Viser arkivet for stikkord jonasgahrstøre

Dressert av økonomene

Finansminister Siv Jensen framsto forbløffende likt med sine forgjengere, uansett partifarge, da hun presenterte forslaget til statsbudsjett for 2015. Foto: Scanpix NTB.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 har en klar Høyre/Frp-profil, selv om den nok er betydelig blassere enn mange velgere så for seg i fjor høst.

Les mer…

Løftene om «nye» sykehjem

Som Ap-leder lovet Jens Stoltenberg 12.000 nye sykehjemsplasser innen 2015. Det målet var han langt unna å nå da regjeringen Stoltenberg gikk av i fjor. Her sammen med Jonas Gahr Støre, som var helseminister og nå har tatt over som Ap-leder. Foto: ANB-arkiv

Etter åtte år med rødgrønt styre har det bare blitt 567 flere plasser på landets alders- og sykehjem. Ved utgangen av 2013 var det 41.594 plasser. Foran valget i 2009 lovte daværende statsminister Jens Stoltenberg «å sørge for 12.000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger, eller mer dersom behovet er større» innen 2015.

De fleste av oss forsto nok dette slik at Ap lovet 12.000 flere plasser ved sykehjem og omsorgsboliger, men etter valget ble det klart at tallet inkluderer ombygging og erstatting av gamle plasser. I 2012 ble ambisjonene justert ytterligere ned, til «tilsagn om tilskudd» til heldøgnsplasser.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

På denne bakgrunn hevdet daværende helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) i fjor sommer at Stoltenberg-regjeringen lå godt an til å nå målet om 12.000 plasser. Han viste til at det da var gitt grønt lys for 7.100 plasser og poengterte at 4.000 av disse allerede er ferdig.

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at det samlet bare ble bygd 1.780 sykehjemsplasser på de åtte rødgrønne årene. Og det er bare gitt tilsagn om 5.610 flere plasser. Samme hvordan man regner er det altså langt fram til målet om 12.000 nye plasser. Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann, Torgeir Micaelsen, er ydmyk når Aftenposten konfronterer ham med tallenes tale.

– Vi må gå i oss selv og spørre om virkemidlene er gode nok. Jeg mener de ikke er det, sier Micaelsen. Han ber Ap diskutere om staten skal bidra med tilskudd til drift av sykehjem og heldøgnsbemannede omsorgsboliger. Kommunene kvier seg for satsinger som vil påføre dem nye driftsutgifter dersom det går ut over andre prekære oppgaver.

Ap-leder Jonas Gahr Støre bør ærlig innrømme at Ap gjorde opp regning uten vert da det ble lovet 12.000 nye sykehjemsplasser. Nå er det opp til helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) å handle. Han starter forbilledlig med å telle hvor mange som venter på sykehjemsplass. Det er det nemlig ingen som vet. Til våren skal vi også få et tall på hva som er den nye regjeringens mål på dette området.

Høyre/Frp-regjeringen lover å innføre en statlig ordning med driftstilskudd som skal hindre skjevfordeling mellom omsorgsboliger og sykehjem. Ordningen skal også sikre raskere utbygging av sykehjemsplasser. Det høres fint ut, men lett blir det ikke. Vi venter spent på svaret.

Lærdommen i denne saken er enkel. Rikspolitikerne bør være forsiktige med å love på kommunenes vegne. Klok av skade ville verken Arbeiderpartiet eller Høyre tallfeste nye mål for sykehjemsplasser foran valget i 2013. Men neste høst er det lokalvalg. Da bør velgerne stille sine kommunepolitikere til ansvar. De fleste kommunene har mye å svare for her. Tempoet i sykehjemsutbyggingen må opp. Det haster.

Åpner for Hadia

Raymond Johansen hopper av jobben som partisekretær og satser på å bli valgt til byrådsleder i Oslo. Foto: Tor Erik Schrøder, NTB Scanpix.

Tre måneder etter at han overtok som Ap-leder etter Jens Stoltenberg, må Jonas Gahr Støre ommøblere hele partiledelsen.

Les mer…

Støres nye tanker

Ap-leder Jonas Gahr Støre forsøker å rette blikket framover i boken som tirsdag ble lansert. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix/ANB

Ap-leder Jonas Gahr Støre har skrevet bok om de politiske veivalgene som han og Arbeiderpartiet står foran. En av de nye tankene han gjør seg er å løfte yrkesfagene. Støre advarer mot inflasjon i akademiske påbyggingsår. I stedet vil han heie fram fagfolkene som bygger landet. Det gjelder eksempelvis snekkere, bygningsarbeidere og helsefagarbeidere.

Sjefen for arbeidsgiverforeningen Spekter, Anne-Kari Bratten, var blant dem som i fjor advarte mot det hun kalte mastersyken. Hun mener at det er altfor mange unge som tar mastergrader i ditt og datt. Jonas Gahr Støre var inne på noen av de samme tankene da han ble valgt til ny Ap-leder i juni, men nå utbroderer han budskapet om å få unge til å satse på yrkesfag.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Ap-lederen hevder at vi her til lands ikke kan belage oss på kortvarig arbeidsinnvandring fra Europa. Han mener det var feil å signalisere at yrkesfag var for de svakeste elevene. I vår tid dreier det seg om avansert fagarbeid.

Det hører med til historien at Jonas Gahr Støre har skrevet den 450 sider tykke boken sammen med Jonas Bals, som er utdannet både som malersvenn og historiker, og nå er rådgiver i Fellesforbundet. Støre innrømmer åpent at boksamarbeidet har gitt ham et nytt syn på viktigheten av fagarbeidere.

Jonas Gahr Støre skal ha ros for at han snakker høyt om den såkalte mastersyken. Tilbudene innen master og bachelor har blitt doblet det siste tiåret. Samtidig forteller Statistisk sentralbyrå oss at Norge kommer til å få underskudd på folk med fagutdanning. Noe av det samme var en av beskjedene i perspektivmeldingen fra regjeringen Stoltenberg våren 2013.

Ap-lederen sier han har et pragmatisk forhold til skatt, men slår i boken fast at det i dag er viktig å forsvare nivået. Støre viser til at forventningene til morgendagens velferd og omsorg vil øke, både i omfang og kvalitet. Samtidig kommer eldrebølgen om sju-åtte år. I en slik situasjon mener Ap-lederen at det er galt å tappe spleiselaget for inntekter.

Støre etterlyser et bredest mulig kompromiss om et mer rettferdig og effektivt skattesystem. Det er et interessant og positivt signal når Ap-lederen nå skriver at «all toneangivende fagkunnskap argumenterer for at vi burde vri skattlegging mer i retning av fast eiendom». Støre poengterer at dette vil måtte gjøres med et høyt bunnfradrag som sikrer hensynet til mennesker med vanlig bolig.

Vi merker oss også at Støre reiser viktige spørsmål i kjølvannet av 22. juli-massakren for tre år siden. De går på forholdet mellom holdninger og handlinger.

En god leder skal lede og inspirere, ikke bare gjennomføre politikken som blir vedtatt. Da er det viktig med nye tanker. Jonas Gahr Støre har vist evne til å lytte til en malersvenn. Nå kan Ap-lederen male det store sosialdemokratiske bakteppet.

Støre, olje og klima

Ap-leder Jonas Gahr Støre preiserer nå at Ap vil videreføre 40 års oljepolitikk. Foto: ANB-arkiv

Norsk sokkel er satt under et obs-varsel på grunn av politiske beslutninger som har skapt usikkerhet for olje- og gassindustrien. Dette er en av konklusjonene i en internasjonal rapport som analyseselskapet IHS har utført for bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass. Ap-leder Jonas Gahr Støre må ta hovedskylden for uroen som nå er sådd i internasjonale markeder.

Siden før jul i fjor har Støre kommet med ulike signaler for å gjøre sine hoser grønnere. Det første var å trekke oljefondet ut av kullselskaper. I sommer gikk han et skritt lengre ved å antyde at deler av oljeforekomstene på norsk sokkel må ligge av hensyn til klimaet på kloden. Først nå gjør den nye Ap-lederen et alvorlig forsøk på å rette opp uklarhetene som er skapt. Hadde Støre gjort det tidligere, ville han ha unngått lyskesparket fra statsminister Erna Solberg i onsdagens VG.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Arbeiderpartiet vil videreføre 40 års politikk ved å legge til rette for et stabilt og høyt aktivitetsnivå på sokkelen, samtidig som vi stiller krav til at vi gir kraftfulle bidrag til å redde verdens klima, skriver Jonas Gahr Støre i et innlegg i Aftenposten. Ap-lederen gjentar sin uttalelse fra talen på landsmøtet i juni om at «Norge ikke kan være uberørt» av klimaendringene, men han slår fast at det blir «feil og for enkelt» å hevde at det bør være et selvstendig mål for Norge å la to tredeler eller tre firedeler av olje- og gassforekomstene bli liggende.

– Målet nås ikke ved å vedta hvor mye som skal bli liggende ubrukt. Et slikt vedtak, hvis det var mulig, bidrar i seg selv ikke til det fornybare skiftet, skriver Støre. Ap-lederen har helt rett. Indirekte irettesetter han også Arbeiderpartiets finanspolitiske talskvinne, Marianne Marthinsen, som har åpnet for å kutte produksjonen på såkalte modne felt. Begrunnelsen hennes er at utslippene av CO2 stiger kraftig per produsert enhet mot slutten av et felts levetid.

Jonas Gahr Støre har også et poeng når han når han sier at utslippene av farlige klimagasser må reduseres ved at landene går over til å bruke fornybare energikilder. Stikkordet er bruk. Det hjelper ikke klimaet på kloden om Norge isolert holder igjen på produksjonen av olje og gass. Resultatet vil bli at andre land i stedet henter opp mer olje, gass og ikke minst kull. Det vil bli verre for klimaet.

Norge har gått skrittvis fram på norsk sokkel. Det har blitt tatt visse miljøhensyn overfor fisk, fugl og spesielt sårbare sjøområder. I tillegg har Norge innført en høy særnorsk CO2-avgift. Men klimaproblemet på kloden kan i denne sammenheng bare løses gjennom en høy internasjonal karbonavgift på bruk av fossilt brensel. Dit er det dessverre langt fram, men det er en blindvei om norsk sokkel ensidig blir priset ut.

Jonas har en plan

Ap-leder Jonas Gahr Støres store plan er å få folk flest til å skjønne at vi nordmenn må bygge landet sammen. Foto: Vegard Grøtt/NTB Scanpix.

Jonas Gahr Støre har bare vært Ap-leder i én måned. Likevel er det mulig å se klare tegn på at det skjer endringer i partiet.

Les mer…

Ap-frieriet til KrF

KrF-leder Knut Arild Hareide er godt fornøyd med det partiet så langt har fått ut av samarbeidet med Høyre/Frp-regjeringen i Stortinget. Foto: Terje Pedersen, ANB

Jonas Gahr Støre forsøker tydeligvis å skape en bredest mulig allianse som kan gi grunnlag for et regjeringsskifte i 2017. Han ønsker å beholde vennskapet med Sp og SV, men snakker også fram KrF og Venstre.

– Noen av motsetningene mellom oss er ikke reelle motsetninger. Det har jeg tenkt å jobbe litt med, sa Jonas Gahr Støre i slutten av mai om forholdet til KrF og Venstre. I et intervju med avisen Vårt land tok Støre også selvkritikk på måten Ap har uttrykt seg på i verdisaker. Han mener Ap bør nærme seg slike spørsmål med den ydmykhet partiet selv ønsker å bli mottatt med. Innerst inne har nok den nye Ap-lederen et ønske om å fri til KrF, men det sier han ennå ikke rett ut. Støre nøyer seg å sende Martin Kolberg ut som forsøkskanin.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Jeg føler meg ganske sikker på at – over tid og på deres egne premisser – så kommer KrF til å finne sin plass i sentrum-venstre, sa Martin Kolberg til den samme avisen like etterpå. «Historiens kvern» vil ifølge Ap-nestoren trekke KrF mot Ap. Han viser til at Ap og KrF har mye til felles i spørsmål knyttet til solidaritet og nestekjærlighet.

Martin Kolberg og KrF-leder Knut Arild Hareide møttes til debatt om temaet i NRK-programmet «Politisk kvarter» tirsdag. De kom ikke nærmere hverandre på dette kvarteret. Hareide konkluderer med at KrF er veldig godt fornøyd med det partiet så langt har fått ut av samarbeidet med Høyre/Frp-regjeringen til Erna Solberg.

Jonas Gahr Støres ydmykhet kan skape gode relasjoner, men det er sakene som avgjør. Selv om Ap og KrF står nær hverandre i økonomisk politikk og når det gjelder internasjonal solidaritet, smerter det voldsomt i KrF når partiet blir angrepet i tradisjonelle kjernesaker.

KrF-leder Knut Arild Hareide poengterer at statsminister Erna Solberg hadde stor forståelse for den etiske problemstillingen når det gjaldt reservasjonsrett for fastleger som skal henvise til abort. I Ap møtte KrF ingen forståelse, snarere tvert om. Ap er også på klar kollisjonskurs med KrF i synet på kontantstøtten, skatteklasse to og tidlig ultralyd.

KrF og Ap balanserer på hver sin knivsegg. Som sentrumsparti har KrF to muligheter; å samarbeide til venstre eller høyre. Ap må holde på alliansen til venstre og samtidig gjøre forsøk på å skaffe seg partnere på høyre side. Erna Solberg vil ha fast følge med KrF. På den annen side må Ap unngå å støte SV og Sp fra seg.

På det ekstraordinære Ap-landsmøtet lørdag varslet Jonas Gahr Støre elementer av en ny familiepolitikk. Støre nektet for at de nye signalene er et frieri til KrF, men å snakke om omsorgslønn og omsorgspermisjon oppfattes uansett som manna fra himmelen i KrF.

For Ap haster det med å skape en allianse med KrF. Etter kommunevalget neste år er KrF kanskje inne i Erna Solbergs regjering. Da nytter det ikke å be på sine knær.

Støre ved roret

Jonas Gahr Støre har gikk signaler om hvilken kurs Ap bør stake ut. Han fikk varm mottakelse på landsmøtet lørdag. Foto: Terje Pedersen, ANB

Jonas Gahr Støre kom til dekket bord da han lørdag ble valgt til ny leder i Arbeiderpartiet. Programmet partiet gikk til valg på i fjor gjelder fortsatt i tre år til. En endring av programmet vil være å lure velgerne. Den nye partilederen kom likevel med noen tanker om hvilke saker partiet bør vektlegge og lanserte også noen nye ideer om hvordan det bør gjøres.

Mens avgått partileder Jens Stoltenberg i stor grad har forklart valgnederlaget i fjor høst med såkalt regjeringsslitasje, erkjenner Jonas Gahr Støre at partiet ikke maktet å skape god nok forståelse for hva partiet ville oppnå, hva som var selve saken med stor S for Arbeiderpartiet. «Vi skal ærlig spørre: Tapte vi av syne hva vi ville med Norge?» spurte han i sin landsmøtetale. De flest delegatene nikket nok bekreftende i sitt stille sinn.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Støre brukte også mye tid på klimapolitikken, som ikke lenger bør forstås som en sak. Han mener klimaspørsmålet må være en ramme rundt alle saker. En offensiv klimapolitikk og store muligheter for industrien går ifølge Støre hånd i hånd. Han skal selv lede et eget internt klimapanel som Arbeiderpartiet skal sette ned. Støre varsler allerede nå at det norske oljefondet bør investere mer i fornybar energi og klimavennlig infrastruktur. Videre skal fondet trekke seg ut som eier av kullselskaper. Men Støre er ikke umiddelbart villig til å legge ned den norske kulldriften på Svalbard. Det er tydeligvis en annen sak. Dobbeltmoral er ikke dobbelt så god moral.

Støre spiller klart på lag med fagbevegelsen når han går knallhardt ut mot regjeringens svekkelse av arbeidsmiljøloven. Det hører med til historien at LO-leder Gerd Kristiansen lørdag ble valgt inn i Arbeidepartiets sentralstyre. Det faller nok også i god jord hos LO-lederen når den nye Ap-lederen vil bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Han lover også flere lærlingplasser og er bekymret over mangelen på fagarbeidere her i landet. På dette siste punktet ligger det en klar innrømmelse av at Ap ikke har hatt god nok politikk de siste årene.

Fram til neste års landsmøte vil Arbeiderpartiet forbedre politikken innenfor kunnskap og helse. Vi merker oss også med interesse at Jonas Gahr Støre ønsker å gjøre hverdagen enklere for både småbarnsfamiliene og omsorgsfamiliene. Han ser for seg ordninger der det blir enklere å tilpasse egen arbeidsinnsats gjennom livet, ved å få støtte og tid til å vise omsorg når det trengs – og rom til å jobbe fullt når det er mulig. Spennende tanker som sikkert vil falle i god jord i KrFs rekker.

Det blir stø kurs også med Ap-Jonas, men retningen blir litt justert. Den nye politikken vedtas på landsmøtet i 2017. Senest da må Jonas Gahr Støre gi svar på om han satser på en ren Ap-regjering eller en koalisjon, og i tilfelle med hvem.

Tid for Jonas

Jonas Gahr Støres mest krevende utfordring er de store forventningene han blir møtt med. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Kritikerne trekker gjerne fram at Jonas Gahr Støre er født med sølvskje i munnen. Det kan så være. Han er definitivt ikke født inn i bevegelsen, slik som alle sine forgjengere på toppen i Arbeiderpartiet.

Les mer…

Ap med Støre

Jonas Gahr Støre er enstemmig innstilt til vervet som ny Ap-leder. Foto: Vidar Ruud, ANB

Jonas Gahr Støre blir valgt til ny Ap-leder på partiets ekstraordinære landsmøte 14. juni. Mandag ble han enstemmig innstilt av valgkomiteen til å ta over ledertrøya etter Jens Stoltenberg, som jo går av for å bli generalsekretær i NATO.

Jonas Gahr Støre var lenge en fremmed fugl i Arbeiderpartiet, men etter 19 års medlemskap og to statsrådsjobber er han nå til de grader inne i partivarmen. Som finanspolitisk talsmann har Støre posisjonert seg godt og ble fort den ubestridte arvtakeren etter Stoltenberg. Jonas er riktignok nesten like gammel som Jens, men han representerer samtidig en fornyelse. De fleste er allerede på fornavn med den nye partilederen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Arbeiderpartiet har forlengst startet den lange valgkampen fram mot stortingsvalget i 2017. Lokalvalget neste år blir også en viktig korsvei, men det er altså 2017 som gjelder. Lærdommen fra valget i fjor er at valgkamp må drives mer permanent. Det er nemlig en ny trend at mange velgere bestemmer seg tidligere enn det som i flere år var vanlig.

– Gå ut, snakk politikk, vær framoverlent, ta politiske debatter – hele tiden, sier Ap-sektetær Raymond Johansen til Dagsavisen. Helse, kunnskap og ikke minst klima blir de nye hovedsakene for Ap med Jonas, Raymond & co. Dette vil nok være en strategi som fenger, både innad i Ap og blant støttespillerne i LO.

Jonas Gahr Støre synes å ha tatt hintet fra Ap-sekretæren. Han har allerede tatt noen grep for å legge Ap lengre opp i angrep på den politiske banen. Før jul var det nettopp Jonas som signaliserte at oljefondet ikke lenger bør eie aksjer i kullselskaper. Ap er tydeligvis i ferd med å bli grønnere under ham.

Fredag sørget Ap for at det nå er flertall på Stortinget for å pålegge regjeringen og Statoil full elektrifisering av alle oljeplattformene på Utsira-høyden i Nordsjøen. Dermed er Ap med på å kortslutte den ordinære prosessen. Det kan være gode grunner for at Stortinget viser muskler i denne saken, for Statoil har ikke tatt de politiske signalene. Men det er alvorlig at vedtaket i Stortinget gjøres før de økonomiske konsekvensene og en ny vurdering av framdriften er lagt på bordet.

Arbeiderpartiets landbrukspolitiske talsmann, Knut Storberget, har langt på vei antydet at Ap kan komme til å stemme ned regjeringens tilbud i jordbruksforhandlingene. Også dette er en ny linje fra Ap. Selve forhandlingsinstituttet mellom bøndene og staten kan fort komme i spill. Det er regjeringen som skal føre forhandlinger, ikke Stortinget.

Det er forståelig at Arbeiderpartiet forsøker en mer offensiv stil, men det er grunn til å advare mot uansvarlig populisme og overbud, slik vi nå ser visse tendenser til. I så måte er det et tankekors at den skarpeste kritikken mot Ap kommer fra Frp-hold. Der i gården vet de hva populisme er.

Å jobbe smartere

Regjeringen skal sette ned en kommisjon som skal utrede hvordan produktiviteten i samfunnet kan øke. Foto: Terje Pedersen, ANB

Lønningene i Norge har økt mer enn produktiviteten. Det må det gjøres noe med, mener finansminister Siv Jensen (Frp) og varsler at det skal settes ned en kommisjon. Professor Jørn Rattsø skal lede kommisjonen, men det er ennå ikke klart hvem som blir de øvrige medlemmene og hva slags mandat som skal legges til grunn for arbeidet.

Les mer…

Kull, klima og moral

Energikraftverket i Longyearbyen fyres med kull fra gruven som er i drift på Svalbard. Foto: Kjell Werner, ANB

Arbeiderpartiet krever nå at oljefondet trekker seg ut på eiersiden av alle kullselskaper. Det er en djerv tanke, men slett ikke uproblematisk.

Arbeiderpartiets nye finanspolitiske talsmann, Jonas Gahr Støre, mener det har stor signaleffekt hva oljefondet gjør. Fondet har tidligere trukket seg ut av tobakk og produksjon av palmeolje.

– Nå bør vi få en grundig vurdering av hvordan dette kan skje med kull, sier Jonas Gahr Støre. Han viser til et møte mellom Barack Obama og de nordiske statsministrene i begynnelsen av september. Her var det enighet om at landene ikke bør investere i kullkraft i utlandet. Dette skjedde altså på tampen av Jens Stoltenbergs karriere som statsminister.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det er god grunn til å spørre hvorfor Arbeiderpartiets forslag kommer først nå, og ikke ble fremmet i løpet av de åtte årene med regjeringsmakt. Fremskrittspartiets Gjermund Hagesæter karakteriserer det som symbolpolitikk. Han poengterer helt riktig at Norge er avhengig av import av strøm i år med lite nedbør, og kullkraft er da ofte en del av denne importen.

Det norske oljefondet, som formelt heter Statens pensjonsfond utland, har i dag en markedsverdi på over 4.800 milliarder kroner. Fondet ble etablert for å gi langsiktig og god avkastning på oljeformuen. Midlene skal utelukkende investeres i utlandet, for på den måten å hindre at fastlandsøkonomien blir overopphetet. Fondet skal bare eie småposter og er derfor nå inne i 8.000 ulike selskaper.

Politikerne har i tillegg vedtatt av de bare skal bruke om lag fire prosent avkastning av oljefondet i et såkalt normalår. Det skal kunne brukes mer oljepenger i dårlige tider. Motstykket er at politikerne må holde igjen i gode tider.

De etiske retningslinjene for oljefondet gir klar pekepinn på hvilke selskaper som det ikke skal kunne investeres i. Grove brudd på menneskerettigheter og individers rettigheter i krig pluss alvorlig miljøskade er blant kriteriene for å bli utelukket som investeringsmål.

Oljefondet opptrer altså bare som en liten aktør i hvert selskap. Mulighetene for påvirkning av selskapenes drift er derfor i realiteten ikke til stede. Her ligger også styrken til fondet. Derfor bør politikerne generelt være forsiktige med å sette altfor mange bransjer på svartelista. Klimatrusselen må i stedet løses på det internasjonale planet og gjennom globale karbonavgifter som så blir styrende for nasjonale klimatiltak.

Kull er åpenbart i særklasse den verste enkeltkilden til klimaendringer. Spørsmålet er bare om det blir produsert mindre kullkraft i verden dersom det norske oljefondet trekker seg ut på eiersiden. Neppe.

En signaleffekt vil det utvilsomt ha, men veien til symbolpolitikk er kort. Dobbeltmoral blir det i hvert fall når Norge fortsetter å utvinne kullkraft på Svalbard.

«Nye» plasser på sykehjem

Helseminister Jonas Gahr Støre og statsminister Jens Stoltenberg fronter regjeringens sykehjemspolitikk. Foto: Vidar Ruud, ANB

Situasjonen innen eldreomsorgen har blitt et hett tema i valgkampen. To av tre sykehjemsansatte rapporterer ifølge TV 2 om uforsvarlig og uverdig behandling av eldre. NRK Dagsrevyen kan fortelle at det ikke blir 12.000 «flere» sykehjems- og omsorgsplasser i 2015, slik statsminister og Ap-leder Jens Stoltenberg har lovet. Prognosen til kommunenes interesseorganisasjon, KS, viser at det bare blir 4.376 flere plasser.

Den rødgrønne regjeringen skal ha ros for at de statlige tilskuddene til bygging av sykehjem økt er økt og at det er bevilget mer penger til kommunene. Men det må gjøres mer for å få fart på denne satsingen. Driften er problemet for mange kommuner.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Utfordringen her er at det er mer «lønnsomt» for kommunene å velge omsorgsplasser framfor sykehjem. Det skyldes at finansieringssystemet for driften av disse to omsorgsformene er ulik. Det er en problemstilling som har eksistert i over ti år uten at regjeringer av vekslende farge har klart å skjære igjennom. Nå varsler Høyre-leder Erna Solberg forbilledlig at hun vil nøytralisere denne forskjellen for å stimulere kommunene til å bygge nye omsorgsboliger. Den rødgrønne regjeringen har dessverre satt i gang nye utredninger.

Men også Erna Solberg har noe å svare for. Hun må kunne sannsynliggjøre hvordan det kan bli bedre kvalitet og kapasitet i eldreomsorgen samtidig som det skal gis minst 25 milliarder kroner i skattelettelser.

I trontaledebatten i 2009 sa Stoltenberg at regjeringens mål er 12.000 «flere» sykehjemsplasser eller omsorgsboliger. I de fleste sammenhenger har han snakket om 12.000 «nye» plasser. Jens Stoltenberg har altså vært upresis i sine løfter og formuleringer. Det bør han innrømme. Med litt raushet skjønner vel de fleste likevel at vi bør ta med både nye plasser og gamle plasser som blir pusset opp i dette regnetykket.

Problemet er bare at forvirringen er større enn som så. Det er kommunene som egentlig har ansvaret for å ha nok sykehjemsplasser. Regjeringen kan bare legge forholdene til rette. Derfor bruker helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) et annet begrep for å forklare hvorfor regjeringen er i rute. Han viser til at Husbanken har gitt «grønt lys» for tilskudd til bygging og renovering av 7.400 plasser. «Tilsagn om tilskudd» heter det på byråkratenes språk.

Mange velgere har nok, med god grunn, oppfattet Ap-løftet mer bokstavelig enn som så. Det er altså ikke lenger snakk om at 12.000 plasser skal stå ferdig for innflytting i kommunene i 2015. Her gjelder det å lese det som står med liten skrift.

Både Ap og Høyre har tydeligvis «lært». Verken Jens Stoltenberg eller Erna Solberg tør tallfeste nye mål for antall sykehjemsplasser i neste stortingsperiode. Spørsmålet må i stedet sendes videre til kommunene ved lokalvalget om to år.

Basketak ble mageplask

Grete Knudsens bok vilneppe få velgere til å forlate Arbeiderpartiet. Til det er hennes skittentøyvasken så pinlig at folk flest blir mer ille berørt enn skremt. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Gammel bitterhet er absolutt ikke et ukjent fenomen i vårt samfunn. Den forekommer i alt fra uoppgjorte familieanliggender, forsmådd kjærlighet og forretningsvirksomhet til kamp om politiske saker og posisjoner.

Les mer…

Mangel på sykehjem

Helseminister Jonas Gahr Støre mener at regjeringen i rute med sykehjemsutbyggingen. Her fotografert på Sofienbergsenteret, som han nylig besøkte. Foto: Terje Pedersen, ANB

De siste fem årene har det ifølge Statistisk sentralbyrå bare blitt 2.200 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) mener likevel at regjeringen er i rute til å nå målet om 12.000 nye plasser innen 2015. Støre viser til at det hittil er gitt grønt lys for 7.100 plasser og poengterer at 4.000 av disse allerede er ferdig.

Kommuner landet over sliter med å skaffe nok plasser i sykehjem og omsorgsboliger. Det skjer til tross for at kommuneøkonomien har blitt betydelig bedre de siste åtte årene. Regjeringen har økt tilskuddene til bygging av sykehjem. Kommunene er også tilført 67 milliarder kroner mer, gjennom en årlig inntektsvekst på i snitt 2,5 prosent. Over halvparten av dette er gitt i frie inntekter, så kommunene har hatt gode muligheter til å prioritere drift av omsorgsboliger og sykehjem.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Men her har altså mange kommuner sviktet, fordi andre lokale oppgaver tydeligvis har vært viktigere. Samtidig er det nok et faktum at rikspolitikere fra alle partier har skapt for store forventninger. Ap-leder og statsminister Jens Stoltenberg lovet foran valget i 2009 «å sørge for 12.000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger eller mer, dersom behovet et større». Etter valget viste det seg at det dreide seg om både nye og nyoppussede plasser, og i fjor ble ambisjonen justert ned til «tilsagn om tilskudd» til plasser. Her ble det altså gitt løfter med liten skrift.

Klok av skade lar Ap nå være å love et tall på nye sykehjemsplasser, og heller ikke Høyre tør å tallfeste noe konkret mål. Årsaken er kort og godt at det er kommunene som skal utføre jobben. Helseminister Jonas Gahr Støre skal ha kreditt for at han skisserer et nytt konsept, der skillet mellom sykehjem og omsorgsboliger blir visket mer ut. Men regjeringen tør dessverre ikke å ta skrittet fullt ut.

Utfordringen er nemlig at det er totalt ulike ordninger for finansiering og egenbetaling ved disse to boligformene. Dette er en 10-15 år gammel problemstilling, som vekslende regjeringer må ta ansvar for at ikke er løst. Dagens ordning legger for stramme føringer for heldøgns omsorg, slik at det blir vanskelig for kommunene å etablere mer fleksible tilbud. I tillegg er det et faktum at det blir stadig flere demente nordmenn som trenger heldøgns omsorg, og for mange av disse pasientene er det sykehjem som bør være løsningen.

I mange tilfeller «lønner» det seg dessverre for kommunene å satse på omsorgsboliger, selv om regnestykket for det offentlige samlet sett blir negativt. Høyre-leder Erna Solberg skal ha ros for at hun nå foreslår å etablere en statlig driftstilskuddsordning for å nøytralisere forskjellen i driftskostnader mellom sykehjem og omsorgsboliger. På den måten kan kommunene bli stimulert til å bygge flere sykehjemsplasser. Bedre sent enn aldri.

Folks helse

Helseminister Jonas Gahr Støre fikk hjelp av Lukas og Kaja da han skulle presentere den nye folkehelsemeldingen. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Det er både lett og riktig å si at hver enkelt av oss har ansvar for vår egen helse. Men god folkehelse, som også er viktig for oss som enkeltpersoner, er samfunnets ansvar.

Les mer…

Eldrebølgen

Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre liker ikke begrepet eldrebølge. Foto: Terje Pedersen, ANB

Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre (Ap) presenterte fredag regjeringens stortingsmelding om morgendagens omsorg. Det legges opp til en ny omsorgsplan som skal avløse gjeldende plan. Horisonten heves fra årstallet 2015 til 2020.

– Morgendagens eldre er ingen bølge av krevende omsorg og kostnader, sier Jonas Gahr Støre. Han mener vi bør slutte å bruke begrepet eldrebølgen. Helseministeren vil heller feire at vi får flere eldre. De er velferdsstatens bonus og representerer en ressurs. Den nye generasjonen eldre lever lenger siden de har bedre helse.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Helseministeren har et poeng, men han kommer likevel ikke unna det faktum at det blir flere eldre. Det er grunn til å minne om det regjeringen sa i den såkalte perspektivmeldingen i februar: «For å finansiere de økte utgiftene knyttet til aldringen må vi enten øke inntektene i offentlig sektor eller finne fram til innsparinger som ikke undergraver de viktigste velferdsordningene». Svaret har vi ennå ikke fått.

I stortingsmeldingen er det mange ord og fine tanker. De konkrete tiltakene kommer i det enkelte års budsjetter. Det er å håpe at vi får noen svar allerede i kommuneproposisjonen før ferien og i høstens statsbudsjett. Rett nok lanseres det gode grep om å trekke veksler på frivillig arbeid, de pårørende skal få en styrket rolle og det skal satses på velferdsteknologi slik at flere eldre får mulighet til å leve mer selvstendige liv. Dette er det sikkert bred politisk enighet om.

Før forrige valg lovet regjeringen 12.000 nye plasser i sykehjem og omsorgsboliger. Nå settes det ikke noen nye slike mål. Helseministeren skisserer i stedet et nytt konsept for sykehjem og omsorgsboliger. Skillet her er i ferd med å bli visket ut. Rommene på sykehjemmene begynner nemlig å ligne mer på fullverdige boliger, mens omsorgsboligene bygges sammen som alternativ og supplement til tradisjonelle sykehjem. Signalet om små bofellesskap og små avdelinger i stedet for store tradisjonelle institusjoner synes å være et fornuftig grep.

Snart har vi altså sykehjem i egen bolig og egen bolig i sykehjem. Problemet er bare at det i dag er totalt ulike ordninger for finansiering og egenbetaling ved disse boformene. Regjeringen har ennå ikke har våget å konkludere slik at det blir en felles ordning for sykehjem og omsorgsboliger. Dette er en 10-15 år gammel problemstilling. Nå må vi dessverre vente på nye utredninger.

Om nye 10-15 år vil det bli en kraftig økning i aldersgruppen over 80 år. Da vil også utfordringene knyttet til demens vokse tilsvarende. Nå står nemlig etterkrigskullene på terskelen til pensjonsalderen, og de neste femti årene vil antallet pensjonister bli nesten doblet. Da vil det bare stå 2,5 yrkesaktive bak hver pensjonist. Dette er og blir en eldrebølge. Vi kan like det eller ikke.

Støres smarte helsegrep

Helseminister Jonas Gahr Støre sto i fokus etter onsdagens tale der han offentlig lanserte budskapet som senere på dagen ble gitt til toppene i de fire helseregionene. Foto: Vidar Ruud, ANB

Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre (Ap) lanserte onsdag ti grep for en bedre sykehuspolitikk. Nå skal det bli kveldsåpne poliklinikker, mer heltid framfor deltidsjobber og så skal det bli slutt på unødvendig rapportering. Støre lover også kortere ventetider og raskere diagnose ved alvorlig sykdom.

Det mest spennende av helseministerens grep er nok forslaget om lengre åpningstid for planlagt aktivitet ved sykehusene. Jonas Gahr Støre tenker seg poliklinikker som er åpne helt til klokken 21 på kvelden. De ansatte vil nok kvie seg for dette, men det er åpenbart bra for pasientene. I tillegg er det god samfunnsøkonomi å utnytte dyrt sykehusutstyr bedre. I dag blir mye av utstyret bare benyttet 20 timer i uka.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det er nok bred enighet om de fleste av tiltakene som helseministeren har på resepten for riktig medisin. Men det er også grunn til å merke seg det politiske budskapet. Ministeren synes allerede å være godt i gang med den lange valgkampen. Han advarer mot å legge ned de fire helseregionene. Det vil føre til sentralisering og dårligere muligheter for arbeidsfordeling sykehusene imellom. Han går også ut mot høyrepartienes modell der private sykehus skal få ubegrenset med penger fra staten. Da blir det mindre igjen til de offentlige sykehusene. Potten er jo den samme. Taperne blir de med kroniske sykdommer, de som sliter med rusproblemer, de som trenger psykiatrisk behandling og helseforskningen.

Dagens Næringsliv kunne onsdag fortelle at salget av private forsikringer har økt med 20 prosent det siste året. Ved årsskiftet var 360.000 personer forsikret mot å stå i helsekø. Tallet har økt med 300.000 under rødgrønt styre. Helseministeren bedyrer at han likevel ikke har problemer med nattesøvnen. Men det store innslaget av private helseforsikringer er et sykdomstegn ved det norske helsevesenet. Vi er i ferd med å få en todeling der noen kan kjøpe seg fram i køen. Dette fenomenet bør bekymre de rødgrønne. Det gjør ikke situasjonen bedre at Høyre nå har droppet ideen om å gi skattefradrag for slike helseforsikringer. Ordningene er allerede lukrative nok.

Støre vil ha slutt på profesjonskampen mellom de ulike yrkesgruppene. Helseministeren tar derfor til orde for en smartere oppgavedeling mellom profesjonene slik at den samlede kompetansen kan bli bedre utnyttet. Spørsmålet er om de sterke fagforeningene vil være med på ferden.

Jonas Gahr Støre skal ha ros for at han tør tenke nytt og er villig til å handle der tidligere helseministre ofte har nøyd seg med å snakke. Som utenriksminister har Støre vært god på å fylle begrepet dialog med vedbalt innhold. Det blir minst like krevende som helseminister. Nå må han i tilfelle komme med tiltak og vise at det ligger et ris bak speilet. Dialog er ikke nok.

Rødgrønn sykehusstrid

Sp’s Kjersti Toppe går til knallhardt angrep på regjeringspartner Ap og måten helseforetakene drives på. Foto: Terje Pedersen, ANB

Samme uke som helseminister Jonas Gahr Støre holder felles møte med landets fire regionale helseforetak, velger Senterpartiets fremste helsepolitiker, Kjersti Toppe, å angripe sykehusmodellen som har eksistert i 11 år.

Les mer…

Ansvaret for god helse

Helseminister Jonas Gahr Støre forbereder seg på å møte Høyre-leder Erna Solberg i valgkampen til høsten. Foto: Terje Pedersen, ANB

Helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) tror at helse blir en av hovedsakene i høstens valgkamp. Han vil gjenreise temaet folkehelse som noe viktig i politikken og samfunnsbyggingen.

– I et fellesskap er alles helse også alles ansvar, sier Jonas Gahr Støre til Dagsavisen. Helseministeren varsler at forebygging vil stå sentralt i folkehelsemeldingen som regjeringen snart har klar. Støre har også en klar melding til høyresiden i politikken, som han anklager for ikke å ville legge seg opp i folks hverdag.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Ifølge helseministeren dreier det seg om å ta samfunnsansvar. Det skal bli spennende å se hvordan Støre vil klare seg i høstens valgkamp. I denne omgang er det mer interessant å merke seg at han først vil utfordre sine regjeringskolleger.

– Vi trenger en større bevissthet i de andre sektorene, og jeg trenger å forankre hos mine kolleger at de også er helseministre på sine felt, sier Støre offensivt. Internt i Ap vil han jobbe for så vel måltid som mer fysisk aktivitet i skolen. Helseministeren mener at SV har fått unødig mye tyn for å kjøre skolemat som en valgkampsak. Jonas Gahr Støre skal ha ros for at han tør tenke høyt om en slik helsereform i skolen. Det vil koste penger, men kommer til å bli en god investering.

Jonas Gahr Støre har tidligere gjort det klart at det skal jobbes videre med en forskrift som forbyr markedsføring av usunn mat som er rettet mot barn. I utgangspunktet kan dette høres ut som en besnærende tanke, men her bør ministeren tenke seg om to ganger. Det er vanskelig å se for seg hvordan et slikt forbud mot kinderegg og liknende produkter skal utformes i praksis. Det blir eksempelvis umulig å skille mellom reklame rettet mot 17-åringer og de som har fylt 18.

Nå virker det imidlertid som at Støre er i ferd med å bakke litt ut i denne saken. Han er nemlig rede til å sette seg ned med næringen for å se på mulighetene for selvregulering. Bransjen er på sin side opptatt av å dempe noe av reklametrykket som er rettet mot barn. Riset bak speilet ser altså ut til å virke.

Støre har liten tro på at økte avgifter er veien å gå for å begrense salget av usunn mat. Han avviser ikke å bruke prismekanismer, men heller i stedet til merkeordninger som bevisstgjør forbrukerne ernæringsmessig. Nøkkelhullordningen er et eksempel til etterfølgelse. Kombinert med holdningskampanjer kan vi komme langt.

Støre ønsker å bruke pekefingeren. Han er ikke redd for å få merkelappen moralist i all praten om sukker, fett og sofasitting. Det er et offensivt utgangspunkt som det står respekt av. Men helseministeren begir seg samtidig inn i et vanskelig grenseland. Hvis Støre blir for moralistisk og ukritisk velger en forbudslinje, kan han bli et lett bytte for høyrekreftene. Alt med måte, er en god leveregel.

Vil ha Jonas

Jonas Gahr Støre er soleklar favoritt til å overta Ap-tronen når Jens Stoltenberg gir seg med politikken. Men det har imidlertid ikke statsministeren gitt noen signaler om at han tenker på å gjøre. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Ap-folket vil ha Jonas Gahr Støre som ny partileder når Jens Stoltenberg gir seg som politiker. Ifølge en undersøkelse gjort av NorgesBarometeret peker to av tre av Ap’s folkevalgte i landets kommuner på Støre som den naturlige etterfølgeren.

Les mer…

Elektronisk helsejournal

Helseminister Jonas Gahr Støre lover elektronisk pasientjournal i løpet av få år. Foto: Terje Pedersen, ANB

Regjeringen vil utvikle et system der alle innbyggerne får én elektronisk helsejournal som følger oss som pasienter i hele livet. Det skal derfor gjennomføres et pilotprosjekt i Helse Midt-Norge for en journal som omfatter sykehus, kommuner, fastleger og andre som deltar i behandling av pasienten.

– Vi vil utnytte mulighetene som ligger i moderne teknologi for å nå målet om bedre kvalitet, bedre pasientsikkerhet, mer effektivitet og bedre ressursbruk, sa helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) da han nylig la fram stortingsmeldingen om digitalisering av helsesektoren.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Regjeringen ønsker å gi helsepersonell rask, enkel og sikker tilgang til alle nødvendige opplysninger. Det skal skje uavhengig av hvor i landet pasienten blir syk eller får behandling. I løpet av våren 2013 vil det komme krav til standardisering.

Støre har et godt poeng for elektronisk journal når han sier at det er utrygt når helseinformasjon i dag er spredt på mange steder. Direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet er likevel bekymret for personvernet i det nye opplegget som regjeringen nå skisserer. Thon hevder at helseopplysninger er de mest sensitive opplysninger som finnes om oss, og han forlanger derfor et system der tryggheten er absolutt total. Datatilsynssjefen viser til tilsynssaker hvor det har kommet fram at for mange har hatt tilgang til journaler og dermed har kunnet se for mye.

Det må selvsagt lages klare kjøreregler for hvem som skal ha tilgang på journaler og hvordan disse opplysningene skal kunne brukes. På dette feltet har helsesektoren mye å lære av Skatteetaten, både når det gjelder effektivitet og personsikkerhet. Fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap) lanserte nylig muligheten for å bruke Bank-ID til å logge inn på en rekke offentlige tjenester. Derfor er det fornuftig at helseministeren også ønsker å knytte de elektroniske pasientjournalene mot det samme systemet.

I dag er det dessverre altfor problematisk å utveksle pasientjournaler. Det er for eksempel slik at dersom to kommuner har felles legevakt, så kan ikke en journal sendes elektronisk fra en lege i den ene kommunen til en kollega i den andre. Tilsvarende er det problematisk dersom man opereres for kreft på sykehuset i Bodø og skal viderebehandles i Tromsø. Da kan ikke røntgenbildet sendes elektronisk mellom disse byene.

Det brukes i dag store ressurser på å brenne journaler inn på CD-plater som sendes i konvolutter til andre instanser i helsevesenet. Til og med faks brukes fortsatt for å sende helseopplysninger mellom sykehus og fastleger.

Ulike datasystemer er ett problem som det dessverre vil ta noen år å rette på. Verre er det at et rigid lovverk for personvern byr på store utfordringer i helsesektoren. Dette er misforstått personvern som går ut over pasientsikkerheten.

Ventetidsbrudd

Usikkerhet om hvor lang ventetiden faktisk er, skaper både ekstra utrygghet og betydelig frustrasjon fra dem som venter på behandling. Foto: Terje Pedersen, ANB

Norske pasienter venter mye lengre på å få sykehusbehandling enn sykehusene selv rapporterer. En gjennomgang viser at 11 av 20 sykehus begynner å regne ventetiden på ny ved å sette en ny startdato når en pasient blir sendt videre til behandling. Kreftpasienter er blant dem som oftest opplever slike brudd på pasientrettighetsloven.

Les mer…