Viser arkivet for stikkord jensstoltenberg

Vekst med klimatiltak

Jens Stoltenberg presenterte tirsdag en ny internasjonal klimarapport. Foto: Jon Olav Nesvold, NTB Scanpix/ANB

Det behøver ikke å være noen motsetning mellom økonomisk vekst og grep som tar nødvendige klimahensyn. Det viser en ny internasjonal rapport som tidligere statsminister Jens Stoltenberg har gitt viktige bidrag til.

– Jeg blir omstillingsoptimist av å lese denne rapporten. Klimaspørsmål må ikke sees som en byrde som begrenser mulighetene for verdiskapning, men snarere som en mulighet for utvikling og vekst, sier statsminister Erna Solberg.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Statsministeren er befriende ærlig når hun innrømmer at det blir vanskelig å nå de nasjonale utslippsmålene som er satt for 2020. Erna Solberg viser til at det ikke blir noe av fullrensingen på Mongstad og skylder dermed behendig på forgjengeren i statsministerstolen.

Like interessant er det at NHO-sjef Kristin Skogen Lund og LO-leder Gerd Kristiansen har skrevet en felles kronikk om hva Norge kan gjøre for klimaet. Her er budskapet at nasjonale målsettinger om to tredels kutt hjemme ikke må stå i veien for den mest klimaeffektive utnyttelsen av ressursene sett i et globalt perspektiv.

– Norge bør kutte innenlandske klimagassuttslipp der det er mulig, men når produksjon i Norge sette mindre klimaspor enn produksjon i utlandet, bør den foregå her, skriver NHO-sjefen og LO-lederen. De to mener at Norge både har en plikt og mulighet til å bidra til mer klimavennlige energiformer som tar kullets plass. Dette er i tråd med det både Jens Stoltenberg og Erna Solberg hevdet da rapporten ble presentert tirsdag.

En av rapportens klare anbefalinger er å fjerne offentlige subsidier til olje, kull og gass. Rundt om i verden brukes det nemlig seks ganger så mye på slike subsidier som på støtte til fornybar energi. Miljøbevegelsen mener at også norsk oljeindustri blir subsidiert, men det avviser både den forrige og dagens statsminister.

Det norske skattesystemet bidrar riktignok til subsidiering i letefasen, men så blir skatten på den annen side skyhøy på oljen og gassen som hentes opp. Og på toppen av dette kommer den særnorske CO2-avgiften og høye forbruksavgifter på bensin og diesel.

Klimautfordringen er i hovedsak global. Da er svaret en ny internasjonal klimaavtale og en global avgift på karbon. På den annen side vil energibehovet øke i årene framover. Millioner av mennesker må løftes ut av fattigdom. Løsningen i vår del av verden er at vi må bo tettere i byene og reise mer kollektivt.

Den nye klimarapporten bidrar til å bringe mer realisme inn i den norske klimadebatten. Samtidig ser vi en klarere polarisering. Miljøbevegelsen og partier som SV, Venstre og Miljøpartiet De Grønne skjerper tonen overfor regjeringen og det største opposisjonspartiet. Spørsmålet er om små partier her skal kunne trumfe et bredt flertall på Stortinget. Det kan føre til dårlig klima i det politiske miljøet.

Løftene om «nye» sykehjem

Som Ap-leder lovet Jens Stoltenberg 12.000 nye sykehjemsplasser innen 2015. Det målet var han langt unna å nå da regjeringen Stoltenberg gikk av i fjor. Her sammen med Jonas Gahr Støre, som var helseminister og nå har tatt over som Ap-leder. Foto: ANB-arkiv

Etter åtte år med rødgrønt styre har det bare blitt 567 flere plasser på landets alders- og sykehjem. Ved utgangen av 2013 var det 41.594 plasser. Foran valget i 2009 lovte daværende statsminister Jens Stoltenberg «å sørge for 12.000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger, eller mer dersom behovet er større» innen 2015.

De fleste av oss forsto nok dette slik at Ap lovet 12.000 flere plasser ved sykehjem og omsorgsboliger, men etter valget ble det klart at tallet inkluderer ombygging og erstatting av gamle plasser. I 2012 ble ambisjonene justert ytterligere ned, til «tilsagn om tilskudd» til heldøgnsplasser.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

På denne bakgrunn hevdet daværende helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) i fjor sommer at Stoltenberg-regjeringen lå godt an til å nå målet om 12.000 plasser. Han viste til at det da var gitt grønt lys for 7.100 plasser og poengterte at 4.000 av disse allerede er ferdig.

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at det samlet bare ble bygd 1.780 sykehjemsplasser på de åtte rødgrønne årene. Og det er bare gitt tilsagn om 5.610 flere plasser. Samme hvordan man regner er det altså langt fram til målet om 12.000 nye plasser. Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann, Torgeir Micaelsen, er ydmyk når Aftenposten konfronterer ham med tallenes tale.

– Vi må gå i oss selv og spørre om virkemidlene er gode nok. Jeg mener de ikke er det, sier Micaelsen. Han ber Ap diskutere om staten skal bidra med tilskudd til drift av sykehjem og heldøgnsbemannede omsorgsboliger. Kommunene kvier seg for satsinger som vil påføre dem nye driftsutgifter dersom det går ut over andre prekære oppgaver.

Ap-leder Jonas Gahr Støre bør ærlig innrømme at Ap gjorde opp regning uten vert da det ble lovet 12.000 nye sykehjemsplasser. Nå er det opp til helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) å handle. Han starter forbilledlig med å telle hvor mange som venter på sykehjemsplass. Det er det nemlig ingen som vet. Til våren skal vi også få et tall på hva som er den nye regjeringens mål på dette området.

Høyre/Frp-regjeringen lover å innføre en statlig ordning med driftstilskudd som skal hindre skjevfordeling mellom omsorgsboliger og sykehjem. Ordningen skal også sikre raskere utbygging av sykehjemsplasser. Det høres fint ut, men lett blir det ikke. Vi venter spent på svaret.

Lærdommen i denne saken er enkel. Rikspolitikerne bør være forsiktige med å love på kommunenes vegne. Klok av skade ville verken Arbeiderpartiet eller Høyre tallfeste nye mål for sykehjemsplasser foran valget i 2013. Men neste høst er det lokalvalg. Da bør velgerne stille sine kommunepolitikere til ansvar. De fleste kommunene har mye å svare for her. Tempoet i sykehjemsutbyggingen må opp. Det haster.

Tid for Jonas

Jonas Gahr Støres mest krevende utfordring er de store forventningene han blir møtt med. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Kritikerne trekker gjerne fram at Jonas Gahr Støre er født med sølvskje i munnen. Det kan så være. Han er definitivt ikke født inn i bevegelsen, slik som alle sine forgjengere på toppen i Arbeiderpartiet.

Les mer…

Stoltenberg til NATO

Jens Stoltenberg overtar jobben som generalsekretær i NATO etter Anders Fogh Rasmussen. Foto: Terje Pedersen, ANB

Jens Stoltenberg (55) ble fredag utnevnt til ny generalsekretær i NATO. Dermed må det velges en ny Ap-leder. Jonas Gahr Støre er favoritt til å ta over, men det er en annen historie.

Allerede den 18. mars kunne en italiensk avis fortelle at Stoltenberg lå godt an i løypa, og de siste dagene har det blitt enda klarere. Det kom tidlig fram at både USAs Barack Obama og Tysklands Angela Merkel ønsket Stoltenberg i jobben, og denne uka bekreftet Storbritannias David Cameron overfor Parlamentet at også han ønsket seg den tidligere norske statsministeren.

Det er nettopp jobben som statsminister som har gjort Jens Stoltenberg kvalifisert til toppstillingen i NATO. Sterke krefter i forsvarsalliansen har nemlig ønsket seg en tidligere statsminister i denne rollen. Det hører med til historien at også den avtroppende generalsekretæren, Anders Fogh Rasmussen, er tidligere statsminister – i Danmark.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Jens Stoltenberg kom med den indirekte bekreftelse da han tirsdag innledet sin tale til Arbeiderpartiets landsstyremøte med å rette en advarende pekefinger til Vladimir Putin for den russiske annekteringen av den ukrainske Krim-halvøya. Nettopp den spente situasjonen i Ukraina og på Krim vil være en sentral oppgave for NATO i den nærmeste tiden, og denne utfordringen vil sikkert være kritisk også for den kommende generalsekretæren i forsvarsalliansen.

Stoltenberg har gode forutsetninger til å gjøre en bra jobb i NATO. Han er en av de få politikerne som dyrker kompromisser. Dialog, kombinert med vestlig fasthet, er det som nå trengs. Den rødgrønne regjeringens støtte til – og deltakelse i – NATO-bombingen i Libya har nok blitt lagt merke til blant de mektige statslederne i alliansen. Norge har vært patent når det har vært avgjørende. Samtidig har Stoltenberg vist at det går an å forhandle med Russland. Delelinjen i Barentshavet er et lysende eksempel på norsk-russisk diplomati.

Norsk politikk blir annerledes uten Jens Stoltenberg. Men alt har sin tid. Stoltenberg startet sin karriere som AUF-leder i 1985, og han var en avgjørende pådriver for å få AUF til å bli tilhenger av nettopp NATO. Han ble nestleder i Ap i 1992 og tok over som sjef i partiet i 2002. Stoltenberg har vært statsminister, først i halvannet år og så i åtte år fram til valget i fjor høst.

Selv om norsk politikk har vært forrest i panna på Stoltenberg, har han i hele sitt politiske liv vært internasjonalt orientert. Han har for eksempel fokusert på at kampen mot klimatrusselen i hovedsak må vinnes på det globale planet.

Stoltenberg har over år skapt seg et bredt internasjonalt kontaktnett. Men det viktigste er tilliten han har bygd opp. NATO-jobben blir en fjær i hatten for Norge generelt og Jens Stoltenberg spesielt. Vi tar av oss nisselua og ønsker lykke til.

Ap vil lytte mer

Denne uka kom Ap-sekretær Raymond Johansen med en viktig erkjennelse: Partiet hørte for lite på velgerne da det hadde regjeringsmakt. Foto:Terje Pedersen, ANB.

Jens Stoltenbergs favorittstempel til å bli generalsekretær i NATO overskygget mye av det som ellers skjedde på Ap’s landsstyremøte denne uka.

Les mer…

Halvveis til månen

Jens Stoltenberg (Ap) ble grillet om Mongstad-saken av Stortingets kontrollkomité. Her hilsen han på Venstres Abid Raja. Foto: Vidar Ruud, ANB

Ap-leder og tidligere statsminister Jens Stoltenberg måtte mandag stå skolerett for kontrollkomiteen på Stortinget. Bakgrunnen var det delvis mislykkede Monstad-prosjektet. Den rødgrønne regjeringen gikk høyt på banen og lovet fullskala rensing av gasskraftverket på Mongstad pluss etablering av et teknologisenter for fangst og lagring av CO2.

I sin nyttårstale i 2007 tok Stoltenberg store ord i bruk ved å karakterisere prosjektet som «vår månelanding». Visjonen var å «få på plass den teknologien som gjør det mulig å rense utslipp av klimagasser».

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Etter valget i fjor høst ble imidlertid planene om fullskala rensing i form av fangst og lagring av CO2 droppet. På tampen av sin karriere vendte den rødgrønne regjeringen tommelen ned for denne delen av prosjektet. Det ble for dyrt og komplisert. Men Jens Stoltenberg mener forsatt at teknologisenteret fortjener betegnelsen månelanding. Ham om det.

Mongstad-prosjektene har så langt kostet staten nærmere åtte milliarder kroner. Det meste av utgiftene har gått til teknologisenteret. Ifølge Stoltenberg var det først i fjor høst at man sto ved en avgjørende korsvei. Prislappen på rensing av gasskraftverket ble da stipulert til svimlende 25 milliarder kroner, en femdobling av det som var skissert i 2006. Samtidig har volumet CO2 som skal renses blitt halvert.

I realiteten hadde de rødgrønne nok kunnskap til å stoppe fullskala rensing allerede våren 2013, men det vil ikke Jens Stoltenberg innrømme. Hensynet til svekket miljøomdømme i stortingsvalget, spesielt for SVs del, ble dessverre avgjørende for å vente med å trekke konklusjonen til etter valget. Saken har også blitt pinlig for Riksrevisjonen, som la sin kritiske rapport i skuffen til etter valget.

Jens Stoltenberg svarte godt for seg i mandagens høring. Han kan ikke kritiseres for ikke å ha holdt informasjon tilbake for Stortinget. I etterpåklokskapens lys ser vi nå klart at planene om fullskala rensing ikke burde ha blitt vedtatt. Innvendingene fra Statoil ble neglisjert, men det er en kritikk som må rettes til hele Stortinget som jo velsignet opplegget. Fullskala rensing fra første dag var heller ikke et realistisk alternativ.

Det er prisverdig at politikere setter seg djerve mål, men det skaper samtidig stor fallhøyde når man ikke oppnår disse. SV la veldig stor prestisje i planene om å få realisert fullskala rensing av gasskraftverket på Mongstad. Og verre ble det med Jens Stoltenbergs nyttårstale. Det hjalp ikke at budskapet her strengt tatt bare gikk på teknologi. Velgere flest satt igjen med inntrykk av at det var de ambisiøse planene om fangst og lagring som var selve månelandingen, ikke teknologisenteret.

Jens Stoltenberg kom bare halvveis til månen. Derfor blir det ingen månelanding.

Ap-lederens frierferd

LO-leder Gerd Kristiansen vil satse på rødgrønn allianse også i 2017. Ap-leder Jens Stoltenberg er uklar. Foto: Terje Pedersen, ANB

Ap-leder Jens Stoltenberg er igjen på frierferd overfor KrF og Venstre. Samtidig varsler han en mindre forpliktende allianse enn den rødgrønne som varte i to stortingsperioder.

– Vår dør står åpen til KrF og Venstre, men det blir opp til dem om de vil samarbeide med oss, sier Stoltenberg til VG julaften. Ap-lederen hevder videre at Høyre kunne ha fått flertall ved å gå til sentrum, men Erna Solberg valgte som kjent å danne regjering med Frp i stedet.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Det er ikke bra for Norge, men det åpner for et samarbeid mellom oss og sentrum, utdyper Stoltenberg. Ap-lederen har her både rett og feil. Regjeringens nye kurs er ikke bra for landet, men velgerne har fått den politikken de har bedt om. Stoltenberg møter imidlertid en kald skulder fra både KrF og Venstre. Han får som ventet svar på tiltale.

KrF-leder Knut Arild Hareide slår nemlig fast at avstanden har blitt større mellom Ap og KrF på de tre månedene som har gått siden stortingsvalget. Ap har gått hardt ut mot nettopp de sakene som KrF har fått gjennomslag for på borgerlig side. Det gjelder reservasjonsretten for leger som ikke ønsker å henvise til abort, opprettholdelse av skatteklasse to og økningen i kontantstøtte for ettåringer. Venstre-leder Trine Skei Grande mener på sin side at Ap alltid er mye hyggeligere når de er i opposisjon enn posisjon.

Jens Stoltenberg tar feil når han hevder at Erna Solberg kunne ha valgt å ta KrF og Venstre i regjering framfor Frp. Siv Jensen har nemlig gjort det krystallklart at Frp ikke vil støtte en regjering som partiet selv ikke er en del av. Dermed var det i realiteten opp til KrF og Venstre å avgjøre om de ville bli med i en firepartiregjering eller bare støtte dannelsen av en regjering av Høyre og Frp.

Mer interessant er det imidlertid at Jens Stoltenberg nå antyder at Ap bør kopiere de svenske sosialdemokratene, som nå frir til begge sider av de tradisjonelle blokkene. Det kan bli et politisk prosjekt der Ap stiller seg åpen for ulike løsninger etter valget i 2017. Ifølge Stoltenberg kan det bety et alternativ som ikke blir like forpliktende som sist.

Etter årets stortingsvalg har Jens Stoltenberg vært tilbakeholden med å skissere hvilken samarbeidsstrategi som bør velges ved neste korsvei. Det samme gjelder Sp-leder Liv Signe Navarsete. SV-leder Audun Lysbakken har imidlertid fortsatt tro på en rødgrønn renessanse, men han vil ikke tidfeste denne.

Med sine løse tanker overfor VG har Jens Stoltenberg skapt stor uklarhet. Han og Ap bør lytte til LO-leder Gerd Kristiansen som utvetydig har tatt til orde for et fornyet rødgrønt alternativ. Det er et høyt spill å kaste den rødgrønne alliansen på båten. Ap kan risikere å stå venneløs tilbake. Jens Stoltenberg har i aller fall gjort opp regning uten vert i sitt frieri til KrF og Venstre.

Slutt nå, Sverige!

Kjære svensker. I Norge vet vi hva Fremskrittspartiet er og ikke er. La oss få slite med det på egen hånd. Foto: Helge Rønning Birkelund, ANB

Det er ikke vanskelig å avvise de hatske utfallene mot Norge fra svensk hold. Til det er de for usaklige, kunnskapsløse og fordomsfulle.

Les mer…

Merkels triumf

Angela Merkel klarte søndag å vinne tre valg på rad. Jens Stoltenberg tapte sitt første og fjerde. Foto: Vidar Ruud, ANB

Forbundskansler Angela Merkel vant en overveldende seier med en oppslutning på 41,5 prosent i søndagens valg i Tyskland. Hun fikk riktignok ikke flertall i parlamentet, men kristeligdemokratene kan glede seg over en framgang på åtte prosentpoeng fra forrige valg og det beste resultatet på 20 år.

Det nye ved årets tyske valg er at kristeligdemokratene må skaffe seg en ny alliert etter at de liberale fridemokratene havnet under sperregrensen. Mye tyder dermed på at Merkel må fri til sosialdemokratene. Tyskland har også tidligere blitt styrt av en lilla koalisjonsregjering. Men denne gangen vil et kompromiss nok sitte lengre inne, for sosialdemokratene ble straffet av velgerne forrige gang de var med i en slik storkoalisjon, under Merkels første periode fra 2005 til 2009. Sosialdemokratene vil sikkert sette mye inn på å få finansministerposten.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det blir spennende å se om Angela Merkel sitter fireårsperioden ut. Spørsmålet blir så hvem som eventuelt tar over dersom hun gir seg på topp. Merkel har i stor grad ødelagt for dem som har ligget an til å etterfølge henne. I tillegg er mye av politikken kompromisset bort. Her ligger det kanskje en åpning for de tyske sosialdemokratene, selv om mulighetene i dag synes temmelig små.

Økonomisk ansvarlighet og stramme budsjetter har vært Merkels medisin. Den har virket. Baksiden av medaljen er høy arbeidsledighet og økte forskjeller. Men den jevne tysker har det bra, spesielt sett i forhold til det som et tilfelle lenger sør i Europa. Merkel har derfor en høy stjerne hos det store flertall av tyskerne. Det får ikke hjelpe at hun står desto svakere i de kriserammede EU-landene. Prisen på hjemmebane er at det nye eurokritiske Alternativ for Tyskland har fått vind i seilene, men det er en sjanse Merkel nok er villig til å ta. Spørsmålet er om den tyske forbundskansleren nå tør å gjøre litt mer dristige valg. Eksperimenter blir det uansett ikke.

Angela Merkel er en av få statsledere i euroområdet som har maktet å beholde jobben gjennom krisen. Tyskland er også det landet som har klart seg best. Det konkurranseutsatte næringslivet i Norge skal være glad for at det tyske økonomiske lokomotivet i det minste går i krabbegir. Kristeligdemokratenes seier vil få stor betydning for EUs utvikling i tiden framover. Nå kan det bli fortgang i arbeidet med en felles bankunion, og en ny hjelpepakke til Hellas kan komme på plass.

Angela Merkel gjorde mesterstykket å bli gjenvalgt to ganger. Jens Stoltenberg klarte det ikke, for i Norge er det verken krise eller kriseforståelse. Den tyske forbundskanslerens svar på krisen har hele tiden vært at det trengs mer samarbeid i Europa, ikke mindre. Uten Angela Merkel hadde krisen vært større. Det bør være et tankekors, også i Norge.

Rødgrønt fellesskap

Det ser ut som at Ap-leder Jens Stoltenberg, Sp-leder Liv Signe Navarsete og SV-leder Audun Lysbakken vil se mer i forskjellige retninger i opposisjon. Foto: Terje Pedersen, ANB

Det rødgrønne samarbeidet går naturlig nok over i en ny fase og form når tilværelsen nå blir i opposisjon. Det er et åpent spørsmål om Ap, SV og Senterpartiet går til valg som en felles allianse i 2017. Jens Stoltenberg slo tirsdag fast at Ap har gode erfaringer med det rødgrønne samarbeidet, men han la samtidig til at Arbeiderpartiets historie først og fremst har vært å regjere alene.

– Mer er det ikke å si om den saken, sa Stoltenberg og presiserte at det er opp til landsmøtet i Ap å ta stilling til dette. Selv har han et pragmatisk forhold til samarbeidsspørsmålet. Stoltenberg poengterer at Ap, SV og Sp fortsatt skal være venner, men han mener at opposisjonstilværelsen vil gi muligheter til å rendyrke partienes profil mer.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Også lederne i SV og Sp er tilbakeholdne med allerede nå å konkludere med hvordan partiene vil stille seg ved stortingsvalget om fire år. Audun Lysbakken har likevel håp om at SV kan bli så sterkt at det igjen kan spille en rolle som maktfaktor i norsk politikk. SV-lederen tror at vi kommer til å se et tydelig fellesskap mellom de rødgrønne partiene etter hvert som den nye borgerlige regjeringen legger fram ny politikk. Han har derfor håp om en ny rødgrønn regjering en gang i framtiden.

Det er forståelig at Jens Stoltenberg ikke vil legge lokk på den interne debatten og evalueringen som bør følge av årets valgnederlag. Nå gjelder det å bruke tid på å slikke sårene. Det er videre naturlig at Ap-lederen holder kortene litt til brystet inntil det er avklart hvilket forhold KrF og Venstre vil ha til den borgerlige regjeringen som Erna Solberg snart blir statsminister for.

Vi merker oss på den annen side at Stoltenberg er klar på at han vil bygge videre på det tette samarbeidet og den gode dialogen med LO. I den sammenheng bør han låne øre til LO-leder Gerd Kristiansen, som allerede i august sa at det er viktig å pleie det rødgrønne samarbeidet også etter et eventuelt valgnederlag.

Sentrale krefter i både Ap, Sp og SV tenker i samme baner. Det neste halvåret vil gi viktige avklaringer i så måte. De tre partiene har frihet til å flagge egne fanesaker, men de må samtidig unngå å tråkke hverandre for mye på tærne. Eksempelvis vil samarbeidsviljen i Sp bli svekket dersom Ap blir med på et kraftig kutt i antall politidistrikter og støtter en storstilt tvangssammensåling av kommuner.

Audun Lysbakken skal ha ros for relativt klar tale. Jens Stoltenberg er dessverre uklar. Ap-lederen burde i det minste ha signalisert behov for en bred og forpliktende allianse som kan danne motpol til det vi nå skimter på borgerlig side. Stoltenberg bør ha lært av alenegangen og valgnederlaget i 2001. Da må han unngå å støte Senterpartiet fra seg og isolere SV. Det gjelder å ha venner og allierte i politikken.

Erna er vinneren

Erna Solberg har brakt Høyre tilbake på 80-tallets Willoch-nivå. Foto: Vidar Ruud, ANB

Erna Solberg blir Norges nye statsminister. Valgresultatet etterlater ingen tvil om at Høyres leder vil overta styringen i landet i løpet av få uker.

Les mer…

Dyrt å bli valgt

Mange millioner kroner ligger bak Høyre-leder Erna Solbergs valgresultat. Foto: Arne Ristesund, ANB/BA

Gode politiske løsninger er ikke nok for å lykkes i et norsk valg. Penger må til. Helst mye penger.

Les mer…

Stoltenbergs plan B

Ap-leder Jens Stoltenberg åpner for å danne regjering uten Sp og SV dersom de borgerlige mislykkes. Her sammen med Sp-leder Liv Signe Navarsete og SV-leder Audun Lysbakken: Foto: Terje Pedersen, ANB

Statsminister og Ap-leder Jens Stoltenberg innrømmer nå at Ap kan danne mindretallsregjering dersom det blir sammenbrudd på borgerlig side. Det var under partilederdebatten på NRK fredag kveld at den sittende statsministeren slapp katta ut av sekken.

– Hvis de borgerlige da ikke greier det, så er jo jeg her, sa Stoltenberg for å underbygge at det er kaos på borgerlig side om hvilke partier som skal være med i regjering og hva slags økonomisk politikk som skal ligge i bunnen. Lørdag utdypet Stoltenberg ved å si at et stort Ap ikke kan unndra seg ansvaret dersom en borgerlig regjering går i oppløsning.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Hittil har Stoltenberg bedyret at han bare har en plan A, og det er å vinne valget. Men de siste dagene han nok innrømmet for seg selv at slaget er tapt. Nå er det om å gjøre å sikre at Ap blir det største partiet på Stortinget. Det er med slike øyne vi må se åpningen fra revehiet som fredag ble avslørt.

De fleste partilederne har som oftest en plan B og C i sine hoder foran stortingsvalgene. Sentrumspartiene gikk eksempelvis til valg på en fortsatt sentrumsregjering ved valget i 2001. Resultatet ble at KrF og Venstre valgte plan B med Høyre i regjering, mens Senterpartiet brøt ut av folden – og fire år senere dannet en rødgrønn regjering med Ap og SV.

Også foran årets valg har KrF og Venstre skyggeplaner. Disse to partiene har lovet at et borgerlig flertall vil gi en borgerlig regjering. Plan A er en regjering av Høyre, KrF og Venstre. Plan B er en firepartiregjering, og plan C er at KrF og Venstre støtter en regjering av Frp og Høyre.

Det blir feil å tolke Stoltenbergs plan B som en prioritert plan når de borgerlige partiene etter alle solemerker får flertall på Stortinget. Stoltenberg ønsker først og fremst at de borgerlige partiene får steke i sitt eget fett, slik at velgerne innser at de rødgrønne partiene igjen kan innta regjeringskontorene, kanskje supplert med KrF.

Jens Stoltenberg begrunner plan B med historiske eksempler der Ap har tatt over regjeringsmakt når borgerlig samarbeid har gått i grus. Det er statsmannstakter over en slik innrømmelse. Men han kunne også ha latt være å avsløre plan B. «Alle» vet jo at Ap er rede til å ta ansvar ved en parlamentarisk krise.

Slik sett ligger det nok mest taktikk bak. Strategene i Ap har fanget opp at Ap kan hente ekstra stemmer ved å signalisere avstand til SV og Senterpartiet. Da er det lurt å innrømme at Ap kan regjere alene. Men resultatet kan bli at han støter SV og Senterpartiet fra seg. Senterpartiet kan da etter hvert skli over på borgerlig side.

Ap trenger alliansepartnere ved neste korsvei. Partiet burde ha lært av valgnederlaget i 2001. Da er det høyt spill av Ap-leder Jens Stoltenberg å avsløre plan B allerede nå.

Et enkelt valg

Gjennom hele valgkampen har Jens Stoltenberg bedt Erna Solberg til å fortelle om hvem som skal være med i en borgerlig regjering og hva slags politikk den vil føre. Han har ikek fått svar. Foto: Vidar Ruud, ANB

Sjelden har uttrykket «du vet hva du har, men ikke hva du får» passet bedre foran et stortingsvalg.

Les mer…

Uverdig angrep

Kristin Clemet og andre høyrefolk kommer med kraftige angrep på Jens Stoltenbergs 22. juli-håndtering. Det vekker sterke reaksjoner. Foto: ANB arkiv

Mindre enn ei uke ut i valgkampen har debatten havnet på et nivå som ikke lover godt for resten av tiden fram til 9. september. Anført av Civita-leder Kristin Clemet angriper sentrale høyrefolk Jens Stoltenberg og setter det de mener er manglende lederskap fra hans side i sammenheng med hendelsene 22. juli i 2011.

Les mer…

Basketak ble mageplask

Grete Knudsens bok vilneppe få velgere til å forlate Arbeiderpartiet. Til det er hennes skittentøyvasken så pinlig at folk flest blir mer ille berørt enn skremt. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Gammel bitterhet er absolutt ikke et ukjent fenomen i vårt samfunn. Den forekommer i alt fra uoppgjorte familieanliggender, forsmådd kjærlighet og forretningsvirksomhet til kamp om politiske saker og posisjoner.

Les mer…

Strevsomt for Erna

Knallharde angrep fra statsminister Jens Stoltenberg er bare en av utfordringene høyreleder Erna Solberg må takle i denne valgkampen. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Det meste tyder på at Høyre kommer til å gjøre et brakvalg i september og at Erna Solberg blir Norges statsminister.

Les mer…

Kvalitet i arbeidslivet

Høyre-leder Erna Solberg lover kraftig satsing på etter- og videreutdanning blant lærere. Foto: Terje Pedersen, ANB

Høyre-leder Erna Solberg lover at ti tusen lærere skal kunne bli flinkere i matematikk. En borgerlig regjering vil nemlig sørge for at bevilgningene til etter- og videreutdanning av lærere blir trappet kraftig opp.

I dag er det 520 lærere som får slik videreutdanning, og over fem år vil dette nivået omfatte 2.600 lærere. Høyre vil plusse på 7.400 ekstra utdanningsplasser. Ifølge Høyre-lederen vil det koste rundt to milliarder kroner å gi lærerne nødvendig faglig påfyll, og hun vil prioritere matematikk.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Skolen har store utfordringer når det gjelder matematikk. Ingenting er viktigere for å rette opp denne situasjonen enn å bedre lærernes kompetanse, sa Erna Solberg da Høyres valgløfte ble presentert i Oslo tirsdag. Høyres leder viste til at 63 prosent av grunnskoleelevene får karakteren tre eller lavere i matematikk. En tredel av elevene stryker i matte på avsluttende eksamen i videregående skole.

Om lag to tredeler av lærerne i grunnopplæringen mener de har behov for videreutdanning i ett eller flere fag. Det viser en rapport som ble presentert i mars. Behovet er størst blant lærerne som underviser i matematikk og engelsk. Paradoksalt nok er de unge lærerne mer sugne på å perfeksjonere seg enn dem med mange års undervisningserfaring.

Behovet er altså der, og den rødgrønne regjeringen har allerede styrket etter- og videreutdanningen av lærere. Ap-leder og statsminister Jens Stoltenberg lover å doble innsatsen til en milliard de neste fire årene, men Høyre har altså enda mer penger til dette formålet. Og når dette nå blir poengtert så sterkt av statsministerkandidat Erna Solberg, må vi regne med at en borgerlig regjering også vil følge opp.

Det er grunn til å glede seg over løftene om å bedre kvaliteten på dagens lærere. Det fortjener norske elever. Men kvalitetsløftet må ikke forbeholdes skolen. Situasjonen for store deler av den konkurranseutsatte industrien her til lands er kritisk. Økt kompetanse er stikkordet for hvordan norsk industri skal kunne klare seg i en stadig tøffere internasjonal konkurranse.

Vi trenger en forsterket reform for etter- og videreutdanning i hele det norske arbeidslivet. Det vil være et viktig bidrag til kompetansebasert verdiskapning, spesielt innen industrien. Det er et positivt tegn at stadig flere unge velger studier innen ingeniør- og realfag. Men dette er også et spørsmål om livslang læring.

Etter- og videreutdanning sto i fokus på midten av 90-tallet. Da fikk alle arbeidstakere en lovfestet rett, men etter det har lite skjedd. LO og NHO har med rette etterlyst mer konkret handling fra politikernes side. En ny form for spleiselag er det naturlige. Svaret bør komme i valgkampen. Så blir det opp til Jens Stoltenberg eller Erna Solberg, fra hver sin posisjon, å følge opp etter valget.

Frontene i valgkampen

Det blir mange runder mellom Jens Stoltenberg og Erna Solberg i valgkampen, men Stoltenberg vil også ta noen dueller med Siv Jensen. Foto: Terje Pedersen, ANB

Valgkampen dras nå for alvor i gang. Det er en drøy måned igjen til stortingsvalget går av stabelen. Meningsmålingene har lenge vist borgerlig flertall, og mye tyder derfor på at Høyre-leder Erna Solberg tar over som statsminister.

Men Jens Stoltenberg har fortsatt ikke gitt opp håpet om å få flesteparten av tvilerne på sin side. Søndag var Ap-ledelsen og partiets statsråder samlet i hagen til Ap-sekretær Raymond Johansen for å markere startskuddet for en storstilt grasrotaksjon.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Onsdag blir det statsministerduell mellom Erna Solberg og Jens Stoltenberg i regi av TV 2. Det er reelt sett ingen andre statsministerkandidater. Jens og Erna står godt til hverandre. Det så vi tydelig i duellen i juni. Hittil har valgkampen vært temmelig tam og forutsigbar. Det er grunn til å forvente at temperaturen nå blir høyere og at tonen blir noe tøffere i de neste ukene. Men en skitten valgkamp bør vi bli forskånet for.

Det kommer til å bli mye Jens og Erna i høstens valgkamp. De andre partilederne risikerer å komme i skyggen av de to store. Småpartiene har nok mest å frykte. Frp-leder Siv Jensen er i en noe mer gunstig posisjon, for Fremskrittspartiet er ønsket motstander når de rødgrønne skal tydeliggjøre hva valget står om.

Det nye ved høstens valg er at Høyre vil ha Frp med på det borgerlige laget og at verken KrF eller Venstre utelukker en slik løsning. Nå sier riktignok både KrF-leder Knut Arild Hareide og Venstre-leder Trine Skei Grande at det er mest sannsynlig med en løsning hvor Fremskrittspartiet står utenfor.

På den annen side har Siv Jensen gjort det klart at Frp ikke vil støtte en regjering som partiet ikke er med i. Dermed kan vi ende opp med at bordet fanger for alle fire. Det største ankepunktet mot de borgerlige er at det ennå ikke er avklart hvilke partier som blir med på ferden. De rødgrønne kan love at de vil holde sammen og kan by på kjent politikk i tråd med den som har blitt ført de siste åtte årene.

Ved stortingsvalget i 2009 var Frp det store partiet på borgerlig side og Siv Jensen var nærmest uspiselig for KrF og Venstre. I år er situasjonen snudd på hodet, og paradoksalt nok er det lettere for Frp å komme i regjering nå. Høyre er det store og samlende partiet med Erna Solberg som dyktig brobygger. Samtidig har Høyre moderert politikken og plassert partiet mot midten i flere sentrale spørsmål, som i arbeidslivspolitikken. På den måten har forskjellene mellom Ap og Høyre blitt mindre.

Dermed blir Arbeiderpartiet tvunget til å bruke Fremskrittspartiet som skyteskive. Tirsdag møtes Jens Stoltenberg og Siv Jensen til en ny duell i regi av sine respektive partier. Velgerne er tjent med at det blir klare fronter i politikken. Men det er et høyt spill av Ap å krige på to fronter.

Skattebom fra Høyre

Erna Solberg og Høyre kan tape oppslutning hvis de ikke greier å rydde opp i uklarhetene rundt egne skatteløfter. Foto. Terje Pedersen, ANB.

Høyre vil kutte skattene med 25 milliarder kroner. Annenhver nordmann sier nei til et så stort skattekutt, ifølge en meningsmåling Infact har gjort for VG.

Les mer…

Private skoler

Høyre varsler at det skal bli lettere for private å drive skoler i Norge hvis partiet kommer i regjering. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Høyre har varslet at partiet igjen vil åpne for etablering av flere privatskoler, slik det var før de rødgrønne overtok i 2005.

Les mer…

Mangel på sykehjem

Helseminister Jonas Gahr Støre mener at regjeringen i rute med sykehjemsutbyggingen. Her fotografert på Sofienbergsenteret, som han nylig besøkte. Foto: Terje Pedersen, ANB

De siste fem årene har det ifølge Statistisk sentralbyrå bare blitt 2.200 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) mener likevel at regjeringen er i rute til å nå målet om 12.000 nye plasser innen 2015. Støre viser til at det hittil er gitt grønt lys for 7.100 plasser og poengterer at 4.000 av disse allerede er ferdig.

Kommuner landet over sliter med å skaffe nok plasser i sykehjem og omsorgsboliger. Det skjer til tross for at kommuneøkonomien har blitt betydelig bedre de siste åtte årene. Regjeringen har økt tilskuddene til bygging av sykehjem. Kommunene er også tilført 67 milliarder kroner mer, gjennom en årlig inntektsvekst på i snitt 2,5 prosent. Over halvparten av dette er gitt i frie inntekter, så kommunene har hatt gode muligheter til å prioritere drift av omsorgsboliger og sykehjem.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Men her har altså mange kommuner sviktet, fordi andre lokale oppgaver tydeligvis har vært viktigere. Samtidig er det nok et faktum at rikspolitikere fra alle partier har skapt for store forventninger. Ap-leder og statsminister Jens Stoltenberg lovet foran valget i 2009 «å sørge for 12.000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger eller mer, dersom behovet et større». Etter valget viste det seg at det dreide seg om både nye og nyoppussede plasser, og i fjor ble ambisjonen justert ned til «tilsagn om tilskudd» til plasser. Her ble det altså gitt løfter med liten skrift.

Klok av skade lar Ap nå være å love et tall på nye sykehjemsplasser, og heller ikke Høyre tør å tallfeste noe konkret mål. Årsaken er kort og godt at det er kommunene som skal utføre jobben. Helseminister Jonas Gahr Støre skal ha kreditt for at han skisserer et nytt konsept, der skillet mellom sykehjem og omsorgsboliger blir visket mer ut. Men regjeringen tør dessverre ikke å ta skrittet fullt ut.

Utfordringen er nemlig at det er totalt ulike ordninger for finansiering og egenbetaling ved disse to boligformene. Dette er en 10-15 år gammel problemstilling, som vekslende regjeringer må ta ansvar for at ikke er løst. Dagens ordning legger for stramme føringer for heldøgns omsorg, slik at det blir vanskelig for kommunene å etablere mer fleksible tilbud. I tillegg er det et faktum at det blir stadig flere demente nordmenn som trenger heldøgns omsorg, og for mange av disse pasientene er det sykehjem som bør være løsningen.

I mange tilfeller «lønner» det seg dessverre for kommunene å satse på omsorgsboliger, selv om regnestykket for det offentlige samlet sett blir negativt. Høyre-leder Erna Solberg skal ha ros for at hun nå foreslår å etablere en statlig driftstilskuddsordning for å nøytralisere forskjellen i driftskostnader mellom sykehjem og omsorgsboliger. På den måten kan kommunene bli stimulert til å bygge flere sykehjemsplasser. Bedre sent enn aldri.

Offensivt fra Ap

Statsminister Jens Stoltenberg innkalte til pressekonferanse tirsdag for å varsle økt satsing på skole og helse i de neste fire årene. Her flankert av Trond Giske og Jonas Gahr Støre. Foto: Terje Pedersen, ANB

Statsminister og Ap-leder Jens Stoltenberg forsøker å komme på offensiven i forkant av årets valgkamp. Sammen med Jonas Gahr Støre og Trond Giske varsles det økte bevilgninger og store investeringer i helse og skole de fire neste årene.

Stoltenberg konkretiserer nå signalene han ga i forrige uke. Han lover nå å utvide ordningen for oppgradering av skolebygg, signaliserer rom for nye sykehusbygg og lover økte bevilgninger til etter- og videreutdanning av lærere.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Dette står ikke til troende, sier Frp-leder Siv Jensen og fra Høyres side hilses de rødgrønne velkommen etter. Det vises til at både Frp og Høyre har gått inn for økte bevilgninger til etter- og videreutdanning av lærere i åtte år. Noen vil hevde at budskapet fra Jens Stoltenberg kan virke krampaktig, men ved nærmere øyesyn er dette velkjente Ap-toner og i tråd med gjeldende politikk. Noe er resirkulering av gamle forslag, mens andre elementer er reelle nyheter.

Allerede for to uker siden signaliserte helseminister Jonas Gahr Støre at sykehusene får bedre muligheter til å investere i nybygg, IKT og medisinsk-teknisk utstyr. Det skjer ved at sykehusene får utvidet adgang til å ta opp lån og at avdragstiden blir forlenget. Onsdag ble dette også konkretisert i form av et løfte om seks til ti nye sykehusbygg. For å få til en slik satsing vil regjeringen øke sykehusbevilgningene. Dette er nå mulig å gjøre siden helseregionene har kommet i økonomisk balanse.

Videre lover Stoltenberg å utvide dagens ordning med rentekompensasjon for utbedring av skolebygg til en ramme på 20 milliarder kroner. Dette vil gi rom for å pusse opp minst 1.000 skolebygg de neste fem årene. Ordningen har vart i tolv år og har så langt bidratt til at 1.300 skoler har blitt bygd eller pusset opp. Det er riktignok kommunene som selv må låne disse pengene, men staten sørger altså for å tilbakebetale renteutgiftene.

I tillegg skal bevilgningene til etter- og videreutdanning av lærere dobles fra 500 millioner til en milliard kroner. Det vil etter hvert kunne bli et tilbud til og nødvendig kvalitetsløft for 3.500 lærere i året.

Jens Stoltenberg kommer ikke overraskende med et politisk spark til Høyre og Fremskrittspartiet. Han mener det er viktigere å bruke penger på lærere, skolebygg og helse enn å gi milliarder i skattelettelser til de rikeste her i landet. Det er et budskap vi kommer til å få nærmest på autopilot fram til valgdagen 9. september.

På den annen side er det lett for de borgerlige partiene å plusse på til disse formålene hver for seg i opposisjon. Nå blir det opp til de borgerlige å sannsynliggjøre hvordan de skal klare slike satsinger i fellesskap, kombinert med minst 25 milliarder i skattelettelser. Velgerne har krav på å få vite svaret. Også baksiden av medaljen må fram i lyset før valget.