Viser arkivet for stikkord nyttårstale

Om å gjøre en forskjell

Statsminister Erna Solberg brukte nyttårstalen til å snakke om å gjøre en forskjell. Foto: Terje Bendiksby, NTB scanpix

– Vi kan alle gjøre en forskjell. Det var hovedbudskapet i nyttårstalen til statsminister Erna Solberg. Hun tok utgangspunkt i av at vi mennesker er til for hverandre. I løpet av det første drøye året som statsminister har Erna Solberg møtt mange enkeltmennesker som gjør en forskjell for andre.

Statsministeren roste legen Silje Lehne Michalsen som jobbet med å hjelpe mennesker i desperat kamp mot Ebola-smitten. Hun reddet liv, men var nær ved å ofre sitt eget. Statsministeren trakk også fram Knut Granheim som under høstflommen ledet evakueringen av Odda. Han var øyevitne til at sitt eget hus ble tatt av vannmassene. Dette var bare to av skjebnene Erna Solberg brukte som eksempler i nyttårstalen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det var elegant av statsministeren å snakke om at vi alle kan gjøre en forskjell. De borgerlige partiene gikk jo til valg på at det samme budskapet høsten 2013. Flertallet av velgerne ville ha en forandring, og landet fikk dermed en Høyre/Frp-regjering som støttes av KrF og Venstre.

Men skal vi tro meningsmålingene, så er det mange velgere som ikke er fornøyd med resultatet. Nå er det riktignok for tidlig å felle endelig dom etter bare et drøyt år i maktens korridorer, men det er uansett et tankekors at regjeringen fikk trøbbel med statsbudsjettet for 2015. Det skulle være den store svenneprøven.

Erna Solberg brukte nyttårstalen til å poengtere at regjeringen nå styrker velferdsordningene for kreftpasienter og funksjonshemmende. Det skjer ved at kreftpasienter får en fast koordinator og gjennom en lovfestet rett til brukerstyrt personlig assistanse. Dette er positive grep som ingen politikere er uenig i, men det er altså nå det skjer. Samtidig er det politisk «ufarlig» for statsministeren å skryte av denne innsatsen.

Vi har lenge visst at oljeaktiviteten en dag ville passere toppen. Statsministeren mener mye tyder på at det nå har skjedd. Det er bred enighet om at nye næringer må bidra til å bære velferdsordningene og løfte landet videre. Erna Solberg mener svaret er å gjøre det mer lønnsomt å investere i nye norske arbeidsplasser.

Hun nevnte ikke formuesskatten med ett ord, men ingen kan være i tvil om at statsministeren ønsker å ytterligere kutt. Det ligger samtidig i kortene at den norske selskapsskatten bør senkes for at ikke Norge skal tape for mye terreng til våre naboland.

Spørsmålet blir hvilke andre skatter som da må settes opp. Dette blir en vanskelig politisk nøtt, om enn i noe ulik grad, for alle partiene. Eldrebølgen vil snart vil skylle inn over oss. Da må nok skattene settes opp. Alternativet er å skape økte forskjeller.

Dommen over Mongstad

Det blir ikke noen CO2-rensing av utslippet fra gasskraftverket på Mongstad i denne omgang. Foto: Øyvind Hagen, Statoil/ANB

Et bredt flertall på Stortinget kommer med hard kritikk av den rødgrønne regjeringens håndteringen av planene om fullskala CO2-rensing ved Mongstad-anlegget.

Til og med SV er med på refs av egen regjering. Her pekes det på at grunnleggende uenighet om framdrift og gjennomføring var en viktig årsak til at prosjektet havarerte.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Arbeiderpartiets Martin Kolberg avviser kritikken. Han peker på at Mongstad-satsingen var et nybrottsarbeid hvor man ikke hadde fasitsvar.

– Vi kom ikke i mål med fullskala renseanlegg, men teknologisenteret er i høyeste grad oppe og står, sier Kolberg. Han peker på at mesteparten av pengene har gått til teknologisenteret. En prislapp på 25 milliarder kroner for fullskala rensing ville ifølge Ap-talsmannen ikke ha stått i forhold til miljøgevinsten.

CO2-rensing ved Mongstad-anlegget var et prestisjeprosjekt for den rødgrønne regjeringen helt fra starten av. For SV var dette en miljøseier som det var viktig å få realisert. Jens Stoltenberg gikk også høyt på banen da han i sin nyttårstale i 2007 karakteriserte Mongstad-prosjektet som «vår månelanding».

Visjonen var å «få på plass den teknologien som gjør det mulig å rense utslipp av klimagasser». Stoltenberg mener at teknologisenteret isolert fortjener betegnelsen måneladning. Ham om det. De fleste som hørte og så nyttårstalen satt igjen med inntrykket av at det var fullskala rensing han tenkte på.

I realiteten hadde Stoltenberg-regjeringen nok kunnskap til å stoppe fullskala rensing allerede våren 2013, men det vil ingen rødgrønne politikere innrømme. Taktikken var å vente med skrinlegging til etter valget. Faren for et svekket miljøomdømme ble naturlig nok avgjørende. Men det er ikke grunnlag for å kritisere regjeringen for ikke å ha informert Stortinget godt nok. Konklusjonen ble formelt trukket først i forbindelse med den endelige utarbeidelsen av statsbudsjettet høsten 2013.

De indre diskusjonene i regjeringen vil forbli en hemmelighet, slik det alltid har vært tradisjon for. Statsminister Erna Solberg er åpenbart enig i at dette fortsatt er arbeidsformen. På denne bakgrunn var det overraskende at presumptivt oppegående politikere forsøkte å lokke Jens Stoltenberg og tidligere statsråder ut på glattisen i dette spørsmålet.

Det meste av Mongstad-kritikken i innstillingen fra Stortingets kontrollkomité bunner i etterpåklokskap. Dermed er disse konklusjonene mest å regne som politiske spark på leggen til politiske motstandere. Faktum er at det har vært bred politisk enighet ved alle de viktige veivalgene i denne saken.

I etterpåklokskapens lys er det imidlertid lett å se at Jens Stoltenberg tok for store ord i sin munn i den berømte nyttårstalen. Det ga ekstra stor fallhøyde. Resultatet ble en verbal krasjlanding.

Å stå sammen

Kong Harald brukte sin nyttårstale til å forklare hvor viktig det er å bevare fellesskapet for at vi skal bli hele og trygge mennesker. Foto: Terje Pedersen, ANB.

I idretten kalles det å gjøre seg selv større enn laget. Det er, mildt sagt, lite anerkjent. I politikken og organisasjonslivet kan vi av og til se personer som setter egne interesser foran partiet eller organisasjonen. Både i det offentlige og i næringslivet finnes det ledere som er mer opptatte av å få egen oppmerksomhet enn å skape suksess for den virksomheten de leder.

Les mer…

2011 i støpeskjeen

I sin nyttårstale minnet statsminister Jens Stoltenberg om at det ikke er oljen som skaper velferden, men at vi lever av hverandres arbeid. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Norge har akkurat passert terskelen til et nytt år. Foran oss ligger mange muligheter, krevende oppgaver og noen alvorlige trusler. Vi har svært gode forutsetninger for at også 2011 blir et år med økonomisk framgang og mer velstand. Det skaper trygghet og er et godt utgangspunkt for en positiv utvikling av samfunnet.

Det aller viktigste er selvsagt at vi har en solid økonomi, og at vi er i stand til å holde god orden på den. Flommen av penger inn i oljefondet fortsetter, og gir oss muligheter som ingen andre nasjoner har. Uten oljerikdommen, og myndighetenes handlekraftige bruk av den for å dempe virkningene av finanskrisen, ville mange mennesker i vårt land gått inn i det nye året uten arbeid og med frykt for å måtte forlate hus og hjem.

Mens andre land kutter i arbeidstakernes pensjonsrettigheter for å unngå økonomisk kollaps, innføres et nytt pensjonssystem her i landet. Regelverket er riktignok både kronglete og komplisert. Likevel er det åpenbart at det gir bedre pensjonsrettigheter for det store flertallet av nordmenn. Det nye systemet åpner for at det er mulig å arbeide så mye man ønsker uten avkorting i pensjonen. Både for den enkelte og for samfunnet er det en fordel.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Sammenliknet med andre land, har Norge en svært høy yrkesdeltakelse. Spesielt gjelder det kvinnene. Grunnen er åpenbar: Med full barnehagedekning, en god fødselspermisjon for begge foreldre og et godt SFO-tilbud for de yngste skoleelevene er det lagt til rette for at både mor og far kan jobbe. I sin nyttårstale sa statsminister Jens Stoltenberg at selv om Norge har oljen, så er det hverandres arbeid vi lever av og at arbeid gir velferd. Det er en god beskrivelse.

Skal vi makte å håndtere de uløste oppgavene som finnes, trenger vi mer arbeidskraft. Noe av behovet kan dekkes med den nye fleksible pensjonsordningen som er innført fra 1. januar. Men det er ikke nok. Vi står foran en periode der antallet pensjonister kommer til å øke sterkt. Da melder også behovet for pleie- og omsorgstjenester seg. For å håndtere det, trengs det flere ansatte. For å skaffe nok kvalifisert arbeidskraft, må vi makte å utnytte alt det som finnes av kompetanse i vårt samfunn. I sin tale på nyttårsaften ba kong Harald om at vi blir flinkere til å se den erfaringen og kunnskapen som finnes i Norges innvandrerbefolkning. Han utfordret arbeidsgivere til å ta i bruk den flerkulturelle kompetansen mange i Norge besitter for å løse viktige oppgaver for vårt land. Det var et godt og klokt innspill.

Frp-leder Siv Jensen karakteriserte Stoltenbergs prestasjon som innholdsløs. En slik kommentar fra den kanten er like årviss som nyttårstalen og helt betydningsløs. Mer talende er det at hun ikke sier noe som helst om kongens tydelige engasjement for innvandrerne og den ressursen de er for det norske samfunnet.