Viser arkivet for stikkord meningsmåling

Borgerlig flertall

Erna Solberg ligger en hestelengde foran Jens Stoltenberg i statsministeroppløpet. Foto: Terje Pedersen, ANB

Det ligger an til et solid borgerlig flertall ved stortingsvalget 9. september. Det forteller den ferske meningsmålingen som Opinion Perduco har utført for Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Andre målinger de siste dagene har vist den samme tendensen. Få dager før valget synes det altså temmelig klart at det blir regjeringsskifte. Høyre-leder Erna Solberg kan gjøre seg klar til å bli statsminister.

De borgerlige partiene har over lang tid hatt overtaket på meningsmålingene. Til tider har det vært såkalt blåblått flertall, men dagens måling antyder at Høyre-lederen sannsynligvis vil komme til å trenge støtte fra alle de andre partiene på borgerlig side.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det er fortsatt uklart hvem som blir med på regjeringslaget til Erna Solberg. Både KrF-leder Knut Arild Hareide og Venstre-leder Trine Skei Grande har lovet at et borgerlig flertall vil gi en borgerlig regjering. De to har samtidig signalisert det som lite sannsynlig å bli med i regjering sammen med Frp. På den annen side har Frp-leder Siv Jensen gjort det klart at Frp ikke vil støtte en regjering der partiet hennes ikke er med. Dermed blir det i utgangspunktet opp til KrF og Venstre å avgjøre om de blir med i en firepartiregjering, eller om de nøyer seg med bare å støtte dannelsen av en regjering med Høyre og Frp.

Høyre har lenge vært største parti på meningsmålingene, men Ap har gode muligheter til å bikke det magiske 30-tallet og da klare å beholde stillingen som det største partiet. Det må være en fjær i hatten for statsminister Jens Stoltenberg. Han har tross alt vunnet to valg på rad. Det er en stor bragd i seg selv.

Det hører med til historien at Høyre har moderert politikken på flere saksområder. Det gjelder blant annet i arbeidslivsspørsmål gjennom fredning av fagforeningsfradraget. LO kan dermed ikke lenger med like stor kraft argumentere mot en borgerlig regjering.

Jens Stoltenberg & co har gjort en formidabel valgkamp. Målingen til Opinion Perduco forteller nemlig at Ap har hevet seg fire prosentpoeng siden juni. Det har i hovedsak skjedd gjennom mobilisering av tvilere blant tidligere sympatisører pluss ved å hente noen velgere tilbake fra Høyre.

Men den såkalte regjeringsslitasjen har tydeligvis vært større, spesielt hos regjeringskameratene Sp og SV. Det er slett ikke usannsynlig at SV havner under sperregrensen for utjevningsmandater og dermed blir representert med Heikki Holmås som enslig svale på Stortinget. SV ser ut til å miste mange velgere til Miljøpartiet de grønne.

På denne bakgrunn er det ikke overraskende at mange tror det hjelper å få nye koster til å styre landet. Spørsmålet er bare om alle disse velgerne er klar over hva slags politikk de egentlig får. Det er fire år til neste stortingsvalg, og det er fortsatt mange velgere som ikke har bestemt seg.

Mer enn Utøya-effekt

Det blir alt for lettvint å forklare Ap’s framgang og Frp’s tilbakgang som en effekt av grusomhetene 22. juli. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Unge velgere strømmet til Arbeiderpartiet lenge før massakren på Utøya. Ifølge en måling Synovate utførte for Ap, hadde partiet en gjennomsnittlig oppslutning på 33,4 prosent blant velgere mellom 18 og 25 år fra i fjor høst fram til mars i år

Les mer…

Velgernes verdier

Statsminister Jens Stoltenbergs personlige og sterke engasjement etter terroren 22. juli har imponert velgerne, som strømmer til Arbeiderpartiet. Foto: Dmitrij K. Valberg, ANB

Den politiske effekten av 22. juli-terroren vedvarer. Arbeiderpartiet oppnår rekordhøy oppslutning på partibarometeret for august som Opinion har utført for Avisenes Nyhetsbyrå. 38,5 prosent av velgerne sier de ville stemt på partiet hvis det var stortingsvalg i morgen.

Les mer…

Fortsatt høyrevind

Høyre og Erna Solberg har greid å stabilisere oppslutningen om partiet på nesten 30 prosent. Foto: Terje Pedersen,ANB

Høyre og Fremskrittspartiet holder koken. På den siste meningsmålingen Opinion har utført for Avisenes Nyhetsbyrå, går begge fram med cirka 1 prosentpoeng. Til sammen får de en oppslutning på mer enn 52,9 prosent. Hadde det vært valg, ville de hatt rent flertall på Stortinget.

At høyrepartiene makter å holde seg på dette nivået over så lang tid som de har gjort, får dem til å framstå som et stadig mer realistisk regjeringsalternativ etter stortingsvalget i 2013. Riktignok er det langt fram, og de to partiene fortsetter å hakke på hverandre når anledningen byr seg. Men slik det ser ut i dag, synes det likevel ganske åpenbart at de til slutt vil finne sammen for å utfordre den rødgrønne regjeringen.

Høyreleder Erna Solberg vet at det ikke vil være mulig å stable et borgerlig regjeringsalternativ på beina uten Frp og Siv Jensens deltakelse og medvirkning. Venstre og Kristelig Folkeparti sliter fremdeles rundt sperrregrensen på 4 prosent. Riktignok har de både ambisjoner og oppførsel som er betydelig større enn oppslutningen tilsier. For dem ser det dessverre ut til at sentrum i norsk politikk vil være uten kraft for all framtid. Deres eneste håp om å få en viss innflytelse er hvis Høyre og Frp ikke makter å få flertall slik at sentrumspartiene havner på vippen. En slik situasjon har Venstre utnyttet før. Ved valget i 2001 fikk partiet bare inn to representanter på Stortinget. Likevel greide de å kapre tre statsrådsplasser i Bondevik 2-regjeringen.

Mens den siste målingen gir grunn til jubel på høyresiden, vekker den nok betydelig bekymring i den rødgrønne leiren. Arbeiderpartiet sliter fortsatt midt på 20-tallet. SV har størst tilbakegang av alle partier med 1,7 prosentpoeng til 5,1 prosent. Senterpartiet får en framgang på 0,9 prosentpoeng til 5,2. Etter måneder med bråk om smykker og ulovlig partistøtte, er sikkert det et lysglimt Sp-ledelsen setter pris på.

For mange framstår det som en gåte at de to høyrepartiene ligger 17 prosentpoeng foran de rødgrønne. Mest oppsiktsvekkende er det at Høyre nesten tipper 30-tallet uten å ha gjort nevneverdige forsøk på å presentere egen politikk denne høsten. Når bakgrunnsmaterialet i målingen samtidig forteller at Ap lekker som en sil til Høyre, er det et tydelig tegn på at det er misnøyen med regjeringens politikk, og ikke tilslutning til Høyres linje, som er en viktig forklaring på det politiske bildet vi nå ser. Hvem som går av med seieren i 2013 er avhengig av hvem som til slutt vinner velgerne som Høyre i øyeblikket har til låns. Makter Erna Solberg å beholde dem, eller kan statsministeren greie å overbevise dem om at det beste tross alt er å la Ap og de rødgrønne fortsette?

Opposisjonen leder

Opposisjonen leder:

Opposisjonen leder på meningsmålingene når det er knappe fem uker igjen til valget. Opinions måling for Avisenes Nyhetsbyrå bekrefter tendensen i de fem andre målingene som er tatt opp i august. Men valget er langt fra avgjort.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Erfaringene fra tidligere år viser at halvparten av velgerne bestemmer seg i løpet av de siste fire ukene, og at mange tviler helt fram til valgdagen. Men det bør skje noe som gir ett eller et par partier medvind for at den endelige fordelingen skal bli vesentlig annerledes på valgdagen enn ved valgkampens begynnelse.

Opinions måling for ANB er tatt opp fra 5. til 11. august. Den er den dårligste av de seks målingene for de rødgrønne, og gir regjeringspartiene bare 77 mandater mot 91 til de fire opposisjonspartiene og ett til Rødt. Denne målingen har vanligvis Ap noe lavere og Frp noe høyere enn de andre instituttenes målinger. Også denne gangen har den Ap lavest (30,4 prosent) og Frp nest høyest (27,7 prosent).

Gjennomsnittet av de seks målingene gir Ap 32,1 prosent og Frp 26,4 prosent. Ap er altså på høyde med resultatet fra forrige valg, mens Frp ligger an til å gjøre sitt aller beste. Det stemmer godt med tendensen fra de aller fleste målingene det siste halvåret. Det er de to minste regjeringspartiene som må få fram egne velgere dersom regjeringspartiene skal beholde flertallet.

Det behøver slett ikke å bli borgerlig regjering selv om det blir borgerlig flertall, og meningsmålingene gir ingen pekepinn på hva slags borgerlig regjering det kan bli. Frp og «Bondevik-partiene» er omtrent jevnstore. Frp og Høyre mangler mye på å få flertall sammen. Venstre og KrF har gjort det klart at de vil holde Frp utenfor regjeringskontorene, mens Frp selv i fire år har holdt fast på at det ikke vil støtte en regjering det selv ikke er med i. Det åpner for at det heller blir Jens enn Jensen, som Lars Sponheim uttrykte det for et år siden.

Det gjentas til det kjedsommelige at meningsmålinger ikke er valg. I tillegg til de feilmarginene som alle målinger inneholder, greier de ikke å fange opp forskjeller i stemmegivning mellom fylkene. Sist ble flere mandater avgjort av noen ganske få stemmer. Fordelingen av alle utjevningsmandatene er også et stort usikkerhetsmoment. Sist fikk for eksempel Venstre et mandat fra Finnmark med bare noen få hundre stemmer bak seg, og i Akershus knep Sp et mandat hårfint foran KrF.

Valget for fire år siden ble en thriller. Det kan det godt bli i år også. Mye tyder på at det blir den siden som er best til å mobilisere egne tilhengere som vinner. Men det er neppe noen tvil om at det er opposisjonen som leder når valgkampen nå begynner for alvor.

Frp raser med børsene

Siv Jensen

Fremskrittspartiet stuper på meningsmålingene like raskt som aksjekursene på verdens børser. Den siste målingen Opinion har utført for Avisenes Nyhetsbyrå viser at Siv Jensen har mistet hver fjerde velger i løpet av to måneder. Men fortsatt oppgir 24,3 prosent at de ville stemt på Frp hvis det var valg i morgen. Det er fortsatt svært høyt, men det er likevel ingen tvil om at finanskrisen skremmer velgerne vekk i hopetall fra partiet. Og det er lite som tyder på at trenden er avtakende.
Velgernes rop om fornyelse som sendte Siv Jensen til himmels på partibarometrene, har stilnet. Nå er folkets budskap det motsatte: Dette er ikke tiden for eksperimenter. Regjeringspartiene er i siget, og øker den samlede oppslutningen med nesten 3 prosentpoeng for andre måned på rad. Også Høyre tjener på at velgerne i krisetider flokker seg om dem som styrer og de mest etablerte partiene.
Fra tidlig i finanskrisen har statsminister Jens Stoltenberg framstått med større tydelighet enn på lenge og vist at han er i stand til å gjøre nødvendige grep. At Arbeiderpartiet ikke har tjent mer enn 1 prosentpoeng på dette, har åpenbar sammenheng med påstandene om uregulær kontakt mellom Stoltenbergs nære venn, DnB NOR-sjef Rune Bjerke, og statsministerens kontor i forkant av krisepakken for banknæringen. Denne saken satte både statsministeren og Arbeiderpartiet i et særdeles dårlig lys, og har ført til at mange velgere holder seg unna partiet. Men velgere har som kjent en tendens til å glemme raskt. Derfor vil vi først om noen måneder kunne fastlå om håndteringen av finanskrisen har gitt Arbeiderpartiet et større oppsving enn det vi hittil kan registrere.
Derimot er finanskrisen i liten grad grunnen til at Senterpartiet nesten har fordoblet oppslutningen på to måneder. I september var partiet under sperregrensen med 3,7 prosent oppslutning. I november sier 7,3 prosent av velgerne at de ville gitt partiet sin stemme. Dette er en fjær i hatten til den nyvalgte partilederen, Liv Signe Navarsete, som i høst overtok et kriserammet parti. Hun har profilert partiet på en tydelig måte. I rollen som samferdselsminister ble hun årets budsjettvinner med store satsinger på vei og jernbane. Flere saker om Norges forhold til EU, ikke minst det omdiskuterte tjenestedirektivet som splittet regjeringen på midten, har nok også gitt nei-partiet Sp ekstra vind i seilene.
Tidligere har SV dyrket sine nederlag i regjeringen til det absurde, og mistet oppslutning på det. De siste månedene har opposisjonen i partiet greid å holde kjeft, selv om SV har fått seg opptil flere alvorlige nesestyvere, blant annet om tjenestedirektiv og flykjøp. Tilbakegangen har stanset og SV kan notere seg for noen tideler i pluss fra måned til måned. Lærdommen om at det noen ganger kan være klokt å holde munn gjelder fortsatt.