Viser arkivet for stikkord kristinhalvorsen

Levende skjold

Innesperret på Gazastripen har ikke palestinerne noe sikkert sted å flykte fra Israels bomber. Foto: Reuters/NTB Scanpix.

Påstanden om at Hamas bruker den palestinske befolkningen som levende skjold lar seg vanskelig tilbakevise. Den militære aktiviteten og angrepene mot Israel skjer i områder der det bor mange sivile.

Les mer…

Dyrere i SFO

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) poengterer at det er kommunene som bestemmer prisen på SFO-tilbudene. Foto: Terje Pedersen, ANB

Barnehageforliket våren 2003 banet vei for lav maksimalpris og barnehageplass til alle. Baksiden av medaljen synes nå å komme i form av dyre plasser ved skolefritidsordningene. Prisen på en SFO-plass er nå i snitt 2.383 kroner i måneden. Det er reelt sett 36 prosent dyrere enn for ti år siden, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå.

Staten har i realiteten sørget for en gigantisk subsidiering av barnehagene. På den annen side skal de kommunale SFO-tilbudene drives i hovedsak etter selvkostprinsippet der foreldrene sørger for finansiering gjennom egenbetaling. Kommunene får riktignok et visst rammetilskudd fra staten som skal dekke deler av SFO-utgiftene, men dette blir blåbær i den store sammenhengen. Kommunene er pålagt å ha et SFO-tilbud før og etter skoletid for de første fire klassetrinnene og for barn med særskilte behov til og med sjuende klasse.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Det er kommunene som bestemmer hva som er prisen på SFO. De har fått fullt kompensert for reduksjon i makspris i barnehagene og kan ikke skylde på det når de øker betalingen for SFO, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) til Aftenposten. Hun innrømmer at det er et paradoks at SFO-prisen i mange tilfeller er høyere enn for en barnehageplass, siden det jo er færre timer og dårligere kvalitet på et SFO-tilbud.

Politisk henger debatten om hva SFO skal være nøye sammen med synet på innholdet i skolen. Noen forsøker også å blåse liv i det gamle begrepet heldagsskolen, men det blir mer misvisende enn dekkende. Selv SV snakker bare om at SFO skal være et tilbud. På den annen side bruker høyresiden heldagsskolen som skremmebilde.

Det er mer fruktbart å diskutere hvordan SFO kan bli bedre og billigere. Innføringen av en uketime med kulturskoletilbud i skole- eller SFO-tiden er et slikt tiltak. Et samarbeid med lokale idrettslag og andre aktivitetstilbud bør også være veien å gå. Staten bør også legge noen rammer for kvaliteten og stille krav om at SFO skal ha en pedagogisk ledelse. Det hører også med i bildet at utvidet skoledag og gratis leksehjelp bidrar til redusert behov for full SFO. Ordningen må ikke bare bli «oppbevaring».

Det er dessverre en del foreldre som ikke har, eller tar seg råd til, å la barna sine delta på SFO. Selv når det ville ha vært bra både for barna og familiesituasjonen, så droppes SFO altså i en del tilfeller. Det er også store forskjeller prismessig kommunene imellom.

Den statlige innbyggerundersøkelsen viser at foreldrene gjennomgående er fornøyd med kvaliteten på SFO-tilbudet. Men det er likevel grunn til uro. Kommunepolitikerne bør stilles til ansvar for SFO-prisen og kvaliteten på dette tilbudet. Rikspolitikerne kan med god grunn toe sine hender. Dette spørsmålet sto dessverre lite sentralt under lokalvalgkampen for to år siden. Neste mulighet er om to år.

Kvalitet i barnehagene

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen presenterte barnehagemeldingen i Betha Thorsens Kanvas-barnehage i Oslo fredag. Foto: Vidar Ruud, ANB

Regjeringen skjerper kravene til kvalitet i barnehagene. Dette er hovedessensen i stortingsmeldingen som kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) presenterte fredag.

Det viktigste grepet er en lovfestet bemanningsnorm fra 2020. Da skal det være en voksen per tre barn ved småbarnsavdelingene mens kravet er en voksen per seks barn i avdelingene for de større barna. I tillegg vurderes det å stramme inn muligheten til dispensasjon fra utdanningskravet for styrere og pedagogiske ledere. I dag omfatter dette 4.000 barnehageansatte.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Regjeringen har hittil fokusert på makspris og full barnehagedekning. 77.000 flere barn har fått plass, og prisen er nå 25.000 kroner lavere enn det som var utgangspunktet før barnehageforliket for elleve år siden. I tiden framover er det økt kvalitet som settes i høysetet. Mange førskolelærere har valgt andre yrker. Disse vil kunnskapsministeren forsøke å få over i barnehagene. I tillegg skal det satses på etterutdanning for å heve kompetansen hos dagens barnehageansatte. På sikt skal det også bli to barnehageopptak i året.

Gjennom ulike krav vil regjeringen presse kommunene til å heve kvaliteten i både de kommunale og private barnehagene. Dette synes å være en klok linje, men vi står overfor et tveegget sverd. Det kommunale selvstyret blir svekket. På den annen side bidrar staten til at det blir et mer likt tilbud kommunene imellom. Her har tydeligvis SV og Kristin Halvorsen vunnet en seier.

Det springende punktet er imidlertid om kommunene blir satt økonomisk i stand til å følge opp kravene som blir stilt. Første del av svaret får vi når regjeringen før sommeren skisserer rammene for kommunene i 2014. Andre del av svaret kommer utover i neste stortingsperiode. Derfor vil barnehagepolitikken stå sentralt i valgkampen. Det er grunn til å merke seg at Høyre eksempelvis ikke vil ha en bemanningsnorm.

Halvorsen tar sikte på at fylkesmennene skal få ansvaret for å føre tilsyn med de enkelte barnehagene. I dag er det kommunene som har denne oppgaven. Regjeringen skal ha ros for å skape ryddigere linjer, slik at det ikke lenger blir bukken som passer havresekken når det gjelder tilsyn av de kommunale barnehagene.

Barnehagesatsingen har vært den viktigste seieren for SV i løpet av snart åtte år i regjering, i hvert fall hvis vi teller antallet milliarder kroner som er plusset på statsbudsjettet. Men så langt har SV ikke klart å innkassere noen gevinst av dette på meningsmålingene. Partiets fremste tillitsvalgte har snarere dyrket manglende småpromiller i barnehagedekning som nederlag. Da er det tvilsomt om økt kvalitet i barnehagene vil gi det store løftet hos velgerne. Utakk er ofte verdens lønn. Det blir en fattig trøst for SV at barna kommer ut som vinnere.

Frafallet i skolen

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) tar grep for å redusere frafallet i videregående skoler. Foto: Terje Pedersen, ANB

Frafallet i videregående skole er stort. Det er spesielt stort innen yrkesfagene. Bare en tredel av elevene som begynner på yrkesfag går ut av skolen med et fagbrev i hånda. Samtidig er situasjonen den at halvparten av yrkesfagelevene hopper over til påbygging for allmennlinjer slik at de kan få studiekompetanse. Men her blir det tøft for mange elever, som derfor lett dropper ut av skolen.

I dag er det slik at elevene må velge mellom fagbrev og studiekompetanse, men kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) lanserer nå en løsning på problemet. Svaret er å gi elevene mulighet til å ta begge deler. I tillegg foreslår ministeren ett ekstra femte år med påbygging. De elevene som ønsker å gå denne veien, skal også få et ekstra halvår på skolebenken for å friske opp teorikunnskapene før de gir seg i kast med påbyggingsåret. Dette er ett av tiltakene som regjeringen kommer med i en ny stortingsmeling senere i vår.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Halvorsen ser ut til å ha truffet blink med grepene som nå lanseres. Hun får ros fra både LO- og NHO-hold. Kunnskapsministeren lover videre å gjøre noe med modellen som bygger på to år i skole og to år i lære. Denne ordningen er ifølge Halvorsen for rigid. Hun vil ha et mer fleksibelt system hvor elevene i større grad kan veksle mellom skole og arbeid.

Samtidig oppfordrer ministeren fylkeskommunene om å redusere antallet påbyggingsklasser. Halvorsen peker på at mange av dem som tar påbygging går på en smell og mister troen på at de kan lære. Stadig flere elever velger å ta påbygging etter to år på yrkesfag. Eksempelvis er det mange som forsøker å bli sykepleiere gjennom å starte med to år på helse- og omsorgsfag. Men det er ofte lettere tenkt enn gjort. Mange stryker på veien. På den annen side vil det i årene framover bli et økende behov for folk med fagbrev fra helse- og omsorgsfag.

Det er imidlertid et problem at 3.000 yrkesfagelever årlig ikke får læreplass. AUF-leder Eskil Pedersen forteller at Arbeiderpartiet vil tilby toårig praksisbasert opplæring i skole som kan gi fagbrev til disse ungdommene. Spørsmålet er om dette blir like godt som læretid i bedrift. Et slikt tilbud må ikke bli en sovepute. Hovedmålet må fortsatt være et samfunn som har lærlingplasser nok til alle som har behov for slik opplæring. I tillegg er det avgjørende at elevene får bedre veiledning, rådgivning og informasjon, både tidlig i skoleløpet og underveis. Her har kunnskapsministeren presentert noen spennende grep med nettbaserte løsninger.

Det virker som at regjeringen har lært av de feilgrepene som ble gjort i skolereformen til Gudmund Hernes. Yrkesfagene må få høyere status, og skoleløpet må gjøres mer fleksibelt. Det må være mulig å komme seg ut av et blindspor før det er for sent.

Grense for fravær

Skal elevene lykkes, må de og læreren spille på lag. Det er ikke lenger mulig å skremme noen til å lære. Foto: Ruben Skarsvåg, ANB

Lærerne ved landets videregående skoler er ikke fornøyd med oppmøtet i timene. I en undersøkelse som Utdanningsforbundet har gjennomført blant medlemmene, svarer sju av ti at de vil gjeninnføre regelen om hvor mye elevene kan være borte for å få karakterer i et fag.

Les mer…

Klokt å snu

Hvorfor kunnskapsminister Kristin Halvorsen gjorde kuvending i BSU-spørsmålet, er usikkert. Men klokt var det. Foto: Terje Pedersen, ANB

Regjeringens forsøk på innstramming overfor studenter som benytter seg av ordningen med boligsparing for ungdom (BSU) var uklok, uforståelig og ulogisk.

Les mer…

Politisk jordskjelv

Erna Solberg og Høyre oppnådde et valgskred på borgerlig side. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Årets lokalvalg ble et politisk jordskjelv. Fløypartiene på begge sider av den politiske skalaen, Fremskrittspartiet og SV, fikk rundjuling av velgerne.

Les mer…

Valgets taper gikk

Kristin Halvorsen tok SVs valgvake på senga da hun fortalte at hun trakk seg som partileder. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Kristin Halvorsen ledet SV til et historisk dårlig valg, og slapp bomben på partiets valgvake om at hun trekker seg som leder til våren.

Les mer…

Vi vant valget

Velgerne sto opp for demokratiet og seiret på valgdagen. Foto: Øystein Bjerkestrand, ANB

Gratulerer! Sammen med alle andre som stemte ved årets valg, har du vært med og vunnet en viktig seier. En seier for demokrati og menneskeverd. En seier i kampen mot terror, hat og vold. Bomben i Oslo og massakren på Utøya 22. juli var et angrep på vårt demokrati og vårt samfunn. Årets høye valgdeltakelse er et sterkt og tydelig forsvar av våre demokratiske verdier. Mer enn i noe valg på svært lenge var det denne gangen viktig å møte fram og stemme. For våre tidvis utskjelte politikere var det både viktig og godt å merke velgernes engasjement og støtte i denne vanskelige tiden.

Opptakten til valget var spesiell. Sommerens grusomheter kastet lange skygger inn i valgkampen, som ble annerledes enn den ellers ville vært. Spesielt har de to største partiene, Arbeiderpartiet og Høyre, opptrådt på en annen måte. Både Jens Stoltenberg og Erna Solberg brukte kreftene på å snakke om sin egne saker og unngikk å angripe sine motstandere. Oppslutningen på valgdagen forteller at de har tjent på dette. Dette har gått kraftig ut over både SV og Fremskrittspartiet, som vanligvis har tjent på kraftige utfall, angrep og støy i valgkampen. Mens mange politiske kommentatorer har stemplet valgkampen som tam og kjedelig, tyder oppslutningen på at velgerne er av en noe annen oppfatning. Og muligens har den avdempede valgkampen på riksplan åpnet for et sterkere fokus på lokale saker og kandidater og gjort valget mer interessant for mange velgere.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Høyre er den store vinneren av årets valg med det beste kommunevalgresultatet siden 1979. Det er et solid utgangspunkt å bygge videre på foran stortingsvalget i 2013. På tross av det gode valgresultatet, kunne likevel Høyres maktposisjon vakle flere steder i landet. Årsaken er Frps tilbakegang, som gjorde at det ble svært tett mellom høyre- og venstresiden i flere av landets største byer. Men velgerflukten fra SV ødela venstresidens muligheter til å overta i Oslo og Bergen, til tross for Arbeiderpartiets beste resultat i et kommunevalg siden 1987. I Trondheim var det omvendt. Det rødgrønne flertallet i byen var ikke til å rokke.

Lokale forhold, lokale saker og lokale kandidater har mange steder gitt resultater som bryter klart med trenden på nasjonalt nivå. Andre steder må det til både fintelling og politiske forhandlinger mellom partiene før vi får klarhet i hvem som skal styre kommunen de neste fire årene. Valgresultatene som ruller over TV-skjermene, forteller derfor ikke hele sannheten om hvem som skal styre landets kommuner.

SV er den store taperen i dette valget. Partiet har verken hatt en god strategi foran valget eller en heldig hånd med gjennomføringen av valgkampen. Partiet har ikke greid å profilere sine saker, men har blitt hengende igjen med et eneste argument: At det vil ødelegge for den rødgrønne regjeringen hvis SV blir for lite. Men det bryr velgerne seg svært lite om. Kristin Halvorsen kommer neppe til å lede SV fram til stortingsvalget i 2013. Hennes etterfølger vil få en formidabel oppgave med å finne tilbake til saker som engasjerer velgerne og gir partiet et løft vekke fra den farlige sperregrensen.

Mer enn Utøya-effekt

Det blir alt for lettvint å forklare Ap’s framgang og Frp’s tilbakgang som en effekt av grusomhetene 22. juli. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Unge velgere strømmet til Arbeiderpartiet lenge før massakren på Utøya. Ifølge en måling Synovate utførte for Ap, hadde partiet en gjennomsnittlig oppslutning på 33,4 prosent blant velgere mellom 18 og 25 år fra i fjor høst fram til mars i år

Les mer…

Kamp mot frafall

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen vil innføre et undervisningsopplegg i fellesfagene i vidergående skole som er tilpasset det utdanningsprogrammet eleven har valgt. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Fem år etter at skolereformen Kunnskapsløftet ble innført, erkjenner kunnskapsminister Kristin Halvorsen at yrkesfagene ikke ble godt nok ivaretatt. I og med at nesten halvparten av elevene som begynner på yrkesfag i videregående skole faller fra, er det ganske åpenbart at noe må gjøres.

Les mer…