Viser arkivet for stikkord nav

Får motbør fra Nav

Ifølge arbeidsminister Robert Eriksson er ikke Lyngstad svar representativt for det Navs egne medarbeidere mener om arbeidsplikt. Foto: Vegard Grøtt, NTB Scanpix

Regjeringen har foreslått å innføre arbeidsplikt for dem som tar imot sosialhjelp.

Les mer…

Få folk i arbeid

Når det handler om å få folk i arbeid, må alle muligheter brukes. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Sammenliknet med andre land er en svært høy andel av den norske befolkningen i arbeid.

Les mer…

Ny runde om Nav

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) har satt ned en ekspertgruppe som skal foreta en bred gjennomgang av Nav-reformen. Foto: Terje Pedersen, ANB

Nav-reformen gjorde vondt verre i den første perioden etter innføringen i 2006. Dette er spissformulert budskapet i to ferske rapporter.

«Vårt hovedfunn er at opprettelsen av Nav-kontorene alt i alt førte til at det tok lenger tid for både arbeidsledige og sosialhjelpsmottakere å komme i arbeid», står det i den ene rapporten som har vurdert perioden 2006 til 2011. I den andre rapporten slås det fast at «Nav-reformen mislyktes i å høste de tilsiktede fordelene ved sammenslåingen».

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Det er altfor tidlig å konkludere med om Nav-reformen vil bli vellykket eller ikke, sier kunnskapsdirektør Yngvar Åsholdt i Nav. Han understreker at etaten er bedre nå enn den var i 2011. Åsholdt tror reformen har gjort en forskjell og mener den er et moderne svar på en vanskelig utfordring.

Den viktigste erfaringen med de to rapportene bør være at politikerne kan lære av de feilene som ble gjort. Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) har gjort flere fornuftige grep i så måte. Han har satt ned en ekspertgruppe som skal foreta en grundig gjennomgang av Nav og foreslå tiltak som kan forbedre etaten. Allerede til høsten kommer det en løypemelding fra ekspertene, og neste vår vil sluttrapporten foreligge.

Det er bare å ønske ekspertene lykke til. I neste omgang må politikerne se på reformen med åpne øyne. Prestisje bør legges til side. Det bør være åpenbart for de fleste at reformen fikk en skjev start. Hovedgrepet bør ligge fast, men kursen kan med fordel justeres.

Nav-reformen fikk en trang fødsel høsten 2001. Da ba sosialkomiteen Bondevik I-regjeringen om å utrede muligheten for å slå sammen statens Aetat og trygdeetat med kommunenes sosialtjeneste. Regjeringen svarte med en bastardløsning som flertallet på Stortinget sa nei til. Det ble så utredet tre forskjellige modeller. Resultatet ble en Ny arbeids- og velferdsforvaltning (derav navnet Nav) der de tre etatene skulle samles i felleskontorer. Men fortsatt er det slik at de som jobber med sosialtjenester er ansatt i kommunene mens de øvrige Nav-funksjonærene har staten som arbeidsgiver.

Med dette som bakteppe er det interessant å merke seg at arbeidsministeren har bedt ekspertene identifisere utfordringer knyttet til at Nav-kontoret har to styringslinjer, en fra staten og en fra kommunene. Her er et bidrag fra vår side: Trygdesatser og dagpenger ved arbeidsledighet er like over hele landet. Størrelsen på sosialhjelpen varierer derimot fra kommune til kommune. Løsningen kan være å gjøre sosialhjelpen statlig og lik over hele landet. Som motstykke kan dagens statlige bostøtte gjøres kommunal og fleksibel ut fra det faktum at kostnadene for å bo varierer ut fra hvor i landet vi bor.

Da kan hele Nav bli fullt ut statlig, slik Frp så langt har vært alene om å mene. Blind høne kan også finne korn.

Nav under lupen

Nav-sjef Joakim Lystad har innrømmer at prosjektet for felles IT-system ble for ambisiøst. Foto: Vidar Ruud, ANB

Det blåser friskt rundt Nav-etaten. Aftenposten kunne onsdag fortelle at hver fjerde arbeidstime ved Nav-kontorene går med til administrasjon, rapportering og intern opplæring. Torsdag kom VG med nyheten om at det storstilte moderniseringsprogrammet med en ny felles IT-plattform bare blir delvis gjennomført. Den nye uførereformen blir dermed likevel ikke innlemmet i det nye IT-systemet.

– Før påske har jeg ambisjon om å få satt ned et ekspertutvalg som skal gjennomgå Nav, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp). Hensikten er å avbyråkratisere etaten. Ministeren varsler allerede nå at det kommer til å bli færre Nav-kontorer.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

I desember 2001 ba Stortinget enstemmig om å få utredet en samlet etat for arbeid, trygd og sosialtjenester. I mai 2005 ble det så vedtatt å opprette en ny arbeids- og velferdsforvaltning (herav navnet Nav). De statlige arbeidskontorene og trygdekontorene og de kommunale sosialkontorene ble samlet under en felles ledelse, men det er fortsatt to styringslinjer, to lønnssystemer, to personalsystemer og en rekke ulike datasystemer.

Nav benytter seg i dag av 300 ulike IT-systemer fordelt på tolv hovedkategorier. For å løse disse flokene ble det satt i gang et moderniseringsprogram med en samlet budsjettramme på 3,3 milliarder kroner fra starten i 2012 og fram til 2018. Første delmål skulle være i havn før den nye uførereformen trer i kraft 1. januar 2015. Men det ble for ambisiøst, innrømmer arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad. Så langt er det brukt 700 millioner kroner på prosjektet som nå er avviklet som egen avdeling, men i stedet er reorganisert og lagt direkte under Nav.

– Det er bra at taksameteret ble stoppet på 700 millioner, men jeg skulle selvsagt ønsket at det hadde stoppet tidligere, sier arbeidsministeren og understreker at han fortsatt har tiltro til Lystad som Nav-sjef. Det sier mye om kompleksiteten at det på det meste var 200 personer som var knyttet til moderniseringsprogrammet, mange av dem innleide som konsulenter. På den annen side er det på høy tid med et felles IT-system.

De fleste vil nok si seg enig i at de ansatte på landets Nav-kontorer bør bruke mindre tid på intern administrasjon slik at mer av arbeidstiden kan brukes på aktiv kundebehandling. Etaten bør utvilsomt bli bedre i så måte, men politikerne bør også gå i seg selv. Mye av årsaken ligger i et komplisert lov- og regelverk. Dermed trengs det også grundig opplæring av ansatte som fortsatt må være eksperter på hver på sine områder.

Mye kunne ha vært bedre dersom hele Nav-systemet ble statlig, men det er det bare Frp som mener. Selv om Nav-konstruksjonen fortsatt er relativt fersk, bør politikerne vurdere den varslede gjennomgangen med åpne øyne. Prestisje bør legges til side.

Trøtthet og sykefravær

Nav-direktør Joakim Lystad er bekymret over et økende sykefravær med uklar diagnose. Foto: Vidar Ruud, ANB

Stadig flere av oss blir sykemeldt på grunn av trøtthet og slapphet. Fire av ti er borte fra jobben med subjektive plager som ikke kan forklares medisinsk. Mens det legemeldte sykefraværet har gått ned med 16 prosent de siste tolv årene, har sykefravær på grunn av diffuse symptomer og plager økt med 21 prosent, viser en ny Nav-rapport.

– Det er en utfordring for alle parter at stadig flere får en uklar diagnose, sier arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad. Han utelukker ikke at terskelen for å bli sykemeldt for subjektive plager har blitt lavere. Diagnosen trøtthet og slapphet har nemlig økt med 69 prosent på tolv år.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Lystad advarer mot utviklingen ved samtidig å si at sykemelding «på mange måter er å anse som vanedannende medisin». Han viser til at dersom man har vært borte fra jobben i mer enn et halvt år, er det rundt 50 prosent sjanse for aldri å komme tilbake i jobb.

– Vi vet at sofaen er en fiende dersom du har vondt i ryggen. På samme måte kan sofaen gjøre at du blir enda lenger syk hvis du har en lettere psykisk lidelse, sier arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap) til NRK. Hun mener at legene må ta den dokumenterte utviklingen på største alvor. Men Legeforeningens Trond Egil Hansen tolker Nav-rapporten som mistillit til legene og dermed også en oppfordring til legene om å møte sine pasienter med mistillit.

Norge har en svært god ordning for sykefravær. Det er full lønn under sykdom fra første dag, og vi har en raus egenmeldingsordning. På toppen av dette er det relativt enkelt å få sykemelding fra lege. Samlet sett er dette et samfunnsgode som det er gode grunner til å slå ring om.

Tidligere var det flere partier som ville stramme inn på sykelønnsordningen, men det har etter hvert blitt bred politisk enighet om å holde fast på dagens system. Men dette fordrer at opplegget for inkluderende arbeidsliv fungerer etter hensikten og at systemet ikke blir misbrukt. Det skal lite til før ordningen settes i spill igjen.

Nettopp derfor er det så viktig å følge opp rapporten med konstruktiv dialog i tråd med både det Nav-direktøren og arbeidsministeren legger opp til. Det er ekstra nødvendig å stille seg spørsmål ved hvorfor det er størst økning av symptomrelatert sykefravær blant kvinner.

Det er viktig at så mange som mulig prøver å jobbe litt, selv i perioder hvor vi føler oss slitne og trøtte. Arbeid kan i mange situasjoner være helsebringende. Gradert sykemelding bør i større grad brukes i slike tilfeller.

Det er et sykdomstegn for det norske arbeidslivet at så mange blir borte fra jobben på grunn av trøtthet og slapphet. Alle parter bør ta rapporten på alvor. Derfor er det beklagelig at Legeforeningen går rett i skyttergraven. Kanskje legene trenger en «tredagers» for å komme på bedre tanker…

Kriterier for Nav-støtte

Arbeidsminister Anniken Huitfeldt vil forsikre seg om at dagens bestemmelse om nødhjelp fra Nav ikke blir misbrukt. Foto: Terje Pedersen, ANB

Det har oppstått en ny debatt om kriteriene for å gi Nav-støtte til livsopphold til personer uten fast bopel i Norge. En mann fra Midtøsten med ulovlig opphold i Norge har fått sosialhjelp og støtte til å bo på hospits. Han klaget på avslaget fra Nav Skien og fikk medhold av Fylkesmannen i Telemark, som er statens forlengede arm i slike saker. Dermed har Nav siden januar måttet utbetale sosialhjelp og støtte til å bo på hospits.

Mannen er dømt for voldtektsforsøk i Sverige. Han utvist fra Schengen-området, og dermed også fra Norge. Etter at Telemarksavisa tok opp saken, griper nå arbeidsminister Anniken Huitfeldt inn. Slik saken framstår nå strider den mot arbeidsministerens oppfatning av hvem som har rett til støtte fra Nav.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Dersom dagens nødhjelpsbestemmelse har slike urimelige utslag vil jeg endre den. Jeg vil være sikker på at den ikke blir misbrukt av personer som har begått kriminelle handlinger og som er utvist fra landet, sier Anniken Huitfeldt (Ap).

Det oppsto en uklarhet om denne bestemmelsen i fjor sommer på bakgrunn av debatten om romfolkets situasjon i Norge. Da slo daværende arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) fast at fast bopel og lovlig opphold i Norge er en forutsetning for slik støtte.

Men det finnes også et unntak fra denne regelen som kan brukes dersom det er snakk om en nødsituasjon inntil personen i praksis kan forlate landet. Og det er denne unntaksbestemmelsen som Fylkesmannen i Telemark har brukt. Det hører med til situasjonen at mannen allerede hadde fått innvilget nødhjelp til mat, men det var ifølge Fylkesmannen altså ikke nok.

Mannen la nemlig ved en erklæring fra helsesøster som skrev at Utlendingsdirektoratet var i ferd med å vurdere om han skulle få lov til å søke om asyl på nytt. Det ble også hevdet at han hadde midlertidig oppholdstillatelse til mars 2013. Men i UDI fikk Nav Skien derimot opplyst at utvisningsvedtaket gjaldt og at mannen hadde plikt til å forlate Norge.

I utgangspunktet kan denne saken virke enkel, men vi står overfor et dilemma hvor dårlige løsninger må veies mot hverandre. Det er nemlig fortsatt nødvendig med en unntaksbestemmelse som hindrer at mennesker fryser og sulter i hjel på gata. Denne saken viser først og fremst at vi må få et system hvor saksbehandlingen går raskere slik at det ikke går unødig tid før det avklares hvem som har krav på opphold i Norge og ikke. Nav bør også få større mulighet til aktivt å kunne hjelpe til med utreise framfor passivt å betale ut stønad til livsopphold.

Folk flest reagerer naturlig nok på at en utvist asylsøker for sosialhjelp fra Nav. Mye tyder på at det trengs en ytterligere klargjøring i unntaksbestemmelsen. Derfor er det klokt at arbeidsminister Anniken Huitfeldt nå har fortalt hvor skapet skal stå.

Verre for nav’ere

«Å nave» – som betyr å drive dank på statens regning, ble denne uka kåret til årets nyord av Språkrådet. Fenomenet beskriver blant annet ungdom som tar seg et friår etter endt skolegang og samtidig mottar sosialhjelp fra Nav. Men nå vil politikerne gjøre en innskjerping overfor dem og alle andre nav’ere.

Les mer…

Kvinners sykefravær

Kvinnene har et sykefravær som er 60 prosent høyere enn mennene. Og ingen greier å forklare hvorfor det er slik

Den siste Nav-statistikken viser at det generelle sykefraværet synker. Det er svært gledelig. Men for kvinner og for ansatte i offentlig sektor går det dessverre feil vei.

Les mer…

Krise gjør flere syke

Oftere syke:

Sykefraværet økte med 0,3 prosentpoeng fra andre kvartal i fjor til andre kvartal i år. Økningen var større blant menn enn blant kvinner, og den største veksten kom i bygg- og anlegg, den næringen som først fikk merke den økonomiske krisen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Sykefraværet blant bygningsarbeiderne økte med hele 15,2 prosent fra i fjor til i år. Både Nav-direktør Tor Saglie og sekretær Halvor Langseth i Fellesforbundet forklarer denne økningen med usikkerhet knyttet til omstillinger.

Det er det legemeldte sykefraværet som øker. Det egenmeldte sykefraværet var stabilt. Det er altså ingenting i tallene fra Nav som tyder på at den økonomiske krisen har fått flere til å skulke jobben. Derimot er det grunn til å frykte at problemer knyttet til arbeidsmiljøet gjør flere sykere.

Ved årsskiftet løper den nåværende avtalen om inkluderende arbeidsliv ut. Målet som ble satt i 2001, om en nedgang i sykefraværet på 20 prosent, blir ikke nådd. Men fraværet er blitt mindre enn det var, særlig i private bedrifter. Store industribedrifter som har tatt avtalen alvorlig, rapporterer om en betydelig nedgang i fraværet. Mange av dem har mer enn oppfylt målet.

Fremdeles er det kvinnedominerte yrker som helse- og sosialtjenester som har den høyeste ledigheten. Både i fjor og i år lå den på 8,5 prosent, henholdsvis 2,5 og 2 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Det er også blant ansatte i helse- og omsorgstjenestene at den faktiske pensjonsalderen er svært lav. Svært mange blir uføretrygdet lenge før de når offisiell aldersgrense. Alt tyder derfor på at det fremdeles er mye å hente på å forbedre både det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet i disse yrkene. Et arbeidsmiljø som ikke gjør folk syke og uføre er helt nødvendig dersom behovet for «varme hender» til pleie og omsorg skal imøtekommes når eldrebølgen slår skikkelig inn over landet.

I en annen rapport som Nav la fram denne uka, går det fram at sykefraværet har økt mye mer for kvinner enn for menn de siste 20 årene. Kvinnenes sykefravær økte med 36 prosent fra 1989 til 2008, mens det for menn bare økte med 4 prosent. Noe av denne økningen forklares med at kvinnenes yrkesaktivitet har økt i denne perioden, og dess større andel av befolkningen som er i arbeid, jo større blir det relative sykefraværet.

Det er imidlertid neppe hele forklaringen. Mye tyder på at årsaken også er å finne i at selv om de aller fleste kvinnene nå går ut i lønnet arbeid, beholder de hovedansvaret for arbeidet i hjemmet. Dobbelt- og tredobbeltarbeidende kvinner er altså fremdeles vanlig, tre-fire tiår etter 1970-åras bølge av kvinnefrigjøring. Kampen for likestilling mellom kjønnene er ikke over.

Kommuner i skvis

Varsler trøbbel for kommunene:

Den økonomiske krisen, med bedriftsinnskrenkninger, økende arbeidsløshet og lavere skatteinntekter, vil raskt stille kommunene overfor en ny og mer alvorlig økonomisk virkelighet. Etter hvert som flere og flere arbeidsløse går over fra dagpenger til sosialtrygd, vil kommunenes sosialutgifter eksplodere, advarer KS-direktør Bjørn Gudbjørgsrud. Det sier seg selv at en slik utvikling, med fallende skatteinntekter kombinert med økende sosialutgifter, er nødt til å få følger for de ambisiøse forventningene om stadig større kommunal tjeneste- og velferdsproduksjon.

Ved inngangen til en ny valgkamp kan det være grunn til å advare lederne for de politiske partiene på riksplan som nå starter dragkampen om regjeringsmakten for de neste fire årene: Det er tid for å sette tæring etter næring. Nye fete valgløfter om nær sagt alt mellom himmel og jord i jakten på utålmodige og forventningsfulle velgere kan lett resultere i politisk uansvarlighet. De politikere som ikke skjønner at de må tilpasse sine ambisjoner til den økonomiske virkeligheten som ligger framfor oss, vil fort oppleve et brutalt møte med seg selv, hvis de får regjeringsmakt i neste stortingsperiode.

For selv om Norge har større reserver til å møte den økonomiske nedturen med enn andre land, betyr det ikke at vi kan melde oss ut av virkeligheten i verden omkring oss. Vår økonomiske handlefrihet må i større grad brukes til å demme opp for virkningene av krisen.

Nylig ble de siste regnskapstallene for landets kommuner offentliggjort. De viser at halvparten av dem gikk med underskudd i 2008, altså det året da de aller fleste ennå trodde at den økonomiske krisen ikke kom til å berøre oss i særlig stor grad. Det er alarmerende, fordi det vitner om en kommunal sektor som befinner seg i alvorlig økonomisk ubalanse. Det er rett og slett ikke samsvar mellom kommunenes inntekter og det utgiftsnivået de må kunne håndtere. Krisen kan forverre dette misforholdet.

Dette kan selvsagt virke overraskende etter alle de milliarder av kroner som den rød-grønne regjeringen har drysset over kommunesektoren de siste årene. Kommunene har jo aldri hatt så mye penger å rutte med som nå. Men med økte inntekter og overføringer fra staten, følger også økte utgifter. Når kommunene det ene året for eksempel får mer penger for å ansette flere «varme hender» til pleie og omsorg, slik de fikk i 2006, så fører det naturligvis til at de må tilpasse seg et høyere nivå på lønns- og driftsutgiftene de kommende årene. Og hvis noe av inntektsgrunnlaget da svikter, kommer de lett i en vanskelig økonomisk skvis.

I denne situasjonen kan ikke rikspolitikerne bare fortsette å laste nye oppgaver på kommunene i det uendelige. Det er selvsagt bra med politiske vyer og ambisjoner om stadig flere helse- og omsorgsarbeidere, bedre skole med flere lærere, styrket barnevern, bedre kommunikasjoner og mer penger til nær sagt alt, fra økte sosialhjelpssatser til kultur. Men det er et åpenbart behov for å bringe de rikspolitiske forventningene og prioriteringene i bedre samsvar med kommunenes økonomiske bæreevne i årene framover. Det er et ansvar politikerne bør ta, særlig i et valgår.

Åpenhjertig Nav-sjef

Nav-reformen:

I et usedvanlig åpenhjertig intervju med Aftenposten mandag innrømmer arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie at han ikke har kontroll med hvordan Nav-reformen gjennomføres. Han kan heller ikke garantere at reformen lar seg gjennomføre.

Saglies uttalelser er oppsiktsvekkende. Nav-reformen er lansert som den største velferdsreformen i vår tid. Når etatens øverste sjef nå sier at han er sterkt uenig i hvordan de nye Nav-kontorene blir organisert flere steder i landet, men at han ikke har makt til å gjøre noe med det, er det grunn til å sperre øynene opp. Og når han dessuten sår tvil om reformen i det hele tatt lar seg gjennomføre på en skikkelig måte, er det ikke rart at både de Nav-ansatte og folk flest begynner å lure.

Et av de viktigste forholdene Tor Saglie retter søkelyset mot, er at man flere steder i landet har åpnet Nav-kontorer der det legges opp til at alle saksbehandlere skal kunne ta seg av alle slags saker. Dette omfatter de ulike oppgavene som de tidligere statlige trygdekontorene og arbeidskontorene, pluss de kommunale sosialkontorene, hadde ansvaret for. Det betyr at Nav-ansatte må skoleres i kompliserte lover og regler for til sammen 44 forskjellige velferdsytelser, i tillegg til en rekke andre tjenester.

Hvis det virkelig er riktig at flere Nav-kontorer har valgt å organisere seg slik, sier det seg vel egentlig selv at det må bli for omfattende. Saglie har åpenbart et viktig poeng når han peker på at målet i Nav-reformen om et integrert tjenestetilbud, det vil si én dør og én skranke å forholde seg til, nødvendigvis ikke betyr at alle saksbehandlere må kunne absolutt alt. Dessuten kritiserer han åpenlyst at mange Nav-kontorer arbeider for tungvint.

Så kan man spørre hvorfor han som Nav-direktør ikke har gjort noe med dette. Årsaken er ifølge ham selv at han ikke har kontroll med de nye Nav-kontorene, blant annet fordi organiseringen i stor grad er gjenstand for lokale forhandlinger mellom de tidligere statlige og kommunale organene.

Det Saglie langt på vei bekrefter er altså at problemene med Nav-reformen ikke først og fremst er av økonomisk art, men et spørsmål om organisering, samarbeid og tilpassing av arbeidsmåter. Den utfordringen bør arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen ha et svar på når han fredag legger fram regjeringens tiltak for å få reformen på rett kjøl.

Det er mye som står på spill, både for de tusenvis av brukere som ikke får de tjenestene de har krav på, for slitne og frustrerte Nav-ansatte som lider under presset og for regjeringen som er helt avhengig av at brikkene i dette store politiske prestisjeprosjektet til slutt faller på plass. Tor Saglies åpenhet er prisverdig. Bare så synd han ikke har kommet sterkere på banen tidligere.

Bremser Nav-reformen

Nav-reform på vent:

Regjeringen setter ned tempoet i Nav-reformen. Den nye stønadsordningen som skal erstatte rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad, utsettes i seks måneder. Arbeidsavklaringspenger, som nyordningen er døpt, skulle etter planen settes i verk fra 1. oktober i år. Nå får Nav i oppdrag å komme à jour med alle de sakene som allerede ligger i systemet, slik at folk får de pengene de har krav på. For å få til det, skal også alle midlertidige stillinger i etaten videreføres.

Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen sier at det er uakseptabelt at arbeidsledige må vente i månedsvis på dagpenger. Statsminister Jens Stoltenberg har sagt omtrent det samme, og i Stortingets spørretime i forrige uke sa han at det var en god idé å la ledige få et «forskudd» som kan avregnes mot endelige utbetalinger når saken er ferdigbehandlet. Arbeidsministeren bør derfor straks gi Nav-sjef Tor Saglie i oppdrag å lage en slik ordning.

Nav setter nå inn ekstramannskap for å ta unna bunken med søknader fra arbeidsledige om dagpenger. Saglie regner derfor med at Nav om få uker blir i stand til å holde tidsfristen på tre uker for å ferdigbehandle søknadene. Det er utmerket. Problemet er imidlertid at andre brukergrupper i Nav-systemet, som også venter på å få sine saker avgjort, antakelig blir skadelidende. For Nav-systemet består jo ikke av noen tusen ansatte som til daglig tvinner tommeltotter mens de venter på å få noe å gjøre. Tvert imot, alle rapporter som har målt tilstanden i den nye arbeids- og velferdsetaten forteller om slitne, frustrerte og til dels overarbeidede Nav-ansatte.

En rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet som ble lagt fram før helgen, viser at ni av ti Nav-ansatte mener at de ikke har fått nok opplæring i nye arbeidsoppgaver. Fire av fem opplever økt arbeidsbelastning som følge av reformen. En rekke kontorer sliter med mye overtid, høyt sykefravær og at ansatte slutter.
Nav-direktøren innrømmer at noen kontorer har havnet i grøfta. Han innser at det ikke er mulig at alle ansatte skal kunne behandle alle slags saker. Innføringen av en ny pensjonsordning, nye datasystemer og regelendringer på andre av Navs ansvarsområder har gjort omleggingen ekstra vanskelig. Stadig mer tyder på at den reformen som et enstemmig Storting vedtok etter mange års utredninger og debatter, trenger lenger tid på å bli gjennomført.

Tanken bak reformen er god. Men i praksis viser det seg at den ikke lar seg gjennomføre uten at det går ut over både de ansatte og de som søker hjelp. I hvert fall ikke uten å senke tempoet i omleggingen. Regjeringen har lovet en stortingsmelding om erfaringene med reformen i mars. Den bør reflektere fakta, at man har villet gjøre for mye for fort.