Viser arkivet for stikkord nyvalg, i, hellas

Hellas og EU

Restene av Akropolis kan stå som et symbol på situasjonen i Hellas. Foto: ANB-arkiv

Hellas sender nye sjokkbølger over Europa. Om tre uker går grekerne til valgurnene. Det venstreradikale valgforbundet Syriza er favoritt til å vinne nyvalget. Da blir resultatet en ny konfrontasjon med EU.

– Kutt- og sparepolitikken har bare dager igjen, lover Syrizas Alex Tsipras. Han vil reforhandle vilkårene i støttepakken overfor Hellas. Målet er å redusere kravene om innstramming i offentlige utgifter og strekke ut planen for nedskriving av statsgjelden. Men det er lettere sagt enn gjort, for troikaen som står bak støttepakken er lite villig til å forhandle på nytt. Det er EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet som utgjør denne troikaen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Nyvalg forandrer ingenting i de avtalene som en inngått med den greske regjeringen, sier den tyske finansministeren, Wolfgang Schäuble. Han mener det ikke finnes noe annet alternativ enn å hjelpe Hellas med å hjelpe seg selv på veien til reform. Hvis grekerne tar en annen vei, er det ingen andre som vil ta oppvasken.

Den greske økonomien er nå inne i en forsiktig oppgang etter sju år med fall. Men arbeidsløsheten er på 27 prosent, statsgjelden er skyhøy og produksjonen er fortsatt mye lavere enn den var før krisen.

I ettertid er det lett å se at grekerne fikk euro på falske premisser. Derfor kan det tenkes at Hellas går ut av eurosamarbeidet. Det vil paradoksalt nok føre til at euroen blir mer attraktiv i de EU-landene som holder økonomisk orden i eget hus.

Mer trolig er det imidlertid at EU og Hellas finner en pragmatisk løsning. Men det blir vanskelig å få til dersom det blir skapt urealistiske forventninger i den kommende valgkampen. Selv om Syriza ligger an til å bli den største partigrupperingen i parlamentet, er det høyst uklart hva slags koalisjonsregjering Hellas vil få.

Det hører med til historien at populistiske partier av ulik farge er på frammarsj i Europa. I sør ropes det om mer penger. I nord er budskapet det motsatte. Makthaverne i EU får dermed mindre spillerom.

Et gresk krav om reforhandling vil nok bare føre til at tiden går og at Hellas er like langt, for ikke å si kort. Samtidig kan det bli enda mer uro i finansmarkedene, hvor det ble reaksjoner med en gang beskjeden om nyvalg kom. Faren er at krisen kan spre seg til andre EU-land, som Italia og Spania.

Hele EU-konstruksjonen kan da få et skudd for baugen. EU har riktignok bygd opp en større beskyttelse for det europeiske banksystemet, men dette systemet vil neppe være tilstrekkelig dersom krisen blir omfattende. Da må EU-landenes skattebetalere ta regningen. Her er det ingen gratis lunsj.

Krisen i Sverige

Statsminister Stefan Löfven har meldt at det blir nyvalg i Sverige 22. mars. Foto: Kjell Werner, ANB

Det blir nyvalg i Sverige. Statsminister Stefan Löfven led nederlag ved første korsvei, for de svenske folkevalgte vedtok onsdag et borgerlig budsjett. Löfven fikk færre stemmer i Riksdagen for sitt budsjett. Det skjedde da Sverigedemokraterna stemte for de andre fire borgerlige partienes budsjettforslag.

Grunnlaget for den vanskelige parlamentariske situasjonen ble lagt ved riksdagsvalget i høst. Da gjorde de innvandringsfiendtlige Sverigedemokraterna et brakvalg og fikk 13 prosent av stemmene. Partiet er på vippen i det svenske parlamentet, som i realiteten har et borgerlig flertall. Men sosialdemokraten Stefan Löfven fikk likevel oppdraget med å danne regjering, for de fire borgerlige alliansepartiene ble mindre enn venstresiden. Problemet er Sverigedemokraterna, som ingen andre partier vil ha noe med å gjøre.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

De borgerlige alliansepartiene har gjort det klart at de fire vil gå til omvalget som en samlet allianse. Frontene i svensk politikk er uvanlig steile. Stefan Löfven har mislykket forsøkt å fri til Centern og Folkpartiet. Nå satser den svenske statsministeren alt på at en omkamp blant velgerne skal løse flokene. Det er et høyt spill, men Löfven hadde ikke noe valg. Han høster riktignok kritikk, men en fersk meningsmåling viser at svensker flest mener nyvalg er det rette nå.

For de tradisjonelle svenske partiene burde høstens valg og den kaotiske situasjonen i Riksdagen være en tankevekker. De siste årenes rekordstore innvandring til Sverige har skapt grobunn for Sverigemokraternas vekst. I stedet for å ta en reell innvandringsdebatt, har de etablerte partiene gjort alt for å isolere Sverigedemokraterna. Svaret nå må være å ta innvandringsutfordringene mer på alvor. Argumentene må møtes med ydmykhet, nyanser og fakta. Sverigedemokraternas mange velgere må møtes med respekt. De er ikke politisk spedalske.

Høstens riksdagsvalg var i realiteten et valg uten vinnere. Seierherrene Sverigedemokraterna ble stående uten innflytelse og alle de andre gjorde det dårlig. Men onsdag slo altså det høyrepopulistiske partiet tilbake ved indirekte å sørge for at det blir nyvalg. Hvem som tjener på det, gjenstår å se. Mye tyder på at Sverigedemokraterna fortsatt vil være på vippen. Da vil situasjonen forbli kaotisk.

Spørsmålet er om Löfven klarer å splitte den borgerlige alliansen. Alternativet er at de borgerlige partiene aksepterer Sverigedemokraterna som en del av sitt parlamentariske grunnlag. Det siste synes minst sannsynlig. Den tradisjonelle blokkpolitikken må brytes opp dersom Sverige skal få en styringsdyktig regjering.

Euroen vakler videre

Forbundskansler Angela Merkel har en vanskelig når hun både skal forsøke å redde euroen og samtidig tilfredsstille euro-skeptiske eiere.

Euroen har lenge vaklet seg gjennom den ene krisen etter den andre. Selv om vi i Norge har våre egne kroner, angår den europeiske valutaens skjebne i aller høyeste grad oss også. Det som skjer med euroen har stor betydning for samfunnsutviklingen her hjemme. Makter ikke eurolandene å stabilisere og trygge valutaen, kommer også konsekvensene til å ramme oss.

Les mer…

Krisen forverres

Forbundskansler Angela Merkel har har lovet Tysklands nasjonalforsamling at hun ikke vil be om nye garantier for lån til kriserammede europeiske land.

Virkningene av den knallharde sparepolitikken i landene i Sør-Europa sprer seg nå nordover. Hovedmotoren i europeisk økonomi, Tyskland, som har vært drivkraften bak de kraftige innstramningene i land med stor gjeld eller store underskudd, rammes nå selv av ringvirkningene.

Les mer…

Høyt spill i Hellas

Statsminister Giorgos Papandreou i Hellas er hardt presset om dagen. Foto: Vidar Ruud, ANB

Statsminister Giorgos Papandreou i Hellas la opp til et høyt spill da han varslet folkeavstemning om krisepakken som landet er så sårt avhengig av. Han prøvde å være tøff mot EU, men innså at det kunne ligge noen Svarteper i kortstokken og at de kunne ende med mange tapere. Derfor droppet han til slutt folkeavstemningen.

Papandreou var selvsagt i sin fulle rett til å be om det greske folkets støtte, men taktikken førte umiddelbart til betydelig uro på børsene og blant toneangivende politikere i EU. Tysklands Angela Merkel og Frankrikes Nicolas Sarkozy gjorde det umiddelbart klart at Hellas ikke vil få noe mer krisehjelp før resultatet av en folkeavstemning var klart.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Hellas skulle etter planen ha fått utbetalt 8 milliarder euro i ny krisehjelp i løpet av desember. Det var stor usikkerhet om Hellas vil klare seg økonomisk til midten av desember.

Angela Merkel poengterte også at Hellas måtte godta redningspakken eller droppe euroen. Papandreou var enig i at Hellas står i en slik valgsituasjon, men han har ikke støtte for dette synet hos verken finansministeren eller visestatsministeren i sin egen regjering. De mener at EU-lederne la utilbørlig press på grekerne.

Det var viktig for EU-lederne å vise at de var faste i klypa. Alternativet kunne blitt at markedet også mistet tillit til Italia og Spania. Det kan gi en total kollaps i Europa og da vil EU-systemet virkelig vakle. For Merkel og Sarkozy gjelder det nå å slå ring om euroen.

Den utbredte oppfatningen i Hellas om at det er mulig å forhandle seg til en bedre ordning med EU, er et fåfengt håp. Her dreier det seg om en pakke hvor det både er søte og sure piller. Det er forutsetningen for EUs krisehjelp. På den annen side er Papandreou avhengig av å vinne et tillitsvotum i den greske nasjonalforsamlingen fredag. Når han dropper folkeavstemningen, er det et tegn på at han fryktet å tape.

Finansminister Sigbjørn Johnsen understreker at den norske regjeringen «har høy beredskap» og påpeker at Norge tidligere har vist at landet kan handle raskt. De som tror det vil ta lang tid før en storkrise, som følge av et eventuelt gresk nei vil ramme Norge, tar fullstendig feil. Sjeføkonom Knut Anton Mork sier konsekvensen for Norge ville blitt større enn følgene av finanskrisen i 2008. En gresk krise kunne ifølge Mork rammet Norge før jul. Lav og ingen vekst i Europa har allerede ført til at Norge har nedjustert anslått vekst neste år.

Situasjonen i Hellas kunne fort ende opp i en gresk tragedie. Det ville rammet Europa og EU spesielt hardt hvis Hellas hadde sagt nei til krisepakken. Hele Europas skjebne ble heldigvis ikke lagt i det greske folks hender.