Viser arkivet for stikkord knutarildhareide

Murring i KrF

KrF-leder Knut Arild Hareide opplever murring fra partifeller som mener samarbeidsavtalen med Høyre og Fremskrittspartiet bryter med partiets verdier. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Fortsatt har det ikke gått ni måneder siden Erna Solberg tiltrådte som statsminister. Men allerede nå tar framtredende KrF’ere til orde for at partiet må bryte den borgerlige samarbeidsavtalen og forlate rollen som støtteparti for den blåblå regjeringen. Fremst blant dem står partiveteran Odd Anders With. Han har vært nestleder i partiet og var statssekretær i Kjell Magne Bondeviks regjeringer. At murringen kommer etter så kort tid, er oppsiktsvekkende.

Les mer…

Ap-frieriet til KrF

KrF-leder Knut Arild Hareide er godt fornøyd med det partiet så langt har fått ut av samarbeidet med Høyre/Frp-regjeringen i Stortinget. Foto: Terje Pedersen, ANB

Jonas Gahr Støre forsøker tydeligvis å skape en bredest mulig allianse som kan gi grunnlag for et regjeringsskifte i 2017. Han ønsker å beholde vennskapet med Sp og SV, men snakker også fram KrF og Venstre.

– Noen av motsetningene mellom oss er ikke reelle motsetninger. Det har jeg tenkt å jobbe litt med, sa Jonas Gahr Støre i slutten av mai om forholdet til KrF og Venstre. I et intervju med avisen Vårt land tok Støre også selvkritikk på måten Ap har uttrykt seg på i verdisaker. Han mener Ap bør nærme seg slike spørsmål med den ydmykhet partiet selv ønsker å bli mottatt med. Innerst inne har nok den nye Ap-lederen et ønske om å fri til KrF, men det sier han ennå ikke rett ut. Støre nøyer seg å sende Martin Kolberg ut som forsøkskanin.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Jeg føler meg ganske sikker på at – over tid og på deres egne premisser – så kommer KrF til å finne sin plass i sentrum-venstre, sa Martin Kolberg til den samme avisen like etterpå. «Historiens kvern» vil ifølge Ap-nestoren trekke KrF mot Ap. Han viser til at Ap og KrF har mye til felles i spørsmål knyttet til solidaritet og nestekjærlighet.

Martin Kolberg og KrF-leder Knut Arild Hareide møttes til debatt om temaet i NRK-programmet «Politisk kvarter» tirsdag. De kom ikke nærmere hverandre på dette kvarteret. Hareide konkluderer med at KrF er veldig godt fornøyd med det partiet så langt har fått ut av samarbeidet med Høyre/Frp-regjeringen til Erna Solberg.

Jonas Gahr Støres ydmykhet kan skape gode relasjoner, men det er sakene som avgjør. Selv om Ap og KrF står nær hverandre i økonomisk politikk og når det gjelder internasjonal solidaritet, smerter det voldsomt i KrF når partiet blir angrepet i tradisjonelle kjernesaker.

KrF-leder Knut Arild Hareide poengterer at statsminister Erna Solberg hadde stor forståelse for den etiske problemstillingen når det gjaldt reservasjonsrett for fastleger som skal henvise til abort. I Ap møtte KrF ingen forståelse, snarere tvert om. Ap er også på klar kollisjonskurs med KrF i synet på kontantstøtten, skatteklasse to og tidlig ultralyd.

KrF og Ap balanserer på hver sin knivsegg. Som sentrumsparti har KrF to muligheter; å samarbeide til venstre eller høyre. Ap må holde på alliansen til venstre og samtidig gjøre forsøk på å skaffe seg partnere på høyre side. Erna Solberg vil ha fast følge med KrF. På den annen side må Ap unngå å støte SV og Sp fra seg.

På det ekstraordinære Ap-landsmøtet lørdag varslet Jonas Gahr Støre elementer av en ny familiepolitikk. Støre nektet for at de nye signalene er et frieri til KrF, men å snakke om omsorgslønn og omsorgspermisjon oppfattes uansett som manna fra himmelen i KrF.

For Ap haster det med å skape en allianse med KrF. Etter kommunevalget neste år er KrF kanskje inne i Erna Solbergs regjering. Da nytter det ikke å be på sine knær.

Klok retrett

Helseminister Bent Høie tar neppe sjansen på bare å gi det opprinnelige forslaget en ny innpakning uten å foreta grunnleggende endringer. En ny runde med demonstrasjonstog, protester og motstand er neppe noe han eller regjeringen ønsker å oppleve en gang til. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Erna Solberg, Bent Høie og resten av regjeringen så neppe fram til at årets 1. mai skulle bli en reprise av 8. mars-opprøret mot reservasjonsretten. Høringsuttalelsene som har kommet inn til Helsedepartementet er et rungende nei til forslaget.

Les mer…

Borgerlig budsjett

Fornøyde budsjettkamerater: Trine Skei Grande (V), Knut Arild Hareide (KrF), Harald Tom Nesvik (Frp) og Nikolai Astrup (H). Foto: Terje Pedersen, ANB

Landet er i ferd med å få et nytt statsbudsjett for 2014. Fredag ble regjeringspartiene enige med KrF og Venstre om et budsjettforlik. Her ble det flyttet på 2,2 milliarder kroner i forhold til Solberg-regjeringens justerte opplegg, som igjen hadde tatt utgangspunkt i Stoltenberg-regjeringens opprinnelige budsjett.

– Et godt budsjett har blitt enda bedre, sa Høyres Nikolai Astrup triumferende da budsjettforliket ble presentert. KrF og Venstre kunne på sin side glede seg over at det hadde blitt mer penger til jernbane, til bistand og resurskrevende brukere i kommunene, for å nevne noe.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

KrF er ekstra godt fornøyd med å ha klart å beholde skatteklasse to, men må godta et effekten blir redusert. Venstre kan på sin side glede seg over mer grønne avgifter, i form av dyrere strøm og fyringsolje. Disse avgiftene smerter i Fremskrittspartiet, men her har det altså vært snakk om å gi og ta.

Høyre og Fremskrittspartiet kan smykke seg med at skattelettelsene ellers blir som foreslått. Det gjelder framfor alt det faktum at arveavgiften forsvinner helt fra 1. januar. KrFs Hans Olav Syversen antydet nemlig at arveavgiften kanskje måtte fjernes gradvis for å kunne finansiere KrFs hjertesaker.

Fra vår side er det gledelig å registrere at CO2-kompensasjonen overfor industrien likevel blir som opprinnelig foreslått og at det ikke blir innstramming i permisjonsreglene for fiskeindustrien. Disse opprinnelige kuttene fra Solberg-regjeringen kunne fått dramatiske konsekvenser.

Det er også skummelt at de borgerlige bruker fire oljemilliarder mer enn det den forrige regjeringen la opp til. Begrunnelsen er at oljefondet øker raskere enn tidligere antatt. Nå er ikke fire milliarder kroner mye, men det sender et feil signal når skattelettelser må tas fra framtidige generasjoner. Denne gangen ble de borgerlige partiene reddet av flaks, neste gang må de vise evne til å kutte for å finne plass til nye skattelettelser. Da kommer baksiden av medaljen til syne.

Vi blir ekstra urolige hvis det medfører riktighet, slik Dagbladet lørdag kunne fortelle, at regjeringspartiene var villige til å bruke mer oljepenger for å løse budsjettflokene. Dette lover ikke godt for de nye budsjettrundene som kan ventes neste år. Økt oljepengebruk

Men den viktigste innvendingen mot det endelige budsjettet er at det svekker vekstevnen i økonomien. Det å beholde skatteklasse to og øke kontantstøtten for ettåringer bidrar til å holde kvinner, og da i stor grad innvandrerkvinner, hjemme ved kjøkkenbenken. Det er heller ikke god likestillingspolitikk. Vi merker oss at det ikke ble verken ble funnet plass til to barnehageopptak i året eller elleve måneders studiestøtte.

KrF og Venstre har sørget for plusser og minuser i regnestykket. I sum forblir likevel et dårlig budsjett dårlig.

Ømme tær i sentrum

Venstre-leder Trine Skei Grande og KrF-leder Knut Arild Hareide har klart å hisse opp hverandre de siste dagene. Foto: Vidar Ruud, ANB

Venstre-leder Trine Skei Grande antyder langt på vei at KrF ikke sto like hardt på Lofoten-vern som Venstre i den politiske dragkampen om den borgerlige samarbeidsavtalen. Derfor var hun villig til å godta mer kristendom i skolen.

KrF fikk nemlig gjennomslag for at RLE-faget skal endre navn til KRLE slik at det omfatter kristendom, religion, livssyn og etikk. I samarbeidsavtalen slås det også fast at faget igjen skal inneholde minst 55 prosent kristendom.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Venstre-lederen slapp katta ut av sekken da hun ble utfordret på spørsmålet i trontaledebatten tirsdag. Trine Skei Grande røpet at hun «var villig til å gi en K i et fag» for blant annet å hindre oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

– Hvis du sitter på en stein ut mot havgapet mot Lofoten og kikker utover havet, så er den bokstaven verdt å gi, sa hun fra Stortingets talerstol. Ingen av KrFs representanter reagerte der og da, men avisen Vårt Land grep tak i uttalelsen. Da tok KrFs Hans Olav Syversen til motmæle og avviste at K-en i KRLE kom inn fordi KrF «handlet» med Lofoten-spørsmålet.

– Det faller på sin egen urimelighet, sa Syversen og hevdet at KrF og Venstre har stått sammen i denne saken. Trine Skei Grande gjorde det på sin side klart at hun står ved uttalelsene som falt i Stortinget. Venstre-lederen har liten forståelse for at Syversen ble sur. Hun mener derimot at han burde ha ordlagt seg mer kollegialt fra Stortingets talerstol.

Denne saken har nemlig en spesiell forhistorie. Da samarbeidsavtalen mellom Høyre, Frp, KrF og Venstre skulle offentliggjøres, hadde Venstre-leder Trine Skei Grande og KrF-leder Knut Arild Hareide en avtale seg imellom om hvilke seire som de skulle fronte. Hun skulle juble over Lofoten-vern, mens han skulle glede seg på asylbarnas vegne. Men Hareide «kuppet» seansen ved å legge inn et par ord om Lofoten da han ga ordet til Trine Skei Grande.

Venstre-lederens ordvalg i trontaledebatten må tolkes på denne bakgrunn, som en takk for sist og en dårlig skjult beskjed om at det var Venstre som kjørte Lofoten-løpet hardest i forhandlingene med Høyre og Fremskrittspartiet. Det hører også med til historien at Trine Skei Grande har fått intern kjeft i Venstre for å ha blitt med på K-bokstaven. Venstre er i utgangspunktet for en livssynsnøytral skole og vil helst gjøre dagens formålsparagraf enda mer nøytral.

KrF og Venstre er i et skjebnefellesskap. De er sterkest når de kan opptre i samlet front overfor Høyre/Frp-regjeringen. Paradoksalt nok er statsminister Erna Solberg også opptatt av å beholde alle de fire borgerlige partiene på sitt lag. Hun vil derfor sette mye inn på å hindre at KrF havner i Arbeiderpartiets favn ved neste korsvei.

Det er tydeligvis ømme tær i både KrF og Venstre. Nå gjelder det å ikke trå hverandre for nær i pardansen.

Øker presset mot Erna

KrF-leder Knut Arild Hareide fikk onsdag klar beskjed fra partiets landsstyre om hvilke saker som er viktige i regjeringssamtalene. Foto: Vidar Ruud, ANB

De borgerlige partiene er fortsatt på talefot. KrF-leder Knut Arild Hareide og Venstre-leder Trine Skei Grande har fått ryggdekning for å gå videre i sonderingssamtalene. Frp-leder Siv Jensen har til og med fått klarsignal til å starte reelle regjeringsforhandlinger.

Onsdag ble av mange karakterisert som en D-dag som skulle gi klarhet i hvilke partier Høyre-leder Erna Solberg får med seg i en borgerlig regjering, men avklaringen uteble. Forhandlerne nøyde seg med å ta en pust i bakken for å sjekke stemningen i partiene. Det er åpenbart stor skepsis og motstand i KrF og Venstre mot å gå inn i regjering sammen med Frp, men samtidig forplikter løftet om at et borgerlig flertall skal gi en borgerlig regjering.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

KrF og Venstre har så langt ikke fått nok gjennomslag i dragkampen med Høyre og Fremskrittspartiet. KrF-leder Knut Arild Hareide var den som satte ord på den politiske avstanden. Familiepolitikk, menneskeverd pluss en god distrikts- og landbrukspolitikk var stikkordene han brukte onsdag kveld. Bak alle disse punktene skjuler det seg krav i milliardklassen.

I tillegg ryktes det at Høyre og Frp så langt ikke har gitt opp ønsket om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Erna Solberg holder igjen. Hun vil forståelig nok spare slike godbiter til innspurten i reelle regjeringsforhandlinger.

Høyre trenger bare regjeringsstøtte fra Venstre eller KrF i tillegg til Frp. Venstre og KrF har likevel gjensidig interesse av å opptre i tospann siden det gir størst forhandlingsmakt. På den annen side er også Erna Solberg paradoksalt nok best tjent med det samme. Hun frykter nemlig at KrF skal bli frikoblet fra det borgerlige prosjektet, for så kanskje å ende opp på Arbeiderpartiets side ved valget i 2017.

Det synes åpenbart at Høyre får med seg Fremskrittspartiet i regjering, spørsmålet nå er om KrF og Venstre bare skal bidra som fødselshjelpere. Regjeringsdeltakelse gir naturlig nok størst innflytelse, men da hefter man også for kamelene som må svelges. Ved å sitte på vippen vil småpartiene stå friere med «rene» fingre, men det blir vanskelig å vinne store seire. Halmstrået kan bli en omfattende avtale med Erna Solberg & co.

For KrF og Venstre var det forhandlingstaktisk klokt å skape dramatikk rundt onsdagens møter. Ved å vise til skepsisen i sine partier kan både KrF-lederen og Venstre-lederen øke presset mot Erna Solberg. Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande har synliggjort at de mener alvor med sine krav, men de har samtidig sørget for å holde de konkrete kortene tett til brystet, også internt. Det gir forhandlingsrom. På den annen side kan bordet fort komme til å fange etter hvert som tiden går.

Nå forsøker KrF og Venstre å presse mer ut av sitronen. Det gjenstår å se om det er mer saft igjen når også Høyre, og ikke minst Frp, skal forsyne seg.

Neppe helblått

Siv Jensen og Erna Solberg er frontfigurene i de borgerliges kamp for å få regjeringsmakt, men de er nødt til å få med seg Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide for å lykkes. Foto: Terje Pedersen, ANB.

De som hadde trodd eller håpet på at Norge vil få en helblå regjering med Høyre og Frp etter valget, får neppe ønsket sitt oppfylt. Den ballongen ser allerede ut til å ha sprukket.

Les mer…

KrF vil på banen

KrF-leder Knut Arild Hareide har støtte i landsmøtet for strategien som er staket ut. Foto: Terje Pedersen, ANB

KrF-leder Knut Arild Hareide gjør det klart at KrF vil ha et politisk skifte til høsten, og partiet ønsker plass i en ny regjering. Nå er det på tide å komme ned fra tribunen der partiet har sittet i snart åtte år.

– De største seirene har vi fått i regjering, sa Hareide i sin landsmøtetale. Dersom det blir borgerlig seier til høsten er det mest sannsynlig at KrF og/eller Venstre havner på vippen. Høyre og Fremskrittspartiet får neppe flertall sammen. Hareide mener at en regjering bestående av Høyre, KrF og Venstre blir det beste og mest levedyktige alternativet.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Problemet er bare at KrF her gjør opp regning uten vert. Frp-leder Siv Jensen har nemlig sagt klart ifra at Frp ikke vil støtte en regjering som partiet selv ikke er en del av. Her er det ikke prutningsmonn. På den annen side hevder Hareide det er lite sannsynlig at det kan bli en firepartiregjering. Begrunnelsen er at den politiske avstanden til Fremskrittspartiet er for stor.

KrF-lederen har sagt at det kan hende han som nybakt far takker nei til å bli statsråd, men han gjør det samtidig klart at han kan tenke seg å bli eldreminister dersom det likevel blir aktuelt å gå inn i regjeringen. Hareide har smart nok lansert Dagrun Eriksen og Hans Olav Syversen som aktuelle statsrådskandidater, så det er helt tydelig at KrF ønsker seg inn i regjering. På den annen side vil KrF som sentrumsparti vokte seg for å gro fast i en borgerlig blokk.

Derfor har Hareide skissert klare og tydelige politiske ambisjoner på vegne av partiet. Til manges overraskelse står landbrukspolitikk høyt oppe på denne lista, i tillegg til tradisjonelle KrF-saker som økt bistand, miljø, fattigdomsbekjempelse og familiepolitikk.

Spørsmålet er så om KrF har oen Plan B og hvor aktuell den eventuelt er. Mye tyder på at det finnes en slik plan i Hareides hode. Det er bare å minne om at KrF gikk til valg med et ønske om sentrumsregjering i 2001. Også den gangen fantes det en Plan B. Resultatet ble nemlig at KrF og Venstre gikk i regjering med Høyre. Sp vendte blikket den andre veien. Frp støttet Bondevik II-regjeringen, men partiet har lært av feilene fra den gang og forlanger nå å få være med i en eventuell ny borgerlig regjering.

Også KrF har lært av tidligere feil. Regjeringsbudskapet ble for utydelig, både i 2005 og i 2009. I år får velgerne derfor klar beskjed om at KrF vil bidra til at det dannes en borgerlig regjering. Det kan skje ved at KrF blir med rundt Kongens bord eller godtar at det dannes en borgerlig regjering av Høyre og Frp.

Politisk gjennomslag for hjertesakene vil avgjøre hva som blir utfallet for KrFs del. Prosessen her kan fort føre til i at bordet fanger og at landet får en firepartiregjering. KrF vil være med på banen der de politiske sakene avgjøres.

Uærlig debatt

Uheldige og uforsiktige ordvalg fra en politiker, som Inga Marte Thorkildsen, er som regel et dårlig utgangspunkt for en god og ærlig debatt. Foto: Terje Pedersen, ANB

Barne- og likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV) var åpenbart både uheldig og uforsiktig med ordvalget da hun uttalte seg om kvinners deltidsarbeid til Aftenposten 8. mars.

Les mer…

Hareide sa ikke F-ordet

KrF-leder Knut Arild Hareide erkjenner at hans parti må være positive til Frp om de skal bli en borgerlig regjering, men unnlater å ta partiets navn i sin munn. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Overfor sitt eget landsstyre gjorde partileder Knut Arild Hareide det klart at han var villig til å føre Kristelig Folkeparti inn i et partnerskap med Fremskrittspartiet for å sikre landet et regjeringsskifte ved stortingsvalget i 2013.

Les mer…

Høyre om for Venstre

Trine Skei Grande og Venstre har et annet syn på Frp enn det som var partiets linje under forgjengeren Lars Sponheim. Foto: Terje Pedersen, ANB

Om tidligere Venstre-ledere roterer i graven etter at partiets landsmøte denne helga «godkjente» Fremskrittspartiets om deltaker i en eventuell borgerlig regjering etter valget i 2013, er tvilsomt. Til det er Venstres historie for full av linjeskifter og bytter av politisk strategi og synspunkter. Men landsmøtets vedtak var en tydelig kursendring fra holdningen til forrige partileder Lars Sponheim, som heller ville ha Jens enn Jensen. Denne gangen satt han på gjestebenken og så sitt eget parti forlate dette synet. Hva han mener om den nye kursen, vil han ikke uttale seg om. Sponheims taushet er talende.

Les mer…

Velgerne må vente

Høyres leder Erna Solberg fastslår at velgerne ikke får vite hva slags politikk en borgerlig regjering vil føre før etter valget i 2013. Foto: Terje Pedersen, ANB

Høyre-leder Erna Solberg er høy på de gode meningsmålingene hennes parti oppnår. Selv er hun sikker på at den oppslutningen vil holde seg på dette nivået fram til valget i 2013. I et romjulsintervju med NTB viser hun til at partiet har hatt en gjennomsnittlig oppslutning på partimålingene på 25 prosent de siste to årene.

Les mer…

Kontant kutt

“Overgangsstøtte” er barneminister Audun Lysbakkens karakteristikk av det som er igjen av kontantstøtten. Foto: Christina Halvorsen, ANB.

På starten av valgkampens oppløpsside smeller de rødgrønne regjeringspartiene til med et kutt i kontantstøtten. Både Arbeiderpartiet og SV har vært motstandere av ordningen helt siden den ble innført av Bondevik-regjeringen i 1998.

Les mer…

Kristelig veivalg

Nestleder Inger Lise Hansens skjebne i KrF vil være et tegn på hvilken retning partiet kommer til å bevege seg i. Foto: Terje Pedersen, ANB

Det er de samme kreftene som nå rammer KrFs nestleder Inger Lise Hansen som felte Vålerenga-prest Einar Gelius. At hun risikerer å ryke ut av partiledelsen er nok et eksempel på den manglende toleransen som fortsatt dominerer i brede kristelige miljøer. Den som velger en annen vei enn den smale sti, setter sin egen posisjon og framtid i fare. Det fikk Gelius smertelig erfare. Det samme kan skje med KrFs utradisjonelle og utfordrende nestleder.

Det er selvsagt mange forskjeller mellom Gelius og Hansen, deres roller og hva som gjør dem omstridt. Derimot har de det til felles at de opplever å få mer støtte utenfor kirken og Kristelig Folkeparti enn blant sine egne. Samtidig sliter både kirken og partiet med oppslutningen, spesielt blant de unge. Å fryse ut dem som faktisk tiltrekker seg oppmerksomhet fra «utenforstående», enten det skyldes personlig popularitet eller viktige holdningsspørsmål som opptar moderne mennesker, vil ikke snu denne trenden. Men for dem som ønsker å forsvare tradisjonelle kristne verdier, både i kirken og partiet, er det åpenbart krevende å erkjenne at framtiden avhenger av personer som etter deres mening opptrer på en uakseptabel måte.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det er ikke vanskelig å føre gode argumenter, både formelle og reelle, for at Einar Gelius utviste så stor grad av manglende skjønn at han måtte avsettes. Heller ikke at Inger Lise Hansen har plassert seg så mye på siden av partiet hun er nestleder i at hun ikke kan gjenvelges. Hvordan Gelius avgang vil virke, er det foreløpig alt for tidlig å konkludere om. Hans egen menighet og tilhengere i kirken reagerer. Men mest av alt er det folk som ikke har tilknytning til kirken eller har et kristent engasjement som raser. Muligheten for at de noen gang blir å finne i Guds hus har blitt enda mindre.

Tidligere KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland har skjønt hva som står på spill for partiet. I et oppsiktsvekkende intervju med Dagsavisen gikk hun ut og anbefalte sitt eget parti å gjenvelge den frittalende og kontroversielle nestlederen, som 15 av 19 fylkeslag vil kaste fra partiledelsen Og det er neppe på grunn av politisk enighet i alle spørsmål at hun stiller seg bak Hansen. Mens Valgerd i sin tid framsto som en sentrumsorientert politiker med sterke motforestillinger mot Fremskrittspartiet, har nestlederen åpnet for å samarbeide med dette partiet. Derimot er det to enige om at KrF ikke bare kan være et parti for vellykkede personlig kristne. «KrF kan ikke bare være for de prektige som aldri trår feil, » sa lederen fra partiets storhetstid i et foredrag sist helg.

Kirken har overlevd verre ting enn kritikken etter avgangen til en omstridt prest på Oslos østkant, og vil sikkert klare seg bra denne gangen også. KrF satser på en ny giv med Knut Arild Hareide i lederrollen. Den kan han lettest makte å skape hvis partiet lar ham beholde Inger Lise Hansen som én av nestlederne.