Viser arkivet for stikkord kristinskogenlund

NHO bommer

NHO-sjef Kristin Skogen Lund trommer sammen til en ny årskonferanse. Foto: ANB-arkiv

Hvert år i begynnelsen av januar klarer Næringslivets hovedorganisasjon som oftest å sette viktige saker på den samfunnspolitiske dagsorden. Så er også tilfellet i år. På NHOs årskonferanse torsdag vil det bli fokusert på at den norske befolkningen vokser raskt. Når dagens 15-åringer fyller 40, vil det være rundt sju millioner nordmenn. I dag er det drøyt fem millioner innbyggere her til lands.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund mener svaret er færre kommuner, bedre infrastruktur og flere boliger. Hun etterlyser en betydelig satsing på samferdsel. Samtidig vil NHO-sjefen redusere antallet kommuner dramatisk, fra 428 til bare 100.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

NHO setter forbilledlig nok søkelyset på viktige utviklingstrekk som det ikke snakkes nok om, men dette er ikke nytt av året. Politikerne er allerede på banen. Den rødgrønne regjeringen tegnet det samme framtidsbildet i perspektivmeldingen som ble lagt fram våren 2013, og Statistisk sentralbyrå byr på mange prognoser som peker i den samme retningen. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) har også kommet med oppspill til en omfattende kommunereform. Da kan det bli forstyrrende at NHO-sjefen ivrer for mer omfattende sammenslåinger enn de mest optimistiske politikerne tør håpe på.

Temaet for NHOs årskonferanse fastsettes lang tid i forveien. Denne gangen synes derfor NHO å ha bommet på blinken. Temaet burde heller ha vært hvordan vi alle kan gi norske bedrifter det løftet som trengs for å møte nye utfordringer. Situasjonen internasjonalt har endret seg betydelig det siste halvåret. Oljeprisen er halvert, og investeringene på norsk sokkel bremser opp. På den annen side svekkes krona, noe som er en fordel for konkurranseutsatte bedrifter i Norge. I en slik situasjonen bør hovedoppgaven være å få fart på fastlandsinvesteringene. Selv om arbeidsledigheten er relativt lav, bør det også bekymre at sysselsettingsgraden synker.

Både LO og NHO er prisverdig opptatt av samfunnsutviklingen i bred forstand. Dette er en styrke for Norge som mange andre land bør misunne oss. På den annen side vil de største organisasjonene i arbeidslivet være tjent med å fokusere på det som er viktigst for deres medlemmer. Det kan for eksempel diskuteres hvor klokt det var av NHO-sjefen å bruke mye energi på å slå ring om pappapermisjonen. Daværende LO-leder Gerd-Liv Valla kunne også spart seg det kraftige engasjementet for statskirken.

Dagens LO har heldigvis kommet på bedre tanker i så måte. Her har NHO noe å lære. Begge organisasjonene bør spisse budskapet mot problemstillinger som mer direkte kan gi oss et bedre arbeidsliv. Da er LO og NHO på sitt beste.

Tidlig pensjon

NHO-sjef Kristin Skogen Lund vil heve grensen for tidlig pensjon. Foto: ANB-arkiv

NHO-sjef Kristin Skogen Lund er ute med en ny fagligpolitisk brannfakkel. Hun varsler høyere avgangsalder for tidligpensjonering. I dag er det mulig både å ta ut alderspensjon og eventuell avtalefestet pensjon fra fylte 62 år.

– Ti år fram i tid vil man se store endringer. Det er stor sannsynlighet for at nedre grense for pensjon vil være endret, sier Kristin Skogen Lund til VG. NHO-sjefen mener at det på sikt vil være fornuftig å heve 62-årsgrensen. Hun viser til at folk lever lenger og forventes å jobbe lenger.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Også arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) tror pensjonsgrensen vil bli satt opp i framtiden. Ministeren synes debatten er spennende, men skynder seg klokelig med å presisere at han ikke vil blande seg bort i AFP siden dette er en ordning som er avtalt mellom partene i arbeidslivet. LO-leder Gerd Kristiansen mener på sin side at det er uaktuelt å diskutere en eventuell økning i AFP-grensen. Hun ser ikke noe poeng i å spekulere i noe som det skal forhandles om i 2017 eller 2018.

Det er mer aktuelt å få en reell debatt om hvor det øvre taket skal ligge. NHO og LO aksepterer å fjerne den bedriftsinterne grensen som mange bedrifter i dag har satt på 67 år, men de største aktørene i arbeidslivet sier på den annen side et klart nei til å heve den øvre grensen på 70 år som er nedfelt i arbeidsmiljøloven. Regjeringen vil heve denne grensen til 72, og på sikt til 75. Et fornuftig kompromiss burde kunne være 72. Særaldergrensen for visse yrker bør også fjernes.

NHO-sjefens utspill må sees på som en opptakt til NHOs årskonferanse 8. januar. Der blir temaet det faktum at Norges befolkning nærmer seg sju millioner mennesker. Økt tilgang på arbeidskraft er ett av momentene som trekkes fram. Samtidig viser beregninger at eldrebølgen snart vil skylle inn over landet. Det blir færre yrkesaktive per pensjonist, og framtidens pensjonister blir mer kravstore.

Spørsmålet om å heve den nedre pensjonsgrensen er helt klart en spennende debatt, men det er uklokt av NHO-sjefen å kjøre flere kiler inn i en pensjonsreform som ennå ikke har fått satt seg. Suksessen i reformen ligger i fleksibiliteten og grepene som sikrer at det lønner seg økonomisk å stå lenger i jobb. Nå kan vi tjene opp alderspensjon helt til vi blir 75 år.

De arbeidstakerne som føler behov for å gå av tidlig, kan gjøre det etter fylte 62 år. Andre kan velge å stå lenger i jobb, og tjene på det pensjonsmessig. Samlet er dette en god løsning for samfunnet, arbeidslivet og den enkelte arbeidstaker. Slik er den norske modellen på sitt beste. Derfor er det farlig å forrykke balansen.

Usikkert om Oslo-OL

Sjefen i Oslo 2022, Eli Grimsby, byrådsleder Stian Berger Røsland og IOC-medlem Gerhard Heiberg ivrer alle for at den norske hovedstaden skal få arrangere OL. Foto: NTB Scanpix.

I øyeblikket er det mer sannsynlig at Norge vinner ishockey-finalen i OL i 2022 enn at lekene blir arrangert i Oslo.

Les mer…

På kant med fagbevegelsen

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) foreslår endringer i arbeidsmiljøloven. LO-leder Gerd Kristiansen er sjokkert. Foto: Vidar Ruud, ANB

Regjeringen foreslår å liberalisere arbeidsmiljøloven på flere vesentlige punkter. Det skal bli lettere for bedrifter å ansette folk midlertidig, arbeidsgiverne kan pålegge mer overtid i perioder og adgangen til å jobbe lange turnuser blir økt.

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) snakker pent om myk tilpasning til vikeligheten. I realiteten blir det et hardere arbeidsliv. LO-leder Gerd Kristiansen er sjokkert. NHO-sjef Kristin Skogen Lund jubler over etterlengtet modernisering.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Velgerne ga landet en ny regjering i fjor høst. Nå ser vi resultatene. Forslagene om endring av arbeidsmiljøloven fra Høyre/Frp-regjeringen burde ikke komme som noen stor overraskelse. Begge partiene lovet dette i valgkampen, og regjeringens forslag vil få støtte fra Venstre i Stortinget. Arbeidsministeren var smart nok til å vente med å legge fram de omstride forslagene til årets lønnsoppgjør var i havn.

Det er ingen tvil om hvem regjeringen har lyttet mest til. Arbeidsgiverne har all grunn til å smile bredt. På den annen side har regjeringen kommet på kant med en så godt som samlet fagbevegelse. Det vil merkes i tiden som kommer.

De foreslåtte endringene av arbeidstidsbestemmelsene er omstridte, men ikke overraskende. Robert Eriksson burde likevel ha ventet på anbefalingene fra arbeidstidsutvalget, som regjeringen har varslet at skal nedsettes før sommeren. Men her er konklusjonene dessverre trukket på forhånd.

Forslaget om økt adgang til midlertidige ansettelser vekker størst harme i fagbevegelsen. Robert Eriksson begrunner dette med at midlertidige ansettelser kan være et springbrett inn i arbeidslivet for mange. Ved første øyekast kan det virke besnærende. Terskelen inn i arbeidslivet blir lavere for noen. Problemet er at det samlet sett ikke blir flere jobber å fordele. Da blir resultatet bare flere midlertidig ansatte.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har undersøkt situasjonen i ni europeiske land. Konklusjonen er at når muligheten for å ansette midlertidig øker, så reduseres antallet faste stillinger.

Arbeidsgiverne får riktignok større fleksibilitet og dermed redusert risiko for å ansette «feil» folk i faste stillinger. På den annen side vil produktiviteten falle, siden det som oftest blir investert lite i kompetanse så vel som utstyr rundt en midlertidig jobb. Det burde være et tankekors for en regjering som sier den vil stimulere til økt produktivitet.

Det viktigste argumentet mot flere midlertidige jobber er usikkerheten som ligger i en så svak tilknytning til arbeidslivet. I en slik livssituasjon er det for eksempel omtrent umulig å få boliglån.

Vi får trøste oss med at arbeidsministeren er midlertidig ansatt. Verken han eller regjeringen bør få fornyet kontrakt høsten 2017.

Avtalt pensjon

LO-leder Gerd Kristiansen vil ha bedre pensjoner som tema i vårens lønnsoppgjør. Foto: Vidar Ruud, ANB

LO-leder Gerd Kristiansen reagerer kraftig på at NHO-sjef Kristin Skogen Lund ikke vil forhandle om pensjon ved vårens lønnsoppgjør. Allerede før hun har sett de konkrete kravene i tariffoppgjøret, vender NHO-sjef tommelen ned.

– Vi er hundre prosent tydelig på at vi aldri kommer til å gå med på tariffesting av pensjonen, sier Kristin Skogen Lund til Dagens Næringsliv. NHO-sjefen mener dette vil være å frata bedriftene styringsretten.

– De ansatte er prisgitt arbeidsgivernes velvilje, fjernt fra velorganiserte rettigheter i våre naboland, sier LO-leder Gerd Kristiansen. Hun mener dagens pensjoner i privat sektor er dyre, kvinnediskriminerende og vanskeliggjør omstilling.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Også i fjor avviste NHO å snakke om tjenestepensjon i lønnsoppgjøret. Det var en forståelig holdning, siden vi da hadde et mellomoppgjør hvor det bare skulle forhandles kroner og øre. Men i år blir det et hovedoppgjør, og da står partene fritt til å ta opp alle mulige tariffspørsmål. Mindre forståelig er det derfor at NHO-sjefen setter seg på bakbeina også i år.

For det første har NHO altså ikke fått de konkrete kravene fra LO ennå. For det andre tar hun feil når hun forskutterer at LO vil kreve at alle skal ha to tredels lønn når de går av med pensjon. Noen i LO har riktignok antydet dette ved tidligere korsveier, men mye tyder på at lista legges betydelig lavere på LOs representantskapsmøte 18. februar. Nå snakker LO-nestleder Tor-Arne Solbakken bare om brede og kjønnsnøytrale ordninger i privat sektor.

I dag er pensjonsordningene kvinnediskriminerende, siden kvinner lever lengre enn menn og dermed må ha mer inn på sin pensjonskonto før de går av, dersom målet er lik pensjon. Dagens system er også relativt dyrt å administrere. En tariffesting kan gi brede fondsbaserte løsninger der den enkelte får mer igjen for innskutt pensjonskapital. På denne måten blir det også enklere å justere for at kvinner lever lengre enn menn.

Det er høyst naturlig at LO ønsker å sikre pensjonene til sine medlemmer. Opp gjennom historien har fagbevegelsen, og da i særdeleshet LO, presset fram viktige arbeidslivsreformer ved å stille dette som krav i tarifforhandlinger. Ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) er et godt eksempel i så måte. Fagforeningsboka ble med denne avtalen mer gullkantet. LO bør vinne fram med kravet om å få tariffestet bedre tjenestepensjoner i privat sektor. Da vil fagforeningsboka kunne skinne enda klarere.

Statsminister Erna Solberg innrømmet før jul at det er en fordel med høy organisasjonsgrad i arbeidslivet. En tariffesting av pensjoner kan bidra til at flere organiserer seg i privat sektor. Og det vil bidra til et moderat lønnsoppgjør. Men den lissepasningen vil Kristin Skogen Lund bare la passere. Prinsipper er tydeligvis viktigere. Da kan det fort bli streik.

Skatten for bedrifter

NHO-sjef Kristin Skogen Lund vil ha enda lavere selskapsskatt. Foto: Terje Pedersen, ANB

Finansminister Siv Jensen (Frp) har signalisert ytterligere reduksjon i selskapsskatten. I år er skatten som norske bedrifter betaler av sine overskudd satt ned fra 28 til 27 prosent, men det monner lite når landene rundt oss har enda lavere selskapsskatt. NHO-sjef Kristin Skogen Lund krever derfor at denne skatten må bli under 20 prosent.

– Egentlig bør vi ha en bedriftsbeskatning som er lavere enn våre naboland, sier hun til Dagens Næringsliv. Kristin Skogen Lund viser til at norske lønnskostnader ligger 50 prosent over de tyske og 30 prosent over nivået i Sverige. Fram til 2005 hadde Sverige, Danmark, Finland og Storbritannia en skattesats på nivå med – eller høyere – enn den norske, men siden den gang har disse landene kuttet selskapsskatten betydelig og signalisert et nivå på mellom 20 og 22 prosent.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Regjeringen Stoltenberg kom i mai med forslag om å sette ned selskapsskatten i Norge fra 28 til 27 prosent. Regjeringen til Erna Solberg supplerte med å sette ned personskatten like mye, men dette ble delvis kompensert ved å øke trygdeavgiften med 0,4 prosentpoeng. Den borgerlige regjeringen har allerede sørget for å redusere samlede skatter og avgifter med åtte milliarder kroner. Og mer har vi dessverre i vente.

Stoltenberg-regjeringen satte ned et ekspertutvalg under ledelse av SSB-sjef Hans Henrik Scheel til å vurdere selskapsskatten i lys av den internasjonale utviklingen og det norske skattesystemet forøvrig. Fasiten får vi først neste høst. Mandatet var i utgangspunktet å beholde det samlende skattenivået. Lavere selskapsskatt skulle altså kompenseres av økte skatteinntekter på andre områder. Men Siv Jensen har utvidet oppdraget til også å munne ut i forslag om samlede skattelettelser.

Og dermed har NHO-sjefen fått en lissepasning. Problemet er bare at en reduksjon i selskapsskatten fra 27 til 20 prosent vil koste minimum 18 milliarder kroner. Og utfordringen blir ikke mindre når en redusert selskapsskatt bør følges av tilsvarende kutt i personskatten. Da vil staten miste ytterligere 70 milliarder. Og dette kommer på toppen av lavere formuesskatt og andre lettelser som regjeringen har lovet.

Norge bør sette ned selskapsskatten for ikke å bli utkonkurrert. Også den særnorske formuesskatten er et problem i så måte. Men det gjelder å holde hodet kaldt. Norge trenger skatteinntekter for å finansiere velferd og andre offentlige oppgaver. Dette spleiseslaget vil bli enda viktigere når eldrebølgen snart treffer oss og oljeinntektene faller. Derfor bør lavere selskapsskatt og redusert formuesskatt kompenseres med økte skatter på andre områder.

Kristin Skogen Lund sier tydeligvis ja takk, begge deler. Det kler henne dårlig å kopiere Ole Brumm og attpåtil sende regningen til alle andre.

Tilbudet til studentene

NHO-sjef Kristin Skogen Lund ber kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om å redusere antallet studieprogram ved landets høyskoler og universitet. Foto: Vidar Ruud, ANB

Studietilbudet i Norge er for stort, mener NHO-sjef Kristin Skogen Lund. Hun mener at universiteter og høyskoler bør spesialisere seg framfor å ha et bredt spekter av tilbud.

– Alle kan ikke drive med alt, sier NHO-sjefen til Dagsavisen. Kristin Skogen Lund mener det har vært en «vill vekst» i antallet studieprogram de siste årene. I dag finnes det godt over 1.000 studieprogram ved landets høyskoler og universiteter. Det er for eksempel 20 studiesteder som tilbyr lærerutdanning. NHO-sjefen mener at vi kunne klart oss med sju steder, som i Finland.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Kristin Skogen Lund får støtte fra lederen i Norges Studentorganisasjon, Ola Magnus Rydje, som mener det er et skrikende behov for bedre arbeidsdeling mellom institusjonene. Han hevder at det ikke er stor nok intellektuell kapasitet i alle fagmiljøene. Rydje etterlyser en nasjonal overordnet plan som erstatning for dagens selvstyre ved universitetene og høyskolene.

– I dag følger pengene studenten. Da handler det kun om å få studentene inn, uansett på hva, sier NHO-sjefen og legger til at konkurransen går på å tilby «en veldig stor bredde av alle mulig slags rare program». Hun viser til at 40 prosent av dem som starter på en bachelorgrad, aldri fullfører.

Sjefen for arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, Anne-Kari Bratten, gikk før jul ut med en advarsel mot det hun kalte mastersyken; at altfor mange tar mastergradsutdanning som ikke gir dem jobb etterpå. Hun vil ha en debatt om nye virkemidler for å styre ungdommens utdanningsvalg bedre og ber regjeringen om å dimensjonere utdanningen på en annen måte.

Ungdom som velger «riktig» bør premieres. I tillegg må relevans i forhold til arbeidslivet være et klarere kriterium når høyskoler og universiteter oppretter nye tilbud. Institusjonene har fått for frie tøyler. Staten må styre sterkere. Spesialisering og en viss konsentrasjon vil kunne gi økt kvalitet ved utdanningsinstitusjonene. Kommende studenter må også gis bedre veiledning om mulighetene for jobb.

Ingen læring er i teorien bortkastet, men ingen er tjent med å utdanne seg til arbeidsledighet. Det er sløsing for samfunnet og en blindvei for den enkelte. På den annen side er det viktig å ta vare på det som er bra i dagens høyere utdanning. Framveksten av høyskoler over hele landet er en åpenbar styrke. Vi har fått gode og relevante studietilbud i alle fylkene. Det gjelder å ikke kaste barnet ut med badevannet.

NHO-sjefen, Spekter-sjefen og studentenes talsmann har alle gode poenger. Statssekretær Bjørn Haugstad (H) svarer dessverre med å si at det finnes mye klokskap lokalt. Det er det få som tviler på, men bare staten er i stand til å ta et nasjonalt grep. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen bør starte med å ta sin egen statssekretær i skole.

Pensjon i tariffen

LO-nestleder Tor-Arne Solbakken tror på dialog med NHO om tariffesting av tjenestepensjon i privat sektor. Foto: Terje Pedersen, ANB

NHO-sjef Kristin Skogen Lund avviser blankt LOs krav om tariffestet pensjon i privat sektor. LO-nestleder Tor-Arne Solbakken har likevel tro på en dialog med NHO om saken. Solbakken opptrer diplomatisk når han bruker betegnelsen dialog. LOs medlemmer er trolig villig til å streike for dette kravet ved hovedoppgjøret til våren.

Det er forståelig at NHO vendte tommelen ned ved årets lønnsoppgjør, som var et såkalt mellomoppgjør hvor det i utgangspunktet bare skal forhandles lønn og ikke nye elementer i tariffavtalene. Det er mer uforståelig at NHO-sjefen allerede nå signaliserer at hun heller ikke har noe å gi ved hovedoppgjøret neste år.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det som får Kristin Skogen Lund til å se rødt er at hun oppfatter LOs krav dit hen at det skal bli tariffestet to tredels lønn ved fylte 62 år. Det er for så vidt LOs målsetting, men dette blir neppe det bastante kravet allerede ved det kommende oppgjøret.

NHO-sjefen mener LO nå er i ferd med å forlate prinsippene i pensjonsreformen, siden kravet «for alle praktiske formål» er en ytelsesordning. Trenden er nemlig at privat sektor nå går over til innskuddsordninger. Dagens system er dyrt for bedriftene. Det gjør det også vanskelig å skifte jobb, og kvinner får lavere pensjonsdekning enn menn fordi de lever lenger.

– Vi trenger et bedre system for å jevne ut dette, sier Tor-Arne Solbakken. LO ønsker brede og kollektive løsninger i en ny tariffestet tjenestepensjon i privat sektor. Men NHO sier altså tvert nei til tariffesting. Årsaken er at bedriftene ønsker å stå fritt til selv å endre pensjonsordningene sine.

På den annen side er det forståelig at LO ønsker å sikre pensjonene til sine medlemmer. LO har presset fram viktige arbeidslivsreformer ved å stille dette som krav i tarifforhandlingene. På den måten ble eksempelvis AFP-ordningen kjempet fram som en avtalefestet tidligpensjon.

Fagforeningsboka ble dermed mer gullkantet. Det samme kan skje dersom LO får gjennomslag for en sikrere og mer forutsigbar pensjonsordning for sine medlemmer ved neste korsvei. Uorganiserte kan da ikke opptre som gratispassasjerer. Det er derfor naturlig og riktig at noen reformer forbeholdes det organiserte arbeidslivet framfor å bli en lovfestet rettighet for alle.

Striden om bedre pensjonsordninger handler både om system og om nivå. Det siste betyr selvsagt økte kostnader for bedriftene. Men kravet må også «finansieres» med moderasjon i kroner og øre. Et bedre system bør det derimot raskt kunne bli enighet om dersom det er vilje til å sette noen kjepphester på stallen.

Det virker som at NHO-sjefen leser LOs krav som en viss mann leser Bibelen. LO ønsker i første rekke å få en ordning som gir medlemmene mer pensjon igjen for pengene. Det er noe også arbeidsgiverne burde være tjent med.

Helt greit oppgjør

Med Riksmeklerens hjelp i lønnsoppgjøret kom NHO-direktør Kristin Skogen Lund og LO-leder Roar Flåthen fram til et resultat som både ivaretar ønsket om kjøpekraftsutvikling og moderasjon. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Resultatet av årets lønnsoppgjør ble på et nivå alle kan leve med. De fleste arbeidstakere er sikret fortsatt utvikling i kjøpekraften. Tilleggene er på et nivå de aller fleste bedrifter, også de som utsettes for internasjonal konkurranse, bør kunne takle uten store problemer.

Les mer…

Brudd i lønnsoppgjøret

NHO-sjef Kristin Skogen Lund og LO-leder Roar Flåthen har hatt mange samtaler, men fant ikke tonen i lønnsoppgjøret. Foto: Vidar Ruud, ANB

Bruddet i lønnsoppgjøret mellom LO og NHO torsdag kveld kom neppe overraskende på noen. Det er ti år siden sist et mellomoppgjør, der partene bare skal fastsette størrelsen på lønnstilleggene, gikk til mekling. Men i år var det større sjanse enn normalt for at partene kom til å trenge hjelp av riksmekleren.

Les mer…

Likhet i pensjoner

Statsminister Jens Stoltenberg og NHO-sjef Kristin Skogen Lund vil begge ha mer like systemer for pensjon i offentlig og privat sektor. Foto: Terje Pedersen, ANB

Den nye pensjonsreformen er bare delvis gjennomført, og flere nye momenter er fortsatt oppe til debatt. NHO-sjef Kristin Skogen Lund vil gjøre pensjonsordningene i offentlig sektor mer like det systemet som gjelder i privat sektor. Finanstilsynet vil ha høyere pensjonsinnbetalinger for kvinner enn menn. Begge disse forslagene utfordrer viktige prinsipper i den norske samfunnsmodellen.

Kvinner lever i snitt lenger enn menn. Det er begrunnelsen for at Finanstilsynet går inn for høyere innbetalinger til tjenestepensjoner for kvinner enn for menn. Dermed vil det bli dyrere for arbeidsgivere å ansette kvinner enn menn. Tilsynet hevder at kjønnsnøytral behandling av pensjonene vil være i strid med grunnleggende forutsetninger i forsikring, siden kvinner på grunn av høyere levealder vil motta pensjon i flere år enn menn.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Det er ikke bra for arbeidsmarkedet å ha kjønnsbaserte premier. Det er vi imot, sier LO-økonom Eystein Gjelsvik til Dagens Næringsliv. Det er gode argumenter for å beholde like pensjonsordninger for kvinner og menn. Brede, kollektive ordninger er løsningen. Det handler både om likestilling og solidaritet. Få menn misunner at kvinner i snitt får pensjon i flere år, og dermed mer samlet.

Forsikringstankegangen må derfor ikke trekkes for langt når det skal gjøres nye justeringer i pensjonssystemet. Det kan snarere stilles spørsmål ved om forsikringsselskapene allerede graderer for mye i forhold til alder, sykdom, bosted og en rekke andre variabler.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund har et godt poeng når hun etterlyser offentlige pensjoner som er enda mer i tråd med pensjonsreformens prinsipper. Men hun skyter i feil retning når kritikken rettes mot statsminister Jens Stoltenberg. Det er arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor som er riktig adresse. NHO-sjefen tar samtidig munnen for full. Offentlige pensjoner omfattes av de to viktigste grepene i pensjonsreformen. Det gjelder både justeringer i tråd med økt levealder og koblingen til pris- og lønnsvekst.

Men det gjenstår ett viktig grep: Offentlig ansatte mangler muligheten til å jobbe så mye de vil ved siden av pensjonen. Flere enn ventet velger en slik løsning i privat sektor. Forskjellen i pensjonsordninger fører også til at mange arbeidstakere blir innelåst i offentlig sektor. Nødvendig fleksibilitet uteblir.

Vi merker oss at statsminister Jens Stoltenberg er villig til å forhandle, dersom arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor kan samle seg om å gjenoppta forhandlingene. Men Unio-leder Anders Folkestad vil ikke ha noen omkamp med det første. Han viser til at omleggingen ikke skal evalueres før i 2017. Spørsmålet er om medlemmene vil vente like lenge. Det handler om å tenke likhet og solidaritet grupper imellom.

Behovet for norsk energi

Administrerende direktør Kristin Skogen Lund i Næringslivets hovedorganisasjon vil ha fokus på Norge som energinasjon. Foto: Terje Pedersen, ANB

– Energisektoren er en utrolig viktig del av norsk verdiskapning, sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund i et intervju med Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) i forkant av NHOs store årskonferanse. Hun viser til at denne sektoren står for en tredel av verdiene som skapes i Norge. Men NHO-sjefen mener det kan skapes enda større verdier, dersom regjeringen klarer å enes om en helhetlig strategi.

Kristin Skogen Lund viser til at det om få år vil bli betydelig overskudd på fornybar kraft i Norge. Det skyldes blant annet ordningen med de grønne el-sertifikatene som Norge og Sverige har gått sammen om. Samtidig kommer verdens energibehov til å øke med opp mot 50 prosent fram til 2050. NHO-sjefen ser for seg tre muligheter for å utnytte det fornybare kraftoverskuddet: Industrielle muligheter, energibank for Europa og global teknologileverandør. Her får vi assosiasjoner til et kinderegg med tre positive virkninger.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Men for miljøbevegelsen ligger det en bitter pille i egget. Det kan nemlig stilles spørsmål ved om det bør være et mål for Norge å produsere mer strøm enn det landet har bruk for i et normalår. Mange i miljøbevegelsen mener at selv dette er i overkant i en tid hvor klimatrusselen er overhengende.

Olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) har sagt at det likevel ikke kommer noen energimelding fra regjeringens side. Begrunnelsen er at det ikke trengs flere planer, nå gjelder det å gjennomføre det som allerede er presentert. Kristin Skogen Lund har likevel et poeng når hun etterlyser en overordnet strategi. Energipolitikken kan ikke sees uavhengig av politikken overfor næringslivet og klimaet.

NHO-sjefen etterlyser flere overføringskabler mellom Norge og kontinentet. Alle parter vil tjene på det. Norge kan da selge strøm til utlandet til gode priser. På den annen side vil Norge være sikret kraft når det er lite vann i våre kraftmagasiner i tørre år. Men energiministeren er redd for at for mange kraftkabler vil føre til at vi «importerer» høyere strømpris til Norge. Det virker litt korttenkt. Norge vil ikke være tjent med å isolere oss fra omverdenen.

Det henger heller ikke på greip når regjeringen sier at fastlandsforbruket av kraft ikke skal øke fram til 2020. Med et slikt utgangspunkt vil et kommende kraftoverskudd ikke kunne brukes til ny kraftkrevende industri her til lands. Strømmen og verdiskapningen vil forsvinne ut av landet.

Kristin Skogen Lund etterlyser aksept for at aluminium produsert i Norge er det hun karakteriserer som «eksport av fornybar energi i fast form». Men det norske klimaforliket og Norges løfter overfor EU setter dessverre en stopper for å kunne tenke slik. Dette synes å være en nærsynt tankegang basert på munnhellet «skit i Norge, leve Toten». Norge må ikke forspille mulighetene som ligger i vår rene kraft.

Skatt og symboler

LO-leder Roar Flåthen og NHO-sjef Kristin Skogen Lund har kastet seg inn i skattedebatten. Foto: Terje Pedersen, ANB

Formuesskatten har igjen blitt et heftig tema i den politiske debatten. Den lange valgkampen er så smått i gang, og LO og NHO kaster seg inn på hver side i det politiske landskapet.

LO-leder Roar Flåthen mener at Olav Thon, Stein Erik Hagen og Kjell Inge Røkke burde betale sin formuesskatt med glede. Han mener det er «patetisk når disse gutta prøver å bruke alle andre argumenter for å fjerne sin egen beskatning».

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Flåthen sier til Dagens Næringsliv at han er «helt avvisende» til å fjerne formuesskatten. Men samtidig innrømmer LO-lederen at deler av formuesskatten hindrer investeringer, særlig i små og mellomstore bedrifter.

Konklusjonen til Flåthen er så langt at det er vanskelig å gjøre store endringer i formuesskatten uten å fjerne den helt. Og det vil han ikke, for da får de rikeste her i landet store skattelettelser. Det virker som at Flåthen har dårlige argumenter og derfor velger å heve stemmen i stedet.

Både Høyre og Fremskrittspartiet kommer til å gå til valg på at formuesskatten skal fjernes, og nå får disse partiene drahjelp av NHO-sjef Kristin Skogen Lund. Hun mener at statsminister Jens Stoltenberg, LO-leder Roar Flåthen og SV-leder Audun Lysbakken driver en kampanje som bare handler om symboler.

– Formuesskatten er konkurransevridende ved at den bare belaster norske private eiere, sier den nye NHO-sjefen ganske treffende til Dagens Næringsliv. Hun viser til 21.000 bedriftseiere som har måttet betale formuesskatt selv om selskapene gikk med underskudd. Konjunkturutsatte bedrifter er veldig sårbare, spesielt i oppstartsfasen.

Staten får årlig inn om lag 15 milliarder kroner i formuesskatt. Dette er ikke mye i et budsjett på over tusen milliarder kroner. Men fordelingseffekten er mer viktig, og det er et element som NHO-sjefen tar for lett på. Det er nemlig et faktum at tre prosent av de mest velstående her i landet betaler 80 prosent av formuesskatten.

Derfor har statsminister Jens Stoltenberg helt rett når han frykter at limet i samfunnet vil bli svekket dersom formuesskatten forsvinner. Høyre har forstått dette poenget og lover at det ikke skal bli flere nullskatteytere under en borgerlig regjering. Problemet er at Høyre ennå ikke har funnet den alternative løsningen, og den vil neppe være klar før etter valget.

Økonomiprofessor Helene Ulltveit-Moe har imidlertid et interessant forslag. Hun vil innføre både et gulv og tak på formuesskatten. Kapital som er satt i arbeid og skaper arbeidsplasser vil da kunne skjermes.

Det er også et problem at dagens system premierer investeringer i eiendom framfor verdiskapning i skapende bedrifter. En statlig eiendomsskatt med et stort bunnfradrag kan være et godt alternativ for forsatt å skattlegge de rike etter evne. Men det er det dessverre nesten ingen politikere som ønsker å innføre.

Advarselen fra NHO

NHO-sjef Kristin Skogen Lund mener lønnsutviklingen ikke må overstige produktivitetsveksten. Foto: Vidar Ruud, ANB

Industribedriftene melder om mye dårligere utsikter enn de så for seg før sommeren. Samtidig advarer NHO-sjef Kristin Skogen Lund mot høye lønnstillegg som vil gjøre situasjonen enda verre for konkurranseutsatt industri.

– Hadde vi hatt en produktivitetsøkning som sto i samsvar med den norske reallønnsveksten det siste tiåret, så hadde det vært mulig med fortsatt vekst. Men det har vi ikke, sier den nye NHO-sjefen i et intervju med Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Kristin Skogen Lund viser til at det var god produktivitetsvekst på begynnelsen av 2000-tallet og fram mot 2006. Men etter den tiden har det vært rimelig flatt, uten noen særlig vekst i produktiviteten.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Todelingen i norsk industri forsterker seg. Det går nemlig så det suser i oljebransjen, mens den tradisjonelle eksportrettede industrien i Norge nå for alvor rammes av krisen ute i Europa. Tallene for fjerde kvartal i år er på nivå med de verste periodene under finanskrisen for tre-fire år siden. På vårparten i år var det håp om gode markedsutsikter, men nå varsles det om fallende markeder neste år for den eksportrettede industrien.

Tall fra både Norges Bank og NHO tyder på at bankene har blitt mer forsiktige med å gi lån til næringslivet. Finansminister Sigbjørn Johnsen bør vurdere å gripe inn slik at konkurranseutsatte bedrifter unngår en slik dobbeltsmell.

Også lederen i næringskomiteen på Stortinget, Terje Aasland (Ap) er urolig på vegne av fastlandsindustrien. Det er det all grunn til å være. Lønnstakerne må vise moderasjon i kommende lønnsoppgjør. Lønnsveksten må holdes innenfor lønnsevnen i den konkurranseutsatte industrien. Derfor er det viktig å slå ring om den såkalte frontfagsmodellen.

De foreløpige anslagene viser at offentlig sektor trolig sprengte taket for årets oppgjør og dermed streiket på feil grunnlag i vår. Derfor imøteser vi med interesse den gjennomgangen som et offentlig utvalg under ledelse av professor Steinar Holden nå foretar. Det er nødvendig med klarere spilleregler. Årets oppgjør ble i for stor grad preget av ukvalifisert gjetting på hvor store de lokale tilleggene i industrien kommer til å bli.

Politikerne må i større grad prioritere bevilgninger som stimulerer industrien til økt produktivitet. En storstilt satsing på forskning og samferdsel vil være gode bidrag i så måte. Men dette må gjøres innenfor forsvarlige økonomiske rammer slik at kronekurs og rente holdes på et levelig nivå. Politikerne må derfor holde igjen på bruken av oljepenger.

Videre har arbeidslivets parter et betydelig ansvar. Kristin Skogen Lund skal ha ros for at hun poengterer at også lederne må vise moderasjon i de kommende lønnsoppgjørene. Men det er ikke nok å komme med en formanende pekefinger. Hun må sørge for at lederne faktisk holder igjen på egne lønninger.