Viser arkivet for stikkord oljepenger

Bruken av oljepenger

Venstre-nestleder Terje Breivik vil holde igjen på bruken av oljepenger. Her sammen med partileder Trine Skei Grande. Foto: Terje Pedersen, ANB

Som første politiske parti vil Venstre nå ventelig stramme inn på bruken av oljepenger over statsbudsjettet. Redaksjonskomiteen i partiet innstiller på et forslag om dette foran helgens landsmøte i Venstre.

– Det er tvingende nødvendig å holde igjen på oljepengebruken i en situasjon der kostnadsnivået for norsk konkurranseutsatt næringsliv ligger 60-70 prosent over konkurrentlandenes, sier Venstre-nestleder Terje Breivik til Aftenposten. I fjor ble et liknende forslag nedstemt på Venstres landsmøte, men nå har tydeligvis partiets ledelse endret syn.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Handlingsregelen for begrenset bruk av oljepenger ble vedtatt våren 2001. Denne regelen sier at politikerne skal kunne bruke om lag fire prosent avkastning av oljefondet i et normalår. I dårlige tider er det rom for å bruke mer. Motstykket er at politikerne må holde igjen på pengebruken i gode tider.

Det har vært bred politisk enighet om handlingsregelen. Bare Frp har ønsket å bruke mer av oljeformuen vår. Stortinget anslo i 2001 at oljefondet vil kaste av seg i snitt fire prosent årlig. Dermed vil fondet kunne bli en evighetsmaskin dersom det bare tas ut fire prosent. Nå står det 5.000 milliarder på vår felles «bankbok».

For to år siden tok sentralbanksjef Øystein Olsen til orde for at politikerne normalt bare bør bruke tre prosent av oljefondet. Begrunnelsen var at avkastningen i realiteten bare hadde vært på rundt tre. Men sentralbanksjefen ble møtt av en kald skulder fra et samlet politisk miljø som advarte mot å skape usikkerhet og uforutsigbarhet.

De to siste årene har riktignok oljefondet kastet ekstra mye av seg, men sentralbanksjefen mener fortsatt det er «mest sannsynlig» at fondets realavkastning på lengre sikt vil nærme seg tre prosent. Og nå får han altså støtte fra Venstre, som vil be regjeringen om å utrede en treprosentregel med sikte på iverksettelse fra 2015. Det er et forslag som regjeringen så vel som opposisjonen bør vurdere seriøst.

Paradoksalt nok har politikerne allerede lagt seg rundt treprosenten i faktisk pengebruk. De tre siste årene har det vært normalen, til tross for at det skal kunne brukes fire prosent i tilnærmede normalår. I 2014 legges det opp til å bruke svimlende 139 oljemilliarder, og det er «bare» 2,9 prosent av oljefondet. Fire prosent oljepengebruk ville ha gitt 55 milliarder mer romslighet på statsbudsjettet. Det ville ha vært helt uforsvarlig.

Det er viktig å holde igjen på bruken av oljepenger. Alternativet er at en svulmende offentlig sektor fortrenger enda flere konkurranseutsatte arbeidsplasser. Vi må ha et visst privat næringsliv å leve av når oljeinntektene nå avtar og eldrebølgen etter hvert skyller inn over landet. Venstre danner i det minste en god motvekt til et Frp som vil tøye den økonomske oljestrikken mest mulig.

Slutt nå, Sverige!

Kjære svensker. I Norge vet vi hva Fremskrittspartiet er og ikke er. La oss få slite med det på egen hånd. Foto: Helge Rønning Birkelund, ANB

Det er ikke vanskelig å avvise de hatske utfallene mot Norge fra svensk hold. Til det er de for usaklige, kunnskapsløse og fordomsfulle.

Les mer…

Budsjett på tampen

Før han forlot posten som finansminister benyttet Sigbjørn Johnsen anledningen til å formane landets politikere om å fortsette den ansvarlige økonomiske politikken. Foto: Terje Pedersen, ANB.

I statsbudsjettet for 2014 presenterte den rødgrønne regjeringen et mer fargerikt budsjett med tydeligere retningsvalg enn budsjettet som ble laget for valgåret 2013. Dét var både grått og traust.

Les mer…

Om å bruke oljepenger

Høyre-leder Erna Solberg gjorde lørdag klart at partiet vil følge handlingsregelen i regjering. Foto: Terje Pedersen, ANB

Statsminister Jens Stoltenberg har i hele valgkampen etterlyst avklaring på om en borgerlig regjering vil følge handlingsregelen for bruk av oljepenger. Hittil har statsministerkandidat Erna Solberg bare nøyd seg med å svare at Høyre vil føre en ansvarlig økonomisk politikk, men lørdag kom Høyres leder omsider med klar tale.

– Høyre kommer til å følge handlingsregelen i en regjering, på samme måte som vi alltid har ført en ansvarlig økonomisk politikk, sa Erna Solberg i en tale i Bergen. Dermed er Fremskrittspartiet i realiteten parkert i denne saken. Erna Solberg føler seg nå så sikker på å vinne at hun kan ta sjansen på å vise muskler overfor Frp.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

På den annen side mister Jens Stoltenberg litt av sitt gode argument mot de borgerlige. Uklarheten har i hvert fall blitt mindre. Det får ikke hjelpe at Frp-leder Siv Jensen blir sur fordi også hun har mistet et argument.

Frp er det eneste partiet på Stortinget som ikke følger handlingsregelen, og har derfor i alle år gått inn for å bruke flere oljemilliarder enn de andre partiene. Frp har riktignok moderert seg på dette punktet de siste årene, men partiet mener fortsatt at det går an å bruke flere oljemilliarder på investeringer i eksempelvis veier.

Handlingsregelen innebærer at politikerne kan bruke fire prosent av oljefondet i et normalår, mindre i gode tider og mer i dårlige tider. I år vil det ventelig bare bli brukt drøye tre prosent, og statsministeren antyder at vi neste år havner rett under tretallet. I en slik situasjon er det viktig at også de borgerlige partiene viser ansvar, slik at presset mot rente og krone ikke blir for sterkt.

Handlingsregelen er ikke perfekt, men den utgjør en viktig krittstrek i den økonomiske politikken. Svaret er i hvert fall ikke å flytte streken og uthule regelen enda mer, slik Frp i realiteten ønsker.

14 av 15 ledende økonomer advarer ifølge NRK mot å bruke så mye oljepenger som det Frp foreslår. Det blir som en skikkelig bakrus etter en kjempefest, hevder økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe. Hun mener tvert om at oljepengebruken bør strammes inn de kommende årene.

Hittil har Erna Solberg vært forsiktig med å avlyse hjertesaker hos partiene hun ønsker å samarbeide med. Mantraet har vært at det skal forhandles etter valget. Da må alle de fire borgerlige partilederne unngå å stille ultimative krav.

Men nå gjør Erna Solberg langt på vei et unntak ved å slå fast at en Høyre-ledet regjering vil følge handlingsregelen. Det er tydeligvis en regel det ikke skal forhandles om. Det er en god avklaring for velgerne og en god nyhet for konkurranseutsatt industri.

Stramt, grått og kjedelig

Med sin personlige stil gjør finansminister Sigbjørn Johnsen framleggelsen av statsbudsjettet til en humørfylt opplevelse. Statsbudsjettet han hadde med seg til Stortinget var mer kjedelig. Foto: Vidar Ruud, ANB

2012 blir ikke året for offentlige økonomiske krumspring. Da finansminister Sigbjørn Johnsen la fram statsbudsjettet for neste år, varslet han at han ikke har planer om å bruke penger i utrengsmål. Samferdsel, politi og forsvar er budsjettvinnerne.  

Les mer…

Ustabil økonomi

USAs president Barack Obama fikk kjeft av på G20-møtet i Seoul. Sør-Koreas president Lee Myung-Baksom var vert for G20-møtet

Verdensøkonomien skjelver fortsatt. Finanskrisens bølger er riktignok i ferd med å legge seg. Men konsekvensene av de to siste årenes økonomiske stormkast er store. Høy arbeidsledighet, sosial uro og haltende økonomisk utvikling preger fortsatt mange vestlige land. Og dette kan komme til å vare en stund. Faktisk risikerer vi at det kan bli verre. Utfallet av forrige ukes G20-toppmøte i Sør-Koreas hovedstad Seoul var ikke oppløftende. Verdens fremste ledere maktet ikke å bli enige om annet enn prinsipielle målsettinger som kan bringe verdenshandelen framover.

På bakrommet kranglet de så busta føyk. USA fikk kjeft fordi landet trykker penger. Kineserne fikk unngjelde for å holde kunstig lav valutakurs. Etter et par års aktivitet som verdens økonomiske sikkerhetsråd, er den felles handlekraften til G20-landene plutselig sterkt svekket. Den verste frykten for økonomisk kollaps er over. Det er også samarbeidsviljen, selv om den fortsatt trengs minst like mye.

Mens de nye økonomiene, som Kina og India, igjen opplever et oppsving, er situasjonen en helt annen i USA og de fleste europeiske landene. Både Irland og Portugal er ille ute, og kan bli tvunget til å be EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) om hjelp. Skulle det skje, innebærer det at ytterligere to EU-land blir økonomisk parkert.

På toppen av alt annet har ikke EU-parlamentet og unionens 27 medlemsland maktet å bli enige om et budsjett for neste år. Storbritannia har fått tilslutning fra flere andre land i sitt syn på at utgiftene må reduseres. Dette er første gangen at EU-parlamentet har beslutningsmyndighet over budsjettet etter bestemmelsen i Lisboa-traktaten som trådte i kraft i desember i fjor. Det vil være et hardt tilbakeslag for EU og medlemslandenes økonomiske fellesskap hvis de mislykkes i sitt første forsøk på å lage et budsjett etter de nye reglene.

Her i landet har vi heldigvis merket langt mindre til virkningene av finanskrisen enn resten av verden. Norges knallsterke økonomi og myndighetenes vilje til aktiv handling og bruk av oljepenger har gjort at folk flest i liten grad har merket krisen eller konsekvensene av den. Ledigheten økte langt mindre enn forventet. Mens arbeidstakere i andre land har måttet tåle lønnsnedslag, har norske arbeidstakere fått økt kjøpekraft. Imidlertid sier det seg selv at vi ikke kan fortsette denne kursen i lengden hvis problemene vedvarer hos våre handelspartnere. Etter de siste dagenes rapporter fra G20-toppmøtet, EU og EUs medlemsland om tilbakeslag og problemer er det større grunn til å være bekymret. Resulterer mangelen på samarbeidsvilje og konkrete tiltak en ny stagnasjon i verdenshandelen, må vi regne med at det også rammer vårt land sterkere enn vi hittil har opplevd.

Norge går i utakt

Frykter todeling:

Statsminister Jens Stoltenberg frykter en todeling av norsk økonomi, der det meste går så det suser, mens viktige deler av industrien ikke får solgt varene sine til priser de kan leve med.

Han ser også med stor uro på det faktum at kostnadsnivået her i landet er 43 prosent høyere enn gjennomsnittet i de landene norsk industri konkurrerer med, og ber derfor fagbevegelsen ta initiativ til et nytt «solidaritetsalternativ». Den må altså, slik deler av den gjorde på 1990-tallet, ta ut mindre i lønnstillegg enn det kan være grunnlag for av hensyn til den delen av næringslivet som står på kanten av stupet.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

En solid innsprøyting av oljepenger har hjulpet offentlig virksomhet og det næringslivet som selger det meste av sine varer og tjenester her i landet, gjennom krisen. Staten kan imidlertid ikke kjøpe de bildelene som bilprodusentene i Europa ikke trenger, eller den aluminiumen som Hydro nå produserer med tap. Den kan heller ikke kjøpe de fartøyene som rederne ikke etterspør når verftsindustrien får tomme ordrebøker i 2010 og 2011, eller de installasjonene som oljeindustrien ikke trenger. Staten kan i noen grad bistå med garantier og lån for å bidra til at det som er bestilt, men ikke finansiert ennå, kan bli bygd, og staten kan støtte forskning, skolering og omstilling økonomisk. Men staten kan ikke overta prosjekter som næringslivet selv ikke tror er lønnsomme, eller finner for risikable.

Solidaritetsalternativet med sine moderate lønnsoppgjør var ikke noe offer for landets lønnstakere. Det styrket landets konkurranseevne, sørget for svært lav pris- og kostnadsvekst, og jevn og god reallønnsøkning. Det var, som daværende LO-leder Yngve Hågensen sa, kollektiv fornuft. Det er denne evnen til å se hva som må til for å få til det som er jobb nummer en – arbeid til alle – Jens Stoltenberg ønsker seg tilbake.

Han får ganske sikkert LO med på laget. Først og fremst fordi det er LOs medlemmer i det konkurranseutsatte næringslivet som nå står i fare for å miste jobbene sine. Dernest fordi LO har medlemmer i alle deler av arbeidslivet og derfor er nødt til å ta hensyn til helheten når den utformer sine krav.

Når det likevel blir vanskeligere enn for snart 20 år siden, er det fordi det er i de delene av arbeidslivet som ikke konkurrerer internasjonalt at veksten i antall ansatte har vært størst siden den gangen. Organisasjoner utenfor LO, særlig i offentlig sektor, mener at deres medlemmer trenger lønnløft. Det er stor fare for at LOs frontfagmodell ikke overlever kommende lønnsoppgjør. Det vil være tragisk. For i det lange løp kommer alle til å tape hvis den kollektive fornuften blir borte.

Tiltak som teller

Bruker milliarder

Med mandagens tiltakspakke pumper regjeringen 20 nye oljemilliarder inn i norsk økonomi for å dempe effekten av finanskrisen. Kommunene får mer penger til vedlikehold og nybygging, veier skal utbedres og jernbanenettet skal rustes opp. Å bruke oljepenger nå for å ta fatt på disse oppgavene tidligere enn det ellers ville skjedd, er særdeles klokt. Og det er tvingende nødvendig for å dempe veksten i arbeidsledigheten. Bygg- og anleggssektoren får nå nødvendig drahjelp. Ekstra gledelig er den klare miljøprofilen som ligger i regjeringens planer.
Ikke siden motkonjunkturpolitikken på 70-tallet har norske myndigheter satt inn så omfattende tiltak for å stimulere sysselsettingen. Takket være store oljeinntekter har vårt land økonomiske handlefrihet til å sette i gang prosjekter som både gir tusenvis av nye arbeidsplasser og tiltrengt modernisering og oppgradering i mange lokalsamfunn. Den foreløpig siste tiltakspakken innebærer at handlingsregelen, 4 prosent av oljefondets avkastning, brytes med god margin. Nå legges det opp til å bruke 5,2 prosent. Innen året er omme, kan det godt hende at det norske samfunnet er smurt med enda flere oljepenger.
Tross de varslede tiltakene, må vi regne med en betydelig vekst i ledigheten utover året. Ingen tiltakspakker kan forhindre det. Det er begrenset hva norske myndigheter kan gjøre når markedet svikter eksportbedriftene, som for eksempel underleverandørene til bilindustrien. Produksjonen kan ikke fortsette når ingen vil kjøpe. Dette markedet vil ta seg opp igjen, selv om vi i dag ikke vet når det skjer. Derfor er det viktig med målrettede tiltak som gjør at vi greier å ta vare på gode produksjonsmiljøer og kompetanse i verdensklasse. Men om regjeringens opplegg er tilstrekkelig, gjenstår å se.
Regjeringen fulgte opp flere av innspillene fra opposisjonen, og fikk skryt for det. Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre om generell skattelette til privatpersoner og bedrifter ble som forventet avvist. Arbeidsplasser skapes ikke med generell skattelette, og slike forslag har intet i en tiltakspakke å gjøre. Derimot gis underskuddsbedrifter mulighet til å utsette skatten inntil de er over kneika. Det er et treffsikkert tiltak som har samme virkning som skattelette for dem det gjelder.
Det er liten grunn til å kritisere innholdet i tiltakspakken. Pakken er både kraftfull og målrettet. Men den kunne med fordel kommet tidligere. Og hvorfor en ny bankpakke ikke kom nå, men først om to uker, er vanskelig å forstå. Bankenes utlånstørke skaper finansieringsproblemer og gjør at mange bedrifter sliter med å holde virksomheten i gang. Problemene blir større for hver dag som går. 9. februar er siste frist for å gjøre bankene i stand til å fylle oppgaven som medspiller for norsk næringsliv.