Viser arkivet for stikkord norgesbank

Norsk økonomi

Sentralbanksjef Øystein Olsen kunngjorde torsdag at styringsrenta blir satt ned. Foto: Heiko
Junge, NTB Scanpix

Norges Bank har satt ned styringsrenta med et kvart prosentpoeng, og sentralbanksjef Øystein Olsen antyder at renta kan bli satt ytterligere ned. Utsiktene for norsk økonomi er nemlig litt dystrere enn det som var signalene tidligere i år.

Bakgrunnen er det dramatiske fallet i oljeprisen den siste tiden. Oljeprisen var på over 100 dollar sist gang sentralbanksjefen la fram Norges Banks pengepolitiske rapport. Nå er oljeprisen på 65 dollar.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Norsk oljeindustri har derfor justert ned anslagene for investeringer. På den annen side kan tradisjonell konkurranseutsatt industri glede seg over en svakere krone. Den største haken ved lavere rente er at mange vil låne mer, og dermed få uhåndterlig stor gjeld.

Statistisk sentralbyrå har nylig spådd svakere vekst og noe høyere arbeidsledighet neste år. Torsdag la Norges Bank fram et oppdatert framtidsbilde, og sentralbanksjefen overrasket de mange samfunnsøkonomene som hadde forventet uendret styringsrente.

Det store spørsmålet er om oljeprisen vil forbli lav, eller om den vil være på vei opp igjen om ikke altfor lenge. Flere eksperter spår det siste, og får de rett kan nordmenn flest puste lettet ut om et år eller to. En langvarig lav oljepris vil slå dobbelt galt ut for Norge. Oljeaktiviteten vil bremse opp, og oljefondet vil vokse saktere enn det vi har vært vant til de siste årene.

Oljebremsen kan paradoksalt nok føre til at vi får mer Frp-politikk. Partiets finanspolitiske talsmann, Gjermund Hagesæter, er på ville veier når han allerede nå vil plusse på med ekstramilliarder til vei og jernbane. Dette er mer drømmerier enn reel politikk. Hagesæter burde heller høre på sin partileder, finansminister Siv Jensen. Hun bedyrer at neste års statsbudsjett fortsatt er godt tilpasset den økonomiske situasjonen.

På den annen side er finansministeren heldigvis beredt til å komme med mer aktive tiltak fra regjeringens side dersom situasjonen skulle forverre seg. Samtidig er hun bekymret for at det etter hennes mening er en lav kriseforståelse i Norge sammenliknet med situasjonen i våre naboland. Her har Siv Jensen helt rett.

Nordmenn flest lever på den grønne gren. Mange her til lands tror at oljerike Norge er upåvirket av forholdene ellers i verden. Så er ikke tilfelle. 2015 kan bli et år med den laveste veksten siden finanskrisen. Men situasjonen er en annen, for i dag er det i første rekke oljeindustrien som sliter.

Politikerne bør derfor være varsomme med å pøse på med ekstra oljepenger. Hvis eventuelle krisetiltak settes inn for tidlig, kan krisetendensene bli selvforsterkende. Nå gjelder det å ha litt is i magen.

Norsk økonomi

(Sentralbanksjef Øystein Olsen kunngjorde torsdag at styringsrenta blir satt ned. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix)

Norges Bank har satt ned styringsrenta med et kvart prosentpoeng, og sentralbanksjef Øystein Olsen antyder at renta kan bli satt ytterligere ned. Utsiktene for norsk økonomi er nemlig litt dystrere enn det som var signalene tidligere i år.

Bakgrunnen er det dramatiske fallet i oljeprisen den siste tiden. Oljeprisen var på over 100 dollar sist gang sentralbanksjefen la fram Norges Banks pengepolitiske rapport. Nå er oljeprisen på 65 dollar.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Norsk oljeindustri har derfor justert ned anslagene for investeringer. På den annen side kan tradisjonell konkurranseutsatt industri glede seg over en svakere krone. Den største haken ved lavere rente er at mange vil låne mer, og dermed få uhåndterlig stor gjeld.

Statistisk sentralbyrå har nylig spådd svakere vekst og noe høyere arbeidsledighet neste år. Torsdag la Norges Bank fram et oppdatert framtidsbilde, og sentralbanksjefen overrasket de mange samfunnsøkonomene som hadde forventet uendret styringsrente.

Det store spørsmålet er om oljeprisen vil forbli lav, eller om den vil være på vei opp igjen om ikke altfor lenge. Flere eksperter spår det siste, og får de rett kan nordmenn flest puste lettet ut om et år eller to. En langvarig lav oljepris vil slå dobbelt galt ut for Norge. Oljeaktiviteten vil bremse opp, og oljefondet vil vokse saktere enn det vi har vært vant til de siste årene.

Oljebremsen kan paradoksalt nok føre til at vi får mer Frp-politikk. Partiets finanspolitiske talsmann, Gjermund Hagesæter, er på ville veier når han allerede nå vil plusse på med ekstramilliarder til vei og jernbane. Dette er mer drømmerier enn reel politikk. Hagesæter burde heller høre på sin partileder, finansminister Siv Jensen. Hun bedyrer at neste års statsbudsjett fortsatt er godt tilpasset den økonomiske situasjonen.

På den annen side er finansministeren heldigvis beredt til å komme med mer aktive tiltak fra regjeringens side dersom situasjonen skulle forverre seg. Samtidig er hun bekymret for at det etter hennes mening er en lav kriseforståelse i Norge sammenliknet med situasjonen i våre naboland. Her har Siv Jensen helt rett.

Nordmenn flest lever på den grønne gren. Mange her til lands tror at oljerike Norge er upåvirket av forholdene ellers i verden. Så er ikke tilfelle. 2015 kan bli et år med den laveste veksten siden finanskrisen. Men situasjonen er en annen, for i dag er det i første rekke oljeindustrien som sliter.

Politikerne bør derfor være varsomme med å pøse på med ekstra oljepenger. Hvis eventuelle krisetiltak settes inn for tidlig, kan krisetendensene bli selvforsterkende. Nå gjelder det å ha litt is i magen.

Pekefingeren i Norges Bank

Torsdag holdt sentralbanksjef Øystein Olsen den tradisjonsrike årstalen i Norges Bank. Foto: Terje Pedersen, ANB

Sentralbanksjef Øystein Olsen ser flere tegn på at den fantastiske vekstperioden i Norge kan være på hell. Det var ett av budskapene i den tradisjonsrike årstalen i Norges Bank torsdag.

– Når aktiviteten i oljenæringen en dag faller, vil også norsk økonomi ha behov for omstillinger, sa sentralbanksjefen og la til at det høye kostnadsnivået i Norge vil gjøre omstillingene ekstra krevende. På den annen side kan vi glede oss over at det vil ta flere år før renta her til lands kommer opp mot det vi tidligere anså som et normalt nivå.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Sentralbanksjefen er knallhard overfor det ordinære bankvesenet. Ingen banker bør loves evig liv, er budskapet. Olsen peker på at det har en stor ulempe å hjelpe banker som er i krise. De forventer hjelp også i framtiden. Hver enkelt bank må derfor ha en plan for hvordan den eventuelt kan avvikles på en ryddig måte. Sentralbanksjefen foreslår konkret at det i Norge etableres en egen nasjonal myndighet som skal håndtere banker i krise. Den bør etter Olsens mening legges til en enhet under Finansdepartementet. Dette er en god idé som regjeringen bør følge opp.

For to år siden tok Øystein Olsen til orde for at politikerne burde stramme inn handlingsregelen for bruk av oljepenger i et normalår fra fire til tre prosent avkastning av oljefondet. Nå gjentar han budskapet i litt mer forsiktige vendinger. Riktignok har realavkastningen økt betydelig de siste par årene, men sentralbanksjefen mener fortsatt at den på sikt vil nærme seg tre prosent. Poenget er at politikerne i praksis har holdt igjen på oljepengebruken, men dessverre ikke har villet endre handlingsregelen av den grunn. Mye tyder på at Olsen også i år har talt for døve ører.

På et annet punkt kommer sentralbanksjefen med en mer indirekte advarsel. Han poengterer at det overordnede investeringsformålet for oljefondet er å skape høyest mulig avkastning innenfor akseptabel risiko. Hvis fondet blir oppfattet som et instrument for å nå andre politiske mål, vil det ifølge Olsen undergrave fondets rolle som investor. Dette kan ikke tolkes som annet enn kritikk av stortingsflertallet som er i ferd med å pålegge regjeringen å trekke oljefondet ut av kullselskaper. Også på dette punktet bør politikerne legge stor vekt på rådene fra sjefen i Norges Bank.

Sentralbanksjef Øystein Olsen hever en formanende pekefinger på flere felter. De norske utfordringene blir mer lik problemene som andre land sliter med. Det gjelder å handle i tide. Vårens lønnsoppgjør bør derfor bli moderat. Konkurranseutsatt industri må angi den maksimale malen for resten av lønnsoppgjøret. Fagbevegelsen har tidligere vist ansvar når det har vært påkrevd. En lav lønnsvekst kan bli som et kinderegg der vi får tre ting i en: Lav prisstigning, lav rente og en svak krone.

Erna skulker Norges Bank

Sentralbanksjef Øystein Olsen holder årstalen for 2014 uten statsminister Erna Solberg i salen. Hun drar til OL i Sotsji i stedet. Foto: Terje Pedersen, ANB

Statsminister Erna Solberg velger å sole seg i glansen av vinter-OL framfor å være til stede når den tradisjonsrike årstalen framføres i Norges Bank. For sju år siden kritiserte hun daværende statsminister Jens Stoltenberg for å velge bort Norges Bank framfor rally-VM.

«Han har det sikkert gøy, men jeg synes han burde ha vært her. Dette er en viktig begivenhet, og det er viktig for regjeringen å høre hva sentralbanksjefen har å si. Vi som politikere skal ikke bare ha det gøy», sa Erna Solberg om Stoltenbergs prioritering i 2007. Nå møter hun seg selv i døra.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Statssekretær Sigbjørn Aanes ved Statsministerens kontor bedyrer overfor Dagens Næringsliv at Erna Solberg kommer til å lese årstalen og få med seg budskapet fra sentralbanksjef Øystein Olsen. Aanes lover også at statsministeren kommer til å delta på sentralbanksjefens årstale neste år. Han legger til at «erfaringen har vist at Stoltenberg klarte seg bra som statsminister til tross for at han ikke var til stede ved årstalen».

Statssekretæren burde ha spart seg denne litt flåsete kommentaren. Det sentrale spørsmålet er jo hvor viktig årstalen er for landets fremste politikere, økonomer og næringslivsfolk. Erna Solberg sender feil signal når hun uteblir. Det samme gjorde Jens Stoltenberg i 2007. Over tid kan en gjentatt skulking fra statsministeres side bidra til å svekke Norges Banks posisjon. Erna Solberg bør enten innrømme at det var feil å kritisere Stoltenberg den gang eller feil av henne å droppe årstalen i år.

Det er naturlig nok ikke like gøy å høre på Øystein Olsen som å heie på norske idrettsutøvere, men det er viktigere for landets framtid. Vi tør minne om at politikerne vendte det døve øret til da sentralbanksjefen i 2012 tok til orde for å begrense oljepengebruken. Dessverre sa vi den gang, og rådet fra Øystein Olsen er bare blitt enda mer aktuelt på de to årene som har gått.

Sentralbanksjefens årstale er en tradisjon som strekker seg tilbake helt til 1922. Med få unntak har landets statsminister alltid vært på plass siden 1924. Slik bør det fortsatt være. Det holder ikke at regjeringen forøvrig er godt representert. På den annen side forventer også det norske folk at statsministeren og kongehuset er på plass når det arrangeres vinter-OL. Vi nordmenn er jo født med ski på beina. Men Erna Solberg kunne ha forskjøvet oppholdet i Sotsji noe slik at hun også rakk å være med på arrangementet i Norges Bank.

Denne saken viser to ting: Opposisjonspolitikere som har ambisjoner om å havne i regjering bør velge sine ord med omhu. Sentralbanksjefens årstale er obligatorisk for en statsminister. Den som sitter i glasshus bør være forsiktig med å kaste den første steinen. Det singler ekstra kraftig når skuddsikre vinduer på Statsministerens kontor blir truffet.

Myk landing i 2014

Sentralbanksjef Øystein Olsen har signalisert lav rente i halvannet år framover. Foto: Terje Pedersen, ANB

Litt svakere økonomisk vekst, moderat lønnsvekst, fortsatt lav rente og relativt lav arbeidsledighet. Det er de økonomiske utsiktene for 2014, skal vi tro anslagene fra Norges Bank og Statistisk sentralbyrå.

Men det er fortsatt mørke skyer ute i verden. Mange nordmenn tror Norge kan forbli en fredet plett på jorden upåvirket av det som skjer utenfor våre landegrenser. Det er dessverre ikke tilfellet. Derfor er det tross alt et positivt tegn at flere enn før frykter for jobben, skal vi tro tallene fra forbrukerundersøkelsen til Sparebank 1.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Halvparten av de spurte svarer at de vil spare og betale ned gjeld framfor å bruke penger på rent forbruk. Det kan tolkes som ene viss usikkerhet for framtiden, men først av alt er det et utrykk for realisme. Prisfallet i boligmarkedet har nok gjort inntrykk.

Det er sunt med en viss avdemping i det hete boligmarkedet. Nå gjelder det å unngå en selvforsterkende effekt der økt forsiktighet fører til et ekstra stort prisfall som igjen kan føre til ytterligere forsiktighet og så et krakk. Vi bør alle ha lært av tidligere boligkriser og såkalte bobler som sprekker.

Det er likevel grunn til å minne om at vi har et kunstig lavt rentenivå her til lands. Ifølge Norges Banks siste prognoser vil styringsrenta ligge uendret på 1,5 prosent fram til sommeren 2015, men da må vi forvente at renta begynner å krype opp mot mer normale nivåer. Spørsmålet er ikke om, bare når. Det er sikkert som banken.

Etter et år med usikkerhet er verdensøkonomien i ferd med å ta seg litt opp. Pengeflommen fra sentralbankene har skapt et visst spillerom. Det bør brukes til reformer som kan få vekst og jobbskaping, er beskjeden fra sjefen for det internasjonale pengefondet, Christine Lagarde. Verdens politikere bør følge hennes råd. Internasjonalt samarbeid er den eneste veien ut av nedgangstider.

Den norske krona har svekket seg noe det siste året. Det er med på å gi konkurranseutsatt industri et markant løft. På den annen side kan vi generelt få litt høyere priser i Norge som følge av at importerte produkter blir dyrere.

Dagens svekkede kronekurs vil over tid føre til at verdien av oljefondet øker, målt i norske kroner. Det åpner i paradoksalt nok for økt bruk av oljepenger over statsbudsjettet. Regjeringen bør derfor holde ekstra igjen på oljepengebruken, ikke gjøre Norge enda mer oljeavhengig.

Vi bør huske at prognosene fra Norges Bank og SSB er basert på en fortsatt høy oljepris. Dersom oljeprisen skulle falle markert må vi være forberedt på dårlige tider og tøffe tak i mange år framover.

Samlet sett ligger det an til en myk landing for norsk økonomi i 2014. Med det som utgangspunkt har vi håp om at veksten deretter kan ta seg noe opp. Det må være lov å være realistisk optimist ved inngangen til et nytt år.

Annerledeslandet

Sentralbanksjef Øystein Olsen holdt torsdag den tradisjonelle årstalen. Foto: Vidar Ruud, ANB

Norge går godt. Da er det viktig at sentralbanksjef Øystein Olsen viser oss at det står verre til enn mange tror når vi skraper bort den glansfulle overflaten. Torsdag kveld holdt han sin årlige tale i Norges Banks fine lokaler. Norges maktelite var tradisjonen tro på plass for å få med sentralbanksjefens vurderinger, både på og ikke minst mellom linjene.

– Vi vil trolig nyte godt av inntekter og positive impulser fra oljevirksomheten i mange tiår framover. Men kilden springer ikke evig, sa Øystein Olsen formanende i sin tale. Han advarer mot å ta for gitt dagens høye oljepris. Sentralbanksjefen etterlyser også flere lønnsomme investeringer, både i offentlig og privat sektor.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Ulike sjefer i Norges Bank har i årevis hatt rollen som festbrems. Fra Bankplassen har politikerne til stadighet fått ubehagelige budskap. Den forrige sjefen, Svein Gjedrem, gikk for eksempel inn for å skattlegge boliger hardere, bare kort tid etter at politikerne hadde fjernet den såkalte fordelsskatten på egen bolig.

Øystein Olsen anbefalte i fjor å endre handlingsregelen for oljepengebruk fra fire til tre prosents avkastning. Dette forslaget ble dessverre skutt ned av både statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og Høyre-leder Erna Solberg før politikerne gikk til middag. Den reelle avkastningen på oljefondet har nemlig så langt vært rundt tre prosent.

I år var Olsen mer på linje med politikerne. I tråd med regjeringens perspektivmelding maner sentralbanksjefen Ola og Kari Nordmann til å jobbe mer og stå lenger i arbeid. I forfjor jobbet en nordmann i snitt bare 60 prosent av et normalt årsverk. Målt på denne måten jobbet grekerne mer enn nordmenn, inntil krisa slo inn i Hellas. På den annen side har Norge veldig høy sysselsettingsgrad i internasjonal sammenheng. Det skyldes blant annet at vi har mange kvinner i arbeid. Men mange av dem jobber deltid, og da faller timeverkene. Dermed har ikke sammenlikningen med Hellas bare en negativ side, sett med norske øyne.

Sentralbanksjefen kom imidlertid med en annen beskjed som det er grunn til å ta mer alvorlig. Målt per innbygger skaper vi ikke mer verdier enn vi gjorde for fem år siden. Det er vekst i innvandringen og vekst i sysselsettingen som tilsynelatende redder oss. Vi har ikke blitt mer produktive. Og det høye kostnadsnivået bør bekymre så vel politikerne som toppene i fagbevegelsen og i næringslivet. Den konkurranseutsatte industrien må sette standarden for de norske lønnsoppgjørene. Det er grunn til å være enda mer bekymret for den sterke kronekursen.

I sin tale beskrev sentralbanksjef Øystein Olsen Norge som det typiske annerledeslandet. Utfordringen er at Norge likevel ikke kan være så mye annerledes enn andre land som mange vil ha det til. Vi må ha noe å leve av etter oljen.

Hett boligmarked

Nordmenn har høyest boliggjeld av alle europeiske land

Norske boligkjøpere jubler. Realrenten, som er forskjellen mellom nominell rente og prisstigning og beskriver den reelle prisen på å låne penger, er nå på bare én prosent. Det kommer til å bli i tre år framover, ifølge Statistisk sentralbyrå. Dermed blir det billigere å låne. Og da kommer mange av oss til å øke gjelda vår for å investere i boligmarkedet.

Les mer…