Viser arkivet for stikkord knutstorberget

I kø for å sone

Mens politiet har fått økte bevilgninger og får unna sakene mer effektivt, forsinkes strafferettsbehandlingen av manglende kapasitet hos dem som skal avgjøre om de tiltalte er skyldige og om de skal puttes i fengsel. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Norsk politi har blitt flinkere. Etterforskningen er mer effektiv. Flere forbrytelser oppklares. Og flere kriminelle pågripes. Det straffer seg.

Les mer…

Kritikk og selvkritikk

Tidligere justisminister Knut Storberget får hard kritikk fra kontrollkomiteen på Stortinget. Her sammen med komiteens leder, Anders Anundsen (Frp). Foto: Vidar Ruud, ANB

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité kommer med ramsalt kritikk av myndighetene for alt det som sviktet i forkant av terrorbomben i regjeringskvartalet og massakren på Utøya 22. juli 2011. Opposisjonen feller en hardere dom enn de rødgrønne, men samlet sett kommer det krass kritikk på flere punkter i en omfattende innstilling på 75 sider. Begrepet «sterkt kritikkverdig» går igjen flere steder.

Kontrollkomiteen har tatt utgangspunkt i 22. juli-kommisjonens grundige rapport og redegjørelsene fra statsminister Jens Stoltenberg og justisminister Grete Faremo. Stortinget har til oppgave å utføre en krontrollfunksjon av regjeringen. Det blir ekstra viktig etter en så alvorlig hendelse. 5. mars setter våre folkevalgte et foreløpig punktum.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det mest oppsiktsvekkende er at opposisjonen langt på vei argumenterer for mistillit, men likevel ikke konkluderer med mistillit overfor regjeringen. Den formelle begrunnelsen er at statsminister Jens Stoltenberg har brukt ordet «beklager» i Stortinget, og dette er en sterk uttrykksform i parlamentarisk sammenheng.

Reelt sett har nok opposisjonspolitikerne innsett at de ikke vil være tjent med å sette saken på spissen. På den annen side virker det som at opposisjonen også bruker denne saken i et spill for å svekke regjeringen ekstra ved inngangen til et valgår.

Fremskrittspartiet kommer med hardest kritikk. Deretter følger Høyre og Venstre med en noe mildere kritikk, mens KrF inntar en enda mer forsonende tone. De rødgrønne nøyer seg med å kritisere myndighetene, men også det er et indirekte spark til regjeringen. Regjeringspartiene uttrykker anerkjennelse til statsministerens beklagelse og utrykker tillit til at Stortinget og regjeringen kan følge opp lærdommene som må trekkes slik at Norge kan bli tryggere. Her rettes det altså nødvendig kritikk i respekt for døde og etterlatte. Kritikk følges forbilledlig opp med en god porsjon selvkritikk.

Det er grunn til å merke seg at de rødgrønne også retter sterk kritikk mot tidligere justisminister Knut Storberget (Ap) for det faktum at det var en rekke forhold som sviktet i landets beredskap, spesielt i politiets rekker. Storberget gikk av som statsråd i november 2011. Han sa dette var en avgang som var avtalt med familien allerede tidlig samme år, og det er en forklaring som står til troende. På den annen side synes det klart at han uansett ikke kunne ha fortsatt som statsråd etter det som kom fram i den knusende 22. juli-rapporten.

Men det blir galt av Stortinget å gjøre Knut Storberget til syndebukk, slik vi kan lese ut av i kontrollkomiteens innstilling. Det var i første rekke systemet som sviktet, og det skyldes en mangeårig ukultur og pulverisert ansvar på mange hold under ulike regjeringer. Vi har alle noe å lære av det som gikk galt 22. juli 2011. Hele tiden.

Kritikk og selvkritikk

Tidligere justisminister Knut Storberget får hard kritikk fra kontrollkomiteen på Stortinget. Her sammen med komiteens leder, Anders Anundsen (Frp). Foto: Vidar Ruud, ANB

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité kommer med ramsalt kritikk av myndighetene for alt det som sviktet i forkant av terrorbomben i regjeringskvartalet og massakren på Utøya 22. juli 2011. Opposisjonen feller en hardere dom enn de rødgrønne, men samlet sett kommer det krass kritikk på flere punkter i en omfattende innstilling på 75 sider. Begrepet «sterkt kritikkverdig» går igjen flere steder.

Kontrollkomiteen har tatt utgangspunkt i 22. juli-kommisjonens grundige rapport og redegjørelsene fra statsminister Jens Stoltenberg og justisminister Grete Faremo. Stortinget har til oppgave å utføre en krontrollfunksjon av regjeringen. Det blir ekstra viktig etter en så alvorlig hendelse. 5. mars setter våre folkevalgte et foreløpig punktum.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det mest oppsiktsvekkende er at opposisjonen langt på vei argumenterer for mistillit, men likevel ikke konkluderer med mistillit overfor regjeringen. Den formelle begrunnelsen er at statsminister Jens Stoltenberg har brukt ordet «beklager» i Stortinget, og dette er en sterk uttrykksform i parlamentarisk sammenheng.

Reelt sett har nok opposisjonspolitikerne innsett at de ikke vil være tjent med å sette saken på spissen. På den annen side virker det som at opposisjonen også bruker denne saken i et spill for å svekke regjeringen ekstra ved inngangen til et valgår.

Fremskrittspartiet kommer med hardest kritikk. Deretter følger Høyre og Venstre med en noe mildere kritikk, mens KrF inntar en enda mer forsonende tone. De rødgrønne nøyer seg med å kritisere myndighetene, men også det er et indirekte spark til regjeringen. Regjeringspartiene uttrykker anerkjennelse til statsministerens beklagelse og utrykker tillit til at Stortinget og regjeringen kan følge opp lærdommene som må trekkes slik at Norge kan bli tryggere. Her rettes det altså nødvendig kritikk i respekt for døde og etterlatte. Kritikk følges forbilledlig opp med en god porsjon selvkritikk.

Det er grunn til å merke seg at de rødgrønne også retter sterk kritikk mot tidligere justisminister Knut Storberget (Ap) for det faktum at det var en rekke forhold som sviktet i landets beredskap, spesielt i politiets rekker. Storberget gikk av som statsråd i november 2011. Han sa dette var en avgang som var avtalt med familien allerede tidlig samme år, og det er en forklaring som står til troende. På den annen side synes det klart at han uansett ikke kunne ha fortsatt som statsråd etter det som kom fram i den knusende 22. juli-rapporten.

Men det blir galt av Stortinget å gjøre Knut Storberget til syndebukk, slik vi kan lese ut av i kontrollkomiteens innstilling. Det var i første rekke systemet som sviktet, og det skyldes en mangeårig ukultur og pulverisert ansvar på mange hold under ulike regjeringer. Vi har alle noe å lære av det som gikk galt 22. juli 2011. Hele tiden.

Strid om nominasjon

Knut Storberget er blant dem som risikerer å miste stortingsplassen på grunn av sitt syn på EUs vikardirektiv. Foto: Terje Pedersen, ANB

I flere fylker pågår det noe som likner en kampanje fra tillitsvalgte i fagbevegelsen for å fjerne Ap-representanter fra valglistene i 2013 fordi de har støttet EUs vikardirektiv. Spesielt i Fellesforbundet er det stor bitterhet over dem som aktivt har forsvart EU-direktivet. Nå ropes det på straff.

Les mer…

Voldtektene skremmer

Mange voldtekter i oslomørket skaper frykt og krav om handling. Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen, ANB

Voldtektsbølgen i hovedstaden skremmer. I år har det skjedd nesten 50 overfallsvoldtekter i byens gater. Behovet for å gjøre noe for å stanse overgrepene er akutt. Mange føler avmakt.

Les mer…

Viktig grensekontroll

Forsøkene på ulovlig innvandring som avdekkes på grensen, medfører mindre arbeid for politiet ellers i landet.

Justisminister Knut Storberget vil ha mer grensekontroll for å redusere antallet asylsøkere ytterligere. I et intervju med TV 2 viser han til at satsingen på grensenære kontroller i Østfold bidrar tungt til færre asylankomster til Norge.

Les mer…

Gammelt gufs

Politiets Sikkerhetstjeneste visste om det, men så ingen grunn til å informere justisminister Knut Storberget (t.h.) eller utenriksminister Jonas Gahr Støre om den omfattende overåkingen som ble drevet av USAs ambassade. Foto: Vidar Ruud, ANB

USA hadde rett til å bedrive den aktiviteten landet selv hevder har pågått rundt den amerikanske ambassaden i Oslo siden år 2000. Norske politimyndigheter har siden da, på ulike nivåer, blitt orientert om ambassadens opptrapping og utøvelse av aktiviteter knyttet til egen sikkerhet. Likevel har amerikanerne aldri gitt en fullstendig orientering eller innsikt i hvilke tiltak de iverksatte og hvor omfattende de var. Så langt er det ikke avdekket at det er begått direkte ulovligheter fra ambassadens side.

Det kom fram i justisminister Knut Storbergets detaljrike redegjørelse til Stortinget. Kunnskapen om amerikanernes aktiviteter er imidlertid aldri rapportert til politisk nivå i Justisdepartementet.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Av den grundige dokumentasjonen Storberget hadde greid å få fram i løpet av de to ukene siden overvåkingsbomben sprakk i TV 2-nyhetene, går det fram at Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) og andre politimyndigheter mente ambassadens aktiviteter var i ytterkant av det fremmede stater har rett til å bedrive på norsk jord. Med andre ord: De var i tvil.

I slike tilfeller er det normalt å henvende seg oppover i systemet for å avklare hvordan man skal håndtere saken videre. At PST i stedet valgte å holde dette for seg selv, avdekker dessverre at noe av kulturen fra den tidligere overvåkingstjenesten henger igjen. Oppryddingen etter Lundkommisjonens rapport i 1996 var grundig, men tydeligvis ikke grundig nok. Den som lyttet nøye til justisministerens redegjørelse, kunne ikke være i tvil om at han var særdeles misfornøyd med den manglende rapporteringen. Konsekvensen av de siste to ukenes avsløringer er åpenbart at PST må forvente å bli utsatt for en ny gjennomgang og få enda strammere og tydeligere regler for sin virksomhet.

Men taushetspraktiseringen fra PSTs og Oslo Politidistrikts side kan også ramme justisministeren. For selv om opposisjonens talsmenn etter Storbergets opptreden i Stortinget ga ham anerkjennelse for at han var grundig, åpen og konkret, raslet de samtidig med sablene. Redegjørelsen avdekket at statsråden ikke har systemer som holder ham tilstrekkelig orientert om det som skjer innenfor sitt område. Dette er noe Stortinget liker dårlig. Likevel må det være en formildende omstendighet at den manglende rapporteringen til politisk nivå er noe som har skjedd under flere justisministere, både borgelige og rødgrønne.

Fortsatt er det en rekke ubesvarte spørsmål knyttet til ambassadens aktiviteter. Det er forhold som det ikke er justisministerens oppgave å svare på. Først når påtalemyndigheten er ferdig med sin etterforskning av påstandene om det har foregått ulovligheter, både fra USA og fra involverte norske statsborgere, kan vi med sikkerhet fastlå om alle forhold knyttet til denne overvåkingen har skjedd innenfor lovens rammer.

Overvåkingsskandale

Siden år 2000 har den amerikanske ambassaden drevet overvåking fra toppetasjen i en av nabobygningene. Foto: Terje Pedersen, ANB

Opplysningene om at flere hundre nordmenn i ti år skal ha vært overvåket av USAs ambassade i Oslo etterlater mange spørsmål. Etter TV2s avsløring av det kanalen beskriver som ulovlig virksomhet, har det foreløpig ikke kommet noen svar som kan gi en fornuftig eller akseptabel forklaring på det som har foregått. Våre politiske myndigheter har åpenbart ikke hatt kjennskap til forholdet, og ble tatt fullstendig på senga da saken sprakk. Også politidirektør Ingelin Killengreen er helt ukjent med at tidligere politi- og forsvarsfolk skal ha utført overvåkingsoppdrag for den amerikanske ambassaden. Derimot opplyser politiet at de kjenner til at tidligere ansatte har jobbet med ambassadens indre sikkerhet, som er en lovlig virksomhet.

I hvilken grad Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) eller personer i PSTs tjeneste har hatt kunnskap om amerikanernes virksomhet, henger fortsatt i lufta. Hva norsk politi har kjent til, og i hvor stor grad politifolk – nåværende og tidligere – eventuelt har vært involvert, må på bordet. Men det er viktig, slik flere politikere og andre påpeker, at det brukes tilstrekkelig tid til å framskaffe full oversikt over hva som har foregått.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Overvåking av nordmenn i regi av en fremmed makt er et overgrep mot vår nasjon. Det er i strid med personvernet og ikke i samsvar med den kontrollen samfunnet skal ha på de hemmelige tjenestene. At det har skjedd fra en av våre fremste allierte er ingen formildende omstendighet. Snarere tvert i mot. Hvis amerikanske myndigheter har satt i gang overvåking helt på siden av det som er norske politioppgaver, snakker vi om en virksomhet som i mange sammenhenger benevnes som spionasje. Det må få konsekvenser. Hvis norske statsborgere, og særlig om de har bakgrunn fra politiet eller forsvaret, har utført oppdrag i strid med norsk lov, risikerer de rettslig forfølgelse og straff.

Det er også alvorlig for en statsråd hvis det foregår aktiviteter innenfor vedkommendes ansvarsområde som er lovstridige. Men slik denne saken hittil har framstått, vil nok de fleste være forsiktige med å mene at overvåkingsskandalen også bør få konsekvenser for justisminister Knut Storberget. Både Storberget og utenriksminister Jonas Gahr Støre tok umiddelbart grep – internt i politiet og overfor USAs ambassade – for å få fram fakta om det som har foregått. Justisministeren varslet allerede torsdag formiddag at han vil komme til Stortinget og gi en redegjørelse.

Amerikanske interesser blir truet over hele verden og er utsatte terrormål. Derfor har landets myndigheter god og legitim grunn til å sørge for tilfredsstillende sikkerhet rundt seg selv, også i Norge. Det er også i vårt lands interesser. Dette må imidlertid skje i samsvar med norsk lovgivning, i samarbeid med norsk politi og under norsk kontroll.