Viser arkivet for stikkord pst

Våpen inn bakveien

Å sende politiet ut blant befolkningen med skarpladde våpen er mer enn en skrivebordsbeslutning. Foto: Erlend Aas, NTB Scanpix.

Hva må til før justisminister Anders Anundsen ber landets polititjenestemenn om igjen å låse inn sine våpen?

Les mer…

Mindre fare for terror

Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (til venstre), PST-sjef Benedicte Bjørnland og politidirektør Odd Reidar Humlegård under pressekonferansen torsdag. Foto: Berit Roald, NTB Scanpix/ANB

Terrortrusselen er ikke lenger overhengende her i landet. Derfor har Politiets sikkerhetstjeneste nedjustert trusselbildet til det som har vært den generelle normalen siden februar. Politiets beredskap er tilsvarende redusert. Bevæpnede politifolk er ikke lenger å se. I nøyaktig en uke var Norge på tå hev etter at PST-sjef Benedicte Bjørnland kunne fortelle oss om et mulig terrorangrep fra en ekstrem islamistisk gruppe med tilknytning til kamphandlingene i Syria.

– Sannsynligheten for at den opprinelige informasjonen er riktig, er redusert. Det betyr igjen at trusselen om et nært forestående terrorangrep i Norge er redusert, sa PST-sjefen torsdag. Justisminister Anders Anundsen (Frp) forsvarer regjeringens handlemåte i denne saken. Han ville ha gjort det samme på nytt.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Denne gangen var det trolig falsk alarm, men PST ville ikke ha gjort jobben som om etaten hadde unnlatt å ringe i alarmklokken. Myndighetene hadde heller ikke annet valg enn å opplyse om den økte terrorfaren. Folk flest ville jo ha spurt seg hvorfor det plutselig dukket opp væpnet politi i hopetall.

– Vi får aldri svar på om opplysningene vi ga ut var med på å avverge et terrorangrep, innrømmer PST-sjefen. Bjørnland vil ikke røpe hva PST vet om terrorgruppen fra Syria og utdype hvorfor terrorfaren nå er redusert. Den eneste begrunnelsen hun gir er at det dreide seg om en tidsbegrenset trussel.

Politikere og myndighetsorganer bør prøve å ta lærdom av det Norge har vært gjennom den siste uken. Justisministeren har forbilledlig lovet en evaluering. Stortingets etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetsutvalg (EOS) skal se på saken. Men lederen for dette kontrollutvalget, Eldbjørg Løwer, poengterer at det ikke er aktuelt å gå inn i skjønnsmessige vurderinger, som å ta stilling til om det var riktig å gå ut med informasjon som PST satt på. Det blir en politisk sak.

Her er vi ved kjernen av evalueringen. Stortingets politiske organer må på en eller annen måte bli opplyst og forhåpentligvis bli beroliget. Det kan enten skje gjennom kontrollkomiteen eller i Stortingets utvidede utenrikskomité. Vi merker oss at «Den utvidede» ikke ble involvert i sin helhet i forkant av den økte terrorberedskapen for en drøy uke siden. Justisministeren nøyde seg med å informere de parlamentariske lederne og lederne for de to aktuelle komiteene på Stortinget.

Også den norske befolkningen bør får vite mer om grunnlaget for at det ble slått ekstra terroralarm. Det ligger i sakens natur at vi her ikke står overfor noen eksakt vitenskap. Noen ganger viser det seg at interessante opplysninger ikke er så illevarslende som det var grunn til å frykte. Vi bør likevel sikre oss litt ekstra. Det er ikke det samme som å rope ulv i utide. Nå kan vi heldigvis senke skuldrene litt.

Terror truer Norge

Politiet iverksatte en rekke sikkerhetstiltak med sterkere kontroll av grenseoverganger, flyplasser, jernbanestasjoner og innfartsveier. Foto: Audun Braastad, NTB Scanpix.

Et sommervarmt Norge i feriemodus fikk seg en svært alvorlig vekker da justisministeren Anders Anundsen, PST-sjef Benedicte Bjørnland og fungerende politidirektør Vidar Refvik fortalte at Norge kan bli utsatt for et terrorangrep innen kort tid.

Les mer…

PST og tillit

Det er viktig å få brakt på det rene hvilke oppgaver Christian Høibø utførte for PST og hvordan informasjonen han leverte fra seg ble håndert. Foto: Terje Pedersen, ANB

Fortsatt er det uklart i hvilken grad Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) har gått ut over sine fullmakter når Christian Høibø ble brukt som infiltratør og informatør om aktiviteter i både venstreradikale og høyreradikale miljøer.

Les mer…

Falt for eget grep

Janne Kristiansen gikk av som PST-sjef. En alvorlig forsnakkelse ble fatal. Justisminister Grete Faremo grep raskt inn onsdag ettermiddag. Foto: Terje Pedersen, ANB

Janne Kristiansen hadde ikke noe annet valg enn umiddelbart å søke avskjed som sjef for Politiets sikkerhetstjeneste. Justisminister Grete Faremo hadde heller ikke noe annet valg enn å la PST-sjefen gå. Paradoksalt nok var det Kristiansens selvvalgte åpenhet som felte henne.

Under en åpen høring i Stortinget gikk nemlig Kristiansen langt i å røpe at Forsvarets etterretningstjeneste har spioner i Pakistan. Dette er hemmeliggradert informasjon. Forsvaret har aldri innrømmet at norsk militær etterretningstjeneste opererer i Pakistan. Opplysningen vil neppe overraske, men slike forhold skal ikke avsløres – aller minst av sjefen for PST.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Justisminister Grete Faremo forteller at hun meget raskt tok initiativ til å få vurdert uttalelsene som falt. Ministeren hadde samtaler med Kristiansen om saken utover onsdagskvelden. Etter hvert skjønte nok Kristiansen hvor alvorlig forsnakkelsen var. Spørsmålet er hvor raskt en ny og robust PST-sjef kan være på plass.

Episoden onsdag kom på toppen av flere uheldige uttalelser som Kristiansen har kommet med etter terrorbomben mot regjeringskvartalet og massedrapene på Utøya 22. juli i fjor. Kristiansen hevdet blant annet at ikke engang det tidligere østtyske Stasi ville ha klart å avsløre Anders Behring Breivik. PST-folk har også uttalt seg uklart og motstridende om hva tjenesten gjorde og kunne ha gjort i denne saken. Kristiansen gikk til og med så langt at hun karakteriserte den terrorsiktedes utseende. «Hitler ville hatt plakater av ham. Han har det perfekte, klassiske, ariske utseendet», sa hun til britiske Sunday Times.

Kristiansen ble før jul presset til å redegjøre for håndteringen av 22. juli-saken, og justisminister Grete Faremo uttrykte tillit til PST-sjefen på bakgrunn av svarene som ble gitt. Men Faremo la til en bisetning med et forbehold som måtte tolkes som en slags tidsbegrenset tillit. Ministeren hadde nok 22. juli-kommisjonens arbeid i tankene. Mye tyder på at PST i det minste får noen riper i lakken.

Men nå er altså Kristiansen allerede ute av bildet. Det samme er justisminister Knut Storberget, som selv har valgt å gå av som minister for å få mer tid til familien. Kristiansens og Storbergets avganger kan føre til at det blir knyttet mindre prestisje til den politiske oppvasken som nødvendigvis vil måtte komme til høsten. Men det er grunn til å minne om at statsminister Jens Stoltenberg har understreket at det er han som har det øverste ansvaret.

Summen av tabbene til Janne Kristiansen ga henne svekket tillit både i befolkningen og i det politiske miljøet. Kristiansens ønske om mer åpenhet kan ha mye for seg, men vi kan ikke ha en PST-sjef som opptrer sleivete og frittalende. Janne Kristiansen falt for eget grep.

PST-sjefen må ha svar

Janne Kristiansen har mye å svare for i kjølvannet av hendelsene 22. juli. Foto: Terje Pedersen, ANB

PST-sjef Janne Kristiansen er i hardt vær om dagen. Det er i stor grad selvforskyldt. Den relativt ferske sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste har nemlig uttalt seg svært uheldig, til dels tvetydig og klart motstridende i kjølvannet av hendelsene 22. juli.

Janne Kristiansen var tidlig ute og sa at terrorsiktede Anders Behring Breivik opererte «under radaren» til PST. Dette kan være en forståelig kommentar når det gjelder kjøp av kjemikalier i Polen for 121 kroner. Vi ønsker ikke et samfunn hvor de minste detaljene blir overvåket. Mer alvorlig blir det når Kristiansen hevder at PST verken hadde lov eller mulighet til å registrere den nå siktede terroristen. I ettertid sier PST nemlig noe annet. Derfor trengs det en oppklaring på dette springende punktet. Fallhøyden er stor.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Kristiansen har vært på glideflukt i denne saken. Bekreftelsen kommer til syne i notatet fra PST som ble offentliggjort i tilknytning til redegjørelsen som daværende justisminister Knut Storberget nylig kom med i Stortinget. Her ble det heldigvis utløst en politisk prosess som må gå parallelt med arbeidet i 22. juli-kommisjonen.

Det tidligere Overvåkingspolitiet måtte tåle hard kritikk av Lund-kommisjonen for femten år siden. Nyskapningen Politiets sikkerhetstjeneste har forbilledlig klart å skape tillit hos både politikere og folk flest. Problemet nå er at Janne Kristiansen slett ikke har imponert. Hun har valgt en litt mer offensiv og utadrettet stilling enn sine forgjengere. Kristiansen ønsker tydeligvis å vise handlekraft som sjef.

Men de siste dagene har det blitt helt stilt. Janne Kristiansen er på tjenestereise i utlandet, blir det svart når pressen henvender seg i PST. Den forklaringen holder ikke som unnskyldning for ikke å kommentere de siste dagers kritikk. I tidligere tider var man ofte utilgjengelig i utlandet, men nå virker både mobiltelefoner og internett over hele kloden. Mediestrategien virker derfor klønete. Kristiansen er nå presset til å vende hjem tidligere enn planlagt.

PST-sjefen har tillit så lenge PST-sjefen sitter, sier justisminister Grete Faremo programmessig. Men det politiske presset mot Kristiansen øker i omfang. Opposisjonen på Stortinget kommer med krass kritikk og etterlyser svar. Også i den rødgrønne leiren murres det. SVs parlamentariske leder Bård Vegar Solhjell karakteriserer avsløringene om PSTs ulike forklaringer som meget alvorlige. Han mener at regjeringen ikke kan avvente 22. juli-kommisjonens konklusjoner på dette punktet.

Janne Kristiansen må ha gode svar. Dersom hun ikke klarer å gi det, blir hun ikke sittende lenge i jobben. Vi trenger en PST-sjef som har bred tillit både i folket og hos politikerne. Her er det ikke noe å gå på.

Gammelt gufs

Politiets Sikkerhetstjeneste visste om det, men så ingen grunn til å informere justisminister Knut Storberget (t.h.) eller utenriksminister Jonas Gahr Støre om den omfattende overåkingen som ble drevet av USAs ambassade. Foto: Vidar Ruud, ANB

USA hadde rett til å bedrive den aktiviteten landet selv hevder har pågått rundt den amerikanske ambassaden i Oslo siden år 2000. Norske politimyndigheter har siden da, på ulike nivåer, blitt orientert om ambassadens opptrapping og utøvelse av aktiviteter knyttet til egen sikkerhet. Likevel har amerikanerne aldri gitt en fullstendig orientering eller innsikt i hvilke tiltak de iverksatte og hvor omfattende de var. Så langt er det ikke avdekket at det er begått direkte ulovligheter fra ambassadens side.

Det kom fram i justisminister Knut Storbergets detaljrike redegjørelse til Stortinget. Kunnskapen om amerikanernes aktiviteter er imidlertid aldri rapportert til politisk nivå i Justisdepartementet.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Av den grundige dokumentasjonen Storberget hadde greid å få fram i løpet av de to ukene siden overvåkingsbomben sprakk i TV 2-nyhetene, går det fram at Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) og andre politimyndigheter mente ambassadens aktiviteter var i ytterkant av det fremmede stater har rett til å bedrive på norsk jord. Med andre ord: De var i tvil.

I slike tilfeller er det normalt å henvende seg oppover i systemet for å avklare hvordan man skal håndtere saken videre. At PST i stedet valgte å holde dette for seg selv, avdekker dessverre at noe av kulturen fra den tidligere overvåkingstjenesten henger igjen. Oppryddingen etter Lundkommisjonens rapport i 1996 var grundig, men tydeligvis ikke grundig nok. Den som lyttet nøye til justisministerens redegjørelse, kunne ikke være i tvil om at han var særdeles misfornøyd med den manglende rapporteringen. Konsekvensen av de siste to ukenes avsløringer er åpenbart at PST må forvente å bli utsatt for en ny gjennomgang og få enda strammere og tydeligere regler for sin virksomhet.

Men taushetspraktiseringen fra PSTs og Oslo Politidistrikts side kan også ramme justisministeren. For selv om opposisjonens talsmenn etter Storbergets opptreden i Stortinget ga ham anerkjennelse for at han var grundig, åpen og konkret, raslet de samtidig med sablene. Redegjørelsen avdekket at statsråden ikke har systemer som holder ham tilstrekkelig orientert om det som skjer innenfor sitt område. Dette er noe Stortinget liker dårlig. Likevel må det være en formildende omstendighet at den manglende rapporteringen til politisk nivå er noe som har skjedd under flere justisministere, både borgelige og rødgrønne.

Fortsatt er det en rekke ubesvarte spørsmål knyttet til ambassadens aktiviteter. Det er forhold som det ikke er justisministerens oppgave å svare på. Først når påtalemyndigheten er ferdig med sin etterforskning av påstandene om det har foregått ulovligheter, både fra USA og fra involverte norske statsborgere, kan vi med sikkerhet fastlå om alle forhold knyttet til denne overvåkingen har skjedd innenfor lovens rammer.

Overvåkingsskandale

Siden år 2000 har den amerikanske ambassaden drevet overvåking fra toppetasjen i en av nabobygningene. Foto: Terje Pedersen, ANB

Opplysningene om at flere hundre nordmenn i ti år skal ha vært overvåket av USAs ambassade i Oslo etterlater mange spørsmål. Etter TV2s avsløring av det kanalen beskriver som ulovlig virksomhet, har det foreløpig ikke kommet noen svar som kan gi en fornuftig eller akseptabel forklaring på det som har foregått. Våre politiske myndigheter har åpenbart ikke hatt kjennskap til forholdet, og ble tatt fullstendig på senga da saken sprakk. Også politidirektør Ingelin Killengreen er helt ukjent med at tidligere politi- og forsvarsfolk skal ha utført overvåkingsoppdrag for den amerikanske ambassaden. Derimot opplyser politiet at de kjenner til at tidligere ansatte har jobbet med ambassadens indre sikkerhet, som er en lovlig virksomhet.

I hvilken grad Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) eller personer i PSTs tjeneste har hatt kunnskap om amerikanernes virksomhet, henger fortsatt i lufta. Hva norsk politi har kjent til, og i hvor stor grad politifolk – nåværende og tidligere – eventuelt har vært involvert, må på bordet. Men det er viktig, slik flere politikere og andre påpeker, at det brukes tilstrekkelig tid til å framskaffe full oversikt over hva som har foregått.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Overvåking av nordmenn i regi av en fremmed makt er et overgrep mot vår nasjon. Det er i strid med personvernet og ikke i samsvar med den kontrollen samfunnet skal ha på de hemmelige tjenestene. At det har skjedd fra en av våre fremste allierte er ingen formildende omstendighet. Snarere tvert i mot. Hvis amerikanske myndigheter har satt i gang overvåking helt på siden av det som er norske politioppgaver, snakker vi om en virksomhet som i mange sammenhenger benevnes som spionasje. Det må få konsekvenser. Hvis norske statsborgere, og særlig om de har bakgrunn fra politiet eller forsvaret, har utført oppdrag i strid med norsk lov, risikerer de rettslig forfølgelse og straff.

Det er også alvorlig for en statsråd hvis det foregår aktiviteter innenfor vedkommendes ansvarsområde som er lovstridige. Men slik denne saken hittil har framstått, vil nok de fleste være forsiktige med å mene at overvåkingsskandalen også bør få konsekvenser for justisminister Knut Storberget. Både Storberget og utenriksminister Jonas Gahr Støre tok umiddelbart grep – internt i politiet og overfor USAs ambassade – for å få fram fakta om det som har foregått. Justisministeren varslet allerede torsdag formiddag at han vil komme til Stortinget og gi en redegjørelse.

Amerikanske interesser blir truet over hele verden og er utsatte terrormål. Derfor har landets myndigheter god og legitim grunn til å sørge for tilfredsstillende sikkerhet rundt seg selv, også i Norge. Det er også i vårt lands interesser. Dette må imidlertid skje i samsvar med norsk lovgivning, i samarbeid med norsk politi og under norsk kontroll.

Alvorlig lovbrudd

Lund-kommisjonen visste allerede i 1996 at POT drev ulovlig romavlytting og videoovervåking av Arne Treholts leilighet i Oscars gate i Oslo, men sa ifra om det først etter at en spaner fortalte om saken for halvannen uke siden. Foto: Terje Pedersen, ANB

Bekreftelsen fra granskingskommisjonen ledet av høyesterettsdommer Ketil Lund om at Arne Treholt ble ulovlig videoovervåket fra 1982 til 1984, kommer ikke som noen bombe.
Forrige helg hevdet en tidligere politispaner overfor Aftenposten at han hadde deltatt i kontinuerlig overvåking fra en naboleilighet til Treholt i en bygård i Oscars gate i Oslo. Derimot er det sjokkerende at den stortingsoppnevnte Lund-kommisjonen, som på 90-tallet gransket ulovlig virksomhet av Politiets Overvåkingstjeneste (POT) – nåværende PST, har visst om den ulovlige overvåkingen i minst 14 år uten å si ifra. Justisminister Knut Storberget har god grunn til å be om en forklaring fra kommisjonen som avdekket ukultur i og ulovligheter begått av de hemmelige tjenestene. Stortingets eget kontrollorgan, EOS-utvalget, blir nødt til å se nærmere på denne saken.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Riktignok var hovedformålet med Lund-kommisjonens arbeid å avdekke ulovlig politisk overvåking. Men det var intet i mandatet gitt av Stortinget som forhindret granskerne fra å se på andre kritikkverdige forhold. Når Lund nå prøver å forklare den manglende rapporteringen av Treholt-overvåkingen med at dette var en «perifer» sak for kommisjonen, er han på særdeles tynn is. Det dreier seg tross alt om en av de viktigste, vanskeligste og mest omdiskuterte rettsavgjørelser i Norges historie. Allerede i 1996 begikk Lund-kommisjonen en feil ved ikke å ta opp forholdet. Men at den heller ikke fant noen grunn til å nevne dette da Arne Treholt i 2005 ba om å få sin sak gjenopptatt, er fullstendig uforklarlig. Med den skarpskodde juridiske kompetanse som fantes i kommisjonen, burde de selvsagt skjønt at ulovlig overvåking kunne være et viktig moment for vurderingen av gjenopptakelse.

Først når POT-spaneren for halvannen uke siden fortalte sin historie til Aftenposten, begynte saken å rulle. Da reagerte både den tidligere etterforskningslederen Ørnulf Tofte og granskingskommisjonens leder Ketil Lund. Overfor påtalemyndigheten har begge bekreftet at det har foregått ulovlig videoovervåking. Trolig visste Gjenopptakelseskommisjonen om dette da den sist fredag kunngjorde at den ville vurdere grunnlaget for en ny rettssak. Det kan være en god forklaring på at det ikke bare er pengebeviset som skal vurderes, slik riksadvokat Tor-Aksel Busch ba om, men hele saken.

Arne Treholts advokat, Harald Stabell, mener bekreftelsen om at det har foregått ulovlig overvåking, er en indikasjon på at politiet også kunne falle for fristelsen til å forfalske bevis. Det er en forhastet konklusjon. Påstandene om at pengebeviset er falskt henger fortsatt i lufta, selv om forfatterne av boka «Forfalskningen» mener å ha sannsynliggjort dette. Og det er dette forholdet som er avgjørende for dommen. Ulovlighetene i Oscars gate avdekket ikke noe som Arne Treholt ble dømt for. Men handlingen er ikke mindre alvorlig av den grunn.

Hold Siv unna PST

I fjor høst kjempet Frp-leder Siv Jensen hardt for å bringe partiet i regjeringsposisjon. Aller helst ville hun selv bli statsminister. Ingen av delene lyktes. Men det kan virke som hun selv ikke alltid er helt klar over det. Hennes og Frps krav om at den utvidete utenrikskomiteen i Stortinget skal orienteres direkte av sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Janne Kristiansen, om trusselbildet mot Norge, er et godt eksempel på det. Men Stortinget skal ikke blande seg inn i regjeringens arbeid på denne måten. En erfaren politiker som Siv Jensen vet selvsagt at «Stortinget kjenner ingen andre enn statsråden». Det innebærer at i den grad noen skal orientere stortingskomiteen om trusselbildet, så skal det gjøres av justisministeren. Det gjør sikkert Knut Storberget gjerne hvis han blir bedt om det. Like selvsagt er det at statsråden må ta initiativ til et møte når han mener det er grunn til det.

Den utvidete utenrikskomiteen har en spesiell rolle i vår nasjonalforsamling. Den har til oppgave å drøfte med regjeringen viktige utenrikspolitiske, handelspolitiske og sikkerhetspolitiske spørsmål. Det som skjer på komiteens møter er som regel hemmelig. Politikerne bør generelt være tilbakeholdne med å foreta seg ting som forandrer den formelle rolle- og oppgavefordelingen mellom Stortinget og regjeringen. Ikke minst gjelder dette i følsomme spørsmål knyttet til PSTs virksomhet og til det som skjer i den utvidete utenrikskomiteen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Frps utspill dreier seg selvsagt mer om andre ting enn behovet for ytterligere informasjon ut over det Kristiansen torsdag uttalte offentlig. Det er like mye et nytt forsøk på å få grunnlag for å uttale seg kritisk til regjeringens integrerings- og asylpolitikk og for å anklage muslimske krefter for å true sikkerheten i vårt samfunn. Av hensyn til å vårt lands sikkerhet, hadde det vært ønskelig at Frp ikke hadde falt for fristelsen til å forsøke å høste kortsiktig partipolitisk gevinst på denne måten.

Den nye PST-sjefen skal ha ros for at hun ga en åpen og ærlig presentasjon av det trusselbildet vår nasjon står overfor. Hun fortalte blant annet om framveksten av noen få og små celler med unge radikale muslimer – miljøer som følges spesielt. Demonstrasjoner og uttalelser i etterkant av Dagbladets publisering av en tegning der profeten Muhammed framstilles som en gris, har skapt ekstra oppmerksomhet rundt disse miljøene. Men det er altså ingen grunn til å si annet enn at trusselnivået fortsatt er lavt. Det er likevel grunn til å merke seg Janne Kristiansens signaler om at vi står overfor et trusselbilde som raskt kan endres, og at dette blant annet skyldes sterk retorikk og oppfordring til ekstrem islamisme i Norge. Dette må taes på alvor, men ikke styres av strømninger brakt fram av Frp-ere på stemmefiske.