Viser arkivet for stikkord lo

Streik mot regjeringen

LO-leder Gerd Kristiansen varslet mandag at det blir politisk streik mot regjeringen på nyåret. Her sammen med Fellesforbundets Arve Bakke. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

Fagbevegelsen varsler politisk streik mot regjeringens forslag om å åpne for økt bruk av midlertidige ansettelser. LO og YS har allerede konkludert med at det blir en totimers markering i januar eller februar, og flere deler av fagbevegelsen vil trolig slutte seg til.

– Hvis regjeringens forslag vedtas kan mer enn hver fjerde arbeidstaker bli midlertidig ansatt, sier LO-leder Gerd Kristiansen. Hun hevder at fagbevegelsen står overfor et fullt frislipp som blir den største omveltningen av norsk arbeidsliv på mange tiår. Presset rettes nå mot Venstre og KrF.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) argumenterer med at terskelen inn i arbeidslivet blir lavere ved å åpne for flere midlertidige jobber. Sant nok, men poenget er at det ikke blir flere jobber. Det viser internasjonale studier og erfaringer fra Sverige.

Da må noen ansatte ut når nye kommer inn. Og veien ut er kortest for dem som ikke er fast ansatt. Midlertidig ansatte stiller med flere handikap. De mangler trygghet for framtiden, de utsettes for mer press på jobben og de får ikke lån til bolig.

Landet kan i tillegg forvente en svakere produktivitetsvekst, for det vil bli investert mindre i å heve korttidsansattes kompetanse. Paradoksalt nok har regjeringen satt ned en egen kommisjon for å få forslag til tiltak som kan øke produktiviteten. Den ene handa i regjeringen vet tydeligvis ikke hva den andre gjør.

Fagbevegelsen bør være varsom med å ty til politiske streiker. Virkemiddelet svekkes dersom det brukes i utide. Forrige gang LO oppfordret til politisk streik var i 2003. Den gang ble det protestert mot Bondevik II-regjeringens statsbudsjett. Fem år tidligere ble det mobilisert mot å fjerne en helligdag, og den kampen vant fagbevegelsen.

Det bør ikke komme som noen stor overraskelse at regjeringen vil gjøre det lettere å ansette midlertidig. Både Høyre og Fremskrittspartiet gikk til valg på en slik politikk, men det konkrete forslaget går lengre enn det mange trodde. I fjor vår sa Høyres Torbjørn Røe Isaksen at det bare var snakk om en moderat oppmyking av arbeidsmiljøloven som ville møte forståelse på begge sider i arbeidslivet. Han lovet til og med å bygge ned barrieren mot fagbevegelsen.

Men det var før valget. Under regjeringsforhandlingene var det derimot Fremskrittspartiet som vant fram på dette punktet. Mens Høyre gikk til valg på å myke opp reglene for midlertidige ansettelser bare «ved midlertidige behov», ble resultatet en generell adgang til midlertidige jobber.

Slik sett kan fagbevegelsen med rette si at vi nå står overfor en større liberalisering enn det folk flest kunne forvente. Det straffer seg å legge seg ut med en samlet fagbevegelse.

Feig minister

Det er selvsagt ingen tilstrekkelig dialog i et så viktig spørsmål som arbeidsmiljøloven når arbeidsminister Robert Eriksson unngår å møte dem som representerer arbeidstakernes interesse. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix.

Arbeidsminister Robert Eriksson og regjeringen har gått høyt på banen for å endre dagens arbeidsmiljølov til det ugjenkjennelige.

Les mer…

Streiken i LO

LO-leder Gerd Kristiansen ble møtt av streikende ansatte utenfor Folkets Hus onsdag. Foto: Mats Rønning, NTB scanpix/ANB

I en uke har LO vært rammet av streik. Forrige fredag gikk 150 LO-ansatte som er organisert i fagforbundet Handel og Kontor ut i streik. Onsdag la ytterligere 175 HK-medlemmer ned arbeidet. Både LO sentralt og flere LO-forbund ble dermed rammet. Stridens kjerne er manglende innsyn i lønnsutviklingen for andre ansatte i LO-systemet som ikke er organisert i Handel og Kontor.

– Vi kan ikke akseptere at andre grupper ansatte gis en betydelig lønnsvekst, samtidig som arbeidsgiverne nekter innsyn i lønnsdannelsen. Vi kan ikke forhandle i blinde, sa HK-nestleder Bjørn Mietinen da streiken var et faktum. Problemet er at Arbeiderbevegelsens arbeidsgiverforening (AAF) ikke har framskaffet den statistikken som partene ved forrige korsvei var enige om å utarbeide. Statistikken er i hvert fall ikke god nok i Handel og Kontors øyne.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

LO-leder Gerd Kristiansen har nøyd seg med å ta til etterretning at partene så langt ikke har klart å komme til enighet. Hun poengterer at tariffoppgjørene i arbeiderbevegelsen følger de samme reglene som arbeidslivet ellers. Styrelederen i AAF, LO-sekretær Trude Tinnlund, avviser at arbeidsgiverne har holdt tilbake statistikk. På den annen side står Handel og Kontor fast på at HK-medlemmene har blitt hengende etter lønnsmessig.

Innsyn i lønnsutviklingen for egne og andre grupper har i årevis vært et rettmessig krav fra ulike fagforbund. Det er nødvendig for å kunne føre reelle lønnsforhandlinger. Teknisk beregningsutvalg for lønnsoppgjørene er et viktig redskap i så måte. Men en tilsvarende mekanisme er tydeligvis ikkefungerende i Folkets Hus på Youngstorget.

Det har ikke vært noe pent syn å se HK-medlemmer med streikevester utenfor Folkets Hus, og det ble ekstra pikant da vi fikk øye på tidligere HK-leder Sture Arntzen midt i flokken av streikende.

Striden i LO-systemet minner om klassiske lønnskonflikter ellers i arbeidslivet. Grupper av organiserte ansatte skuler naturlig nok til hva andre i sammenliknbare stillinger får i lønn. Videre er det også høyst betimelig å løfte de lavest lønte for på den måten å jevne ut lønnsforskjeller.

Problemet er at det har oppstått en viss ukultur i LO-systemet, spesielt i noen av fagforbundene, der noen grupper saksbehandlere ifølge HK skal ha fått ekstra gode betingelser. Da blir det fort et A- og et B-lag på den samme arbeidsplassen.

Slikt bør ikke forekomme i fagbevegelsen. Det må være samsvar mellom liv og lære. LO-ledelsen burde på et langt tidligere tidspunkt ha tatt signalene fra egne rekker. Den historiske streiken kunne da ha vært unngått. Det er pinlig for LO at det ble streik.

Organisert arbeidsliv

Sjefen i arbeidsgiverorganisasjonen Virke, Vibeke Hammer Madsen, er på kollisjonskurs med LO, her representert ved nestleder Hans-Christian Gabrielsen. Foto: ANB-arkiv

Sjefen i arbeidsgiverorganisasjonen Virke, Vibeke Hammer Madsen, beskylder fagbevegelsen for å ha glemt de arbeidstakerne som ikke er organisert. Samtidig er hun bekymret for framtiden til den norske samfunnsmodellen.

– Vi må anerkjenne situasjonen, sier Madsen og tar til orde for at ansatte kan forhandle seg fram til gode lønns- og arbeidsbetingelser lokalt, uten å ha en sentral tariffavtale.

– Madsen promoterer det avtaleløse arbeidslivet, tordnet LO-nestleder Tor-Arne Solbakken da de to møttes til duell på «Politisk kvarter» i NRK fredag. Bakgrunnen er det faktum at bare rundt halvparten av arbeidstakerne i privat sektor er organisert. I offentlig sektor er organisasjonsgraden på 80 prosent.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

LO kan skilte med å ha 900.000 medlemmer i ryggen. Det er rekord, men likevel en lavere andel enn i velmaktsdagene på 70-tallet. Ferske tall fra Fafo viser at LO nå organiserer 25 prosent av de yrkesaktive. På den annen side tar Unio og Akademikerne en større andel.

Den nordiske samfunnsmodellen blir tema når LO-toppene og de sosialdemokratiske lederne i Norden møtes til felles kongress på Sørmarka tirsdag og onsdag. Forskere beskriver den nordiske modellen som en suksesshistorie som hviler på grunnpilarene offentlig velferd, økonomisk styring og et organisert arbeidsliv. Den sistnevnte blir karakterisert som den glemte pilaren. Det organiserte arbeidslivet virker nemlig som en effektivitetsmotor for økonomien. Resultatet blir også jevnbyrdige maktforhold og små lønnsforskjeller.

Det organiserte arbeidslivet i Norge har sitt utspring i Hovedavtalen fra 1935. Den kalles gjerne arbeidslivets grunnlov. Her er de fagorganisertes streikerett nedfelt, mens arbeidsgiverne på den annen side er sikret ro mellom tariffoppgjørene. Suksessfaktoren er høy organisasjonsgrad, på begge sider av forhandlingsbordene.

Den norske regjeringen lover i pene ordelag å legge til rette for et organisert arbeidsliv. I praksis svekkes fagbevegelsens rolle gjennom å liberalisere arbeidsmiljøloven og å åpne for flere midlertidig ansatte.

Virke-sjefen går enda lengre i sin misforståtte omsorg for de uorganiserte. På arbeidsgiversiden jobber hun for å flere medlemsbedrifter. Men mange av disse skal slippe å inngå sentrale tariffavtaler. Snakk om maktforskyvning til fordel for arbeidsgiverne.

Fortsatt er det heldigvis mange arbeidsgivere som ser fordelen av å ha ansvarlige tillitsvalgte å forhandle med. Det er dessverre ikke gjengs politikk i Virke. Her blir resultatet at mange arbeidstakere ikke kan sette makt bak kravene. De må stå alene med lua i handa.

Forlenget prøvetid

LO-nestleder Tor-Arne Solbakken kan til nød godta utvidet prøvetid framfor flere midlertidig ansatte. Foto: ANB-arkiv

Regjeringen vil gi en generell adgang til å ansette folk midlertidig. Fagbevegelsen raser mot forslaget, men LO lanserer nå utvidet prøvetid som et kompromiss. Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) vender dessverre det døve øret til.

Høringsrunden blir skuebrød der de som uttaler seg i realiteten bare kan velge mellom ulike grader av det samme. Valget står mellom midlertidige ansettelser i ni eller tolv måneder. Dagens lovverk gir ikke rom for å ansette midlertidig i mer enn seks måneder, og da må det være jobber av midlertidig karakter.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

I stedet for bare å si nei og atter nei, forsøker LO nå å komme med en utstrakt hånd til regjeringen. LO-ledelsen holder seg for nesa og foreslår å utvide ordningen med prøvetid fra seks til ni måneder. Robert Eriksson har lenge argumentert med at midlertidige ansettelser vil kunne være et springbrett inn i arbeidslivet for dem som står utenfor.

– Hvis problemet er å tørre å ansette folk, eller at seks måneder er for lite, så er vårt motsvar ni måneder prøvetid, sier LO-nestleder Tor-Arne Solbakken. Han innrømmer at det rykker litt i ryggmargen når LO kommer til en slik konklusjon. Dette kompromisset er betraktelig bedre i LOs øyne enn å åpne for flere midlertidig ansatte.

Det er prisverdig at LO tør å sette kjepphester på stallen. Erikssons løfte om ville å spille på lag med fagbevegelsen, blir bare tomme ord. Regjeringen har bestemt seg på forhånd og går dermed åpenlyst arbeidsgivernes ærend.

Midlertidig ansatte har få rettigheter. Prøvetid gir et bedre regulert springbrett inn i arbeidslivet. Vi trenger et arbeidsliv preget av trygghet og forutsigbarhet. Midlertidig ansatte sliter naturlig nok med å få lån til å kjøpe seg egen bolig. Det blir også investert mindre i å øke kompetansen til midlertidig ansatte. Det gir i neste omgang lavere produktivitet i bedriftene.

Internasjonale erfaringer og bred forskning viser at midlertidige jobber kommer i stedet for fast ansatte. Det blir ikke flere jobber, viser flere rapporter fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Noen arbeidstakere kommer riktignok raskere inn i arbeidslivet gjennom midlertidige jobber, men faren for å forsvinne ut igjen er på den annen side større enn i faste ansettelser.

– Sjansen er større for å få fast plass på laget om du først får noen innhopp som innbytter, skriver Robert Eriksson i en kronikk i VG om saken. Arbeidsministeren har et poeng når han sammenlikner arbeidslivet med en fotballbane, men det blir bare halve sannheten.

Ministeren argumenterer indirekte mot seg selv ved å bruke en slik sammenlikning. Laget på banen vil jo fortsatt ha like mange spillere. Det blir ikke flere sysselsatte. Fast ansatte byttes ut med midlertidig ansatte. Noen må altså tilbake på benken.

Vekst med klimatiltak

Jens Stoltenberg presenterte tirsdag en ny internasjonal klimarapport. Foto: Jon Olav Nesvold, NTB Scanpix/ANB

Det behøver ikke å være noen motsetning mellom økonomisk vekst og grep som tar nødvendige klimahensyn. Det viser en ny internasjonal rapport som tidligere statsminister Jens Stoltenberg har gitt viktige bidrag til.

– Jeg blir omstillingsoptimist av å lese denne rapporten. Klimaspørsmål må ikke sees som en byrde som begrenser mulighetene for verdiskapning, men snarere som en mulighet for utvikling og vekst, sier statsminister Erna Solberg.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Statsministeren er befriende ærlig når hun innrømmer at det blir vanskelig å nå de nasjonale utslippsmålene som er satt for 2020. Erna Solberg viser til at det ikke blir noe av fullrensingen på Mongstad og skylder dermed behendig på forgjengeren i statsministerstolen.

Like interessant er det at NHO-sjef Kristin Skogen Lund og LO-leder Gerd Kristiansen har skrevet en felles kronikk om hva Norge kan gjøre for klimaet. Her er budskapet at nasjonale målsettinger om to tredels kutt hjemme ikke må stå i veien for den mest klimaeffektive utnyttelsen av ressursene sett i et globalt perspektiv.

– Norge bør kutte innenlandske klimagassuttslipp der det er mulig, men når produksjon i Norge sette mindre klimaspor enn produksjon i utlandet, bør den foregå her, skriver NHO-sjefen og LO-lederen. De to mener at Norge både har en plikt og mulighet til å bidra til mer klimavennlige energiformer som tar kullets plass. Dette er i tråd med det både Jens Stoltenberg og Erna Solberg hevdet da rapporten ble presentert tirsdag.

En av rapportens klare anbefalinger er å fjerne offentlige subsidier til olje, kull og gass. Rundt om i verden brukes det nemlig seks ganger så mye på slike subsidier som på støtte til fornybar energi. Miljøbevegelsen mener at også norsk oljeindustri blir subsidiert, men det avviser både den forrige og dagens statsminister.

Det norske skattesystemet bidrar riktignok til subsidiering i letefasen, men så blir skatten på den annen side skyhøy på oljen og gassen som hentes opp. Og på toppen av dette kommer den særnorske CO2-avgiften og høye forbruksavgifter på bensin og diesel.

Klimautfordringen er i hovedsak global. Da er svaret en ny internasjonal klimaavtale og en global avgift på karbon. På den annen side vil energibehovet øke i årene framover. Millioner av mennesker må løftes ut av fattigdom. Løsningen i vår del av verden er at vi må bo tettere i byene og reise mer kollektivt.

Den nye klimarapporten bidrar til å bringe mer realisme inn i den norske klimadebatten. Samtidig ser vi en klarere polarisering. Miljøbevegelsen og partier som SV, Venstre og Miljøpartiet De Grønne skjerper tonen overfor regjeringen og det største opposisjonspartiet. Spørsmålet er om små partier her skal kunne trumfe et bredt flertall på Stortinget. Det kan føre til dårlig klima i det politiske miljøet.

Balansen i arbeidslivet

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) er på kollisjonskurs med LO-leder Gerd Kristiansen. Foto: ANB-arkiv

Regjeringen er i gang med å liberalisere arbeidsmiljøloven. Retorisk blir det riktignok snakket pent om å myke opp loven, men i realiteten forskyves makten i arbeidsgivernes favør.

– Forslagene sett under ett vil svekke fagbevegelsens rolle, og dermed også rokke ved likevekten i hele den norske modellen, sier LO-leder Gerd Kristiansen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Hun poengterer at uorganiserte bedrifter i tillegg vil få fordeler med regjeringens forslag.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Dette siste poenget til LO-lederen står i grell kontrast til regjeringens løfte om å legge til rette for et organisert arbeidsliv og et velfungerende trepartssamarbeid. Det er en ærlig sak at regjeringen vil gi arbeidsgiverne mer makt på bekostning av fagbevegelsen, men det skurrer kraftig når regjeringen samtidig premierer arbeidsgivere som ikke har inngått tariffavtaler med sine ansatte.

Den norske samfunnsmodellen har vært preget av et balansert forhold mellom arbeidslivets parter og en relativt høy organisasjonsgrad i de fleste bransjer. Ikke bare fagbevegelsen, men også seriøse arbeidsgivere har sett seg tjent med at de ansatte er organisert. Slik bør det fortsatt være, og da bør ikke regjeringen komme med lovendringer som ødelegger for en slik kollektiv fornuft. NHO-sjef Kristin Skogen Lund burde også kjenne sin besøkelsestid.

Det er ikke bare LO som reagerer. «Fleksibiliteten har sine grenser, også for seigmenn og seigdamer i arbeidslivet», skriver Unio-leder Anders Folkestad i en kronikk sammen med Sykepleierforbundets Eli Gunhild By og Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund. De tre fagforeningstoppene reagerer spesielt på at åpningen for unntak fra arbeidstidsbestemmelsene skal flyttes bort fra fagforbundene sentralt.

Regjeringens forslag må ses i lys av løftene som ble gitt i fjorårets valgkamp og det partiene har nedfelt i regjeringsplattformen som ble forhandlet fram etter valget. Høyre gikk til valg på å myke opp reglene for midlertidige ansettelser «ved midlertidige behov». Resultatet ble i stedet en generell åpning for midlertidige ansettelser. Fremskrittspartiets vant altså fram med enda mer liberal politikk, og Frp-politikeren Robert Eriksson fikk til og med jobben som arbeids- og sosialminister.

Ekstra interessant er det å lese høringsnotatet fra Arbeidsdepartementet. Her går det tydelig fram at arbeidsministeren på flere punkter hadde bestemt seg på forhånd. Både på og mellom linjene kan vi lese viktige innvendinger fra byråkratene. Her vises det blant annet til forskning som «ikke har kunnet finne effekt» på sysselsettingsnivået generelt av økt adgang til midlertidig ansettelse. Det blir altså ikke flere arbeidsplasser. Da hjelper det fint lite at unge får et falsk springbrett inn i arbeidslivet. Resultatet kan fort bli et mageplask.

Nei til minstelønn

Stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn (V) vil utrede lovfestet minstelønn i Norge. Foto: Terje Pedersen, ANB

Venstres Sveinung Rotevatn tar til orde for å innføre lovfestet minstelønn i Norge. Målet er å bekjempe sosial dumping. LO-nestleder Tor-Arne Solbakken raser mot forslaget, som han mener vil svekke det organiserte arbeidslivet.

– Nå sier Venstre rett ut at partene i arbeidslivet ikke skal styre lønnsdannelsen, sier Solbakken til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Venstre mener på sin side at nasjonal minstelønn er å foretrekke framfor allmenngjøring av tariffavtaler, som innebærer at også visse uorganiserte bransjer sikres lønn i tråd med tariffavaler.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Arbeidsinnvandringen fra nye EU-land med «billig» arbeidskraft er en vanskelig utfordring. Kampen mot sosial dumping av lønninger må derfor føres gjennom ulike tiltak på flere fronter. Vi ser opplagte dilemmaer i denne saken. Ordningen med å allmenngjøre tariffavtaler er ikke perfekt, men den er mye bedre enn en lovfestet minstelønn.

I de fleste EU-landene er det lovfestet minstelønn, men fagbevegelsen i Norden sier tvert nei. Årsaken er kort og godt at organisasjonsgraden er høyere i Norden enn ellers i Europa. En innføring av nasjonal minstelønn i de nordiske landene vil derfor bli en klar konkurrent til tariffavtalene. Det kan bli mer akseptabelt å forholde seg til en lovfestet minstelønn enn tariffavtalenes minstelønnssatser. Lønnsnivået vil rett og slett bli presset nedover i bransjer med lav organisasjonsgrad. Det vil igjen kunne føre til at færre organiserer seg, både blant arbeidsgivere og arbeidstakere.

På denne bakgrunn er det viktig å samle seg om tiltak som kan styrke det organiserte arbeidslivet. Regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet skjønte omsider at det var uklokt å kutte i fradraget for fagforeningskontingent. Alle parter er tjent med høy organisasjonsgrad, både blant arbeidsgivere og arbeidstakere. Den norske modellen har vist seg å virke. Norge har en ansvarlig fagbevegelse som i stor grad tar hensyn til situasjonen for konkurranseutsatte bedrifter.

Sveinung Rotevatn avviser kategorisk at Venstre er ute etter å svekke det organiserte arbeidslivet. Dette er en uttalelse som ikke står til troende, for Venstre-leder Trine Skei Grande sa før jul i 2012 at en nasjonal minstelønn «vil svekke LOs posisjon i de årlige lønnsoppgjørene». Her slapp hun katta ut av sekken. Uttalelsen står fortsatt å lese på Venstres internettsider.

Vi er ikke overrasket over at Venstre holder fast i sin tro på nasjonal minstelønn. På den annen side har toneangivende talsmenn for Høyre heldigvis avvist tanken. Det er imidlertid bekymringsfullt at arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) ikke kategorisk vil avvise at det kan bli aktuelt å utrede lovfestet minstelønn.

Regjeringen lover å legge til rette for et organisert arbeidsliv. Det må forplikte, også for en arbeidsminister fra Frp.

Mer kvinnekamp

LO-leder Gerd Kristiansen samlet tusenvis av tilhørere på Youngstorget og varslet at kampen for likestilling blir en hovedsak for fagbevegelsen. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Vårens massive kvinneopprør, som manifesterte seg kraftig på kvinnedagen 8. mars, tvang regjeringen til å parkere reservasjonsretten for fastleger. Tilbaketoget ble møtt med jubel, men også avventende skepsis.

Les mer…

Lovløse lønnsvilkår

Sosial dumping forekommer sjelden alene, men skjer som regel i tilknytning til annen form for kriminalitet. Mye handler selvsagt om økonomiske lovbrudd, som skatteunndragelser og manglende momsinnbetaling. Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen, ANB.

Stadig flere utenlandske arbeidstakere blir tilbudt regelstridige lønns- og arbeidsvilkår for å jobbe i Norge. Timebetalingen kan være langt under norske lønninger. Arbeidsdagene blir gjerne svært lange uten at de ansatte får overtidsbetalt. Den ukentlige arbeidstiden bryter med arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Les mer…

«Moderne» arbeidsdag

Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i NHO-foreningen Norsk Industri vil utvide betegnelsen for normal arbeidsdag. Foto: Terje Pedersen, ANB

NHO-foreningen Norsk Industri vil utvide normalarbeidsdagen til klokka 21.00. I den gjeldende industrioverenskomsten sikres Fellesforbundets medlemmer tillegg etter klokka 17.00, men nå blir det omkamp om dette skjæringspunktet i årets lønnsforhandlinger.

– Bestemmelsene om normalarbeidstid og overtid bærer preg av en annen tid enn den vi lever i, sier sjefen i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, og legger til at vi ikke lever på 30-tallet. Han presiserer at NHO ikke ønsker lengre daglig arbeidstid, men bare vil ha en utvidelse av perioden på dagen som ikke utløser ekstra betaling.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Stikkordet til Lier-Hansen er fleksibilitet. Når bedriftene innvilger ansatte permisjon for å delta i konferansetimer på skolen eller følge barn på ulike aktiviteter, så skal det være mulig å ta igjen denne tapte arbeidstiden uten at det blir et overtidsproblem.

Forbundssekretær Jørn Eggum i Fellesforbundet mener at det allerede i dag er mulighet for svært fleksible ordninger, men det forutsetter at man blir enige i en avtale lokalt på den enkelte arbeidsplass. Hvis man tar bort denne muligheten ved å gi bedriften full styringsrett, vil det være en kraftig maktforskyvning i arbeidslivet.

Mandag går startskuddet i årets lønnsoppgjør. Da benker toppene i Norsk Industri og Fellesforbundet seg rundt forhandlingsbordet. LO har denne gangen bestemt at det skal være et forbundsvist oppgjør der industrien «går i front» og danner malen for de øvrige oppgjørene i privat så vel som offentlig sektor. Her blir det dragkamp om kroner og ører, pensjon og normalarbeidstid. NHO har så langt ikke vært villig til å snakke om LOs krav om tariffesting av tjenestepensjon. Svaret er i stedet å gå løs på normalarbeidsdagen.

Men det er ikke bare Norsk Industri som er opptatt av å utvide definisjonen av dag. Dette er vel så viktig på annet arbeidsgiverhold, som innenfor varehandel og service. Her står fagbevegelsen i tillegg svakere enn i industrien.

Kampen om normalarbeidsdagen er ikke av ny dato. Ulike NHO-foreninger har en rekke ganger de siste årene forsøkt å utvide den delen av døgnet hvor det ikke skal gis overtidsbetaling i en eller annen form. Det nye er at NHO nå tilsynelatende «kjemper» for å gi fleksibilitet til moderne familier der mor og far begge er i jobb. Argumentasjonen er hul. Det er NHO som vil sette Norge tilbake til 30-tallet.

Stein Lier-Hansen burde vært så redelig at han kalte en spade for en spade. Poenget er at NHO ønsker å spare bedriftene for overtidskostnader. Det kan enkelt gjøres ved å utvide normalarbeidsdagen med fire timer. De ansatte blir taperne dersom tilkjempede rettigheter blir fjernet. Det er slett ikke moderne å jobbe fram til klokka 21.00 uten å få kompensert for denne ulempen. Det er umoderne.

Livslang læring

Lederen i YS-forbundet Negotia, Inger Lise Rasmussen, etterlyser bedre ordninger for etter- og videreutdanning. Foto: Negotia/ANB

Norge har størst forskjeller i kompetanse og ferdigheter mellom arbeidere og utdanningsyrker. Det går fram av en rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Arbeidslivsbarometeret fra YS viser det samme bildet.

– Det er ikke bare utdanningsforskjell inn i arbeidslivet. Den øker gjennom viljen til etterutdanning, sier lederen for YS-forbundet Negotia, Inger Lise Rasmussen, til Finansavisen. YS-undersøkelsen forteller at norske arbeidstakere med høy utdanning deltar på seminarer eller kurs tre ganger så ofte som andre arbeidstakere.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

LO og NHO ble i 1998 enige om en reform for etter- og videreutdanning (EVU). Retten til utdanningspermisjon ble så hjemlet i arbeidsmiljøloven. Men siden den gang har det skjedd relativt lite på området. LO forsøkte å få gjennomslag for dette kravet ved lønnsoppgjøret i 2000, men nådde ikke fram. Oppfølging av EVU-reformen er ikke nevnt med ett ord i LOs vedtatte hovedlinjer for årets oppgjør. Da blir det vanskelig for YS å ta denne tariffkampen alene. Alternativet er å gå på politikerne for å få en utvidet lovfesting.

Også arbeidsgiverne er opptatt av å øke kompetansen blant de ansatte. Temaet sto sentralt på NHOs årskonferanse i januar gjennom den konstruerte overskriften «Læringslivet». I realiteten ble det fokusert på livslang læring, helt fra barnehagen og opp til seniorene i arbeidslivet. Et naturlig strakstiltak burde være å finne konkrete grep for å styrke kompetansen blant dem som i dag er yrkesaktive.

Timelønnskostnadene i norske bedrifter ligger i dag 55 prosent over snittet hos våre handelspartnere. Skal Norge klare seg i det internasjonale markedet, må norske bedrifter i første rekke være smartere enn konkurrentene. Da er svaret å satse på kompetanse. Det må igjen munne ut i økt produktivitet og etterspurte nisjeprodukter.

Regjeringen skal ha ros for at den har lovet å styrke etter- og videreutdanningen av lærere. Det er dessverre ikke gitt tilsvarende løfter for resten av arbeidslivet. Negotia-sjefen fortjener derfor honnør for sitt utspill. Nå bør resten av fagbevegelsen følge opp.

Høytlønte akademikere har mange muligheter for seminarer og kurs, både gjennom gode ordninger i yrket og i kraft av høy lønn. Arbeidstakere med lav lønn har på den annen side naturlig nok dårligst utgangspunkt for å ta seg råd til ulønnet permisjon. Finansiering av livsopphold under utdanningspermisjon er derfor det springende punktet. Her trengs det bedre ordninger. Både arbeidsgivere og det offentlige må være villig til å bla opp.

Arbeidsgiverne må verdsette og legge til rette for etter- og videreutdanning blant de ansatte, som på sin side må være villig til å perfeksjonere seg. Bedriftene og de ansatte er i samme båt.

Tøffe tak om lønn

LO-leder Gerd Kristiansen la stor vekt på pensjonskravet da hun innledet til debatt på LOs representantskapsmøte tirsdag. Foto: Vidar Ruud, ANB

Fellesforbundet får i oppdrag å lede an i årets lønnsoppgjør. Det bestemte LOs representantskap tirsdag. Mandag 10. mars starter oppgjøret ved at Fellesforbundet og NHO-foreningen Norsk Industri benker seg rundt forhandlingsbordet. Sikring av kjøpekraften og tariffesting av tjenestepensjon er de viktigste kravene i privat sektor. LO-ledelsen vil også ha et opplegg som fremmer likelønn og motvirker lavlønn.

Mandag fikk vi vite den foreløpige fasiten på fjorårets lønnsoppgjør. Samlet ble lønnsveksten på 3,9 prosent. Industriarbeiderne måtte nøye seg med 3,5 prosent mer på lønnskontoen, mens funksjonærene i industrien stakk av gårde med 4,25. Bank og forsikring ble lønnsvinnere med 6,7 prosent i gjennomsnittlig økning. Lærere og sykehusansatte ble avspist med under det halve.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene har anslått at prisstigningen i år blir på 2,5 prosent. Her kan det ligge en kime til at lønnskravene blir høyere enn først antatt. Det kan igjen resultere i at renteoppgangen kommer tidligere enn det Norges Bank tidligere har signalisert. Et kostbart lønnsoppgjør kan dermed ende i en spiral som ingen ønsker. Samtidig er det en utfordring at veksten i produktiviteten i norsk næringsliv er lav. Det er også en kjensgjerning at de norske lønnskostnadene ligger 55 prosent over våre handelspartnere. På den annen side hjelper en svekket krone noe.

Pensjonskravet blir en hard nøtt i de kommende forhandlingene. NHO sier i utgangspunktet blankt nei til å fire på bedriftenes styringsrett. Her står det om prinsipper, og da er det vanskelig å finne kompromissløsninger. Lederen i Fellesforbundet, Arve Bakke, bedyrer imidlertid at det ikke er snakk om økte utgifter for bedriftene. LO ønsker en felles kasse for tjenestepensjoner i stedet for dagens bedriftsvise løsninger. Det vil gi mer pensjon for innskutt kapital og kjønnsnøytrale ordninger, hevder LO-ledelsen.

Det er bred enighet om at bedriftene som er utsatt for internasjonal konkurranse skal bestemme rammene for lønnsutviklingen. Det skjer gjennom den såkalte frontfagsmodellen, der Fellesforbundet går i front og forhandler først om industrilønningene. Problemet er bare at noen grupper fra tid til annen skjærer ut og skaffer seg enda høyere tillegg. Det skaper naturlig nok uro i rekkene.

LO-ledelsen er innstilt på å bli med på et moderat oppgjør, men det forutsetter at alle viser moderasjon. Tallene vi fikk mandag viser dessverre at så ikke er tilfelle. Arbeidsgiverne har et hovedansvar for at finansbransjen fikk det dobbelte av arbeidstakere flest. De store tilleggene til funksjonærene i industrien er også i ferd med å bli ødeleggende for moderasjonslinja. Arbeidsgiverne må gå i seg selv. Erfaringene fra i fjor viser at bedriftene har gitt ris til egen bak.

Uførhet og utdanning

Leder Mette Nord i Fagforbundet reagerer kraftig på forsikringsselskaper som graderer premien for uføreforsikring etter hvor høy utdannelse kunden har. Foto: Terje Pedersen, ANB

Uføreforsikring varierer i pris i forhold til grad av utdannelse. Jo mindre utdannelse, jo dyrere. Begrunnelsen fra forsikringsselskapene er statistikk som viser at man er mer utsatt for å bli ufør, dersom man har lav utdannelse.

– Dette er dypt urettferdig. Vi ser nå hvilke konsekvenser det har å la markedet utføre denne type tjenester, sier Fagforbundets leder, Mette Nord, til Dagens Næringsliv. LO-nestleder Hans-Christian Gabrielsen karakteriserer ordningen som merkelig og diskriminerende.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Tidligere differensierte forsikringsbransjen etter kjønn, men en EU-dom fra 2011 gjør denne praksisen ulovlig. Derfor har selskapene i stedet begynt å gradere prisen på uføreforsikringer etter kundenes utdannelsesnivå.

Samfunnsdirektør Jan Erik Fåne i Finans Norge mener det ikke det er mer enn rett og rimelig at de som har høyere risiko for å bli ufør eller skadet må betale en høyere pris. Han mener det derfor blir galt å sende regningen til de som har lav risiko for uførhet.

Et eksempel fra Storebrand viser at forskjellen i pris kan være på over 65 prosent. En 25 år gammel ikke-røyker med mastergrad slipper unna med 2.364 kroner i årlig premie på en uføreforsikring, mens premien blir på 3.956 kroner for en som bare har grunnskole.

Slike prisforskjeller kan utjevnes gjennom brede og kollektive tariffestede ordninger som også gjenspeiler seg i arbeidskontrakter. Private forsikringsordninger vil ofte være dypt urettferdige. Her bør man tenke i samme baner som Fellesforbundet og LO i vår gjør gjennom kravet om å få tariffestet tjenestepensjoner i privat sektor.

Spørsmålet er om fagbevegelsen tør å legge seg ut med finansbransjen på to fronter samtidig. På den annen side vil det uansett være lurt om forsikringsselskapene går i seg selv og revurderer den nye linjen for uføreforsikringer.

I utgangspunktet har ideen bak å forsikre seg vært å tenke kollektivt. Vi skal solidarisk stille opp for hverandre i tilfeller hvor noen av oss eksempelvis rammes av brann eller uførhet. På den annen side er det fornuftig at brannforsikringen blir billigere dersom vi installerer brannalarm.

Statistikk kan brukes til så mangt, men bør ikke misbrukes. Folk flest ser logikken i at de som røyker må betale høyere livsforsikringspremie enn ikke-røykere. Forsikringsselskapene bør imidlertid være varsomme med å strekke denne strikken for langt. Det har de allerede gjort når det gjelder uførhet og utdannelse.

De med høy utdannelse har ofte høy inntekt og lever i snitt lengst. Nå får de billigst uførepensjon i tillegg. De som derimot har størst behov for en slik forsikring må betale mest. Slik er forsikringsselskapenes logikk. Folk flest har derimot problemer med å forstå at man skal bli straffet for manglende skolegang. De sosiale forskjellene vil øke.

LOs krav om pensjon

Forbundsleder Arve Bakke i Fellesforbundet vil tariffeste tjenestepensjon i privat sektor. Foto: Vidar Ruud, ANB

Fellesforbundets Arve Bakke lover å ta pensjonskampen for LOs medlemmer i privat sektor. Ved vårens lønnsoppgjør vil Fellesforbundet kreve å få tjenestepensjonen inn i tariffavtalene.

– Pensjon blir et tema i lønnsoppgjøret, og det blir et forbundsvist oppgjør, sa Bakke til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) før helgen. Tirsdag tar Fellesforbundet stilling til saken, og 18. februar avgjør LOs representantskap oppgjørsform og skissen for kravene. Her får Bakke det ventelig som han vil.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Fellesforbundets leder ønsker en bedre forvaltning av pensjonspengene enn det som er tilfelle med dagens obligatoriske tjenestepensjon. Den er lovfestet til minimum to prosent innskudd ved hver bedrift. Fellesforbundet vil ha en felles pensjonskasse, som etter Bakkes mening gir mer pensjon igjen for pengene. Det blir lavere administrasjonskostnader for bedriftene og mer avkastning for arbeidstakerne.

Allerede sommeren 2012 gikk LOs daværende leder Roar Flåthen høyt på banen og sa at bedre pensjon skulle bli et krav ved lønnsoppgjøret i 2014. Fellesforbundets Arve Bakke var noe mer lunken. De siste ukene har det også vært åpen strid innad i LO-familien. Lederen i Handel og Kontor, Trine Lise Sundnes, har gått inn for et samordnet oppgjør der LO forhandler samlet for alle de 22 LO-forbundene. LO-leder Gerd Kristiansen har antydet å dele oppgjøret i to spor, ett der LO og NHO forhandler om pensjon og ett der Fellesforbundet og Norsk Industri går i front med lønn og andre momenter.

– LO og NHO må gjerne snakke sammen. Dess mer man snakker sammen, dess mindre utredninger trenger man senere, sier Bakke forsonende. Fellesforbundet har tydeligvis klart å bygge bro i LO-familien de siste dagene. Resultatet blir dermed at Fellesforbundet forhandler først og skaper malen for de andre oppgjørene.

Dermed blir det også avgjørende hva Fellesforbundet oppnår på pensjon. Arve Bakke er skeptisk til en pensjonsordning hvor bedriftene påføres større direkte pensjonsforpliktelser. Det betyr i realiteten et foreløpig nei til såkalte hybridløsninger, som er en slags kombinasjon av ytelsesording og innskuddsording.

Sjefen i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, innser nå at pensjon blir en del av forhandlingene. Men han vil ikke være med på endringer som er fordyrende eller reduserer arbeidsgivernes styringsrett. Det siste blir det springende punktet.

Det er overraskende at LO har synliggjort såpass stor intern uenighet i forkant av oppgjøret. LO-familien synes å ha glemt det gamle slagordet om at enighet gjør sterk. Arbeidsgiverne har hittil kunnet spille på denne uenigheten.

Nå gjelder det å samle kreftene og argumentene. Pensjonspengene tilhører arbeidstakerne. Derfor er det på tide at arbeidstakerne får styringsretten over egne midler.

Avtalt pensjon

LO-leder Gerd Kristiansen vil ha bedre pensjoner som tema i vårens lønnsoppgjør. Foto: Vidar Ruud, ANB

LO-leder Gerd Kristiansen reagerer kraftig på at NHO-sjef Kristin Skogen Lund ikke vil forhandle om pensjon ved vårens lønnsoppgjør. Allerede før hun har sett de konkrete kravene i tariffoppgjøret, vender NHO-sjef tommelen ned.

– Vi er hundre prosent tydelig på at vi aldri kommer til å gå med på tariffesting av pensjonen, sier Kristin Skogen Lund til Dagens Næringsliv. NHO-sjefen mener dette vil være å frata bedriftene styringsretten.

– De ansatte er prisgitt arbeidsgivernes velvilje, fjernt fra velorganiserte rettigheter i våre naboland, sier LO-leder Gerd Kristiansen. Hun mener dagens pensjoner i privat sektor er dyre, kvinnediskriminerende og vanskeliggjør omstilling.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Også i fjor avviste NHO å snakke om tjenestepensjon i lønnsoppgjøret. Det var en forståelig holdning, siden vi da hadde et mellomoppgjør hvor det bare skulle forhandles kroner og øre. Men i år blir det et hovedoppgjør, og da står partene fritt til å ta opp alle mulige tariffspørsmål. Mindre forståelig er det derfor at NHO-sjefen setter seg på bakbeina også i år.

For det første har NHO altså ikke fått de konkrete kravene fra LO ennå. For det andre tar hun feil når hun forskutterer at LO vil kreve at alle skal ha to tredels lønn når de går av med pensjon. Noen i LO har riktignok antydet dette ved tidligere korsveier, men mye tyder på at lista legges betydelig lavere på LOs representantskapsmøte 18. februar. Nå snakker LO-nestleder Tor-Arne Solbakken bare om brede og kjønnsnøytrale ordninger i privat sektor.

I dag er pensjonsordningene kvinnediskriminerende, siden kvinner lever lengre enn menn og dermed må ha mer inn på sin pensjonskonto før de går av, dersom målet er lik pensjon. Dagens system er også relativt dyrt å administrere. En tariffesting kan gi brede fondsbaserte løsninger der den enkelte får mer igjen for innskutt pensjonskapital. På denne måten blir det også enklere å justere for at kvinner lever lengre enn menn.

Det er høyst naturlig at LO ønsker å sikre pensjonene til sine medlemmer. Opp gjennom historien har fagbevegelsen, og da i særdeleshet LO, presset fram viktige arbeidslivsreformer ved å stille dette som krav i tarifforhandlinger. Ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) er et godt eksempel i så måte. Fagforeningsboka ble med denne avtalen mer gullkantet. LO bør vinne fram med kravet om å få tariffestet bedre tjenestepensjoner i privat sektor. Da vil fagforeningsboka kunne skinne enda klarere.

Statsminister Erna Solberg innrømmet før jul at det er en fordel med høy organisasjonsgrad i arbeidslivet. En tariffesting av pensjoner kan bidra til at flere organiserer seg i privat sektor. Og det vil bidra til et moderat lønnsoppgjør. Men den lissepasningen vil Kristin Skogen Lund bare la passere. Prinsipper er tydeligvis viktigere. Da kan det fort bli streik.

Dyrt å bli valgt

Mange millioner kroner ligger bak Høyre-leder Erna Solbergs valgresultat. Foto: Arne Ristesund, ANB/BA

Gode politiske løsninger er ikke nok for å lykkes i et norsk valg. Penger må til. Helst mye penger.

Les mer…

Kvalitet i arbeidslivet

Høyre-leder Erna Solberg lover kraftig satsing på etter- og videreutdanning blant lærere. Foto: Terje Pedersen, ANB

Høyre-leder Erna Solberg lover at ti tusen lærere skal kunne bli flinkere i matematikk. En borgerlig regjering vil nemlig sørge for at bevilgningene til etter- og videreutdanning av lærere blir trappet kraftig opp.

I dag er det 520 lærere som får slik videreutdanning, og over fem år vil dette nivået omfatte 2.600 lærere. Høyre vil plusse på 7.400 ekstra utdanningsplasser. Ifølge Høyre-lederen vil det koste rundt to milliarder kroner å gi lærerne nødvendig faglig påfyll, og hun vil prioritere matematikk.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Skolen har store utfordringer når det gjelder matematikk. Ingenting er viktigere for å rette opp denne situasjonen enn å bedre lærernes kompetanse, sa Erna Solberg da Høyres valgløfte ble presentert i Oslo tirsdag. Høyres leder viste til at 63 prosent av grunnskoleelevene får karakteren tre eller lavere i matematikk. En tredel av elevene stryker i matte på avsluttende eksamen i videregående skole.

Om lag to tredeler av lærerne i grunnopplæringen mener de har behov for videreutdanning i ett eller flere fag. Det viser en rapport som ble presentert i mars. Behovet er størst blant lærerne som underviser i matematikk og engelsk. Paradoksalt nok er de unge lærerne mer sugne på å perfeksjonere seg enn dem med mange års undervisningserfaring.

Behovet er altså der, og den rødgrønne regjeringen har allerede styrket etter- og videreutdanningen av lærere. Ap-leder og statsminister Jens Stoltenberg lover å doble innsatsen til en milliard de neste fire årene, men Høyre har altså enda mer penger til dette formålet. Og når dette nå blir poengtert så sterkt av statsministerkandidat Erna Solberg, må vi regne med at en borgerlig regjering også vil følge opp.

Det er grunn til å glede seg over løftene om å bedre kvaliteten på dagens lærere. Det fortjener norske elever. Men kvalitetsløftet må ikke forbeholdes skolen. Situasjonen for store deler av den konkurranseutsatte industrien her til lands er kritisk. Økt kompetanse er stikkordet for hvordan norsk industri skal kunne klare seg i en stadig tøffere internasjonal konkurranse.

Vi trenger en forsterket reform for etter- og videreutdanning i hele det norske arbeidslivet. Det vil være et viktig bidrag til kompetansebasert verdiskapning, spesielt innen industrien. Det er et positivt tegn at stadig flere unge velger studier innen ingeniør- og realfag. Men dette er også et spørsmål om livslang læring.

Etter- og videreutdanning sto i fokus på midten av 90-tallet. Da fikk alle arbeidstakere en lovfestet rett, men etter det har lite skjedd. LO og NHO har med rette etterlyst mer konkret handling fra politikernes side. En ny form for spleiselag er det naturlige. Svaret bør komme i valgkampen. Så blir det opp til Jens Stoltenberg eller Erna Solberg, fra hver sin posisjon, å følge opp etter valget.

Rike onkler

Sammen med Stein Erik Hagen har Christen Sveaas (bildet) bidratt med 11 millioner kroner til Høyres partikasse i løpet av åtte år. Foto: Terje Pedersen, ANB

Rikingene blar opp som aldri før for at Høyre skal vinne valget og Erna Solberg bli statsminister. Milliardærene Christen Sveaas og Stein Erik Hagen spytter i mest.

Les mer…

Pensjon i tariffen

LO-nestleder Tor-Arne Solbakken tror på dialog med NHO om tariffesting av tjenestepensjon i privat sektor. Foto: Terje Pedersen, ANB

NHO-sjef Kristin Skogen Lund avviser blankt LOs krav om tariffestet pensjon i privat sektor. LO-nestleder Tor-Arne Solbakken har likevel tro på en dialog med NHO om saken. Solbakken opptrer diplomatisk når han bruker betegnelsen dialog. LOs medlemmer er trolig villig til å streike for dette kravet ved hovedoppgjøret til våren.

Det er forståelig at NHO vendte tommelen ned ved årets lønnsoppgjør, som var et såkalt mellomoppgjør hvor det i utgangspunktet bare skal forhandles lønn og ikke nye elementer i tariffavtalene. Det er mer uforståelig at NHO-sjefen allerede nå signaliserer at hun heller ikke har noe å gi ved hovedoppgjøret neste år.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det som får Kristin Skogen Lund til å se rødt er at hun oppfatter LOs krav dit hen at det skal bli tariffestet to tredels lønn ved fylte 62 år. Det er for så vidt LOs målsetting, men dette blir neppe det bastante kravet allerede ved det kommende oppgjøret.

NHO-sjefen mener LO nå er i ferd med å forlate prinsippene i pensjonsreformen, siden kravet «for alle praktiske formål» er en ytelsesordning. Trenden er nemlig at privat sektor nå går over til innskuddsordninger. Dagens system er dyrt for bedriftene. Det gjør det også vanskelig å skifte jobb, og kvinner får lavere pensjonsdekning enn menn fordi de lever lenger.

– Vi trenger et bedre system for å jevne ut dette, sier Tor-Arne Solbakken. LO ønsker brede og kollektive løsninger i en ny tariffestet tjenestepensjon i privat sektor. Men NHO sier altså tvert nei til tariffesting. Årsaken er at bedriftene ønsker å stå fritt til selv å endre pensjonsordningene sine.

På den annen side er det forståelig at LO ønsker å sikre pensjonene til sine medlemmer. LO har presset fram viktige arbeidslivsreformer ved å stille dette som krav i tarifforhandlingene. På den måten ble eksempelvis AFP-ordningen kjempet fram som en avtalefestet tidligpensjon.

Fagforeningsboka ble dermed mer gullkantet. Det samme kan skje dersom LO får gjennomslag for en sikrere og mer forutsigbar pensjonsordning for sine medlemmer ved neste korsvei. Uorganiserte kan da ikke opptre som gratispassasjerer. Det er derfor naturlig og riktig at noen reformer forbeholdes det organiserte arbeidslivet framfor å bli en lovfestet rettighet for alle.

Striden om bedre pensjonsordninger handler både om system og om nivå. Det siste betyr selvsagt økte kostnader for bedriftene. Men kravet må også «finansieres» med moderasjon i kroner og øre. Et bedre system bør det derimot raskt kunne bli enighet om dersom det er vilje til å sette noen kjepphester på stallen.

Det virker som at NHO-sjefen leser LOs krav som en viss mann leser Bibelen. LO ønsker i første rekke å få en ordning som gir medlemmene mer pensjon igjen for pengene. Det er noe også arbeidsgiverne burde være tjent med.

Velferd på anbud

LO-økonom Stein Reegård og seniorrådgiver Knut Thonstad i LO har levert dokumentasjon på konkurranseutsetting og privatisering av offentlige oppgaver. Foto: Terje Pedersen, ANB

LO presenterte mandag en rapport som setter søkelyset på konkurranseutsetting og privatisering av offentlige oppgaver. Seniorrådgiver Knut Thonstad i LO konkluderer med at det ikke kan dokumenteres effekter på kostnader og kvalitet ved å konkurranseutsette helse- og velferdsoppgaver. På den annen side svekkes situasjonen for de ansatte, spesielt når det gjelder pensjonsordninger.

Thonstad har mange gode poenger når han peker på at det offentlige mister skatteinntekter gjennom utstrakt skatteplanlegging, at private har høyere finansieringskostnader, at anbudsprosessene er kostbare og at de private ofte skummer fløten ved å ta anbud på de mest lønnsomme områdene. Høyres Bent Høie går i rette ved å si at konkurranseutsetting er et virkemiddel for å bruke ressursene riktig og få god kvalitet på tjenestene.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Høie treffer spikeren når han viser til Frp-styrte Os kommune, som vant sykehjemsanbud mot selskapene Aleris, Attendo og Norlandia. Det er temmelig avslørende når Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Os, Jonny Christensen, overfor Klassekampen innrømmer at kommunen «har måttet skjerpe seg» og fortsatt må være «på hugget».

Men det er likevel gode grunner til å ta LOs rapport alvorlig. Erfaringene fra Sverige og Danmark skremmer. Kvaliteten må settes i høysetet, men hensynet til de ansatte må også veie tungt når kommunene setter velferd ut på anbud. Her er det vanskelig å måle kvalitet på annen måte enn at de ansatte bare løper fortere.

Knut Thonstad innrømmer at det er klare gevinster for samfunnet å konkurranseutsette tjenester på det tekniske området, men situasjonen er altså en annen når det gjelder helse og velferd. Adecco-skandalen i Oslo ble for mange en vekker. Men den borgerlig styrte hovedstaden har likevel fortsatt med å konkurranseutsette driften ved flere sykehjem. Av 47 institusjoner for eldre i Oslo i 2011 var 11 drevet av ideelle mens syv var rent kommersielle.

I en Oslo-undersøkelse fra 2012 gir pårørende de kommunale sykehjemmene dårligst score, mens de ideelle aktørene kommer best ut. De kommersielle kommer ut midt på treet. Beboerne er imidlertid like fornøyde, uavhengig av hvem som driver sykehjemmet.

Det er nyttig å få en oppsummering fra LO av hvordan de ulike partiene stiller seg til privatisering og konkurranseutsetting. Høstens valg kan føre til et linjeskifte, kanskje spesielt når det gjelder rammevilkår for private aktører innen skoleverket og innslaget av private sykehus. Men det er grunn til å understreke at de store «slagene» om konkurranseutsetting i hovedsak står ute i kommunene, og derfor hører mest hjemme når det velges lokale politikere.

Neste korsvei er altså ved kommunevalget i 2015. Da kan velgerne gjøre opp status på om bestemor på anbud er en vei å gå eller ikke.

Blå tendens i LO

Forbundsleder Arve Bakke har brukt både tid og prestisje for å overbevise sine medlemmer om at de trenger en rødgrønn regjering også etter valget. Bare halvparten av dem vil høre på ham. Foto: Terje Pedersen, ANB.

I februar bladde Fellesforbundet opp to millioner kroner i valgkampstøtte til de rødgrønne partiene. Forbundets medlemmer svarer med å flokke seg om høyrepartiene som aldri før.

Les mer…

Morsrolle og heltid

LO-leder Gerd Kristiansen har fått både kritikk og ros for sine uttalelser om heltid, deltid og morsrolle. Foto: Terje Pedersen, ANB

LO-leder Gerd Kristiansen har hisset opp til en ny likestillingsdebatt rundt det faktum at mange kvinner velger å jobbe deltid. «Kvinner bruker morsrollen som unnskyldning for å være hjemme», sa Kristiansen til Aftenposten. Hun liker ikke at kvinner på denne måten hegner om et revir.

Og dermed var bråket i gang. Kritikken hagler fra både Frp, KrF og ikke minst fra sykepleiernes rekker. Lederen i Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By, er sjokkert over at LO-lederen vil skru klokka 20 år tilbake i tid. Reaksjonen fra By må forstås ut fra at LO-lederen har sagt at det ikke er noe i veien for at ansatte i helse- og omsorgssektoren kan jobbe hyppigere enn hver tredje helg. Det er noe Norsk Sykepleierforbund har motsatt seg, men som både Fagforbundet og LO har åpnet for.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

LO-lederen får derimot klapp på skulderen fra Anne-Kari Bratten i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter. Hun mener det et veldig bra at Kristiansen sier det mange tenker. Bare ti prosent av dem som jobber deltid oppgir at det er på grunn av små barn. Deltidsandelen er større blant kvinner med barn over 16 år. Da må det være greit å stille spørsmål ved den enkeltes valg uten å bli beskyldt for moralisme, mener Bratten og poengterer at 90 prosent av all deltid er frivillig.

Spekter har regnet ut at dersom kvinner øker den gjennomsnittlige arbeidstiden fra 31 til 34 timer, vil den framtidige verdiskapningen bli større en hele oljefondet. Her ligger det altså et stort potensial med ledige hender som kan møte eldrebølgen om ti år.

Mange småbarnsforeldre ble nok, med rette, provosert over at Kristiansen brukte begrepet morsrollen i to av setningene som ble referert i Aftenposten. Hun kunne ha spissformulert seg på en mer elegant måte, men budskapet hennes må ikke overskygges av en debatt der hun tolkes i verste mening. LO-lederen har ment å fokusere på behovet for arbeidskraft og det faktum at samfunnet er tilrettelagt for at hele den norske befolkingen kan være i arbeid på full tid.

I intervjuet med Aftenposten presiserte Kristiansen også at enhver må ta sine egne valg, men la til at det bør være bevisste valg. Samtidig var beskjeden at arbeidsgivere må legge bedre til rette for flere heltidsstillinger. Det er fortsatt et problem at det lyses ut mange små deltidsstillinger når rundt 67.000 kvinner ønsker å jobbe i større brøker eller heltid. På den annen side gir det grunn til ettertanke at mange kvinner går ned i stillingsbrøk når ungene er ute av redet.

Gerd Kristiansen lover å kjempe for heltid helt til det blir like vanlig i kvinnedominerte yrker som det er i mannsdominerte turnusjobber. Hun har selv bakgrunn som hjelpleier og vet dermed godt hva hun snakker om. LO-lederen skal ha ros for at hun kommer med klar tale. Hun tør der andre tier.