Viser arkivet for stikkord obama

Tøffere for Obama

Mellomvalget i USA ble en nesestyver for president Barack Obama. Foto: ANB-arkiv

Republikanerne vant en klar seier i mellomvalget i USA. Valget ble et tilvarende nederlag for president Barack Obama, som får det svært vanskelig de to neste årene som president. Obama har nå flertallet mot seg også i Senatet, ikke bare i Representantenes hus.

Den amerikanske økonomien vokser, og arbeidsledigheten synker. Likevel er det stor misnøye med presidenten som har blitt rammet av den såkalte seksårskrisen. Obama ble gjenvalgt med solid flertall for to år siden, men nå var det slutt på amerikanernes tålmodighet. Slagordene håp og forandring viser seg å være mer luft enn realitet i velgernes øyne.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Ferske meningsmålinger rett før valget viste at bare 41 prosent av velgerne mener presidenten gjør en god jobb. Da blir det en fattig trøst at skarve 14 prosent mener de folkevalgte i Kongressen gjør det godt. Og i høstens valgkamp har Obama nærmest blitt plassert på sidelinjen av sine egne. Han fikk bare besøke områder hvor utfallet var gitt på forhånd.

Sett i ettertid burde kanskje Barack Obama ha brukt de første to årene i sin presidentperiode mer aktivt. Da hadde han tross alt et handlingsrom. Nå må han nøye seg med å tviholde på sine seire, som den omstridte helsereformen.

Strategene hos Demokratene forsøker å se framover mot valget av ny president i 2016. Den demografiske utviklingen i USA kan gi Demokratene en drahjelp ved det neste valget. Partiet kan også ha en stor sjanse til å vinne tilbake flertallet i Senatet. For Demokratene blir det avgjørende å øke valgdeltakelsen, spesielt blant unge velgere.

Mye tyder på at tidligere utenriksminister og førstedame Hillary Clinton vil bli Demokratenes presidentkandidat ved neste korsvei. I det republikanske partiet er det fortsatt uvisst hvem som vil seile opp som deres alternativ. Her er det ingen klar favoritt.

President Obama har i stor grad vært handlingslammet siden Demokratene tapte flertallet i Representantenes hus i 2010. Nå blir det altså enda vanskeligere med republikansk flertall også i Senatet. Til en viss grad kan Obama bruke sine fullmakter til å tvinge gjennom viktige saker, men en slik linje kan slå tilbake på presidenten. Obama må derfor forsøke å samarbeide med politiske motstandere så godt han kan.

Paradoksalt nok er også ledende republikanere opptatt av å strekke ut en forsonende hånd til Obama. Republikanerne må i større grad ta ansvar og vise disiplin. En fortsatt konfrontasjonslinje mellom de folkevalgte og presidenten kan fort straffe seg ved valget av ny president i 2016. I dette skjæringspunktet øyner på den annen side Demokratene et håp om presidentmakt.

USA tok til vettet

USA-president Barack Obama kan vente seg en ny runde med republikanerne om budsjettet for neste år. Foto: Pete Souza/Det hvite hus/Handout

I tolvte time fant politikerne i USA en løsning på budsjettflokene. Kongressen vedtok onsdag kveld et midlertidig budsjett. President Barack Obama kan triumfere, for han får beholde den prestisjetunge helsereformen nærmest urørt.

Store deler av offentlig virksomhet i USA har stått stille i over to uker. De permitterte er nå tilbake i jobb. Den politiske striden har kostet den amerikanske staten 24 milliarder dollar. Gjelden i USA er større enn verdiskapningen i landet. Kompromisset mellom demokratene og republikanerne innebærer at det selvpålagte gjeldstaket nå kan heves.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Men vi kan vente oss en ny runde like på nyåret. USAs politikere har nemlig ikke funnet noen varig løsning. De skyver bare problemene foran seg. Årsaken til den fastlåste situasjonen ligger i det faktum at den demokratiske presidenten må slite med et republikansk flertall i Representantenes hus.

De republikanske lederne er presset fra to kanter. Medlemmene i den konservative Tea Party-bevegelsen truer nemlig med å stille motkandidater mot republikanerne som stemte for kompromisset. På den annen side har velgere flest gitt republikanerne skylden for den fastlåste striden mellom presidenten og de folkevalgte i nasjonalforsamlingen. Fallende oppslutning på meningsmålingene ble nok en avgjørende faktor for at mange republikanere ga etter.

Det hører likevel med til bildet at et stort mindretall i Representantenes hus stemte imot. Her ble avtalen vedtatt med 285 mot 144 stemmer, mens stemmetallet i Senatet var 81 mot 18. Det alvorlige i situasjonen er at republikanerne ikke innser at de har tapt kampen mot helsereformen. Valutamarkedene og børsene hadde imidlertid forventet at politikerne skulle klare å løse budsjettfloken. Derfor ble det heller ingen børsjubel torsdag. Resultatet var allerede kalkulert inn.

Dersom politikerne ikke hadde klart å finne et kompromiss, ville USA ha sluppet opp for dollar og ville ikke ha klart å betjene gjelda med nye lån. Men nå kan en hel verden puste lettet ut, for en stakket stund.

Den amerikanske presidenten velges uavhengig av sammensetningen i Representantenes hus og Kongressen. Da skjer det ofte at presidenten ikke får flertall for å gjennomføre politikken. I slike situasjoner må det kompromisses. Men når viljen til slik kjøpslåing uteblir, oppstår det en grunnleggende systemsvikt. Det ser nå ut til at det amerikanske systemet har sluttet å fungere slik det er tenkt. Polariseringen har tatt overhånd.

Spørsmålet er om amerikanerne er villige til å gå i retning av parlamentarisme, der den utøvende makten utgår av den folkevalgte forsamlingen. Det er all grunn til å tvile på at velgere vil gjøre så store endringer i USAs grunnlov. Amerikanerne ynder å tro at de har det mest demokratiske systemet i verden.

USA på vippen

Det går mot et spennende presidentoppgjør mellom Barack Obama og utfordrer Mitt Romney. Foto: Ap/ANB

Valget i USA tirsdag blir minst like spennende som spådd. Meningsmålingene viser omtrent dødt løp mellom president Barack Obama og utfordrer Mitt Romney.

USA er som vanlig sterkt delt, og kampen står derfor om middelklassen. Demokraten Obama og republikaneren Romney forsøker hver på sin side å fri til denne gruppen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Obama er i tillegg avhengig av å hente fram hjemmesitterpotensialet blant de usikre velgere, spesielt blant de unge amerikanerne og kvinnene. Mange velgere er misfornøyd med resultatene av Obamas politikk. Han skapte for store forventninger med sitt løfte om forandring i 2008. Nå lover i stedet Romney reell forandring. Det hører med til historien at Obama har blitt bremset av det republikanske flertallet i Representantenes hus, men det hjelper lite å skylde på andre i en valgkamp.

Presidentkandidatene har vært gjennom tre dueller på fjernsyn. Romney gjorde det best i det første basketaket, det ble mer jevnt i andre runde mens Obama ble kåret til vinner av den siste fjernsynsdebatten. Valgkampen har ellers gått i vante spor med spesielt fokus på økonomiske spørsmål.

Stormen «Sandy» feide inn som et stort usikkerhetsmoment forrige uke. Barack Obama viste seg som en stor statsmann da han besøkte de raserte områdene og kom med trøstende ord til de berørte. Mitt Romney ble dermed i realiteten satt ut av spill i deler av den viktige innspurten.

Obama fikk også uventet drahjelp med godord fra den republikanske guvernøren i stormrammede New Jersey. I tillegg virker det nok positivt inn for den sittende presidenten å få støtte fra New Yorks borgermester, som tidligere har vært republikaner, så erklært politisk uavhengig og nå altså er tilhenger av Obama.

Begge presidentkandidatene har de siste dagene drevet intens valgkamp i den viktige vippestaten Ohio. Her står den hardt pressede bilindustrien sterkt. Da kan det bli avgjørende for mange velgere at Romney har fått krass kritikk fra sjefer i både Chrysler og General Motors for sine tidligere uttalelser om at bilfabrikker bare kan gå konkurs. På den annen side har Obama styrket sine sjanser ved å bidra til å redde amerikanske bilfabrikker.

Fredag kom det ferske tall som viste at det ble skapt over 170.000 nye arbeidsplasser i oktober, en fjær i hatten for Obama. Romney var imidlertid snar med å gjøre et poeng av at arbeidsledigheten likevel steg likevel fra 7,8 til 7,9 prosent.

Det er altså uhyre jevnt i årets valginnspurt, og det siste døgnet er øynene nå rettet mot de såkalte vippestatene hvor valget i realiteten blir avgjort. Obama har et lite overtak i flere av de tunge vippestatene. Resultatet kan fort bli så spesielt at Mitt Romney får flest stemmer i valget, men at Barack Obama likevel ender med å få flest valgmenn i ryggen. Da blir i tilfelle Obama president for fire nye år.

USA kan dumpe

Amerikanske politikere har drøyt to uker på seg til å finne ut hvordan de skal håndtere USAs statsgjeld og til å bli enige om hvordan de kan heve landets gjeldstak. Dette taket, som ble vedtatt at Kongressen i 2010 og er på 79.000 milliarder kroner, er maksimumsgrensen for hvor mye gjeld landet kan pådra seg. Grensen ble passert i mai.

President Barack Obama har bedt Kongressen om å heve taket. I USAs nasjonalforsamling pågår det beinharde forhandlinger mellom de to dominerende partiene, Republikanerne og Demokratene, om hvordan presidentens anmodning skal behandles. Begge partier mener det er nødvendig å kutte i offentlige utgifter. Men for Republikanerne er det en betingelse å bli enige om statsbudsjettet for å gjøre noe med gjeldstaket. Demokratene forlanger på sin side at skattene må øke for de rikeste i landet. Til tross for kraftig press fra presidenten er forhandlingene fullstendig fastlåste.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Blir ikke gjeldstaket hevet innen 2. august, kan resultatet bli at den amerikanske statsgjelden misligholdes. Det kan få alvorlige konsekvenser for amerikansk økonomi, men også langt utenfor landets grenser. Noen karakteriserer situasjonen som langt mer alvorlig enn konkursen i storbanken Lehman Brothers for tre år siden. Den utløste en verdensomspennende finanskrise. Mange land, også i vår verdensdel, sliter fortsatt tungt med ettervirkningene av den. Hva et nytt alvorlig tilbakeslag for amerikansk økonomi kan bety for resten av verden, skal det ikke mye fantasi til å forestille seg.

Fram til nå har amerikanske statsobligasjoner, eller statsgjeld, vært ansett som noe av det mest solide å plassere penger i. Men makter ikke Kongressen å bli enige om en samlet løsning, har to av verdens dominerende kredittvurderingsselskaper, Moody’s og Standard & Poor, allerede varslet at de kommer til nedgradere amerikansk kredittverdighet. USA har hatt toppkarakteren AAA i finansmarkedene i snart 100 år. Meldingen om en mulig nedgradering av USA ble tatt imot med vantro over store deler av verden, og utløste umiddelbart uro på børsene.
Uavhengig av det som skjer på i USA, strever Hellas og andre europeiske land med sine statsfinanser. I EU arbeides det under høytrykk for å bli enige om tiltak for å stabilisere situasjonen. Fredag kveld offentliggjorde den europeiske sentralbanken stresstester av 91 banker i Europa. Hensikten med slike tester er å undersøke hvor godt bankene er rustet mot mulige kriser. Et krav for å bestå testen, er at en bank har en kjernekapital som tilsvarer fem prosent av sine utlån.

Mye av det som skjer akkurat nå og den nærmeste tiden i USA og Europa, vil ha avgjørende betydning for hvordan utviklingen blir i Norge, selv om vi fortsatt har godt med oljemilliarder til å dempe de verste utslagene med.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Trøbbel for Obama

President Obama kan forvente to ekstra vanskelige år etter at republikanerne fikk flertall i Representantenes Hus. Foto: Terje Pedersen, ANB

Amerikanske velgere hatt satt opp veisperringer og varselskilt som Barack Obama må forholde seg til i de to årene som gjenstår av sin presidentperiode. Med et historisk godt valgresultat for et opposisjonssparti sikret republikanerne seg flertall i Representantenes Hus. Ettersom presidenten er avhengig av å få flertall i dette kammeret i Kongressen, innebærer det at Obama kan få store problemer hvis han tar sjansen på å fortsette på sin reformlinje. Hans forslag risikerer å bli nedstemt like raskt som de fremmes.

Finanskrisen og ettervirkningene av den har rammet USAa befolkning hardt. At problemene knyttet til den oppsto før Obama ble president, er til liten hjelp for ham nå. 10 prosent arbeidsledighet og at mange må forlate sin hjem fordi de ikke er i stand til å betale, gjør at amerikanerne forlanger umiddelbare endringer. At Obama har innført regler for å motvirke framtidige finanskriser hjelper ikke dem som har fått sin framtid lagt i ruiner.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Valgresultatet var ikke uventet og er ingen fullstendig katastrofe for president Obama. Demokratene beholder flertallet i Senatet, som vanligvis betraktes som det viktigste kammeret i den amerikanske nasjonalforsamlingen. Dessuten gjelder valget til Represenantenes Hus bare for to år. Om det vil være mulig å rette opp årets republikanske valgskred innen 2012, avhenger mye av hvordan Obama håndterer situasjonen fram til da og hva slags valgresultat han, eller en annen demokratisk kandidat, makter å oppnå ved presidentvalget som foregår samtidig.

Presidenten har allerede signalisert at han ønsker et konstruktivt samarbeid med det nye flertallet i Representantenes Hus. Det skal bli spennende å se hvordan han kan få til det med et parti som vil kutte de offentlige utgiftene, går inn for lavere skatter og krever mindre statlig inngripen i samfunnet. I den tiden Obama har sittet ved makten, har han stått for det motsatte. Hans reformiver har også vært omstridt langt inn i det demokratiske partiet. Det var en av grunnene til at båten så vidt bar da Kongressen behandlet presidentens omfattende helsereform.

Valgresultatet i USA påvirker også resten av verden. Skjebnen til den framforhandlede Start-avtalen med Russland om omfattende kjernefysisk nedrustning henger i en tynn tråd, ettersom den må ratifiseres endelig av Representantenes Hus. I valgkampen har flere republikanere gitt avtalen det glatte lag. Det kommer de sikkert til å følge opp. Og skal verden få til en forpliktende klimaavtale, vil det neppe skje uten USAs medvirkning. Den muligheten er nå betydelig svekket.

Den reaksjonære Tea party-bevegelsen og den selverklærte presidentkandidat Sarah Palin har fått i stand en politisk bølge som vil innebære et kraftig tilbakeslag for nødvendig utvikling i det amerikanske samfunnet og bidra til at USA igjen blir mer isolert fra resten av verden. Det store slaget vil stå ved presidentvalget om to år. Good luck!

Kriger for å skape fred

Sittende president:

Årets vinner av Nobels fredspris beundrer ikkevoldspolitikken til Gandhi og Martin Luther King. Men president Barack Obama kan ikke frasi seg mulighetene til å gå til krig for å forsvare USA.

Årets fredsprisvinner er først og fremst amerikansk president. Presidentens fremste oppgave er å ivareta USAs interesser, også internasjonalt. Det har han til felles med alle andre amerikanske presidenter. Men troen på hvilke virkemidler som virker best, er temmelig annerledes enn forgjengerens. Barack Obama vil at USA skal lede sammen med andre.

Talen ble holdt i Oslo, men store deler av budskapet hørtes ut som om det var rettet mot velgerne hjemme i USA. Bildet han tegnet, var av en sterk president, villig til å bruke hele USAs maktapparat, både det politiske, økonomiske og militære, for å ivareta USAs interesser. Det var ingen internasjonal fredsdue som talte, men en mann som tror at det noen ganger er nødvendig å gå til krig for å skape fred.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Han forsto at mange syntes det var merkelig at han skulle få en pris siden han sto ved begynnelsen av sitt virke, ikke ved slutten av det, og siden han er den sivile øverstkommanderende for soldater som utkjemper to kriger. Den ene, som USA startet, er i begynnelsen av slutten, den andre, som ble påtvunget USA, utkjempes sammen med 42 andre land, for å beskytte verden mot terrorisme.

Direktør Jan Egeland i Norsk Utenrikspolitisk institutt (NUPI) sa at talen var en av de mest substansielle og viktigste i Fredsprisens historie. Det har han antakelig helt rett i. Noen annet ville vært en skuffelse, siden det var vår tids kanskje største retoriker og dessuten verdens mektigste politiker som holdt den. På mange måter foreleste Obama mer enn han foredro. Han foreleste om politikk og diplomati og om nødvendigheten av å bruke makt, også krig, for å nå politiske mål. Men også om at en vunnet krig ikke er nok til å skape varig fred.

Barack Obama er den første amerikaneren som får fredsprisen mens han fører krig. Men han er ikke den første som får den som et resultat av krigen. President Woodrow Wilson fikk den i 1919 etter å ha bidratt sterkt til vestmaktenes seier i første verdenskrig, og for deretter å ha skapt Folkeforbundet. George Marshall var general under andre verdenskrig, og fikk prisen i 1953 for å ha gitt navn til den økonomiske planen som fikk Europa på fote igjen.

Det er altfor tidlig å si om årets fredspris er treffsikker eller ufortjent, Det vil bare framtiden vise. Obama selv har ikke bedt om å få den. Men han brukte seremonien til å gi verden en forelesning i hva slags president han akter å være. Målene han beskrev, er høye. Det er også fallhøyden.

Ikke Obamas skyld

Fredsprisvinner:

USAs president, Barack Obama, skal i dag ta imot Nobels fredspris i Oslo rådhus. Sikkerhetsopplegget er som det pleier å være når en amerikansk president er på utenlandstur. Den internasjonale oppmerksomheten om prisen, særlig den amerikanske, er mindre enn den pleier å være.

Presidenten selv ser ut til å ville gjøre unna Oslo-besøket så raskt som mulig uten å fornærme vertskapet. Det er kanskje ikke så rart, siden bare 26 prosent av hans egne landsmenn synes han fortjener prisen, og så mange som to tredeler av dem synes at han ikke fortjener den. Obama selv kan mistenkes for å tilhøre den siste gruppen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Nobels fredspris er den mest prestisjetunge av alle internasjonale fredspriser. Offentliggjøringen av den årlige tildelingen er som oftest en toppnyhet i internasjonale medier. Det betyr ikke at det brede publikum utenlands er like opptatt av den som vi er her i landet. I USA er det nok flest som trekker på skuldrene og antar at prisen deles ut av fem tidligere norske politikere med venstreorienterte holdninger. Det inntrykket har Nobelkomiteen ikke minst bekreftet ved sine tildelinger til amerikanere. De tre siste er Jimmy Carter, Al Gore og altså Barack Obama, tre politikere som i mange amerikaneres øyne hører hjemme på venstresiden i politikken.

Nobelkomiteen gir prisen til Obama «for hans ekstraordinære innsats for å styrke internasjonalt diplomati og mellomfolkelig samarbeid. Komiteen har lagt spesielt vekt på Obamas visjon om og arbeid for en verden uten atomvåpen». Det er en begrunnelse som holder godt i forhold til statuttene i Alfred Nobels testamente.

Når så mange likevel er skeptiske til årets tildeling, er det fordi Obama så langt ikke har oppnådd stort. Bortsett fra at han har rettet opp en stor del av USAs dårlige internasjonale omdømme som ble skapt under George W. Bush.

Obama fører to kriger. Han har ikke kommet noe nærmere fred i Midtøsten, hans utstrakte hånd til Iran er ikke gjengjeldt, Nord-Korea har ikke lagt til side sitt atomprogram og forhandlingene med Russland om begrensning i de langrekkende atomrakettene, START-avtalen, er ikke i havn. Det han får prisen for er altså visjonen om en atomvåpenfri verden. Det hadde for øvrig også Ronald Reagan. En annen del av begrunnelsen er nok det faktum at USA etter presidentens eget utsagn, heretter vil ivareta USAs internasjonale interesser gjennom internasjonale organer, og ikke på egen hånd.

Barack Obama er på mange måter en ny type amerikansk politiker. Det er nok det Nobelkomiteen har villet belønne. Om belønningen er noen fordel for presidenten, er heller tvilsomt. Men det er ikke hans skyld at han får prisen. Det er fem nordmenn som har satt ham på Nobels pidestall.

Flertall vil ha soldatene hjem

Flertallet vil ha dem hjem:

Et flertall av dem som har gjort seg opp en mening, vil at de norske soldatene skal hentes hjem fra Afghanistan, viser en meningsmåling TNS Gallup har gjort for TV 2.

45,7 prosent av de spurte vil ha soldatene hjem, mens 38,7 prosent mener de bør bli. Det er ikke overraskende, og slett ikke spesielt for Norge. I de aller fleste NATO-landene er opinionen blitt stadig mer skeptisk til egne soldaters deltakelse i en krig som ser ut til å vare i det uendelige. Skepsisen er neppe blitt mindre etter avsløringene av omfattende valgfusk under presidentvalget i høst, og den omfattende korrupsjonen i president Harmid Karzais regjering.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Likevel slutter regjeringene i alle NATO-landene opp om den strategien som president Barack Obama redegjorde for i sin tale onsdag. Flere større, europeiske medlemsland har også varslet at de kommer til å følge opp Obamas beslutning med selv å sende flere soldater.

Det kommer ikke Norge til å gjøre, i hvert fall ikke i første omgang. Den norske regjeringen argumenterer med at Norge er blant de landene som yter mest, både sivilt og militært, regnet etter innbyggertall. Det har den rett i. Det største NATO-landet i Europa, Tyskland, har tjue ganger så mange innbyggere som Norge, men under ti ganger så mange soldater. Regnet etter innbyggertall ligger også land som Frankrike og Italia langt etter Norge.

Her i landet er det da også bare Frps leder, Siv Jensen, som mener at Norge nå bør etterkomme USAs bønn om flere soldater. Hun frykter at Norges nei kommer av at den sittende regjeringen har bygd ned det norske forsvaret så mye at det ikke har kapasitet til å sende flere. Hun har rett i at kapasiteten når det gjelder Afghanistan-klare, vanlige bakkesoldater er helt utnyttet. Men hun tar feil når hun skylder på den sittende regjeringen.

Omleggingen av forsvaret har pågått under mange regjeringer, også den som Frp inngikk budsjettforlik med. Uten omleggingen ville det norske forsvaret neppe hatt soldater å sende i det hele tatt, i hvert fall ikke med dagens utstyr og kompetanse. Den sittende regjering har dessuten begynt å øke størrelsen på hæren, etter den kraftige nedbyggingen da Høyres Kristin Krohn Devold styrte Forsvarsdepartementet.

Regjeringen tar sikte på at Norge fortsatt skal ha om lag 500 soldater i Afghanistan. Men en del av de unge vil bli erstattet av eldre offiserer, som kan trene opp afghanske kolleger. Den tilleggskapasiteten Norge har, er spesialstyrkene. De har vært mye og lenge i Afghanistan, og har en nødvendig pause. Men man skal ikke se bort fra at de blir sendt tilbake. Deres tjenester er sterkt etterspurte.

Mer krig i Afghanistan

Fredsprisvinner ruster opp

En drøy uke før han skal motta Nobels fredspris i Oslo, kunngjorde president Barack Obama at han vil sende 30.000 nye soldater til Afghanistan. Beslutningen behøver ikke å være så paradoksal som den høres.

Strategien til den amerikanske øverstkommanderende går ut på å bruke soldatene til å beskytte byer og områder med stor sivilbefolkning mot angrep fra Taliban, og dermed øke befolkningens tillit til de utenlandske soldatene. Dermed blir det færre soldater til å jakte på Taliban-grupper på landsbygda, og mindre fare for at amerikanske soldater tar livet av sivile. Strategien kan imidlertid også føre til større tap blant de internasjonale styrkene.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Obamas tale er blitt godt mottatt både blant USAs allierte og av den afghanske regjeringen. Både i NATO og i president Karzais regjering er det enighet om at det er behov for flere soldater dersom krigen ikke skal tapes i løpet av det neste året. Men det er også tilfredshet med at Obama la stor vekt på økt sivil hjelp til Afghanistan. Det er en dreining av strategien som ikke minst Norge har ivret for i flere år, og som nå øyensynlig har fått alminnelig tilslutning.

Den amerikanske presidenten gjorde det også klart at det verken er USAs eller andre lands oppgave å ta hånd om sikkerheten i Afghanistan til evig tid. Det er afghanernes egen jobb, understreket han. Derfor kommer en stadig større del av de internasjonale styrkene til å bli brukt til å trene opp afghanske styrker slik at de i stadig større grad selv kan ta ansvaret for fred og sikkerhet. President Obamas plan er å starte en tilbaketrekking av de amerikanske styrkene allerede i 2011. Når det internasjonale, militære engasjementet endelig er over, sa han ingenting om. Det vil «situasjonen på bakken» bestemme, sa han.

Krigen i Afghanistan blir stadig mindre populær i USA. Årstallet 2011 for å begynne tilbaketrekkingen av soldater er derfor neppe tilfeldig valgt. I 2012 skal Obama eventuelt gjenvelges. Da kan det være greit å kunne vise til at han er i ferd med å avslutte en upopulær krig som hans forgjenger satte i gang, på samme måten som han allerede er i ferd med å avslutte det amerikanske militære nærværet i Irak.

Den krigen stemte Obama, som en av få senatorer, mot. Og han har helt rett når han påpeker at det nettopp var den krigen som svekket USAs evner til å vinne over al-Qaida og Taliban i Afghanistan, fordi mesteparten av USAs militære kapasitet ble satt inn i Irak. Det ga lederne med Osama bin Laden i spissen muligheten til å slippe unna, og regruppere seg i Pakistan. George W. Bush gjorde fatale feil. De feilene har Obama arvet, men det er han som kan bli felt av dem.

Kritisk i Afghanistan

Afghanistan:

Den amerikanske øverstkommanderende for NATO-styrkene i Afghanistan, general Stanley A. McChrystal, ber om flere soldater og en ny strategi. Han frykter at ISAF er i ferd med å tape krigen mot Taliban, og skriver i et hemmelig notat som Washington Post har fått tak i, at den afghanske regjeringen herjes av omfattende korrupsjon og brutale maktovergrep, og at de internasjonale styrkene bruker en taktikk som gjør at sivilbefolkningen ikke har noen grunn til å ha tillit til dem.

Den amerikanske generalen skriver at endringene må skje i løpet av de kommende 12 månedene, hvis ikke kan hele operasjonen i Afghanistan ende med fiasko.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Taliban er borte fra makten i Afghanistan. Jenter går igjen på skoler i deler av landet. Sivile hjelpeprogrammer har gjort livet lettere for noen afghanere, men de fleste lever som de gjorde før det internasjonale samfunnet engasjerte seg. Talibans leder, mulla Omar, har opprettet Det islamske emiratet Afghanistan fra sitt hovedkvarter i Pakistan, og rekrutterer stadig flere krigere, som kontrollerer betydelige områder og styrer med sharia-lover.

Livet er blitt farligere for sivilbefolkningen i stadig større deler av landet, og de internasjonale styrkene sees ikke lenger på som befriere, men som okkupanter. Det går seint å trene opp tilstrekkelige afghanske styrker til at afghanerne selv kan overta ansvaret for sikkerheten i landet, og styrkene er infiltrert av Taliban. Regjeringen til president Hamid Karzai preges av stadig mer korrupsjon og grovt maktmisbruk.

Både i USA og i Europa øker motstanden mot engasjementet i Afghanistan. Selv president Barack Obama, som reduserer tallet på soldater i Irak for å kunne øke det i Afghanistan, nøler med å sende nye styrker før han ser en strategi som har muligheter for å lykkes. Italias statsminister Silvio Berlusconi, sa etter at sju italienske soldater ble drept av en selvmordsbomber i forrige uke, at han ville trekke de italienske soldatene ut snart som mulig.

I Storbritannia møter statsminister Gordon Brown stadig sterkere motstand mot krigen.
Mye tyder derfor på at General McChrystals analyse er riktig. At de internasjonale styrkene kommer til å tape krigen dersom det ikke skjer noe avgjørende nytt i løpet av det neste året. En slik ny utvikling må innebære bedre sikkerhet for sivilbefolkningen, slutt på at NATO-bomber dreper sivile, mindre korrupsjon og maktmisbruk fra makthaverne i Kabul og større vekt på gjenoppbygging enn på krigføring. Lite tyder på at noe av dette vil skje. Det spørs derfor om ikke NATO nå må begynne å planlegge tilbaketrekking framfor å lage nye planer for krigføringen.

Obama fikk 100-dagersgave

I 100

USAs president, Barack Obama, fikk den gaven han må ha ønsket seg aller mest da han kunne markere sine første hundre dager i embetet: En republikansk senator, den 79 år gamle Arlen Specter fra Pennsylvania, erklærte at han skiftet parti. Han sier at han ikke lenger føler seg vel i et parti som domineres av den konservative fløyen. Dessuten tror han ikke at han blir gjenvalgt hvis han stiller som republikaner neste år.
Specters overgang gir demokratene et flertall på 60 av de 100 i Senatet. Det innebærer at mindretallet ikke kan sabotere vedtak ved å hale ut taletiden, såkalt filibustertaktikk, slik de gjorde da Obama la fram sine første økonomiske kriseplaner i vinter. Redningspakkene måtte omarbeides ganske mye før de samlet flertall i begge kamre i Kongressen.
Det er første gang siden 1978 at ett parti har hatt så stort flertall i Senatet. Fra før av har demokratene et solid flertall i Representantenes Hus. Selv om Arlen Specter sier at han ikke vil bli noe stemmekveg for Obama, gir dette presidentens parti en makt som det er lenge siden noen president har hatt. Det mest vanlige i amerikansk politikk er at den sittende presidenten må forholde seg til en «fiendtlig» kongress, slik både Clinton og Bush jr. måtte i deler av deres regjeringstid.
Barack Obama fikk den verste økonomiske krisen siden 1930-tallet i fanger da han tiltrådte. Likevel virker det som om alt har gått på skinner de første hundre dagene. Det er ikke helt riktig. Republikanerne i Kongressen har ikke tatt imot den utstrakte handa han rakte mot dem, men møtt ham med skarp opposisjon. Blant velgerne har han imidlertid beholdt populariteten. Et stort flertall liker ham, respekterer ham og synes han gjør en god jobb. Og han har allerede langt på vei rettet opp USAs dårlige omdømme både i Europa og Latin-Amerika.
Det er først om vel tre år at Obama virkelig skal bedømmes. Han har lagt ut på en farefull reise med å sprøyte enorme summer statlige penger inn i amerikansk økonomi. Underskuddene, både i det føderale budsjettet og i forhold til utlandet, er enorme, og må på et eller annet tidspunkt dekkes inn igjen. Helst uten enorm inflasjon og sterkt svekket dollarkurs. Han lover fremdeles å gjennomføre de kostbare reformene han gikk til valg på uten å øke skattene for folk flest. Det er mange som ikke får regnestykkene til å gå opp.
Det er sikkert hyggelig å ha stor tillit etter hundre dager. Men det hadde Georg W. Bush også, mens Bill Clinton greide å sette amerikansk rekord i raskt tap av oppslutning i løpet av sine første tre måneder. Det er først etter fire, eventuelt åtte år, at ettermælet skal skrives.