Viser arkivet for stikkord pensjon

Tøffe tak om lønn

LO-leder Gerd Kristiansen la stor vekt på pensjonskravet da hun innledet til debatt på LOs representantskapsmøte tirsdag. Foto: Vidar Ruud, ANB

Fellesforbundet får i oppdrag å lede an i årets lønnsoppgjør. Det bestemte LOs representantskap tirsdag. Mandag 10. mars starter oppgjøret ved at Fellesforbundet og NHO-foreningen Norsk Industri benker seg rundt forhandlingsbordet. Sikring av kjøpekraften og tariffesting av tjenestepensjon er de viktigste kravene i privat sektor. LO-ledelsen vil også ha et opplegg som fremmer likelønn og motvirker lavlønn.

Mandag fikk vi vite den foreløpige fasiten på fjorårets lønnsoppgjør. Samlet ble lønnsveksten på 3,9 prosent. Industriarbeiderne måtte nøye seg med 3,5 prosent mer på lønnskontoen, mens funksjonærene i industrien stakk av gårde med 4,25. Bank og forsikring ble lønnsvinnere med 6,7 prosent i gjennomsnittlig økning. Lærere og sykehusansatte ble avspist med under det halve.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene har anslått at prisstigningen i år blir på 2,5 prosent. Her kan det ligge en kime til at lønnskravene blir høyere enn først antatt. Det kan igjen resultere i at renteoppgangen kommer tidligere enn det Norges Bank tidligere har signalisert. Et kostbart lønnsoppgjør kan dermed ende i en spiral som ingen ønsker. Samtidig er det en utfordring at veksten i produktiviteten i norsk næringsliv er lav. Det er også en kjensgjerning at de norske lønnskostnadene ligger 55 prosent over våre handelspartnere. På den annen side hjelper en svekket krone noe.

Pensjonskravet blir en hard nøtt i de kommende forhandlingene. NHO sier i utgangspunktet blankt nei til å fire på bedriftenes styringsrett. Her står det om prinsipper, og da er det vanskelig å finne kompromissløsninger. Lederen i Fellesforbundet, Arve Bakke, bedyrer imidlertid at det ikke er snakk om økte utgifter for bedriftene. LO ønsker en felles kasse for tjenestepensjoner i stedet for dagens bedriftsvise løsninger. Det vil gi mer pensjon for innskutt kapital og kjønnsnøytrale ordninger, hevder LO-ledelsen.

Det er bred enighet om at bedriftene som er utsatt for internasjonal konkurranse skal bestemme rammene for lønnsutviklingen. Det skjer gjennom den såkalte frontfagsmodellen, der Fellesforbundet går i front og forhandler først om industrilønningene. Problemet er bare at noen grupper fra tid til annen skjærer ut og skaffer seg enda høyere tillegg. Det skaper naturlig nok uro i rekkene.

LO-ledelsen er innstilt på å bli med på et moderat oppgjør, men det forutsetter at alle viser moderasjon. Tallene vi fikk mandag viser dessverre at så ikke er tilfelle. Arbeidsgiverne har et hovedansvar for at finansbransjen fikk det dobbelte av arbeidstakere flest. De store tilleggene til funksjonærene i industrien er også i ferd med å bli ødeleggende for moderasjonslinja. Arbeidsgiverne må gå i seg selv. Erfaringene fra i fjor viser at bedriftene har gitt ris til egen bak.

LOs krav om pensjon

Forbundsleder Arve Bakke i Fellesforbundet vil tariffeste tjenestepensjon i privat sektor. Foto: Vidar Ruud, ANB

Fellesforbundets Arve Bakke lover å ta pensjonskampen for LOs medlemmer i privat sektor. Ved vårens lønnsoppgjør vil Fellesforbundet kreve å få tjenestepensjonen inn i tariffavtalene.

– Pensjon blir et tema i lønnsoppgjøret, og det blir et forbundsvist oppgjør, sa Bakke til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) før helgen. Tirsdag tar Fellesforbundet stilling til saken, og 18. februar avgjør LOs representantskap oppgjørsform og skissen for kravene. Her får Bakke det ventelig som han vil.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Fellesforbundets leder ønsker en bedre forvaltning av pensjonspengene enn det som er tilfelle med dagens obligatoriske tjenestepensjon. Den er lovfestet til minimum to prosent innskudd ved hver bedrift. Fellesforbundet vil ha en felles pensjonskasse, som etter Bakkes mening gir mer pensjon igjen for pengene. Det blir lavere administrasjonskostnader for bedriftene og mer avkastning for arbeidstakerne.

Allerede sommeren 2012 gikk LOs daværende leder Roar Flåthen høyt på banen og sa at bedre pensjon skulle bli et krav ved lønnsoppgjøret i 2014. Fellesforbundets Arve Bakke var noe mer lunken. De siste ukene har det også vært åpen strid innad i LO-familien. Lederen i Handel og Kontor, Trine Lise Sundnes, har gått inn for et samordnet oppgjør der LO forhandler samlet for alle de 22 LO-forbundene. LO-leder Gerd Kristiansen har antydet å dele oppgjøret i to spor, ett der LO og NHO forhandler om pensjon og ett der Fellesforbundet og Norsk Industri går i front med lønn og andre momenter.

– LO og NHO må gjerne snakke sammen. Dess mer man snakker sammen, dess mindre utredninger trenger man senere, sier Bakke forsonende. Fellesforbundet har tydeligvis klart å bygge bro i LO-familien de siste dagene. Resultatet blir dermed at Fellesforbundet forhandler først og skaper malen for de andre oppgjørene.

Dermed blir det også avgjørende hva Fellesforbundet oppnår på pensjon. Arve Bakke er skeptisk til en pensjonsordning hvor bedriftene påføres større direkte pensjonsforpliktelser. Det betyr i realiteten et foreløpig nei til såkalte hybridløsninger, som er en slags kombinasjon av ytelsesording og innskuddsording.

Sjefen i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, innser nå at pensjon blir en del av forhandlingene. Men han vil ikke være med på endringer som er fordyrende eller reduserer arbeidsgivernes styringsrett. Det siste blir det springende punktet.

Det er overraskende at LO har synliggjort såpass stor intern uenighet i forkant av oppgjøret. LO-familien synes å ha glemt det gamle slagordet om at enighet gjør sterk. Arbeidsgiverne har hittil kunnet spille på denne uenigheten.

Nå gjelder det å samle kreftene og argumentene. Pensjonspengene tilhører arbeidstakerne. Derfor er det på tide at arbeidstakerne får styringsretten over egne midler.

Avtalt pensjon

LO-leder Gerd Kristiansen vil ha bedre pensjoner som tema i vårens lønnsoppgjør. Foto: Vidar Ruud, ANB

LO-leder Gerd Kristiansen reagerer kraftig på at NHO-sjef Kristin Skogen Lund ikke vil forhandle om pensjon ved vårens lønnsoppgjør. Allerede før hun har sett de konkrete kravene i tariffoppgjøret, vender NHO-sjef tommelen ned.

– Vi er hundre prosent tydelig på at vi aldri kommer til å gå med på tariffesting av pensjonen, sier Kristin Skogen Lund til Dagens Næringsliv. NHO-sjefen mener dette vil være å frata bedriftene styringsretten.

– De ansatte er prisgitt arbeidsgivernes velvilje, fjernt fra velorganiserte rettigheter i våre naboland, sier LO-leder Gerd Kristiansen. Hun mener dagens pensjoner i privat sektor er dyre, kvinnediskriminerende og vanskeliggjør omstilling.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Også i fjor avviste NHO å snakke om tjenestepensjon i lønnsoppgjøret. Det var en forståelig holdning, siden vi da hadde et mellomoppgjør hvor det bare skulle forhandles kroner og øre. Men i år blir det et hovedoppgjør, og da står partene fritt til å ta opp alle mulige tariffspørsmål. Mindre forståelig er det derfor at NHO-sjefen setter seg på bakbeina også i år.

For det første har NHO altså ikke fått de konkrete kravene fra LO ennå. For det andre tar hun feil når hun forskutterer at LO vil kreve at alle skal ha to tredels lønn når de går av med pensjon. Noen i LO har riktignok antydet dette ved tidligere korsveier, men mye tyder på at lista legges betydelig lavere på LOs representantskapsmøte 18. februar. Nå snakker LO-nestleder Tor-Arne Solbakken bare om brede og kjønnsnøytrale ordninger i privat sektor.

I dag er pensjonsordningene kvinnediskriminerende, siden kvinner lever lengre enn menn og dermed må ha mer inn på sin pensjonskonto før de går av, dersom målet er lik pensjon. Dagens system er også relativt dyrt å administrere. En tariffesting kan gi brede fondsbaserte løsninger der den enkelte får mer igjen for innskutt pensjonskapital. På denne måten blir det også enklere å justere for at kvinner lever lengre enn menn.

Det er høyst naturlig at LO ønsker å sikre pensjonene til sine medlemmer. Opp gjennom historien har fagbevegelsen, og da i særdeleshet LO, presset fram viktige arbeidslivsreformer ved å stille dette som krav i tarifforhandlinger. Ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) er et godt eksempel i så måte. Fagforeningsboka ble med denne avtalen mer gullkantet. LO bør vinne fram med kravet om å få tariffestet bedre tjenestepensjoner i privat sektor. Da vil fagforeningsboka kunne skinne enda klarere.

Statsminister Erna Solberg innrømmet før jul at det er en fordel med høy organisasjonsgrad i arbeidslivet. En tariffesting av pensjoner kan bidra til at flere organiserer seg i privat sektor. Og det vil bidra til et moderat lønnsoppgjør. Men den lissepasningen vil Kristin Skogen Lund bare la passere. Prinsipper er tydeligvis viktigere. Da kan det fort bli streik.

Uærlig debatt

Uheldige og uforsiktige ordvalg fra en politiker, som Inga Marte Thorkildsen, er som regel et dårlig utgangspunkt for en god og ærlig debatt. Foto: Terje Pedersen, ANB

Barne- og likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV) var åpenbart både uheldig og uforsiktig med ordvalget da hun uttalte seg om kvinners deltidsarbeid til Aftenposten 8. mars.

Les mer…

Ny strid om pensjon

LO-leder Roar Flåthen og Fellesforbundets Arve Bakke er ikke helt på linje i strategisk i kampen for en kollektiv tjenestepensjon i privat sektor. Foto: Terje Pedersen, ANB

Det brygger opp til ny dragkamp om nye pensjonsordninger. LO krever nå et bredere og mer robust system for tjenestepensjon i privat sektor. NHO nekter å la dette bli tema i årets lønnsoppgjør, som er et såkalt mellomoppgjør. Kravet må vente til neste års hovedoppgjør, mener NHO. Men LO forsøker seg likevel når partene mandag setter seg til forhandlingsbordet.

LO-leder Roar Flåthen lover å bidra til det han kaller et fornuftig lønnsoppgjør i år. LO krever sikring av kjøpekraften for alle. Da trengs det bare smuler for at alle skal få like mye å rutte med i år som i fjor. Prisstigningen er nemlig ventet å holde seg lav. Anslaget for i år er på rundt 1,5 prosent. Offentlig ansatte har allerede fått mer enn dette, siden en stor del av tilleggene ble gitt sent på året i fjor og dermed slår mye ut på årets ramme.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

LO vil også kreve en profil som fremmer likelønn og gir et ekstra pluss for lavtlønte. Det blir ingen lett match å få arbeidsgiverne med på et slikt krav, og på sentralt hold i LO regner man derfor med at de trenger riksmeklerens hjelp for å komme i havn etter påske.

Fjorårets lønnsoppgjør ga fire prosent til alle de store gruppene, både i privat og offentlig sektor. NHO har som mål å komme lavere ut i år. Hva som blir resultatet, gjenstår naturlig nok å se. Finansdepartementet spår fire prosent, mens Statistisk sentralbyrå anslår en årslønnsvekst i år på 3,8 prosent.

Men det er altså pensjonsstriden som kan føre til mest bråk i år. LO krever å få tariffestet brede kollektive ordninger for tjenestepensjon. Dette skal ikke lenger være den enkelte bedrifts ansvar alene. Sjeføkonom Stein Reegård i LO mener kollektive ordninger kan bli langt billigere i drift. Hver arbeidstaker kan altså få mer pensjon for pengene. Samtidig blir det ikke lenger mulig for arbeidsgiverne å fjerne eller gjøre om ordningene med et pennestrøk. Ideen synes å være god. Her kan vi lære av våre nordiske naboland.

Men NHO-sjef Kristin Skogen Lund vender tommelen ned. Hun mener norske arbeidstakere har gode pensjonsordninger og sier nei til det hun karakteriserer som nye kostnadsdrivende ordninger. Spørsmålet er om NHO likevel vil bli med på å utrede LOs forslag. Men bordet vil fange dersom NHO nå gir en liten åpning.

NHO vil dessverre kunne spille på at det er intern strid i LO. Fellesforbundets Arve Bakke har nemlig advart mot å rushe fram denne saken. Han mener det er for tidlig å si om det store slaget om tjenestepensjonen vil slå i 2014 eller det først kommer ved hovedoppgjøret i 2016. Bakke vil fornuftig nok være trygg på at medlemmene er villige til å streike for kravet, men det er en svakhet at LO står splittet om tempoet i denne saken. Samhold har jo nettopp vært fagbevegelsens styrke.

Likhet i pensjoner

Statsminister Jens Stoltenberg og NHO-sjef Kristin Skogen Lund vil begge ha mer like systemer for pensjon i offentlig og privat sektor. Foto: Terje Pedersen, ANB

Den nye pensjonsreformen er bare delvis gjennomført, og flere nye momenter er fortsatt oppe til debatt. NHO-sjef Kristin Skogen Lund vil gjøre pensjonsordningene i offentlig sektor mer like det systemet som gjelder i privat sektor. Finanstilsynet vil ha høyere pensjonsinnbetalinger for kvinner enn menn. Begge disse forslagene utfordrer viktige prinsipper i den norske samfunnsmodellen.

Kvinner lever i snitt lenger enn menn. Det er begrunnelsen for at Finanstilsynet går inn for høyere innbetalinger til tjenestepensjoner for kvinner enn for menn. Dermed vil det bli dyrere for arbeidsgivere å ansette kvinner enn menn. Tilsynet hevder at kjønnsnøytral behandling av pensjonene vil være i strid med grunnleggende forutsetninger i forsikring, siden kvinner på grunn av høyere levealder vil motta pensjon i flere år enn menn.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Det er ikke bra for arbeidsmarkedet å ha kjønnsbaserte premier. Det er vi imot, sier LO-økonom Eystein Gjelsvik til Dagens Næringsliv. Det er gode argumenter for å beholde like pensjonsordninger for kvinner og menn. Brede, kollektive ordninger er løsningen. Det handler både om likestilling og solidaritet. Få menn misunner at kvinner i snitt får pensjon i flere år, og dermed mer samlet.

Forsikringstankegangen må derfor ikke trekkes for langt når det skal gjøres nye justeringer i pensjonssystemet. Det kan snarere stilles spørsmål ved om forsikringsselskapene allerede graderer for mye i forhold til alder, sykdom, bosted og en rekke andre variabler.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund har et godt poeng når hun etterlyser offentlige pensjoner som er enda mer i tråd med pensjonsreformens prinsipper. Men hun skyter i feil retning når kritikken rettes mot statsminister Jens Stoltenberg. Det er arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor som er riktig adresse. NHO-sjefen tar samtidig munnen for full. Offentlige pensjoner omfattes av de to viktigste grepene i pensjonsreformen. Det gjelder både justeringer i tråd med økt levealder og koblingen til pris- og lønnsvekst.

Men det gjenstår ett viktig grep: Offentlig ansatte mangler muligheten til å jobbe så mye de vil ved siden av pensjonen. Flere enn ventet velger en slik løsning i privat sektor. Forskjellen i pensjonsordninger fører også til at mange arbeidstakere blir innelåst i offentlig sektor. Nødvendig fleksibilitet uteblir.

Vi merker oss at statsminister Jens Stoltenberg er villig til å forhandle, dersom arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor kan samle seg om å gjenoppta forhandlingene. Men Unio-leder Anders Folkestad vil ikke ha noen omkamp med det første. Han viser til at omleggingen ikke skal evalueres før i 2017. Spørsmålet er om medlemmene vil vente like lenge. Det handler om å tenke likhet og solidaritet grupper imellom.

Tariffestet pensjon

LO-leder Roar Flåthen varsler at spørsmålet om tjenestepensjon for ansatte i privat sektor blir sentralt i lønnsoppgjøret i 2014. Foto: Terje Pedersen, ANB.

LO-leder Roar Flåthen vil at pensjonsordningene for ansatte i privat sektor skal bli en del av tariffavtalene, slik de er for offentlig ansatte. I et intervju med Dagens Næringsliv varsler Flåthen at fagbevegelsen kommer til å gjøre dette til en hovedsak ved hovedtariffoppgjøret i 2014. Ifølge LO-sjefen er det forslaget fra Banklovkommisjonen som gjør det mulig å fremme et slikt krav.

Les mer…

Provoserende årslønn

Etter åtte år som konsernsjef i Hydro, sitter Eivind Reiten igjen med en økonomisk gevinst på nivå med lønnsbudsjettet til en ganske stor norsk bedrift. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Det går stadig lenger mellom hver gang, heldigvis, at vi blir minnet om den privatøkonomiske ukulturen som i noen år forekom på toppen av norsk næringsliv. Og kanskje er det derfor sjokket blir ekstra stort når utslagene av galskapen kaster sine lange skygger inn i vår tid.

Les mer…

Stortingets gullpensjon avvikles

Stopp for gullpensjonen:

Det blir slutt på den spesielle pensjonen for stortingsrepresentanter og statsråder. Heretter må de folkevalgte bruke 30 år på å tjene opp til full pensjon, ikke bare 12 år som hittil.

Dermed blir det i praksis bare de aller færreste som kan heve full pensjon etter å ha sittet på Stortinget. Også den såkalte 75-årsregelen, den som gir full pensjon hvis alder pluss tjenestetid blir minst 75 år, fjernes. Politikerne skal ellers følge reglene i den nye folketrygden, med leveårsjustering og indeksering som alle andre. Dermed kommer stortingsrepresentantenes pensjoner etter hvert på linje med dem som gjelder for offentlig ansatte.

Enkelte hevder at stortingsrepresentantene bevilger seg selv bedre overgangsordninger enn det de har vedtatt for statens egne ansatte. Det er tvilsomt. Både i det offentlige oppgjøret og i innstillingen fra Stortingets pensjonsutvalg slås det fast at opparbeidede rettigheter har et sterkt grunnlovsvern. I oppgjøret for offentlig ansatte ble man enige om at de som har mindre enn 15 år igjen til pensjonsalder, ikke skal rammes av de nye reglene.

Stortingsrepresentanter som har oppnådd full opptjening etter gamle regler, altså 12 år, får full pensjon. De som har mindre får delvis pensjon etter den gamle ordningen og delvis etter den nye, mens nye representanter opptjener pensjon bare etter ny ordning. Slik må det antakelig være. Også stortingsrepresentanter har krav på grunnlovens beskyttelse av opparbeidede rettigheter. Både Statens pensjonskasse og Stortingets pensjonsordning er vedtatt i lovs form.

Stortingets lukrative pensjonsordning måtte endres som en følge av den nye folketrygden. Dessuten ble det etter hvert politisk helt umulig at landets fremste folkevalgte bevilget seg selv en langt bedre ordning enn den som gjelder for de aller fleste andre her i landet, uansett om de er ansatt i offentlig eller privat virksomhet. Det ble ikke bedre av at Stortinget selv administrerte representantenes pensjoner på en måte som ser ut til å ha gitt enkelte enda bedre pensjon enn de egentlig har rett til.

De som stiller til valg, risikerer å bli kastet ved neste korsvei. Derfor får stortingsrepresentantene og statsrådene fremdeles et økonomisk sikkerhetsnett som gir inntekt mens de søker annet arbeid, men ikke ut over maksimalt 15 måneder.

Det er dissenser i utvalgets innstilling. Carl I. Hagen vil beholde dagens ordning, visstnok fordi Frp også vil beholde dagens folketrygd. Det er en tynn begrunnelse for å særbehandle toppolitikere grovt. De andre partiene i utvalget følger flertallet. Dermed blir nyordningen vedtatt, og det er bra.

Pensjonsfloken

Pensjonskamp:

Vi nærmer oss innspurten på årets lønnsoppgjør. Natt til onsdag 27. mai er fristen for å finne en løsning i meklingen som til sammen berører rundt 750.000 ansatte i staten og kommunene. De ansattes organisasjoner sitter med et trumfkort: Den rødgrønne regjeringen kommer til å strekke seg langt for å unngå en konflikt med store grupper av offentlig ansatte, særlig i år som det er valgår.

Egentlig dreier det seg denne gangen om et pensjonsoppgjør, ikke lønnsoppgjør i vanlig betydning. Hadde det bare dreid seg om å justere lønningene, slik tilfelle vanligvis er i et mellomoppgjør, hadde oppgjøret for lengst vært i boks. Med en prisstigning som holder seg behagelig lav og en realrente som beveger seg mot et desidert bunnivå, skal det ikke rare lønnsjusteringene til før de store grupper av lønnstakere er sikret økt kjøpekraft.

Til gjengjeld er kravet om å beholde de gode tjenestepensjonene for de offentlige ansatte en betydelig utfordring for partene. Her er det i utgangspunktet to prinsipper som står steilt mot hverandre:
På den ene siden hovedlinjen i pensjonsreformen Stortinget har vedtatt. Den legger opp til at vi må ha et pensjonssystem som er bærekraftig også på lang sikt, det vil si i en framtid da det blir stadig færre yrkesaktive til å finansiere pensjonene for stadig flere av oss. Det forutsetter blant annet at vi må over på en kurs der flere velger å stå i arbeid lenger, framfor å pensjonere seg. Og for å få det til, må det være klart mer lønnsomt å jobbe. Derfor vil arbeidsgiverne til de offentlig ansatte ha en tjenestepensjon etter en ytelsesbasert påslagsmodell som belønner folk som velger å jobbe mest og lengst mulig.

På den andre siden er det ingen tvil om at de offentlige ansattes organisasjoner vil kjempe med nebb og klør for å beholde sin gullkantede tjenestepensjon. Kravet er i utgangspunktet en bruttoordning som skal sikre dem en pensjon på 66 prosent av sluttlønn etter 30 års opptjening.

Det er med andre ord svært mye som står på spill for partene på begge sider av meklingsbordet. Arbeidstakernes organisasjoner mener utvilsomt alvor når de sier de er klare til streik for å beholde en ordning de har hatt i alle år som en del av sine ansettelsesvilkår og innbetalt sine premier til. Regjeringen må være forberedt på å betale en høy pris for å få til et kompromiss.

Vi får nok en løsning i tolvte time denne gangen også. Men neppe uten hjelp fra toppetasjen i regjeringsbygningen. I regjeringskontorene jobbes det nå på høygir for å legge grunnlag for et kompromiss. Det blir spennende å se hvor langt regjeringen må strekke seg for å finne en løsning som samler alle arbeidstakerorganisasjonene. Og, ikke minst, hvor langt den kan gå uten å svekke hovedideen bak pensjonsreformen.

Normale stortingspensjoner

Bråk om pensjoner

Framtidige stortingsrepresentanter må nøye seg med «normale» pensjoner hvis det utvalget som nå utreder stortingspensjonene får det som det vil. Det opplyser utvalgslederen, Aps Sverre Myrli, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Dermed blir det slutt på at representanter som ble valgt inn i nasjonalforsamlingen i ung alder kan pensjonere seg tidlig i 50-årene, og at det bare tar 12 år å tjene opp fulle pensjonsrettigheter. De nye representantene må også regne med å få dårligere regulering av pensjonene enn dagens stortingspensjonister.
Stortingets pensjonsordning er vedtatt ved lov. Grunnloven forbyr at lover gis tilbakevirkende kraft. De som allerede er stortingspensjonister, og de som går ut av Stortinget i år, får derfor beholde dagens ordning. De som gjenvelges må det lages overgangsordning for. De nye reglene gjelder altså bare fullt ut for dem som heretter blir valgt inn for første gang.
Stortingets pensjonsordning ble laget i en tid da tilleggpensjoner til folketrygden ikke var vanlig i det private næringslivet. Offentlig ansatte fikk et avbrudd i sin pensjonsopptjening hvis de ble valgt inn på Stortinget. Gjennomsnittsalderen for representantene var også høyere enn dagens, og svært mange hadde nådd normal pensjonsalder etter tre perioder. Noen ble valgt inn som «ungdomsrepresentanter» uten å ha noen jobb å gå tilbake til. De mer anonyme av dem fikk store problemer hvis fylkespartiene fant det for godt å skifte dem ut mens de fremdeles hadde noen år igjen til pensjonsalderen. Derfor laget man den såkalte 75-årsregelen, at man kunne få pensjon dersom alder pluss år på Stortinget ble minst 75. Både demokratiet og partiene er tjent med at politikere ikke må gjenvelges av hensyn til deres private økonomi.
Nå er situasjonen annerledes. Unge som kommer inn har bedre utdannelse enn før og lettere for å få jobb når de hopper av politikerlivet. Alle tjener opp rettigheter til tilleggspensjon når de er i arbeid utenfor Stortinget, og opptjente rettigheter er lettere å flytte når man skifter jobb. Stortingsrepresentantenes godtgjørelse (de har ikke «lønn») er kommet opp på et betydelig høyere nivå. Behovet for spesialordninger er dermed mer eller mindre borte. Dagens spesialpensjoner er derfor ikke lenger rimelige.
Stortinget har allerede overlatt administrasjonen av dagens pensjonsordning til Statens pensjonskasse. Nå kommer også pensjonsordningen på linje med det som er vanlig for alle andre som deltar i arbeidslivet. Det er bra. Bare så synd at det måtte noen «skandaler» til før politikerne selv oppdaget at de hadde bevilget seg urimelig gode ordninger.

Professor Asbjørn Kjønstad (t.v.) som gransket stortingspensjonene, overleverte granskingsrapporten til stortingspresident Thorbjørn Jagland i januar. Nå skal Økokrim se på pengerotet. (Foto: Terje Pedersen, ANB)