Viser arkivet for stikkord lønnsoppgjør

Tid nok til å lære

Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied opplevde at et stort flertall av medlemmene sa nei til forslaget hun anbefalte. Får hun ikke til en løsning de vil godta, blir det trolig storstreik fra første skoledag. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Mandagens møte hos riksmekleren kommer ikke til å endre noe i konflikten mellom lærerorganisasjonene og kommunenes arbeidsgiverforening KS.

Les mer…

Oppgjør i bedre spor

Mandag ble det løsning for de store områdene i lønnsoppgjørene for kommunene (på dette bildet) og for staten. Foto: Vidar Ruud, ANB

Lønnsoppgjøret i staten og kommunene er i hovedsak i havn. De store hovedsammenslutningene for arbeidstakerne har anbefalt et tillegg på om lag 3,3 prosent. Det er i tråd med resultatet i industrien. Småforbundene Skolenes landsforbund, Musikernes fellesorganisasjon og Lektorlaget har riktignok sagt nei, men her er det kjøttvekta som gjelder.

Det mest interessante ved årets lønnsoppgjør er at den såkalte frontfagsmodellen nå ser ut til å virke bedre enn tidligere. Oppgjøret i industrien har for alvor satt malen for de øvrige oppgjørene. For to år siden ble det storstreik i offentlig sektor fordi det hersket usikkerhet om hvor høye de lokale tilleggene i industrien kom til å bli. Vi fikk en unødvendig streik basert på stor grad av gjetting på tall.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Derfor satte regjeringen Stoltenberg ned et offentlig utvalg som skulle evaluere den norske modellen for lønnsoppgjør. En av konklusjonene fra utvalget var at lønnsveksten i industrien skal være normgivende for de øvrige lønnsoppgjørene. For å unngå en reprise av gjetteleken fra 2012 skal derfor NHO, i forståelse med LO, sørge for å angi en troverdig ramme for den samlede lønnsveksten i industrien.

Det magiske tallet i år ble 3,3 prosent. Flere områder i offentlig sektor krevde imidlertid 3,8 prosent, for å ta igjen dokumentert etterslep. Men arbeidsgiverne i både staten og kommunene sto forbilledlig hardt på 3,3. Løsningen ble klausuler om at de offentlig ansatte skal få mulighet til å ta igjen det eventuelt tapte neste år dersom tallenes tale viser et nytt gap i forhold til industrien. Dette burde være en god løsning for alle parter.

Lærernes arbeidstidsordning har vært utfordret både før og under årets lønnsoppgjør. Kommunenes organisasjon (KS) krevde i utgangspunktet en dramatisk endring, som blant annet kunne ha medført kortere sommerferier for lærerne.

Kompromisset ble at lærerne blir bundet til å være på jobb 7,5 timer hver dag i skoleåret. Dette har satt sinnene i kok, spesielt blant lærerne i videregående skole som har mye rettearbeid. Dette arbeidet må nå i hovedsak gjøres på skolen, ikke hjemme. Det er tvilsomt om skolene og elevene er tjent med et så rigid opplegg.

Det hører med til historien at mange av landets skoler ikke har egnet kontorplass til alle lærerne samtidig. Her kan man lokalt avtale seg bort fra kravet om så mange timers tilstedeværelse.

Utdanningsforbundet har skapt for høye forventninger. Det har også statsminister Erna Solberg indirekte gjort, ved å love at det skal satses på lærerne.

Det spennende punktet i årets lønnsoppgjør blir derfor uravstemningen i Utdanningsforbundet. Mange lærere er rasende over at de nå får 7,5 timer daglig «kontortid». Her kan det fort bli nei blant medlemmene. Da blir det likevel streik på skolene.

Lærdom av 2012-streiken

Tone Rønoldtangen (leder i LO stat), Pål N. Arnesen (leder i YS Stat), Merethe Foss (personaldirektør i staten), Rikke Ringsrød (forhandlingsleder i Akademikerne stat) og Sigrid Lem (forhandlingsleder i Unio Stat) under oppstarten av tariffoppgjøret for de ansatte i statlige tariffområder. Foto: Vidar Ruud, ANB

Lønnsoppgjøret i industrien er i havn, og nå er det privat sektor som står for tur. Torsdag startet oppgjøret i kommunene, og mandag var så vel staten som Spekter-bedriftene i gang. Lønnstilleggene for industrien samlet er stipulert til en ramme på 3,3 prosent. Fagforbundene i offentlig sektor krever alle å få mer enn dette. Faren for streik er derfor enda større enn den var i det såkalte frontfaget i industrien.

Ved hovedoppgjøret for to år siden ble det storstreik i offentlig sektor. Mange mener at streiken ble utløst av det faktum at det hersket stor usikkerhet om hva som ville bli den endelige rammen etter de lokale forhandlingene senere på året. Oppgjøret ble veldig preget av stor grad av kvalifisert gjetting.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

For å unngå en ny «unødvendig» streik ved neste korsvei satte regjeringen ned et partsammensatt utvalg for å finne fram til bedre kjøreregler. Professor Steinar Holden fikk oppgaven med å lede dette utvalget, som konkluderte med å holde fast på at konkurranseutsatt industri skal gå i front i lønnsoppgjørene og bør danne en ramme for de påfølgende forhandlingene.

For å minske usikkerheten ble det i tillegg konkludert med at NHO, i forståelse med LO, skal angi en troverdig ramme for den samlede årslønnsveksten i industrien. Men denne rammen skal verken være et tak eller et gulv for lønnsveksten, bare være en norm for de øvrige oppgjørene.

Problemet er at mange av aktørene finner gode og mindre gode begrunnelser for å avvike fra normen. NHO har laget ris til egen bak ved å tillate at funksjonærene i industrien fikk 4,3 prosent ved fjorårets oppgjør. Industriarbeiderne og de statsansatte måtte nøye seg med 3,5 prosent. På den annen side stakk finansbransjen av med fete bonuser og høye tillegg.

Lærerne fikk bare 3,2 prosent og er allerede på krigsstien med krav om å ta igjen det tapte fra i fjor. Her er streikefaren ekstra stor siden striden om lærernes arbeidstidsordninger har blitt en del av oppgjøret. Også forhandlingslederne fra Unio, LO Stat og Fagforbundet snakker om å et etterslep som må kompenseres.

Lederen for arbeidsgiverforeningen Spekter, Anne-Kari Bratten, mener det hun nå hører fra fagbevegelsen i offentlig sektor er illojalt i forhold til det partene var enige om i Holden-utvalget. Hun beklager at flere forbundsledere «jazzer opp stemningen».

Vi skal være forsiktige med å trekke konklusjoner før oppgjørene i offentlig sektor er i havn, men det er noe som skurrer i våre ører. Få synes å ha lært noe av 2012-streiken. Ingen fagforeningsledere har så langt tatt til orde for å legge seg under den magiske rammen på 3,3 prosent. Det vil være umusikalsk og usolidarisk om frontfaget i industrien skulle ende opp som et gulv. Flere konkurranseutsatte arbeidsplasser vil da gå over ende.

Ikke bare bonus

Konsernsjef Rune Bjerke og DNB har kommet i et særdeles dårlig lys etter at bonusutbetalingene til bankens ledelse i 2013 ble kjent.

Les mer…

Tøffe tak om lønn

LO-leder Gerd Kristiansen la stor vekt på pensjonskravet da hun innledet til debatt på LOs representantskapsmøte tirsdag. Foto: Vidar Ruud, ANB

Fellesforbundet får i oppdrag å lede an i årets lønnsoppgjør. Det bestemte LOs representantskap tirsdag. Mandag 10. mars starter oppgjøret ved at Fellesforbundet og NHO-foreningen Norsk Industri benker seg rundt forhandlingsbordet. Sikring av kjøpekraften og tariffesting av tjenestepensjon er de viktigste kravene i privat sektor. LO-ledelsen vil også ha et opplegg som fremmer likelønn og motvirker lavlønn.

Mandag fikk vi vite den foreløpige fasiten på fjorårets lønnsoppgjør. Samlet ble lønnsveksten på 3,9 prosent. Industriarbeiderne måtte nøye seg med 3,5 prosent mer på lønnskontoen, mens funksjonærene i industrien stakk av gårde med 4,25. Bank og forsikring ble lønnsvinnere med 6,7 prosent i gjennomsnittlig økning. Lærere og sykehusansatte ble avspist med under det halve.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene har anslått at prisstigningen i år blir på 2,5 prosent. Her kan det ligge en kime til at lønnskravene blir høyere enn først antatt. Det kan igjen resultere i at renteoppgangen kommer tidligere enn det Norges Bank tidligere har signalisert. Et kostbart lønnsoppgjør kan dermed ende i en spiral som ingen ønsker. Samtidig er det en utfordring at veksten i produktiviteten i norsk næringsliv er lav. Det er også en kjensgjerning at de norske lønnskostnadene ligger 55 prosent over våre handelspartnere. På den annen side hjelper en svekket krone noe.

Pensjonskravet blir en hard nøtt i de kommende forhandlingene. NHO sier i utgangspunktet blankt nei til å fire på bedriftenes styringsrett. Her står det om prinsipper, og da er det vanskelig å finne kompromissløsninger. Lederen i Fellesforbundet, Arve Bakke, bedyrer imidlertid at det ikke er snakk om økte utgifter for bedriftene. LO ønsker en felles kasse for tjenestepensjoner i stedet for dagens bedriftsvise løsninger. Det vil gi mer pensjon for innskutt kapital og kjønnsnøytrale ordninger, hevder LO-ledelsen.

Det er bred enighet om at bedriftene som er utsatt for internasjonal konkurranse skal bestemme rammene for lønnsutviklingen. Det skjer gjennom den såkalte frontfagsmodellen, der Fellesforbundet går i front og forhandler først om industrilønningene. Problemet er bare at noen grupper fra tid til annen skjærer ut og skaffer seg enda høyere tillegg. Det skaper naturlig nok uro i rekkene.

LO-ledelsen er innstilt på å bli med på et moderat oppgjør, men det forutsetter at alle viser moderasjon. Tallene vi fikk mandag viser dessverre at så ikke er tilfelle. Arbeidsgiverne har et hovedansvar for at finansbransjen fikk det dobbelte av arbeidstakere flest. De store tilleggene til funksjonærene i industrien er også i ferd med å bli ødeleggende for moderasjonslinja. Arbeidsgiverne må gå i seg selv. Erfaringene fra i fjor viser at bedriftene har gitt ris til egen bak.

Kjøreregler for lønnsvekst

Finansminister Siv Jensen mottok tirsdag utredningen fra utvalget som professor Steinar Holden har ledet. Foto: Terje Pedersen, ANB

Professor Steinar Holden har ledet et regjeringsoppnevnt utvalg som har sett nærmere på lønnsdannelsen her til lands. Utvalget kommer med 18 anbefalinger om hvordan den såkalte frontfagsmodellen kan forbedres. På den måten kan oppgjøret i konkurranseutsatt industri bedre legge malen for de øvrige lønnsoppgjørene. Holden poengterte tirsdag at industrien må være lønnsledende.

– Etter frontfagsoppgjøret bør NHO, i forståelse med LO, angi en troverdig ramme for den samlede årslønnsveksten i industrien, sa Holden og pekte på at dette er noe av det nye som utvalget anbefaler. Nytt er det også at lønnsveksten for både arbeidere og funksjonærer i industrien skal være normgivende for resten av økonomien. Ved tidligere oppgjør har partene i for stor grad vært tilbakeskuende ut fra faktisk statistikk. Nå skal koordinering og dialog skal bidra til felles virkelighetsforståelse om utsiktene framover.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Lønnsoppgjørene våren 2012 ble i stor grad preget av kvalifisert gjetting siden det da var uklart hvor stor den endelige rammen i frontfaget ville bli medregnet de lokale tilleggene. Svaret kom ikke før langt utpå høsten, og da viste fasiten at industritilleggene ble lavere enn det fagbevegelsens forhandlere i staten og kommunene antok. Mye tyder på at det derfor ble streiket på feil grunnlag, men det er det naturlig nok ingen som vil innrømme.

Det er allmenn tilslutning til at konkurranseutsatt industri skal gå i front og legge rammene for lønnsutviklingen i andre bransjer og sektorer. Den norske modellen med et trepartssamarbeid mellom arbeidsgivere, fagbevegelse og regjeringen bygger opp under en slik kollektiv fornuft. Sånn bør det fortsatt være. Det er også prisverdig at et samlet utvalg slår fast at det er viktig med en høy organisasjonsgrad i arbeidslivet. Det skal bli spennende å se om regjeringen tør konkludere med det samme.

Lønnsveksten i Norge har i flere år vært høyere enn hos våre handelspartnere. Den sterke lønnsveksten har vært mulig å forsvare siden det såkalte bytteforholdet med utlandet har bedret seg i norsk favør, men tegn tyder på at dette bildet er i ferd med å forandre seg. Et høyt kostnadsnivå gjør norske bedrifter sårbare. Svakere produktivitetsvekst bidrar i samme retning. Oljebransjens gode kår fører videre til en todeling i norsk økonomi som kompliserer bildet ytterligere.

Derfor er det klokt at Holden-utvalget nå foreslår å styrke frontfagsmodellen gjennom bedre kjøreregler for lønnsdannelsen. Det er ikke nok å legge rammen. Konkurranseutsatt industri og næringsliv bør i større grad sette tak på den øvrige lønnsveksten. Det vil bære galt av sted dersom frontfaget anses som et gulv. Offentlig sektor og skjermede bedrifter må ikke bli lønnsledende.

Helt greit oppgjør

Med Riksmeklerens hjelp i lønnsoppgjøret kom NHO-direktør Kristin Skogen Lund og LO-leder Roar Flåthen fram til et resultat som både ivaretar ønsket om kjøpekraftsutvikling og moderasjon. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Resultatet av årets lønnsoppgjør ble på et nivå alle kan leve med. De fleste arbeidstakere er sikret fortsatt utvikling i kjøpekraften. Tilleggene er på et nivå de aller fleste bedrifter, også de som utsettes for internasjonal konkurranse, bør kunne takle uten store problemer.

Les mer…

Brudd i lønnsoppgjøret

NHO-sjef Kristin Skogen Lund og LO-leder Roar Flåthen har hatt mange samtaler, men fant ikke tonen i lønnsoppgjøret. Foto: Vidar Ruud, ANB

Bruddet i lønnsoppgjøret mellom LO og NHO torsdag kveld kom neppe overraskende på noen. Det er ti år siden sist et mellomoppgjør, der partene bare skal fastsette størrelsen på lønnstilleggene, gikk til mekling. Men i år var det større sjanse enn normalt for at partene kom til å trenge hjelp av riksmekleren.

Les mer…

Ny strid om pensjon

LO-leder Roar Flåthen og Fellesforbundets Arve Bakke er ikke helt på linje i strategisk i kampen for en kollektiv tjenestepensjon i privat sektor. Foto: Terje Pedersen, ANB

Det brygger opp til ny dragkamp om nye pensjonsordninger. LO krever nå et bredere og mer robust system for tjenestepensjon i privat sektor. NHO nekter å la dette bli tema i årets lønnsoppgjør, som er et såkalt mellomoppgjør. Kravet må vente til neste års hovedoppgjør, mener NHO. Men LO forsøker seg likevel når partene mandag setter seg til forhandlingsbordet.

LO-leder Roar Flåthen lover å bidra til det han kaller et fornuftig lønnsoppgjør i år. LO krever sikring av kjøpekraften for alle. Da trengs det bare smuler for at alle skal få like mye å rutte med i år som i fjor. Prisstigningen er nemlig ventet å holde seg lav. Anslaget for i år er på rundt 1,5 prosent. Offentlig ansatte har allerede fått mer enn dette, siden en stor del av tilleggene ble gitt sent på året i fjor og dermed slår mye ut på årets ramme.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

LO vil også kreve en profil som fremmer likelønn og gir et ekstra pluss for lavtlønte. Det blir ingen lett match å få arbeidsgiverne med på et slikt krav, og på sentralt hold i LO regner man derfor med at de trenger riksmeklerens hjelp for å komme i havn etter påske.

Fjorårets lønnsoppgjør ga fire prosent til alle de store gruppene, både i privat og offentlig sektor. NHO har som mål å komme lavere ut i år. Hva som blir resultatet, gjenstår naturlig nok å se. Finansdepartementet spår fire prosent, mens Statistisk sentralbyrå anslår en årslønnsvekst i år på 3,8 prosent.

Men det er altså pensjonsstriden som kan føre til mest bråk i år. LO krever å få tariffestet brede kollektive ordninger for tjenestepensjon. Dette skal ikke lenger være den enkelte bedrifts ansvar alene. Sjeføkonom Stein Reegård i LO mener kollektive ordninger kan bli langt billigere i drift. Hver arbeidstaker kan altså få mer pensjon for pengene. Samtidig blir det ikke lenger mulig for arbeidsgiverne å fjerne eller gjøre om ordningene med et pennestrøk. Ideen synes å være god. Her kan vi lære av våre nordiske naboland.

Men NHO-sjef Kristin Skogen Lund vender tommelen ned. Hun mener norske arbeidstakere har gode pensjonsordninger og sier nei til det hun karakteriserer som nye kostnadsdrivende ordninger. Spørsmålet er om NHO likevel vil bli med på å utrede LOs forslag. Men bordet vil fange dersom NHO nå gir en liten åpning.

NHO vil dessverre kunne spille på at det er intern strid i LO. Fellesforbundets Arve Bakke har nemlig advart mot å rushe fram denne saken. Han mener det er for tidlig å si om det store slaget om tjenestepensjonen vil slå i 2014 eller det først kommer ved hovedoppgjøret i 2016. Bakke vil fornuftig nok være trygg på at medlemmene er villige til å streike for kravet, men det er en svakhet at LO står splittet om tempoet i denne saken. Samhold har jo nettopp vært fagbevegelsens styrke.

Ubehagelig fasit

Unios leder Anders Folkestad brukte det han trodde ville bli lønnsutviklingen til industriarbeiderne som argument da han reiste krav på vegne av sine medlemmer i fjor. Fasiten viser at det ikke var grunnlag for kravet. Unios medlemmer streiket i mer enn to uker, men fikk ikke mer enn 180 kroner ekstra i forhold til statens siste tilbud. Foto: Terje Pedersen, ANB.

I fjor vår bommet Unio, YS og LO stygt da de sendte offentlig ansatte ut i streik som varte i over to uker.

Les mer…

Streik på feil grunnlag

Unios leder Anders Folkestad var blant dem som ledet an i streiken blant offentlig ansatte som viser seg å være basert på feil regnestykke. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Tidligere i år streiket de statsansatte for å få samme lønnsutvikling som frontfaget i privat sektor. Frontfagsmodellen innebærer at bransjer som utsettes for internasjonal konkurranse, skal forhandle først og at den økonomiske rammen fra dette oppgjøret skal være retningsgivende for dem som forhandler etterpå.

Les mer…

Flåthen vil endre

LO-leder Roar Flåthen stiller spørsmål ved måten lønnsoppgjørene i offentlig sektor gjennomføres på. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Irritasjonen over gjennomføringen av årets lønnsoppgjør for offentlig ansatte er kraftig i den rødgrønne regjeringen og blant flere LO-topper. Fellesforbundets Arve Bakke var tidligere i sommer ute med besk kritikk av fagorganisasjonen Unios holdninger til lønnsfastsettelse. Og nå følger LO-leder Roar Flåthen opp med å stille spørsmålstegn ved hele forhandlingsstrukturen i offentlig sektor.

Les mer…

Viktig om vikarer

Byggebransjen er blant de næringene der bruken av vikarer og innleid arbeidskraft har økt kraftig de siste årene. Foto: Vidar Ruud, ANB.

At et lønnsoppgjør dreier seg om mye mer enn hva hver enkelt av oss får i påplussing på timelønna, har vi fått gode eksempler på i år. Kronetilleggene er selvsagt ikke uviktige. Denne gangen blir det et generelt tillegg på 1,25 kroner i frontfagene, og det betyr at oppgjøret holder seg innenfor ansvarlige og moderate rammer. Men de resultatene Fellesforbundet de siste dagene har oppnådd for sine medlemmer i industrien og i byggebransjen, handler både om penger og sosial rettferdighet. Endelig har arbeidsgiverne gått med på kravet om at også ansatte i privat sektor skal rett til 14 dagers betalt pappapermisjon på lik linje med blant annet dem som jobber i offentlig sektor. Og fra nå av kan også industri- og bygningsarbeidere besøke tannlegen i arbeidstida uten å bli trukket i lønn.

Les mer…

Et moderat lønnsoppgjør

Fellesforbundet med Arve Bakke i spissen skal forhandle først i vårens lønnsoppgjør. Bakke tar her en prat med LO-leder Roar Flåthen under LOs representantskapsmøte tirsdag. Foto: Vidar Ruud, ANB

Det går mot et moderat lønnsoppgjør i år. Spørsmålet er bare hvor moderat det blir. NHO-sjef John G. Bernander mener oppgjøret må bli svært moderat. LO-leder Roar Flåthen snakker om et fornuftig lønnsoppgjør.

Tallenes tale viser at fjorårets lønnstillegg ble større enn arbeidsgiverne fryktet og de mest optimistiske arbeidstakerne håpet på. Lønningene økte med 4,3 prosent. Det såkalte overhenget, som er lønnsveksten som vi drar med oss inn i 2012, for industriarbeiderne er 1,5 prosent. Samtidig er prisstigningen for i år beregnet til 1,2 prosent. Det innebærer at det blir økt kjøpekraft selv uten tillegg ved årets oppgjør.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Men det er noen skjær i sjøen. De ansatte i finansnæringen stakk av med litt ekstra i fjor, og lederne innen bank og finans fikk lønnstillegg på over 16 prosent. Slik lederlønnsfest gir et veldig dårlig signal inn mot et oppgjør hvor det er ekstra behov for å vise moderasjon. Det er grunn til å minne om at bankene fikk betydelig hjelp av staten for å komme ut av finanskrisen i 2009.

Skuffende er det også å registrere at direktørene i industrien har fått dobbelt så høye prosentvise tillegg som de ansatte på gulvet. Det vitner lite om solidaritet. Men jevnt over viser det seg ellers at tilleggene er overraskende jevnt fordelt mellom ulike grupper både i offentlig og privat sektor.

LOs representantskap vedtok tirsdag å kreve sikring av kjøpekraften for alle. I tillegg vil LO ha strukturelle tiltak for likelønn og heltid. Kvinnedominerte grupper skal prioriteres innenfor sentralt avtalte rammer i offentlig sektor. Med små tillegg blir det imidlertid ekstra krevende å komme videre i prosessen for mer lik lønn mellom kvinner og menn.

LO vedtok også at det skal forhandles forbundsvist i år. Det innebærer at Fellesforbundet går i front og forhandler for konkurranseutsatt industri. Det er viktigere enn på lenge at industrien legger malen for hva som maksimalt bør gis av tillegg i andre bransjer og sektorer. Det er bekymringsfullt at konkurranseevnen har blitt svekket de siste årene, mens produktivitetsveksten i Norge er noe lavere enn hos våre handelspartnere.

Alle må vise moderasjon i årets lønnsoppgjør. Unntaket er de som har blitt hengende etter lønnsmessig. Det gjelder spesielt ansatte i varehandelen og de som jobber i hoteller og restauranter. Her gjelder det å vise solidaritet i praksis.

Det er positivt at LO også velger å stille krav som ikke direkte slår ut i lønnskostnader. Bedre ordninger for etter- og videreutdanning vil være et viktig bidrag til nødvendig kompetanseheving. På den måten kan norske bedrifter få større muligheter til å hevde seg i en stadig tøffere internasjonal konkurranse. Her bør både arbeidsgiverne og regjeringen kjenne sin besøkelsestid.

Strammere tider

LO-leder Roar Flåthens signal om minimale lønnstillegg forteller at fagbevegelsen tar den økonomiske situasjonen på alvor. Foto: Terje Pedersen, ANB

LO-leder Roar Flåthen gir ingen forhåpninger til dem som tror det blir mulig å oppnå gode tillegg i neste års lønnsoppgjør. Han frykter at nye lønnsøkninger kan gå ut over norske arbeidsplasser. I et intervju med NRK sier han at sysselsetting er viktigst for fagbevegelsen og varsler at det blir et «ansvarlig oppgjør» i 2011.

Finanskrisen fikk begrenset effekt i Norge sammenliknet med de fleste andre land. I hele Europa har ledigheten steget til rekordnivå. Mange steder har arbeidstakerne vært nødt til å godta lønnsreduksjoner. Flere land, som Hellas og Spania, har store problemer med å takle virkningene av krisen. Nå får vi en ny utfordring i finanskrisens kjølvann. Mens andre har stått stille eller gått tilbake, har vi i Norge hatt en lønns- og prisutvikling som har gjort våre konkurranseutsatte virksomheter dyrere. Derfor risikerer de å miste leveranser og oppdrag. Fortsetter dette, kan mange arbeidsplasser ryke. Det er ikke uten grunn at LO-sjefen nå vil sette bremsene på.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det var neppe mange som satte morgenkaffen i halsen av Flåthens budskap. Det er ikke nytt. Arve Bakke i Fellesforbundet, som er dominert av eksportindustri og konkurranseutsatte bedrifter, kom tidligere i sommer med en tilsvarende melding. Hva finansminister Sigbjørn Johnsen mener om dette spørsmålet, har neppe gått noen forbi. Nå skal det strammes inn!

Det er ingen ny kursendring LO-sjefen signaliserer. Ifølge ham har organisasjonen alltid stått for en ansvarlig linje der hensynet til sysselsettingen har kommet først. Et godt kjent eksempel på dette var Solidaritetsalternativet, en pakt inngått mellom regjeringen, fagbevegelsen og arbeidsgiverne tidlig på 90-tallet, som innebar at de fagorganiserte avsto fra lønnstillegg for å sikre arbeidsplasser og konkurranseevne. Det ga særdeles god effekt og hjalp mange virksomheter gjennom en vanskelig periode.

Selv om norske arbeidstakere gjennom svært mange år har opplevd en positiv lønnsutvikling, er det liten grunn til å anklage LO for å vise uansvarlighet eller være for kravstore. Lønnveksten har skjedd på grunn av økt produktivitet i norske bedrifter og gode priser på råvareeksporten fra Norge. Når dette ikke vedvarer, er det en naturlig konsekvens at det også må påvirke lønnsoppgjørene.

Ifølge LO hadde vi også i år et ansvarlig lønnsoppgjør. Liten prisstigning og lav rente medførte at selv beskjedne tillegg ga økt kjøpekraft for svært mange. Årets oppgjør viser også at det, på tross av stramme tider, er mulig å foreta prioriteringer som gir effekt. Fellesforbundet fortalte denne uka at avsetningen på 50 øre per time i årets oppgjør i en lav- og likelønnspott hadde medført at enkeltmedlemmer fikk en påplusning av årslønna på opp til 33.000 kroner. «Småpenger» kan altså gi stor effekt når de blir brukt riktig.

Pensjonsfloken

Pensjonskamp:

Vi nærmer oss innspurten på årets lønnsoppgjør. Natt til onsdag 27. mai er fristen for å finne en løsning i meklingen som til sammen berører rundt 750.000 ansatte i staten og kommunene. De ansattes organisasjoner sitter med et trumfkort: Den rødgrønne regjeringen kommer til å strekke seg langt for å unngå en konflikt med store grupper av offentlig ansatte, særlig i år som det er valgår.

Egentlig dreier det seg denne gangen om et pensjonsoppgjør, ikke lønnsoppgjør i vanlig betydning. Hadde det bare dreid seg om å justere lønningene, slik tilfelle vanligvis er i et mellomoppgjør, hadde oppgjøret for lengst vært i boks. Med en prisstigning som holder seg behagelig lav og en realrente som beveger seg mot et desidert bunnivå, skal det ikke rare lønnsjusteringene til før de store grupper av lønnstakere er sikret økt kjøpekraft.

Til gjengjeld er kravet om å beholde de gode tjenestepensjonene for de offentlige ansatte en betydelig utfordring for partene. Her er det i utgangspunktet to prinsipper som står steilt mot hverandre:
På den ene siden hovedlinjen i pensjonsreformen Stortinget har vedtatt. Den legger opp til at vi må ha et pensjonssystem som er bærekraftig også på lang sikt, det vil si i en framtid da det blir stadig færre yrkesaktive til å finansiere pensjonene for stadig flere av oss. Det forutsetter blant annet at vi må over på en kurs der flere velger å stå i arbeid lenger, framfor å pensjonere seg. Og for å få det til, må det være klart mer lønnsomt å jobbe. Derfor vil arbeidsgiverne til de offentlig ansatte ha en tjenestepensjon etter en ytelsesbasert påslagsmodell som belønner folk som velger å jobbe mest og lengst mulig.

På den andre siden er det ingen tvil om at de offentlige ansattes organisasjoner vil kjempe med nebb og klør for å beholde sin gullkantede tjenestepensjon. Kravet er i utgangspunktet en bruttoordning som skal sikre dem en pensjon på 66 prosent av sluttlønn etter 30 års opptjening.

Det er med andre ord svært mye som står på spill for partene på begge sider av meklingsbordet. Arbeidstakernes organisasjoner mener utvilsomt alvor når de sier de er klare til streik for å beholde en ordning de har hatt i alle år som en del av sine ansettelsesvilkår og innbetalt sine premier til. Regjeringen må være forberedt på å betale en høy pris for å få til et kompromiss.

Vi får nok en løsning i tolvte time denne gangen også. Men neppe uten hjelp fra toppetasjen i regjeringsbygningen. I regjeringskontorene jobbes det nå på høygir for å legge grunnlag for et kompromiss. Det blir spennende å se hvor langt regjeringen må strekke seg for å finne en løsning som samler alle arbeidstakerorganisasjonene. Og, ikke minst, hvor langt den kan gå uten å svekke hovedideen bak pensjonsreformen.