Viser arkivet for stikkord olabortenmoe

Urent trav i Sp

Mandag blir Liv Signe Navarsete takket av som leder i Senterpartiet. Trygve Slagsvold Vedum (til høyre) blir valgt til ny leder, men det er åpent om Ola Borten Moe får gjenvalg som nestleder. Foto: Vidar Ruud, ANB

Mandag samles Senterpartiets tropper til et ekstraordinært landsmøte for å velge Liv Signe Navarsetes etterfølger som leder. Trygve Slagsvold Vedum kommer til å få full tillit til å ta over stafettpinnen. Det er derimot full strid om posisjonen som første nestleder. Ola Borten Moe ønsker gjenvalg, men han møter sterk motstand og utfordres av Anne Beathe Tvinnereim.

Bakteppet er det historisk dårlige stortingsvalget i fjor høst. Partiets interne evaluering ender opp med krass kritikk av partiledelsen generelt og Liv Signe Navarsetes lederstil spesielt. I januar varsler så Navarsete at hun går av. Mange i partiet mener at også Ola Borten Moe er en del av problemet og dermed må følge i Navarsetes kjølvann.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Ola Borten Moe ble lenge regnet som kronprins i Senterpartiet, men han har de siste årene svekket sine aksjer. Nå gjelder det å berge plassen som nestleder. Problemet for partiet er at striden har skapt fronter med mistenksomhet på begge fronter. Det vil nok skape mest vondt blod om han vrakes. Uansett utfallet av nestledervalget, vil det ta lang tid å lege sårene.

Interne brev og annen form for bakvaskelser synes nemlig å ha blitt det normale. Ordføreren i Stjørdal, Ivar Vigdenes, skal ifølge tidligere generalsekretær i Sp, Steinar Ness, ha «vært en del av intrigemakeriet» mot Navarsete helt siden 2012. Vigdenes var politisk rådgiver for Ola Borten Moe som oljeminister.

Dagens Næringsliv avslørte nylig et internt brev som tidligere kommunikasjonssjef i Sp, Torvild Sveen, har sendt til partiets valgkomité. Her skriver Sveen at Navarsete mistenkeliggjorde og overvåket Ola Borten Moe. Sp-lederen skal ha brukt omtrent hver eneste sjanse hun hadde til å skyte ned eller problematisere innspillene fra den omstridte nestlederen.

Men nå slår Navarsetes støttespillere tilbake. Tidligere statssekretær Steinulf Tungesvik sier til VG at det har vært drevet aktivt undergravingsarbeid i lengre tid. Han viser til e-poster fra ordførere i Nord-Trøndelag der Navarsete ble kalt paranoid. Tungesvik hevder at «alt tyder på» at Borten Moes folk sto bak dette trykket mot partilederen.

Striden rundt Ola Borten Moe dreier seg både om politikk og arbeidsstil. Som oljeminister ivret han for å åpne deler av området utenfor Lofoten for oljevirksomhet. Det straffes han for nå. Men det er en overdrivelse å si at Ola Borten Moe er på kollisjonskurs med partiet på andre vesentlige punkter.

Det er slett ikke uvanlig at det er kamp om posisjonene i Senterpartiet, men det er unormalt med så mye urent trav som i år. For å holde oss til en språkbruk som er kjent i bøndenes rekker: Nå er det utkjøring og spredning av møkk som gjelder. Det lukter lang vei. Spørsmålet er om det hjelper å sprøyte gift for å få bort ugresset. Det må nok lukes for hånd.

Full strid i Sp

Ola Borten Moe møter sterk motstand i sin kamp for å bli gjenvalgt som nestleder i Senterpartiet. Her sammen med nestlederkollega Trygve Slagsvold Vedum. Foto: Vidar Ruud, ANB

Det er full intern strid med harde fronter i Senterpartiet. Stridens kjerne er nestleder Ola Borten Moe. Han ønsker gjenvalg på partiets ekstraordinære landsmøte 7. april. Trygve Slagsvold Vedum blir etter alle solemerker valgt til ny leder etter Liv Signe Navarsete, som i januar varslet sin avgang etter et historisk dårlig valg i fjor høst.

Mange i Senterpartiet mener at også Ola Borten Moe er en del av problemet og dermed bør kaste inn håndkleet. Men den omstridte nestlederen gir seg ikke uten sverdslag. Valgkomiteen vil neppe klare å enes om en enstemmig innstilling på dette punktet. Dermed ligger det an til kampvotering på landsmøtet.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det er helt normalt med politiske spenninger innad i partier, og det skjer titt og ofte at det blir dragkamp om politiske verv. Det spesielle i Senterpartiet av i dag er den uforsonlige tonen og truslene om «drittpakker». Så langt har det i hovedsak vært Ola Borten Moes motstandere som har mobilisert offentlig, i bitterhet over måten Navarsete ble presset ut. Tidligere generalsekretær Steinar Ness er en av dem. Sp-veteranene Ragnhild Q. Haarstad, Anne Vik og Åse Grønlien Østmoe er bekymret over det de mener å se av ukultur.

– Jeg opplever ikke et splittet parti som krangler om hvilken vei man skal gå videre, skriver Ola Borten Moe selv i et avisinnlegg. Han mener å ha blitt «aktivt feiltolket» i verste mening, blant annet når det gjelder oljepolitikken.

For et par år siden var det mange som regnet Ola Borten Moe som en klar kronpris til ledervervet i Sp, men nå er Per Bortens barnebarn uaktuell. Han trakk seg nemlig som stortingskandidat foran fjorårets valg og er dermed «bare» nestleder. Samtidig er Ola Borten Moe åpenbart ikke lenger en samlende figur.

Problemet nå er at det blir galt for Senterpartiet uansett hva som blir utfallet i striden rundt sørtrønderen Ola Borten Moe. Siden nordtrønderen Marit Arnstad har gjort det klart hun ikke er kandidat til noen av topplederposisjonene i Sp, er det bare Borten Moe som gjelder for det innflytelsesrike trøndelagsmiljøet. Dersom han blir skviset, blir det vondt blod mellom trønderne og resten av landet. På den annen side vil det bli en tung jobb for Borten Moe å gjenreise tilliten i de delene av landet som har gått ut mot ham.

Sett utenfra virker de politiske forskjellene innad i Sp små. De er i hvert fall mindre enn de var på 90-tallet, for ikke å snakke om da den såkalte hedemarksgeriljaen herjet i 70-årene. Ola Borten Moe er en politisk begavelse av de sjeldne. Sp har god råd dersom partiet setter ham på stallen. Spørsmålet er bare om den politiske rausheten er til stede.

Når krybba er tom, bites hestene. Sjelden har dette ordtaket passet bedre på situasjonen i Sp enn nå. Det er skapt politiske banesår som vil bruke lang tid på å gro.

Sp velger Vedum

Liv Signe Navarsete gir seg 7. april som leder i Sp. Trygve Slagsvold Vedum (til høyre) kommer ventelig til å ta over. Det er mer usikkert om Ola Borten Moe blir gjenvalgt som nestleder. Foto: Vidar Ruud, ANB

Trygve Slagsvold Vedum kommer etter alle solemerker til å bli valgt til ny leder i Senterpartiet på det ekstraordinære landsmøtet 7. april. Han er favoritt til ledervervet siden Marit Arnstad nå har gjort det klart at hun ikke er aktuell for en slik posisjon.

Etter et rekorddårlig stortingsvalg og en turbulent oppvask varslet Liv Signe Navarsete 11. januar sin avgang som leder av Senterpartiet. Mange pekte umiddelbart på nestleder Trygve Slagsvold Vedum som den naturlige arvtakeren, men så åpnet Marit Arnstad etter noen dager døra på gløtt for å revurdere sitt tidligere «vil ikke». Dermed ble plutselig Arnstad høyaktuell, inntil hun tirsdag sa klart nei til å være lederkandidat. Arnstad antyder imidlertid i dulgte vendinger at hun kan tenke seg å bli parlamentarisk leder for stortingsgruppa i stedet, og det vervet ligger hun godt an til å kunne få bekle.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Marit Arnstad har også ved tidligere anledninger vært ønsket i Sp-toppen, men hun har hver gang svart at hun ikke ser på seg selv som en aktuell leder. Nå utdyper Arnstad ved å si at hun vil gjøre en bedre jobb i andre posisjoner enn som partileder. Og så sier hun befriende ærlig at Trygve Slagsvold Vedum har kvaliteter som hun ikke har. Det går ifølge Arnstad på evnen til å kommunisere og være utadvendt.

Hedmarkingen Trygve Slagsvold Vedum nyter stor tillit internt i Senterpartiet. Som landbruksminister satte han solide spor etter seg, spor som grasrota i partiet setter stor pris på. Det er nok å nevne prosenttoll på ost og et relativt godt landbruksoppgjør.

Men det står strid om sørtrønderen Ola Borten Moe, som ønsker å fortsette som nestleder. Han har fått styrket sine sjanser siden nordtrønderen Arnstad nå også sier nei til å bli nestleder. Dermed er det ikke lenger noen aktuell problemstilling at det kan bli to trøndere i ledertrioen. Nå må det brukes mer blanke argumenter for eventuelt å skyve sørtrønderen ut.

Fra flere hold blir det hevdet at Ola Borten Moe må ta sin del av skylden for det iskalde forholdet mellom ham og Liv Signe Navarsete. Blant de som føler at Navarsete urettmessig ble presset ut, er det mange som mener at Borten Moe må følge i dragsuget. På den annen side vil det bli sterk og splittende uro blant hans tilhengere om så skjer. Det bør være et tungt argument.

Ola Borten Moe var lenge en opplagt kronprins. Men han har svekket sin stilling, spesielt etter at han takket nei til gjenvalg på Stortinget. Borten Moe er en fargerik og uredd politiker med klar tale. Derfor har han flere ganger havnet i unåde hos sine egne, som da han ville åpne litt for oljevirksomhet utenfor Lofoten.

Men et parti trenger debatt og en viss politisk bredde. Slik sett kan ikke Ola Borten Moe være en del av problemet. Han bør være en del av løsningen hvis partiet skal unngå å bli en marginal sekt.

Bruken av oljepenger

På tampen av sin karriere som olje- og energiminister tar Ola Borten Moe (Sp) til orde for at Norge bør bruke mindre oljepenger. Foto: Vidar Ruud, ANB

Senterpartiets Ola Borten Moe mener at Norge bruker for mye oljepenger. Den avtroppende oljeministeren ser tendenser til at Norge havner i en boble som kan sprekke.

– Vi faser inn for mye oljepenger, for fort. Dette driver opp kostnadsnivået og er ikke bærekraftig på lang sikt, sier Ola Borten Moe. Han er fortsatt nestleder i Senterpartiet, men har takket nei til en ny periode på Stortinget.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Borten Moe vil ikke være med på at han målbærer ny politikk og at han dermed er på kollisjonskurs med avtroppende statsminister Jens Stoltenberg. Det er en sannhet med modifikasjoner. Stoltenberg er riktignok tilbakeholden med bruken av oljepenger inn i norsk økonomi, men han har aldri innrømmet at vi faser inn for mye oljepenger, for fort. Det har derimot sentralbanksjef Øystein Olsen sagt.

16. februar 2012 tok nemlig sjefen i Norges Bank til orde for å endre handlingsregelen for oljepengebruk. Øystein Olsen mener det normalt bare bør brukes tre prosent avkastning av oljefondet, ikke fire prosent som den gjeldende retningslinjen tilsier. Men statsminister Jens Stoltenberg var raskt ute og «parkerte» sentralbanksjefen. Både Stoltenberg og Høyre-leder Erna Solberg har gjort det klart at de vil holde fast ved fireprosenten, til tross for at den faktiske avkastningen på oljefondet bare har vært om lag tre. Dermed vil politikerne i realiteten spise av fondet dersom de bruker så mye som fire prosent i snitt.

Men handlingsregelen er fleksibel. Opplegget er at politikerne skal kunne bruke mer enn fire prosent i dårlige tider, men mindre når det går godt. Derfor har den rødgrønne regjeringen lagt opp til å bruke 3,3 prosent i år. Selv en så beskjeden andel gir svimlende 125 milliarder til gode formål på statsbudsjettet. Dette tilsvarer utgiftene til alle landets sykehus, eller 12 prosent av statens samlede utgifter.

Stoltenberg har signalisert at oljepengebruken havner under tretallet neste år. Det hører med til historien at det vil stå over 4.700 milliarder kroner på oljefondet ved årets slutt. Det er 220 milliarder kroner mer enn tidligere anslått. Dermed vil selv snaue tre prosent bety at det neste år blir brukt flere oljemilliarder enn noen gang før. Denne krittstreken bør også Erna Solbergs kommende regjering følge neste år. Markedet vil komme til å reagere negativt mot Norge dersom strikken strekkes eller det blir lagt opp til å jukse med handlingsregelen. Vi ser tegn på det siste.

Oljeindustrien går så det suser. Andre konkurranseutsatte bedrifter sliter. Den beste måten å unngå ytterligere todeling i det norske næringslivet vil være å holde igjen på bruken av oljepenger. Politikerne bør høre på advarselen fra Ola Borten Moe. Da vil det være klokt å følge forslaget fra sentralbanksjefen. Tre bør være det magiske prosenttallet.

Innvandring og arbeid

Oljeminister og Sp-nestleder Ola Borten Moe møter motstand fra egne rekker for å ha uttalt seg for positivt til arbeidsinnvandring. Foto: Terje Pedersen, ANB

Det er full strid innad i Senterpartiet om arbeidsinnvandring er bra eller ikke. Sp-nestleder og oljeminister Ola Borten Moe ser gjerne at arbeidsinnvandringen øker. Han blir sterkt imøtegått av stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen og indirekte kritisert av Senterungdommens Sandra Borch. Bakgrunnen er LOs bekymring for at nye innvandrere presser de svakeste ut av arbeidsmarkedet.

– Vi må slutte å problematisere noe som er et så stort gode for Norge. LOs skepsis er meningsløs bruk av tid og energi, sier Ola Borten Moe til Dagens Næringsliv. Han mener at det er galt å tro at lønna til bærplukkerne og servitørene villa ha vært høyere uten arbeidsinnvandring. Da ville det ikke ha vært noe arbeid å gå til, hevder Sp-nestlederen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

I mars advarte Ola Borten Moe landsmøtet i Senterpartiet mot å stemme for et restriktivt syn på arbeidsinnvandring, og han vant fram. Men Per Olaf Lundteigen tar omkamp. Han minner om at Ola Borten Moe ikke stiller til gjenvalg til Stortinget ved høsten valg. Det gjør derimot Lundteigen.

– Han har USA som forbilde. Det har ikke Senterpartiet, sier Lundteigen harselerende om Ola Borten Moe. Lundteigen har ikke mye bra å si om arbeidsmarkedet i USA, og han vil kjempe til sin siste dag i Sp mot at det skal bli slike forhold i Norge. Senterungdommens leder Sandra Borch mener EØS-avtalen gjør Norge til Europas trygdekontor. Hun viser til at det har vært en eksplosjon i antall henvendelser om sosialhjelp fra EØS-borgere det siste året.

I stedet for å angripe EØS-avtalen burde Borch få de rødgrønne partiene med på mulige omlegginger av velferdsordninger som hindrer såkalt trygdeeksport. Alle EØS-borgere må behandles likt, men det går an å knytte ordningene sterkere til permanent bosted og lokal aktivitet. Å spre usikkerhet om EØS-avtalen vil bare gi de borgerlige partiene mer vann på mølla.

Ola Borten Moe får støtte fra næringsminister Trond Giske (Ap), som hevder at Norge ville hatt alvorlig mangel på arbeidskraft hvis landet hadde holdt igjen på arbeidsinnvandringen. Da måtte Norge ha satt bremsene kraftig på, enten i form av kraftig renteøkning eller kraftige kutt i statsbudsjettet. På den annen side trengs det aktive tiltak for å hindre sosial dumping, og det har regjeringen iverksatt på flere områder.

Det er ikke et spørsmål om ja eller nei til arbeidsinnvandring. Alt med måte gjelder her som på så mange andre områder i livet. Men det er et tankekors at produktiviteten i næringslivet har sunket de siste årene. På mange felt har dette blitt kompensert med billig arbeidskraft fra andre EØS-land. Da går det tilsynelatende godt, men vi lurer oss selv hvis vi tror dette er veien å gå. Det blir som å pisse i buksa. Det blir varmt med en gang, men kaldt i lengden.

Sprikende staur i Sp

VGs Elisabeth Skarsbø Moen sparer ikke på konfekten i boka om Ola Borten Moe. Foto: Terje Pedersen, ANB

Det blåser frisk rundt Ola Borten Moe om dagen. Årsaken er den uautoriserte portrettboka som VGs Elisabeth Skarsbø Moen har skrevet om den fargerike oljeministeren og Sp-nestlederen.

Det mest interessante i boka er beskrivelsen av maktkampen mellom Ola Borten Moe og partileder Liv Signe Navarsete. Det er riktignok ingen nyhet at de to Sp-toppene ikke er perlevenner, men i boka får vi vite mer om bakgrunnen pluss noen pikante detaljer. Forholdet mellom dem har blitt så anstrengt at Ola Borten Moe har sagt nei til stortingsplass de neste fire årene. Han nøyer seg med å være nestleder og fortsette som olje- og energiminister så lenge den rødgrønne regjeringen sitter.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det er først under dagens energiminister at det har blitt fart på satstingen på fornybar energi. Han har derfor fått et ufortjent stempel for å være i lomma på oljeindustrien. Forslaget om å starte opp igjen oljevirksomhet i området utenfor Lofoten som går under betegnelsen Nordland 6 brukes som eksempel i så måte. Ideen var sant nok ikke forankret, verken hos partilederen eller hos statsminister Jens Stoltenberg, men det var et ærlig forsøk på å skape et kompromiss, både i Sp og i regjeringen. Forslaget vil bli nedstemt på helgens Sp-landsmøte, men det er likevel ikke politisk dødt. Om noen år vil det kunne bli første skritt i Lofoten-prosessen.

Ola Borten Moe er en fargerik blomst i en ellers så grå politisk fauna. Han evner å tenke nytt og i lange baner. Noen ganger er han for åpenhjertig og ærlig. Derfor har han fått merkelapper som ikke alltid er dekkende for hans politiske ståsted. Elisabeth Skarsbø Moen påstår at Ola Borten Moe er mer opptatt av makt enn å stå fast på politiske standpunkter. Det er en altfor grunn analyse. Som de fleste politikere har han endret politikk som følge av ny kunnskap og mer modenhet, i takt med økende alder.

Men Ola Borten Moe (36) er en ung mann. Han har trolig større muligheter til å gjøre politisk karriere etter noen års pause i en mer tilbaketrukket rolle. Klokelig svarer han verken ja eller nei på spørsmål om hans langsiktige mål er å bli Sp-leder. Problemet er at Senterungdommens Sandra Borch har båret ved til varmen ved allerede nå å si at han bør bli den neste lederen i partiet. Første realistiske mulighet er nemlig først på Sp-landsmøtet i 2017.

Ola Borten Moe har mange likhetstrekk med bestefaren Per Borten, som var sentral Sp-høvding i en årrekke og statsminister fra 1965 til 1971. Regjeringen Borten gikk i oppløsning på grunn av indre motsetninger mellom koalisjonspartiene. Den avgåtte statsministeren sammenliknet det med å bære en bør med sprikende staur. I dag er barnebarnet Ola en av de sprikende staurene innad i Senterpartiet. Det blir kanskje lettere om Ola Borten Moe får hele børa på sine skuldre.

Urokråka Borten Moe

Olje- og energiminister Ola Borten Moe har flertallet på sin side i Senterpartiets programkomité. Foto: Vidar Ruud, ANB

Olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) er nok en gang ute i hardt vær. Først denne uka får ministeren bråk for det han egentlig sa allerede 23. november i fjor. Den gang fikk oljeministeren ros fra miljøbevegelsen for at han «ikke vil åpne nye arealer» utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for olje- og gassvirksomhet. Det ble mindre oppmerksomhet rundt at han «vil gå videre med aktivitet i den åpnede del av Nordland 6». Dette er klart i strid med gjeldende politikk, siden dette området er midlertidig lukket.

Poenget i denne saken finner man ved å lese regjeringens dokumenter med argusøyne. Her skjuler det nemlig seg noen formuleringer som innebærer at brorparten av Nordland 6 sørvest for Lofoten automatisk blir åpent for oljevirksomhet dagen etter valget. Det trengs altså et aktivt politisk vedtak for å holde området fortsatt lukket. Formelt er området allerede konsekvensutredet. Det ble åpnet i 1994, men ble politisk lukket av Stoltenberg I-regjeringen rett før valget i 2001.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Dette er bakgrunnen for at Ola Borten Moe nå anbefaler en «forsiktig og skrittvis videre utvikling» i åpnet del av Nordland 6 allerede fra høsten av. I så tilfelle blir det bare en relativt smal «fredet» stripe igjen mellom nye oljefelt og Lofoten. Men det hører med til historien at det er bred enighet i Senterpartiet om å beholde de resterende områdene lenger nord uåpnet også neste stortingsperiode.

Det trengs konsekvensutredning for å komme i gang i de uåpnede områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det ønsker både Høyre og Frp, og muligens etter hvert Arbeiderpartiet. Senterpartiet, Venstre, KrF og SV kommer til å si nei.

Ola Borten Moe har forbilledlig tillatt seg å tenke høyt om hva som bør være Senterpartiets politikk for kommende stortingsperiode. Som oljeminister og Sp-nestleder må han da være i sin fulle rett til å komme med slike tanker. Saken vil stå sentralt på Senterpartiets landsmøte, og nå viser det seg at oljeministeren har flertall for sitt syn i Senterpartiets programkomité.

Dermed har Ola Borten Moe en viss mulighet til også å vinne fram på landsmøtet rett over påske. Men ministeren går farlig høyt på banen når han hevder at det ikke er særlige miljømessige forhold som tilsier at det ikke skal være olje- og gassvirksomhet i regionen.

Ola Borten Moe er altså ingen ensom svale i denne saken. Urokråka har snarere fingerspissfølelse for hva som kan være politisk mulig i Senterpartiet. Statsminister Jens Stoltenberg smiler nok litt på kammerset. Han kan føle seg nok rimelig trygg på at Ap-landsmøtet i det minste vil lande på en slik løsning. Spørsmålet er så hvilke partier som kommer på vippen etter høstens valg og om de har styrke til å sette foten ned for enhver ny oljevirksomhet utenfor symboltunge Lofoten.

Med hodet i oljesanden

Olje- og energiminister Ola Borten Moe er ansvarlig for forbybar energi, som vindkraft. Foto: Vidar Ruud, ANB

Olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) har igjen klart å hisse på seg miljøbevegelsen. Denne gangen har han også yppet til internt bråk i den rødgrønne leiren. Han får kritikk fra både SV-hold, fra Senterungdommen og fra Senterpartiets miljøpolitiske talsmann på Stortinget, Erling Sande.

Bakgrunnen er oljeministerens rundtur i Canada og USA, der han kom med pene ord til Statoil og støtte til kanadiske myndigheter. Stridens kjerne er utvinning av olje fra oljeholdig sand. Slik produksjon er veldig energikrevende og oljen er ofte mer skitten for miljøet enn annen olje. Men det er forskjell på oljesand, hevder Ola Borten Moe. Han har blitt nyfrelst tilhenger av oljesand etter å ha sett Statoils virksomhet i Canada.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Det er veldig rent, veldig ordentlig og ingen utslipp til det ytre miljø, sier ministeren til Dagens Næringsliv og viser til dampteknikken som Statoil benytter. Han mener det er «innlysende» at oljesand uansett trengs for å møte verdens energibehov. Da blir spørsmålet hvordan dette kan gjøres så effektivt og miljøvennlig som mulig. Da trengs det en nyansert debatt.

Striden rundt utvinning av oljesand er ikke av ny dato. Regjeringen har godtatt at Statoil driver slik virksomhet, for staten har ikke stemt imot når saken har vært tema på selskapets generalsforsamling. I regjeringens ferske eierskapsmelding ble det heller ikke signalisert ny politikk på dette området. Ola Borten Moe har altså støtte i regjeringen for sin positive linje til utvinning av oljesand. På den annen side varsler SV og kritikere i Senterpartiet en omkamp som de trolig er dømt til å tape.

Men denne saken inneholder enda et moment, der utfallet er uvisst. Ola Borten Moe stiller seg nemlig kritisk til EUs drivstoffsdirektiv, som innebærer ekstra avgifter på olje fra oljesand. Den norske oljeministeren mener at noe av den tradisjonelle oljen kan være like skitten som den reneste oljen fra oljesand. Men regjeringen har ennå ikke konkludert når det gjelder EUs drivstoffdirektiv. SV vil sikkert ikke gi seg uten sverdslag.

Hittil har Ola Borten Moe profilert seg mest som oljeminister. Inntrykket er at han er i lomma på oljeindustrien. Rollen som energiminister har kommet mer i bakgrunnen. Dersom han skal overleve politisk, må han i tiden framover kunne legge på bordet resultater som forteller at regjeringen også satser kraftfullt på klimatiltak og fornybar energi. Vindmøller kan gi politisk vind i seglene.

Ola Borten Moe skal ha ros for at han er en faktabasert og uredd politiker. Så kan det stilles spørsmål ved hvor politisk lurt det er å kalle en spade for en spade. Men alternativet kan fort bli å stikke hodet i oljesanden. Det blir i så tilfelle strutsepolitikk.