Arbeiderpartiet. Organisasjonen kan være i ferd med å ta en helt annen retning og gå inn i en ny rolle uten at det verken er diskutert eller tatt en beslutning om.

Les mer…

Ny rødgrønn plattform

De rødgrønne partilederne bør lytte til Åslaug Hagas råd om å komme med en forpliktende felleserklæring. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Tidligere Sp-leder Åslaug Haga sto, sammen med SVs Kristin Halvorsen og Ap’s Jens Stoltenberg, i spissen for det rødgrønne prosjektet som feide de borgerlige partiene ut av regjeringskontorene i 2005. I forkant gikk de rødgrønne partiene ut med en felles erklæring til velgerne der de avklarte viktige spørsmål der de i utgangspunktet var uenige. En rødgrønn regjering skulle si nei til norsk EU-medlemskap, ja til EØS og forplikte seg til uforandret skattenivå. I en ny bok tar Åslaug Haga til orde for en rødgrønn felleserklæring foran stortingsvalget i 2013. Det er noe dagens ledere i Ap, Sp og SV bør lytte til.

Les mer…

Rødgrønn sjuårskrise

Liv Signe Navarsete, Helga Pedersen og Audun Lysbakken smilte bredt da de rødgrønne markerte sju år i regjering. Men utsiktene for at de også skal feire åtteårsdagen er ganske dystre. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Sp, SV og Ap markerte onsdag sine sju år i regjeringskontorene med pølser og brus. Men ellers er tilstanden blant de rødgrønne alt annet enn en fest.

Les mer…

Penger og partier

Siv Jensen og Frp er skeptisk til full åpenhet om pengegaver til partiene. Foto: Terje Pedersen, ANB

I årevis har Fremskrittspartiet og Høyre raljert over, kritisert og kommet med svært sterke angrep og karakteristikker om fagbevegelsens millionstøtte til Arbeiderpartiet og de rødgrønne regjeringspartnerne. Årsaken til at de har kunnet gjøre det, er at det alltid har vært full åpenhet om valgkampstøtten fra de velfylte kassene til og LO og fagforbundene.

Les mer…

Velgerne må vente

Høyres leder Erna Solberg fastslår at velgerne ikke får vite hva slags politikk en borgerlig regjering vil føre før etter valget i 2013. Foto: Terje Pedersen, ANB

Høyre-leder Erna Solberg er høy på de gode meningsmålingene hennes parti oppnår. Selv er hun sikker på at den oppslutningen vil holde seg på dette nivået fram til valget i 2013. I et romjulsintervju med NTB viser hun til at partiet har hatt en gjennomsnittlig oppslutning på partimålingene på 25 prosent de siste to årene.

Les mer…

Kjemper om sentrum

Knut Arild Hareide i KrF (t.v.) kan avgjøre om det er Erna Solberg eller Jens Stoltenberg som blir statsminister i 2013. Men Siv Jensen vil nok også ha et ord med i laget. Foto: Terje Pedersen, ANB.

I Tromsø, Fredrikstad, Molde og mange andre steder ga årets valg store forandringer som bare kan forklares med lokale forhold. Slik skal det være i et lokalvalg. For velgerne skjer det viktigste der de bor.

Les mer…

Kontant kutt

“Overgangsstøtte” er barneminister Audun Lysbakkens karakteristikk av det som er igjen av kontantstøtten. Foto: Christina Halvorsen, ANB.

På starten av valgkampens oppløpsside smeller de rødgrønne regjeringspartiene til med et kutt i kontantstøtten. Både Arbeiderpartiet og SV har vært motstandere av ordningen helt siden den ble innført av Bondevik-regjeringen i 1998.

Les mer…

Opprør i SV – igjen

Kristin Halvorsen og resten av SVs ledelse må håndtere nok et internt opprør i SV. Foto: Vidar Ruud, ANB

I enkelte SV-kretser er det stor frustrasjon over at den rødgrønne regjeringen fører en annen politikk enn det som er nedfelt i partiets eget program. Noen, som den høyprofilerte partiveteranen Tore Linné Eriksen, sier de har fått nok og melder seg ut. Andre oppfordrer til åpent opprør mot Kristin Halvorsen og resten partiledelsen og kaller den maktkåt, prinsippløs og høyrevridd. Umiddelbart etter lokalvalget i september vil opprørerne innkalle til en konferanse for å drøfte hvordan partiets kurs skal endres.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

I SV har det alltid vært stor takhøyde. Og med ujevne mellomrom koker det over for tillitsvalgte på partiets venstrefløy, som gjerne gir fritt utløp offentlig for hvor håpløs tilstand de mener partiet befinner seg i og hvor udugelige ledelsen er. Det siste oppropet i Klassekampen i forrige uke føyer seg godt inn i det som nærmest har blitt en partitradisjon siden SV for første gang i 2005 kom i regjeringsposisjon. For noen av partiets tillitsvalgte er det tydeligvis fortsatt vanskelig å forstå at det er forskjell på å være i opposisjon og delta i en koalisjonsregjering. For SVs del har regjeringsdeltakelsen aldri handlet om å innføre sosialisme i Norge, slik nestleder Audun Lysbakken forklarer til Klassekampen, men å bidra til å forsvare velferdsstaten. Lysbakken sier at de som står bak det siste oppropet har urealistiske forventinger om hva det er mulig for partiet å oppnå.

Noe av det mest oppsiktsvekkende med det nye oppropet mot SVs ledelse, er kritikken av partiets egen stortingsgruppe fordi den ikke utgjør noen opposisjon til regjeringen. Etter snart seks år med regjeringsdeltakelse må det kunne forventes at partitillitsvalgte forstår at ingen stortingsgruppe driver opposisjonspolitikk mot sin egen regjering. Stortingspolitikerne skal selvsagt være noe mer enn lydig stemmekveg for regjeringens politikk. Men det er en fin balansegang å drive med politiske egenmarkeringer i Stortinget og samtidig opptre som en lojal regjeringspartner. Etter noen uheldige episoder i sine første år som regjeringsparti, har SVs stortingsgruppe etter hvert funnet bedre ut hvordan den rollen kan håndteres.

Norges bombing i Libya, innstrammingene i asylpolitikken og Statoils omstridte oljesandprosjekt i Canada er det som for tiden opprører SV-mytteristene mest. Selv om de mener regjeringen fører feil politikk i disse spørsmålene, må de spørre seg om dette er nok til å bryte ut av det rødgrønne samarbeidet. To ting er sikkert: Uten SV i regjering, ville antakelig dreiningen mot høyre vært mer tydelig enn det opprørerne nå skriker opp for. Hvis SV hadde gått mer til venstre enn partiet gjør nå, ville det neppe gitt økt oppslutningen. Det er ikke akkurat den slags løsninger norske velgere flokker seg bak.

Den rødgrønne regjeringen kan greie seg godt uten SV. Men kan SV greie seg like godt ved å stå utenfor?

Flåthens tusenlapper

LO-leder Roar Flåthen setter press på de rødgrønne og forlanger økt fradrag for fagforeningskontingenten. Foto: Vidar Ruud. ANB

Da Jens Stoltenberg tiltrådte som statsminister i 2005, var grensen for å trekke fra fagforeningskontingent på skatten 900 kroner. Maksimalgrensen hadde vært 1.800 kroner, men den ble halvert av Bondevik-regjeringen. De rødgrønne gjeninnførte det gamle fradragsbeløpet, og har deretter mer enn fordoblet det. I dag kan fagorganiserte få fratrekk for inntil 3.660 kroner av det de betaler i kontingent.

Les mer…

Fortsatt høyrevind

Høyre og Erna Solberg har greid å stabilisere oppslutningen om partiet på nesten 30 prosent. Foto: Terje Pedersen,ANB

Høyre og Fremskrittspartiet holder koken. På den siste meningsmålingen Opinion har utført for Avisenes Nyhetsbyrå, går begge fram med cirka 1 prosentpoeng. Til sammen får de en oppslutning på mer enn 52,9 prosent. Hadde det vært valg, ville de hatt rent flertall på Stortinget.

At høyrepartiene makter å holde seg på dette nivået over så lang tid som de har gjort, får dem til å framstå som et stadig mer realistisk regjeringsalternativ etter stortingsvalget i 2013. Riktignok er det langt fram, og de to partiene fortsetter å hakke på hverandre når anledningen byr seg. Men slik det ser ut i dag, synes det likevel ganske åpenbart at de til slutt vil finne sammen for å utfordre den rødgrønne regjeringen.

Høyreleder Erna Solberg vet at det ikke vil være mulig å stable et borgerlig regjeringsalternativ på beina uten Frp og Siv Jensens deltakelse og medvirkning. Venstre og Kristelig Folkeparti sliter fremdeles rundt sperrregrensen på 4 prosent. Riktignok har de både ambisjoner og oppførsel som er betydelig større enn oppslutningen tilsier. For dem ser det dessverre ut til at sentrum i norsk politikk vil være uten kraft for all framtid. Deres eneste håp om å få en viss innflytelse er hvis Høyre og Frp ikke makter å få flertall slik at sentrumspartiene havner på vippen. En slik situasjon har Venstre utnyttet før. Ved valget i 2001 fikk partiet bare inn to representanter på Stortinget. Likevel greide de å kapre tre statsrådsplasser i Bondevik 2-regjeringen.

Mens den siste målingen gir grunn til jubel på høyresiden, vekker den nok betydelig bekymring i den rødgrønne leiren. Arbeiderpartiet sliter fortsatt midt på 20-tallet. SV har størst tilbakegang av alle partier med 1,7 prosentpoeng til 5,1 prosent. Senterpartiet får en framgang på 0,9 prosentpoeng til 5,2. Etter måneder med bråk om smykker og ulovlig partistøtte, er sikkert det et lysglimt Sp-ledelsen setter pris på.

For mange framstår det som en gåte at de to høyrepartiene ligger 17 prosentpoeng foran de rødgrønne. Mest oppsiktsvekkende er det at Høyre nesten tipper 30-tallet uten å ha gjort nevneverdige forsøk på å presentere egen politikk denne høsten. Når bakgrunnsmaterialet i målingen samtidig forteller at Ap lekker som en sil til Høyre, er det et tydelig tegn på at det er misnøyen med regjeringens politikk, og ikke tilslutning til Høyres linje, som er en viktig forklaring på det politiske bildet vi nå ser. Hvem som går av med seieren i 2013 er avhengig av hvem som til slutt vinner velgerne som Høyre i øyeblikket har til låns. Makter Erna Solberg å beholde dem, eller kan statsministeren greie å overbevise dem om at det beste tross alt er å la Ap og de rødgrønne fortsette?

Harme mot Hanssen

Det er naivt å tro at personer som har tilbrakt et langt liv i politikken og vil tilbake til yrkeslivet, ikke kommer til å utnytte den kunnskapen og kompetansen de har tilegnet seg.

Bjarne Håkon Hanssens rolle som rådgiver i pr-firmaet First House for det private barnehageselskapet Espira, og måten han har utført oppgaven på, er sterkt kritikkverdig. Han har brukt både kunnskap og kontakter han har tilegnet seg i sin posisjon som en av statsminister Jens Stoltenbergs viktigste og mest betrodde statsråder gjennom mange år. Å forstå de rasende reaksjonene fra rødgrønne politikere er ikke vanskelig. De føler seg både misbrukt og dolket i ryggen av en de inntil i fjor høst hadde et tett og fortrolig forhold til.

Samtidig overrasker politikernes unisone hylekor. Riktignok har den tidligere Ap-statsråden brutt sitt selvpålagte løfte om at han ikke ville kontakte tidligere kolleger, og ringt politikere på vegne av sin oppdragsgiver. Men av det som har framkommet om Hanssens virksomhet som barnehagerådgiver, er det intet som tyder på at han ikke har fulgt regelverket til punkt og prikke. Det regelverket har politikerne selv laget. Hvilken grunn har de da til å sutre over eks-statsrådens opptreden?

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Årsaken er åpenbart at han har påtatt seg et lobbyoppdrag som er i strid med regjeringens politikk for å forhindre at private barnehageeiere både kan motta offentlig støtte og ta ut aksjeutbytte. Til alt overmål deltok han selv i planleggingen av denne saken mens han fortsatt var statsråd. Hadde støyen blitt like stor hvis oppdragsgiveren hadde vært en rødgrønn «venn» som ville ha mer penger til å utvikle distriktene i Norge, bygge ut miljøvennlig eller drive minerydding i Angola eller Kambodsja?

Det er behov for klare og strenge regler for hva tidligere toppolitikere, og spesielt statsråder, kan foreta seg når de hopper av. Derfor finnes det bestemmelser som gir mulighet til å ilegge statsråder og statssekretærer karantene før de kan påta seg spesielle jobber og oppdrag. Selv om Hanssen hadde karantene, utfordret han etterpå regelverket på en måte som ingen tidligere har gjort. Derfor er det nødvendig med en gjennomgang for å vurdere behovet for endringer.

Imidlertid er det all grunn til å advare mot å innføre regler som innebærer langvarig «svartelisting» av personer som forlater politikken. Avgåtte politikere må ha samme frihet og muligheter som andre norske innbyggere. De som håndterer sin nye rolle på en uklok måte og setter seg i forlegenhet, gjør seg selv større skade enn den de eventuelt måtte påføre samfunnet. Slik er det også i Hanssens tilfelle.

Det er naivt å tro at personer som har tilbrakt et langt liv i politikken og vil tilbake til yrkeslivet, ikke kommer til å utnytte den kunnskapen og kompetansen de har tilegnet seg. I de fleste tilfeller vil dette være til fordel både for dem som har byttet jobb og for samfunnet. Om Bjarne Håkon Hanssens gjerning i First House er positiv for byråets oppdragsgivere, er nok mer usikkert. For Espira har i hvert fall reaksjonene overskygget budskapet han har framført på deres vegne.