Viser arkivet for stikkord klima

Ambisiøs klimapolitikk

Isen smelter på Grønland. Det er et tegn på at klimaet på kloden er i endring. Foto: ANB-arkiv

EUs stats- og regjeringssjefer har samlet seg om en ambisiøs klimapolitikk. Utslippene av klimagasser skal reduseres med 40 prosent innen 2030. I tillegg legges det opp til å redusere energiforbruket med 27 prosent samtidig som fornybar energi overtar like mye.

– Dette er en gledens dag, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) og poengterer at EUs målsetting er et viktig signal inn mot de internasjonale klimaforhandlingene. Den norske ministeren har helt rett. Kloden fikk en god presang på FN-dagen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Tiden for retorikk må nå være over, sier faglig leder i Bellona, Frederic Hauge. Han mener EUs vedtak vil få store konsekvenser for Norge siden 80 prosent av den norske oljen og gassen blir eksportert til EU.

Klimaendringene er en av menneskehetens største utfordringer, men politikere så vel som lærde strides om hva som er den konkrete medisinen. Situasjonen er veldig forskjellig rundt om i verden. Olje- og gassnasjonen Norge er i en energimessig særstilling i Europa. Norsk gass vil være en del av klimaløsningen i mange år framover, som alternativ til mye mer forurensende kull.

Den norske regjeringen mener det kan bli litt problematisk for Norge at EU nå setter konkrete mål for energieffektivisering, dersom disse formuleres slik at importen av gass begrenses. Her trengs det en god dialog med EU for å hindre at det gode blir det bestes fiende. Det hører med til historien at norsk ren vannkraft også vil kunne gi et positivt klimabidrag gjennom nye strømkabler til Tyskland og Storbritannia.

Mange sier at Norge bør dempe olje- og gassaktiviteten på norsk sokkel. Det vil være uklokt, både for Norge og verden. Om vi holder fast på målet om at kloden bare skal bli to grader varmere, vil verden likevel trenge betydelig mer olje og gass i mange år framover. Selv med «tut og kjør», vil norsk sokkels andel av verdensproduksjonen falle.

I mai sa den norske klimaministeren at «det ikke vil være passende» for Norge å være mindre ambisiøs enn EU i klimapolitikken. I dag vil hun dessverre ikke gjenta den uttalelsen. Tine Sundtoft viser til at regjeringens konklusjon kommer til våren. Hun vil derfor naturlig nok ikke svare på om også Norge vil legge seg på 40 prosent kutt i våre klimagassutslipp.

Men Tine Sundtoft burde ha stått fast på sine ord fra i mai. Det går selvsagt an for oss å være like ambisiøse som EU uten at vi nødvendigvis legger oss på samme prosentsats i våre nasjonale mål. Klimatrusselen kjenner ingen landegrenser. Det er tiltak som får ned de globale utslippene som er avgjørende for klimaet på kloden. Så enkelt, og så vanskelig.

Vekst med klimatiltak

Jens Stoltenberg presenterte tirsdag en ny internasjonal klimarapport. Foto: Jon Olav Nesvold, NTB Scanpix/ANB

Det behøver ikke å være noen motsetning mellom økonomisk vekst og grep som tar nødvendige klimahensyn. Det viser en ny internasjonal rapport som tidligere statsminister Jens Stoltenberg har gitt viktige bidrag til.

– Jeg blir omstillingsoptimist av å lese denne rapporten. Klimaspørsmål må ikke sees som en byrde som begrenser mulighetene for verdiskapning, men snarere som en mulighet for utvikling og vekst, sier statsminister Erna Solberg.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Statsministeren er befriende ærlig når hun innrømmer at det blir vanskelig å nå de nasjonale utslippsmålene som er satt for 2020. Erna Solberg viser til at det ikke blir noe av fullrensingen på Mongstad og skylder dermed behendig på forgjengeren i statsministerstolen.

Like interessant er det at NHO-sjef Kristin Skogen Lund og LO-leder Gerd Kristiansen har skrevet en felles kronikk om hva Norge kan gjøre for klimaet. Her er budskapet at nasjonale målsettinger om to tredels kutt hjemme ikke må stå i veien for den mest klimaeffektive utnyttelsen av ressursene sett i et globalt perspektiv.

– Norge bør kutte innenlandske klimagassuttslipp der det er mulig, men når produksjon i Norge sette mindre klimaspor enn produksjon i utlandet, bør den foregå her, skriver NHO-sjefen og LO-lederen. De to mener at Norge både har en plikt og mulighet til å bidra til mer klimavennlige energiformer som tar kullets plass. Dette er i tråd med det både Jens Stoltenberg og Erna Solberg hevdet da rapporten ble presentert tirsdag.

En av rapportens klare anbefalinger er å fjerne offentlige subsidier til olje, kull og gass. Rundt om i verden brukes det nemlig seks ganger så mye på slike subsidier som på støtte til fornybar energi. Miljøbevegelsen mener at også norsk oljeindustri blir subsidiert, men det avviser både den forrige og dagens statsminister.

Det norske skattesystemet bidrar riktignok til subsidiering i letefasen, men så blir skatten på den annen side skyhøy på oljen og gassen som hentes opp. Og på toppen av dette kommer den særnorske CO2-avgiften og høye forbruksavgifter på bensin og diesel.

Klimautfordringen er i hovedsak global. Da er svaret en ny internasjonal klimaavtale og en global avgift på karbon. På den annen side vil energibehovet øke i årene framover. Millioner av mennesker må løftes ut av fattigdom. Løsningen i vår del av verden er at vi må bo tettere i byene og reise mer kollektivt.

Den nye klimarapporten bidrar til å bringe mer realisme inn i den norske klimadebatten. Samtidig ser vi en klarere polarisering. Miljøbevegelsen og partier som SV, Venstre og Miljøpartiet De Grønne skjerper tonen overfor regjeringen og det største opposisjonspartiet. Spørsmålet er om små partier her skal kunne trumfe et bredt flertall på Stortinget. Det kan føre til dårlig klima i det politiske miljøet.

Støre, olje og klima

Ap-leder Jonas Gahr Støre preiserer nå at Ap vil videreføre 40 års oljepolitikk. Foto: ANB-arkiv

Norsk sokkel er satt under et obs-varsel på grunn av politiske beslutninger som har skapt usikkerhet for olje- og gassindustrien. Dette er en av konklusjonene i en internasjonal rapport som analyseselskapet IHS har utført for bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass. Ap-leder Jonas Gahr Støre må ta hovedskylden for uroen som nå er sådd i internasjonale markeder.

Siden før jul i fjor har Støre kommet med ulike signaler for å gjøre sine hoser grønnere. Det første var å trekke oljefondet ut av kullselskaper. I sommer gikk han et skritt lengre ved å antyde at deler av oljeforekomstene på norsk sokkel må ligge av hensyn til klimaet på kloden. Først nå gjør den nye Ap-lederen et alvorlig forsøk på å rette opp uklarhetene som er skapt. Hadde Støre gjort det tidligere, ville han ha unngått lyskesparket fra statsminister Erna Solberg i onsdagens VG.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Arbeiderpartiet vil videreføre 40 års politikk ved å legge til rette for et stabilt og høyt aktivitetsnivå på sokkelen, samtidig som vi stiller krav til at vi gir kraftfulle bidrag til å redde verdens klima, skriver Jonas Gahr Støre i et innlegg i Aftenposten. Ap-lederen gjentar sin uttalelse fra talen på landsmøtet i juni om at «Norge ikke kan være uberørt» av klimaendringene, men han slår fast at det blir «feil og for enkelt» å hevde at det bør være et selvstendig mål for Norge å la to tredeler eller tre firedeler av olje- og gassforekomstene bli liggende.

– Målet nås ikke ved å vedta hvor mye som skal bli liggende ubrukt. Et slikt vedtak, hvis det var mulig, bidrar i seg selv ikke til det fornybare skiftet, skriver Støre. Ap-lederen har helt rett. Indirekte irettesetter han også Arbeiderpartiets finanspolitiske talskvinne, Marianne Marthinsen, som har åpnet for å kutte produksjonen på såkalte modne felt. Begrunnelsen hennes er at utslippene av CO2 stiger kraftig per produsert enhet mot slutten av et felts levetid.

Jonas Gahr Støre har også et poeng når han når han sier at utslippene av farlige klimagasser må reduseres ved at landene går over til å bruke fornybare energikilder. Stikkordet er bruk. Det hjelper ikke klimaet på kloden om Norge isolert holder igjen på produksjonen av olje og gass. Resultatet vil bli at andre land i stedet henter opp mer olje, gass og ikke minst kull. Det vil bli verre for klimaet.

Norge har gått skrittvis fram på norsk sokkel. Det har blitt tatt visse miljøhensyn overfor fisk, fugl og spesielt sårbare sjøområder. I tillegg har Norge innført en høy særnorsk CO2-avgift. Men klimaproblemet på kloden kan i denne sammenheng bare løses gjennom en høy internasjonal karbonavgift på bruk av fossilt brensel. Dit er det dessverre langt fram, men det er en blindvei om norsk sokkel ensidig blir priset ut.

Avgifter på elbil

Elbilen Tesla har blitt veldig populær. Foto: Tesla/ANB

Salget av elbiler har tatt virkelig av her til lands. Avgiftspolitikken og andre privilegier for elbiler virker. Noen av ordningene er rett og slett for gode. De virker mot sin hensikt på andre områder.

Nye personbiler slipper ut stadig mindre klimaskadelige gasser. Avgiften vi betaler når vi kjøper bil straffer nemlig kjøretøy med høye CO2-utslipp. De siste åtte årene har dermed utslippene fra nye biler blitt redusert med 40 prosent.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Kombinasjonen av pisk og gulrot, engangsavgift og elbilprivilegier har vært svært effektiv, sier Lasse Friedstrøm i Transportøkonomisk institutt. Han presenterte nylig resultatene fra forskningsprosjektet Tempo.

Konklusjonen i denne rapporten er at en videreføring og skjerping av politikken på dette området vil kunne redusere utslippene av klimagasser fra hele personbilparken med 60 prosent i 2050. Forutsetningen er politisk vilje og aksept i befolkningen. I tillegg må kollektivtrafikken bygges videre ut, og det må legges enda bedre til rette for sykkel og gange.

Men det er noen haker ved politikken som stimulerer til kjøp og bruk av elbiler. Baksiden av medaljen har blitt veldig synlig det siste året. Stikkordet er Tesla, den store og dyre elbilen som nå er blitt svært så populær.

De som har råd til å kjøpe en slik sportsbil blir i realiteten kraftig subsidiert. Elbiler er nemlig fritatt for engangsavgift ved kjøp, er fritatt for moms og har bare halv firmabilskatt. Og så kan du kjøre gratis gjennom bomstasjoner og med ferger. På toppen av det hele kan elbiler bruke kollektivfeltene inn til de store byene. Kollektivfeltene er i ferd med å bli så fulle av elbiler at busser blir stående i kø bak dem.

Det er fornuftig å stimulere Ola og Kari til å kjøre mer klimavennlig, gjerne i form av en elbil. Derfor bør vi ha et avgiftsregime som bidrar i den retningen. Men alt med måte. Momsfritaket er problematisk. Det fører nemlig til at ekstrautstyr i form av glasstak og dyre høyttalere i en Tesla er fritatt for moms. En ordinær muskeldrevet sykkel må vi til sammenlikning betale 25 prosent moms på.

Nå vurderer imidlertid kontrollorganet for EØS-avtalen (ESA) å sette foten ned for momsfritaket på elbiler. Fritaket kan vise seg å være konkurransevridende. Ladbare hybridbiler har ikke momsfritak selv om de nesten er like klimavennlige som rene elbiler. Det er altså ikke sikkert at momsfritaket for elbiler vil gjelde helt til 2017, slik klimaforliket forutsetter. EU kan bli «redningen» for politikere som tenker annerledes, men ikke tør si det høyt.

Foreløpig er det bare et fåtall som har tatt til orde for å stoppe snikingen i kollektivfeltene og bare noen enslige svaler som vil innføre moms på kjøp av elbiler. Toneangivende politikere bør våge å kjøre opp miljøløypa på nytt.

Erna løftet blikket

Erna Solberg sto naturlig nok i fokus på helgens landsmøte i Høyre. Foto: Terje Pedersen, ANB

Høyre-leder Erna Solberg satte tonen på helgens landsmøte i partiet. Hun løftet blikket. Det var en statsminister som innledet til debatt fredag. Erna Solberg så utover landets grenser, og så løftet hun klima som sak for regjeringen og Høyre. Som statsminister har hun blitt kritisert for at klimaspørsmålet står sentralt nok i regjeringsplattformen. Nå svarte hun med konkrete og realistiske tiltak som forsterker klimaforliket mellom partiene på Stortinget.

Statsministeren var også i det rause hjørnet. Hun ga ros til Fremskrittspartiet generelt og Siv Jensen spesielt. Erna Solberg hevdet at alle systemer har godt av at noen stiller de spørsmålene som ikke har vært stilt før og ser på vedtatte sannheter med et nytt blikk. Det gjør Frp, og det mener Erna Solberg at vi alle har godt av. Det vanket også godord til Venstre og Kristelig Folkeparti.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Aftenposten presenterte søndag en interessant meningsmåling. Den viser at både KrFs og Venstres velgere vil ha sine partier inn i regjering. «Min dør står fortsatt åpen», sier Erna Solberg og legger til at det er mange gode grunner for det. For statsministeren handler dette først og fremst om langsiktighet i samarbeidet på borgerlig side fram mot stortingsvalget i 2017. Erna Solberg vil gjøre alt for å unngå at spesielt KrF skifter side ved neste korsvei. Mye tyder på at KrF og Venstre vil gjøre opp status etter lokalvalget neste år.

Det er spesielt interessant å merke seg at de borgerlige partiene holder stand, over et halvt år etter overtakelsen. Hvis meningsmålingens hadde vært valg i dag ville de borgerlige beholdt sine 96 mandater på Stortinget. Det trengs bare 85 for å ha flertall. Til sammenlikning mistet de rødgrønne sitt 2005-flertall allerede i januar 2006. De rødgrønne klarte riktignok å bli gjenvalgt i 2009, men da forsvant flertallet på målingene allerede måneden etter og kom aldri igjen. Høyre har nå 27,7 prosent på snittet av målingene. Det er ett prosentpoeng over valgresultatet i fjor høst. Enda mer bemerkelsesverdig er det at Frp bare har mistet 2,5 prosentpoeng i den samme perioden.

Erna Solberg nevnte knapt ordet skatt i sin tale. Statsministeren skrøt riktignok av at arveavgiften er fjernet, og så varslet hun at det vil bli satt ned en grønn skattekommisjon før sommeren. Regjeringen har allerede kuttet skattene med over sju milliarder kroner, og mer skal det bli.

Velgerne bør spørre seg om dette er rett medisin for et Norge hvor vi nå må forberede oss på eldrebølgen og en fallende oljeproduksjon. Gassen erstatter foreløpig dette fallet, men den er dårligere betalt enn oljen. Norge må ikke tære på oljeformuen, bare bruke avkastningen. Regjeringen bør derfor presses til å begrunne sitt forsvar av store skattelettelser. De må ikke snikes inn uten debatt.

Kull, klima og oljefond

Den norske staten driver kulldrift på Svalbard. Samtidig er det politisk flertall for at oljefondet skal selge seg ut av kullselskap ellers i verden. Foto: Kjell Werner, ANB

Det er flertall på Stortinget for å trekke oljefondet ut på eiersiden i kullselskaper. Spørsmålet skal riktignok bare utredes først, men siktemålet er klart. Høyre/Frp-regjeringen blir presset av opposisjonen, både samarbeidspartiene og de rødgrønne partiene.

Rett før jul endret Arbeiderpartiet politikk på dette området ved å gå inn for en utredning, og tirsdag sluttet Senterpartiet seg til dette forslaget. Fra før av har både KrF, Venstre, SV og Miljøpartiet De Grønne klare vedtak som i klartekst sier at oljefondet ikke skal eie aksjer i kullselskaper. Høyre og Fremskrittspartiet stritter imot, men har nå altså flertallet mot seg.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

For å begrense nederlaget er regjeringen nå i forhandlinger med KrF og Venstre om et alternativt forslag. Også dette vil nok ende i en utredning, men ordbruken og premissene kan komme til å skille seg litt fra Ap-forslaget. Dermed sikrer regjeringen å ha en hånd på rattet i de neste rundene om dette spørsmålet.

Det er heller ikke opplagt hvordan begrepet kullselskap skal defineres. Rene gruveselskaper som utvinner kull faller helt opplagt inn under betegnelsen, men mange energiselskaper har bare kull som en del av porteføljen. Og i en del tilfeller dreier det seg om selskaper som driver med både kull og fornybar energi.

På Stortinget er det relativt bred enighet om at investeringsstrategien for oljefondet, eller Statens pensjonsfond utland som er det formelle navnet, i første rekke skal være å gi høyest mulig avkastning med moderat risiko. For ti år siden ble det innført etiske retningslinjer for fondet. Som et resultat av denne innstrammingen ble blant annet tobakk satt på svarteliste. Men etikk og helse har sin pris. Ti milliarder kroner har bokstavelig talt forsvunnet opp i røyk de siste fire årene.

Det hører med til historien at Norge utvinner kull på Svalbard, og at en ny statlig eid kullgruve nylig ble åpnet på den norske øygruppen i nord. Det er bred politisk enighet om at denne virksomheten skal fortsette. Men ute i verden skal vi altså ikke kunne eie kullselskaper. Dobbeltmoral heter det.

Arbeiderpartiets finanspolitiske talsmann, Jonas Gahr Støre, argumenterer med at kull er klimaverstingen. Det er det få som er uenig med ham om. Men i neste omgang kan det bli vanskelig å argumentere prinsipielt når andre partier vil trekke oljefondet ut av oljeselskaper også.

Klimatrusselen må i hovedsak løses gjennom internasjonale avtaler og nasjonale tiltak som begrenser bruken av fossile energikilder. Det vil ikke redde klimaet på kloden om det norske oljefondet trekker seg ut av kullselskaper. Andre kjøpere står nemlig klare til å gå inn på eiersiden i stedet. Det vil ikke være til hjelp for klimaet, snarere tvert om. Men symboler er ofte også politikk. Dessverre.

Strøm til sokkelen

Slik tenker Statoil at Johan Sverdrup-feltet skal bygges ut. Illustrasjon: Statoil/ANB

Statoil velger å forsyne oljefeltet Johan Sverdrup med strøm fra land, men det er fortsatt uavklart om de resterende tre feltene på Utsira-høyden i Nordsjøen blir elektrifisert. Mye tyder på at forurensende gassturbiner her blir løsningen, selv om et flertall på Stortinget er av en annen mening.

– Oljeselskapene prioriterer egen profitt foran klimaet, sier SVs Heikki Holmås. Han krever at det brede klimaforliket blir oppfylt og forlanger derfor at olje- og energiminister Tord Lien (Frp) må kalles inn på teppet i Stortinget. Lien forventer på sin side at selskapene «jobber for» å kunne realisere ønsket om full elektrifisering.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Nå må Stortinget vise hvem som bestemmer, ser Bellona-leder Frederic Hauge. Miljøorganisasjonen Zero mener at Statoils plan vil øke de norske utslippene med mellom en halv og en million tonn CO2, tilsvarende utslippene fra over 200.000 biler. Statoils foreslåtte førsteløsning gir en reduksjon i CO2-utslipp på 60-70 prosent de neste tiårene sammenliknet med hva som ville ha vært tilfelle med tradisjonell løsning med kraftturbiner.

Forenklet sagt dreier striden seg om det skal legges en «normal» kabel med kjent og utprøvd teknologi ut til Johan Sverdrup eller det skal brukes tid og masse penger på å utvikle en løsningen der tjukk kabel skal forsyne hele Utsira-høyden. Det siste er både risikabelt og kostbart. Det vil medføre utsettelse av hele prosjektet. Statoil anslår at Johan Sverdrup kan starte opp sent i 2019 dersom den skisserte løsningen velges.

Utslippene fra de mange gassturbinene på norsk sokkel utgjør en stor andel av de samlede norske klimagassutfordringene. Men her finnes det få enkle løsninger. Elektrifisering er bare en del av svaret og bare aktuelt på noen få steder. Johan Sverdrup er heldigvis et slikt eksempel. Men elektrifisering er ofte både komplisert og dyrt for en allerede hardt presset oljeindustri som sliter med et generelt høyt kostnadsnivå.

Dessuten er ikke all strøm i Norge så ren som vi ønsker å tro. Vi er en del av et større regionalt kraftmarket hvor det ofte må importeres sterkt forurensende kullkraft. Ren norsk vannkraft er altså ikke alltid tilstrekkelig. Dersom vi skulle elektrifisere en stor andel av sokkelen, vil den globale effekten forbli uforandret. Da blir det strutsepolitikk å skjule seg bak et tilsynelatende pent norsk regnestykke.

Johan Sverdrup ligger an til å bli det tredje største feltet på norsk sokkel. Derfor er det en gladmelding for klimaet på kloden at Statoil nå sier ja til å legge kabel ut til fase én i dette prosjektet. Politikerne bør ta hensyn til at det blir ekstremt dyrt og teknisk utfordrende å forsyne hele Utsira-høyden med strøm. Det beste må ikke bli det godes verste fiende.

Kull, klima og symboler

Greenpeace er blant dem som har krevd at Norge legger ned kulldriften på Svalbard. Foto: Terje Pedersen, ANB

Det er i realiteten flertall på Stortinget for å trekke oljefondet ut på eiersiden i kullselskaper. Regjeringen vil i hvert fall bli tvunget til å utrede spørsmålet. Årsaken er nye toner fra Arbeiderpartiets side. Begrunnelsen er at kull er den verste enkeltkilden til klimaendringene.

Det er ingen som bestrider at kull er den store klimatrusselen, men det er ikke like opplagt at oljefondet skal brukes som politisk instrument. Hovedformålet med oljefondet er å plassere oljeformuen slik at den gir størst mulig avkastning for kommende generasjoner. Nå står det svimlende 5.000 milliarder kroner på oljefondet.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Navnet på fondet er formelt Statens pensjonsfond utland, og det indikerer at pengeplasseringer i utlandet skal sikre framtidige pensjoner. De fleste oljemilliardene skal altså spares, og pengene må investeres utenfor landet for å unngå overoppheting av norsk økonomi. Avkastningen av oljefondet blir imidlertid svidd av innenlands. I år skal det brukes 139 oljemilliarder over statsbudsjettet. Det er til sammenlikning mer enn det koster å drive alle landets sykehus.

Samtidig har Stortinget vedtatt etiske retningslinjer som gir en klar pekepinn på hvilke typer selskaper oljefondet ikke skal investere i. Grove brudd på menneskerettigheter og individers rettigheter i krig pluss alvorlig miljøskade er blant kriteriene. Fondet har også trukket seg ut av tobakk- og palmeoljeproduksjon. Isolert sett kan det ved første øyekast virke fornuftig å trekke oljefondet ut av kullselskaper, men politikerne bør tenke seg om to ganger. Derfor er det å håpe at en utredning vil vise at dette verken er enkelt eller klokt.

Vi står overfor en rekke dilemmaer og mye symbolpolitikk i denne saken. Norge har blitt et styrtrikt land, takket være oljen og gassen som er hentet opp fra norsk sokkel. Da vil det være veldig egoistisk å være moralsk forarget over at andre land henter opp sine kullressurser. Graden av CO2-utslipp kan ikke være avgjørende. Dersom oljefondet trekker seg ut av kullselskaper, vil det også være hyklersk av den norske staten å fortsette med kulldrift på Svalbard.

Det avgjørende for klodens klima er jo å gjøre noe med etterspørselen etter fossil brensel, i første rekke kullet. Da må kull bli dyrere enn det er i dag, og det kan først og fremst skje gjennom en internasjonal klimaavtale som setter pris på karbonutslipp.

Stortingsrepresentant Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne mener det er naturlig også å utelukke eierskap i selskaper som utvinner olje fra tjæresand og gass fra skifergass. Det neste blir nok å svarteliste oljeselskaper fullt og helt. De andre partiene vil få problemer med å argumentere prinsipielt mot en slik utvikling. Hvis én brikke faller, er det vanskelig å stoppe den neste. Det vet alle som har lekt seg med dominobrikker.

Olje og klima

Debatten om tempoet i norsk oljeutvinning har blitt en del av den norske valgkampen. Foto: Harald Pettersen, Statoil/ANB

En rapport fra Statistisk sentralbyrå konkluderer med at redusert oljeutvinning i Norge kan være effektiv klimapolitikk. Miljøbevegelsen, SV og andre som tenker i samme bane har dermed fått vann på mølla. SV-leder Audun Lysbakken ønsker en gradvis avvikling av oljeindustrien og sier derfor nei til å åpne nye oljefelter.

Ifølge SSB-rapporten vil andre land svare med økt oljeproduksjon dersom den norske blir redusert, men det vil bare bli en økning på rundt halvparten av den norske reduksjonen. Forskerne har bare vurdert effekten av oljen, men ser bort fra gassen som er mye «snillere» klimamessig. Dette blir meningsløst når vi vet at de færreste feltene på norsk sokkel bare består av olje.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Historisk er det nemlig vanskelig å finne belegg for konklusjonene i rapporten. Det er nemlig et faktum at norsk oljeproduksjon har falt med 50 prosent de siste ti årene. Det har skjedd uten at forbruket internasjonalt har gått nevneverdig ned av den grunn.

Regjeringen bør snarest sørge for at det settes i gang grundig forskning på forholdet mellom takten på utvinning av norsk olje og gass vurdert opp mot den globale klimaeffekten. Her må det legges inn realistiske forutsetninger. Ingen er tjent med synsing på faglig usikkert grunnlag.

Det er naturlig å ha en diskusjon om hvor raskt olje- og gassressursene på norsk sokkel skal tas opp. Siden den første norske oljen ble funnet i 1969 har ulike flertall på Stortinget stått for en linje der stadig nye områder og felt, gradvis og forsiktig, har blitt åpnet for olje- og gassutvinning. Her har hensynet til samfunnsøkonomi, miljøet i havet og fiskeriene blitt veid opp mot hverandre.

Norge har samtidig klart å sette av det meste av oljeformuen på et eget fond. I 2001 ble det så innført en handlingsregel som begrenser uttaket fra fondet til fire prosent i et normalår. På den måten sørger politikerne for at kommende generasjoner får nytte av oljeformuen samtidig som de sikrer at oljepengebruken ikke gir for sterkt økonomisk press.

Det internasjonale energibyrået slår fast at olje og gass må dekke 35 prosent av energiforbruket i 2050, og dette anslaget er basert på en utflating av energiforbruket. Selv med grønne scenarier vil kloden være avhengig av 90 prosent av dagens nivå med olje og gass. Dermed vil Verden trenge hver dråpe av det Norge har å tilby. På kort sikt er norsk gass løsningen, ikke problemet.

Alternativet er at klimaverstingen kull tar en stadig større del av markedet. En global CO2-pris vil være det mest effektive grepet. Det vil være bra for klimaet på kloden, for da vinner gass i kampen mot kull. Samtidig vil norsk oljebransje få et fortrinn konkurransemessig, siden Norge allerede har innført nasjonale CO2-avgifter. Her kan vi altså kunne slå to fluer i en smekk.

Kampen mot varmere klode

Miljøminister Erik Solheim har ført an på Norges vegne i de internasjonale klimaforhandlingene. Foto: Terje Pedersen, ANB

Etter 35 timer på overtid ble det i helgen enighet i de internasjonale klimaforhandlingene i Durban. Eksperter og politikere forhandlet iherdig i to uker. Lørdag så det mørkt ut, og miljøminister Erik Solheim rapporterte om «fullt kaos».

Søndag morgen kunne man likevel samle seg om en felles tekst. Kollapsen i forhandlingene uteble heldigvis, men resultatet er så langt lite oppløftende. Verden har kommet et ørlite skritt videre i kampen for å unngå en for varm klode.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Et viktig punkt er samlingen om å videreføre Kyoto-protokollen etter at den går ut på dato neste år. EU, Norge og noen få andre land forlenger dermed sine forpliktelser til å redusere utslippene av klimaødeleggende gasser. Problemet er at avtalen bare omfatter en brøkdel av klodens klimagassutslipp. – En Kyoto-avtale som bare omfatter 15 prosent av verdens utslipp, vil nærmest være meningsløs, sa statsminister Jens Stoltenberg til NTB onsdag i forrige uke. Søndag ga han ros til miljøminister Erik Solheim for sluttresultatet, som da tydeligvis ikke lenger var meningsløst. Selv om 85 prosent av utslippene ikke omfattes.

Rett skal være rett. Det ble enighet om ytterligere et par saksområder. Det viktigste punktet er nok at det skal forhandles fram en ny internasjonal klimaavtale innen 2015. Avtalen skal settes i verk fra 2020. Det er banebrytende at store utslippsland som Kina, USA og India er villige til å bli med på denne prosessen. Så spørs det om handling følger vakre ord når alvoret nærmer seg.

I tillegg bekreftet Durban-møtet at det skal etableres et grønt klimafond som skal støtte klimatiltak i utviklingsland. Målet er at det skal utbetales 600 milliarder kroner årlig fra fondet etter 2020. Men det er ennå ikke noen penger på dette fondet, og finansieringen er langt ifra klar.

Fremskrittspartiets Ketil Solvik-Olsen karakteriserer Durban-møtet som fiasko pakket inn i positiv seiersretorikk. Det er en formulering som passer godt inn i Fremskrittspartiets retorikk, for mange der i gården tviler nemlig på at vi står overfor menneskeskapte klimaendringer. På den annen side har Solvik-Olsen rett når han poengterer at klimatrusselen må løses globalt. Da hjelper det fint lite om Norge blir enda flinkere i klassen.

Det vil være svært uheldig å pålegge norsk industri særnorske krav og begrensninger som bare flytter CO2-utslippene, og arbeidsplassene, til andre land. Norge bør stå fast på de klimabegrensningene som vi allerede har forpliktet oss til. Nå pågår det en hard dragkamp internt i regjeringen om hvordan dette skal løses. Svaret kommer i den forsinkede klimameldingen, som er varslet på nyåret. Regjeringen bør samle seg om norske tiltak som virker globalt. Det blir trolig tøft nok, spesielt i transportsektoren. Symbolpolitikk må Norge derimot avstå fra.

Dyrekjøpt diesel-lærdom

Utslippene fra dieselbiler er bra for verdens klima, men dårlig for bylufta. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Det er sikkert ikke greit å være politiker og iverksette tiltak i takt med ny kunnskap og utviklingen i samfunnet. Men det er heller ikke like forståelig å bli utsatt for politikernes skiftende standpunkter og nye retningslinjer.

Les mer…

Klimapolitikken

LO-leder Roar Flåthen kaster en brannfakkel inn i klimadebatten. Foto: Terje Pedersen, ANB

LO-leder Roar Flåthen tar nå avstand fra viktige deler av det politiske forliket om lavere utslipp av klimaødeleggende gasser. Han mener det blir for kostbart å ta to tredeler av kuttene nasjonalt.

– Vi kan ikke bli så ensporet at vi stirrer oss blinde på de kuttene vi skal ta nasjonalt. Det viktigste er å kutte utslippene, ikke om det skjer hjemme eller ute, sier Flåthen til Aftenposten. Han viser til at industrien allerede rammes av klimakrav og bruker Alcoa som eksempel. Dette amerikanske selskapet har fått nei til å etablere et aluminiumsverk i Finnmark, basert på norsk gass uten rensing av CO2.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

SVs Snorre Valen mener det et veldig skuffende og usolidarisk av LO å snu i klimapolitikken. Også Naturvernforbundet er på krigsstien. På den annen side får Flåthen forventet skryt fra Fremskrittspartiets Ketil Solvik-Olsen. Han karakteriserer LO-lederens utspill som både fantastisk og vågalt. Mer interessant er det å merke seg at sterke krefter både i Høyre og Arbeiderpartiet er på gli. Stortingsrepresentant Frank Bakke-Jensen (H) fra Finnmark vil justere på klimaforliket slik at Alcoa kan få realisert planene. Statssekretær Ketil Lund (Ap) i Finansdepartementet har advart mot å «innføre tiltak som bare gjør at bedrifter flytter til Sverige eller andre land».

Den norske klimapolitikken innebærer at Norge skal redusere klimagassutslippene med 30 prosent innen 2020. To tredeler av dette skal tas nasjonalt i Norge. Resten kan dekkes gjennom kjøp av klimakvoter i EU eller ved å finansiere utslippskutt i u-land. Alle stortingspartiene bortsett fra Fremskrittspartiet har stilt seg bak klimaforliket som ble inngått i 2008. LO har tidligere støttet denne linjen, men nå har pipen fått en annen lyd.

Flåthen har et godt poeng som politikerne bør lytte til. For kloden er det uinteressant om kuttene i CO2-utslipp skjer i Norge eller utlandet. Hvis det er billigst og best at kuttene foretas i andre land, så bør det være greit nok. Vi i Norge skal selvsagt ta vår del av byrdene med en god klimapolitikk. Vi kan ikke bare kjøpe oss ut av problemene. Derfor må alle sektorer i Norge bli mer klimavennlige. De største utfordringene vil vi møte innen biltrafikken. Restriksjoner og miljøavgifter vil tvinge seg fram. På den annen side bør det satses enda mer på bedre kollektivtrafikk og moderne veier som gir flyt i stedet for unødvendig køkjøring.

Samtidig må vi ikke bli for nærsynte og naive. Alcoa kommer jo til å bygge aluminiumsverket et annet sted på kloden. Der blir CO2-utslippene minst like store. Derfor trenger vi en mer realistisk tilnærming til hvor stor andel av klimautslippene som skal tas i Norge. Spørsmålet er om statsminister Jens Stoltenberg tør å utfordre SV i denne saken.

Ny forskning viser at isen smelter raskere enn forventet over hele verden.

Ådne Cappelen leder Fordelingsutvalget, og møtte pressen onsdag, for å legge fram sine funn.