Viser arkivet for stikkord jens

Aps vanskelige vei

Når statsminister Jens Stoltenberg går på talerstolen på Arbeiderpartiets landsmøte, er det for å gi startskuddet på et av de mest krevende politiske løp i partiets historie. For tiden har Ap en oppslutning på godt under 30 prosent på de fleste meningsmålinger.

Les mer…

Vil ha Jonas

Jonas Gahr Støre er soleklar favoritt til å overta Ap-tronen når Jens Stoltenberg gir seg med politikken. Men det har imidlertid ikke statsministeren gitt noen signaler om at han tenker på å gjøre. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Ap-folket vil ha Jonas Gahr Støre som ny partileder når Jens Stoltenberg gir seg som politiker. Ifølge en undersøkelse gjort av NorgesBarometeret peker to av tre av Ap’s folkevalgte i landets kommuner på Støre som den naturlige etterfølgeren.

Les mer…

Prisen ved kompromisser

Frp-leder Siv Jensen mener de borgerlige partiene må få gjennomslag for hjertesaker i en eventuell ny regjering. Foto: Terje Pedersen, ANB

Frp-leder Siv Jensen har en klar ambisjon om hvordan de borgerlige partiene skal samarbeide etter en eventuell seier ved stortingsvalget neste høst: Hver sak skal ende med seier eller tap. Det skal bli slutt på kompromissene, sier hun litt spissformulert til VG.

Siv Jensen forbereder Frp på at partiet må godta en rekke tap i regjering så lenge partiet vinner tydelige politiske seire på andre områder. Hun hevder at de rødgrønne har valgt en annen strategi der alt blir forhandlet om og ingen egentlig vet hvem som har fått gjennomslag etterpå. Siv Jensen fortegner og forenkler virkeligheten en smule, men hun har likevel et poeng som det er verdt å dvele litt ved.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det er naturlig å tolke Siv Jensen dit hen at Frp-statsråder i en borgelig regjering bør gis litt mer handlefrihet til å kjøre egen politikk på sine saksområder. Motstykket er da at de andre partienes statsråder får tilsvarende armslag på sine områder. Samtidig må den samlede politikken henge sammen. Det betyr eksempelvis at en samferdselsminister fra Frp må få noe ekstra penger fra en i utgangspunktet gnien finansminister fra Høyre. Siv Jensens utspill kan tolkes dit hen at partiet sikter seg inn mot departementene for samferdsel, helse og justis.

I en koalisjonsregjering må alle partier få sine seire. Samtidig vil styrkeforholdet partiene imellom spille en viktig rolle. På den annen side kan det bli gjort så mange kompromisser at politikken blir veldig grå.

Statsminister Jens Stoltenberg er blant de få politikerne her i landet som nærmest dyrker kompromisser. Han har til og med hevdet at noen kompromisser er bedre enn partienes utgangsposisjoner. Det er det riktignok lett for ham å si, siden de fleste løsningene ofte lander like i nærheten av Arbeiderpartiets politikk eller ikke betyr så mye for det største regjeringspartiet.

Den siste tids meningsmålinger kan tyde på at regjeringsslitasjen går mest ut over de to små i de rødgrønne leiren, mens Ap klarer seg noe bedre. På denne bakgrunn kan det ved første øyekast synes naturlig at statsministeren bør gi noen flere seire til både SV og Sp, for på den måten å sikre flertall også ved neste korsvei. Men det hjelper fint lite om disse velgerne går fra Ap og over til de to andre regjeringspartnerne. De må komme fra borgerlig side, og da er ikke løsningen på problemet like opplagt.

Koalisjonsregjeringer må både inngå kompromisser og gi alle partiene tydelige seire. Her dreier det seg om en fin balansegang hvor det er vanskelig å finne vippepunktet. Partier som går i koalisjon må kunne forsvare regjeringens politikk. Å dyrke nederlagene har nemlig også sin pris. Det fikk sentrumsregjeringen sårt erfare da den måtte sluke kameler mothårs. SVs demonstrasjon mot egen regjering var heller ikke noe pent syn.

Den lange valgkampen

Erna Solberg og Jens Stoltenberg vil stå sentralt i neste års valgkamp. Foto: Terje Pedersen, ANB

Politikerne er allerede i ferd med å posisjonere seg foran stortingsvalget i september 2013. Tirsdag var det partilederdebatt på TV 2. Mange vil nok mene at det er i tidligste laget å gjøre opp status et drøyt år i forkant. Det er likevel et faktum at den lange valgkampen har startet.

Allerede nå tegner det seg tydelige politiske fronter. De borgerlige partilederne lover skifte dersom de får flertall. De rødgrønne står samlet bak ønsket om å videreføre sitt prosjekt i en tredje stortingsperiode. Samtidig synes det klart statsministerkampen vil stå mellom Ap-leder Jens Stoltenberg og Høyres Erna Solberg.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Ap og Høyre er jevnstore på rundt 30 prosent oppslutning. Frp har drøyt halvparten, mens de andre partiene vaker på fire-fem prosent. Jens Stoltenberg trøster seg med at Arbeiderpartiet lå dårligere an på målingene på samme tid foran stortingsvalget i 2009. Problemet for de rødgrønne er i hovedsak at SV og Sp ligger farlig lavt på meningsmålingene.

Foran valget i 2009 var det høyst uklart hvordan de borgerlige partiene ville forholde seg dersom de skulle få flertall, men nå er situasjonen en helt annen. Høyre-leder Erna Solberg vil bygge borgerlig bro. Det samme gjør Frp-leder Siv Jensen, men hun stiller som betingelse at Frp må være med på regjeringslaget. Venstre-leder Trine Skei Grande lover at et borgerlig flertall vil gi en borgerlig regjering, men hun har mest sans for en mindretallsregjering av Høyre, KrF og Venstre.

Tirsdag kveld røpet KrF-leder Knut Arild Hareide at også KrF ønsker et regjeringsskifte. KrF skal riktignok ikke ta stilling til regjeringsspørsmålet før til høsten, men signalet fra Hareide er ikke til å misforstå. På denne bakgrunn, og i lys av de siste meningsmålingene, er det mest realistisk at Norge får en regjering av Høyre og Frp som støttes av KrF og Venstre på vippen.

For velgerne er det nok mest interessant hva slags politikk vi kan vente etter stortingsvalget i 2013. Jens Stoltenberg satser på trygg økonomisk styring. Derfor opptrer han så «gjerrig» at regjeringen kommer på kant med både bønder og offentlig ansatte. De store og kostbare reformenes tid synes også å være over. SV-leder Audun Lysbakken forsøkte å lansere heldagsskolen, men ideen ble raskt skutt ned av statsministeren.

Jens Stoltenberg ønsker tydeligvis en valgkamp der det settes likhetstegn mellom høyresidens skattelettelser og svekket velferd. Erna Solberg svarer med at vekstkraftige bedrifter trengs for å styrke velferden.

På borgerlig side spriker politikken voldsomt. Frp mener fortsatt at Norge nærmest kan bruke ubegrenset med penger, mens Høyre holder igjen. Venstre og KrF vil åpne for mer innvandring, mens Frp sier tvert nei. Velgerne trenger klarere svar enn som så. Det er heldigvis lenge til valget.

Jens mot Erna

Høyre-leder Erna Solberg vil være den fremste utfordreren til statsminister Jens Stoltenberg ved neste års stortingsvalg. Foto:—ANB

Høyre puster Arbeiderpartiet i nakken. Den viser aprilmålingen som Opinion Perduco har utført for Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Arbeiderpartiet har mistet 3,3 prosentpoengs oppslutning den siste måneden og får nå en score på 30,6 på dette politiske barometeret. Høyre har en oppslutning på 29,6 prosent, mens Frp kan notere 16,7 prosent. De andre stortingspartiene ligger og vaker rundt fem-tallet.

Meningsmålinger må tas med en klype salt, spesielt når det er lang tid fram til neste valg. Men trenden er likevel klar når vi ser utviklingen litt over tid: Ap er så vidt størst, Høyre er desidert størst på borgerlig side, Fremskrittspartiet har reist kjerringa etter det dramatisk dårlige lokalvalget i fjor mens de andre partiene synes å ha stabilisert seg litt over den magiske sperregrensen på fire prosent som gjelder for utjevningsmandater.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Skal vi tro de siste meningsmålingene vil den politiske kampen fram til stortingsvalget neste år stå mellom statsminister Jens Stoltenberg og Høyre-leder Erna Solberg. Høyre ligger altså hakket bak Ap på målingene, men bakgrunnstallene gir et noe annet bilde. Høyre har en veldig stor lojalitet blant tidligere velgere. 85 prosent av dem som stemte Høyre ved stortingsvalget i 2009 holder nemlig fast på Erna Solbergs parti. Ap har bare en lojalitet på 72 prosent, og lekkasjen er størst til Høyre.

Samtidig har mange velgere satt seg på gjerdet. Dermed vil Høyres prosentvise andel automatisk komme til å synke når de andre partiene henter tilbake usikre velgere. Til sammenlikning er det bare halvparten av SVs tidligere velgere som nå peker på dette partiet. Hver femte SV-velger har satt seg på gjerdet, og paradoksalt nok har lekkasjen vært størst til Høyre. Det er også grunn til å merke seg at Fremskrittspartiet bare har en lojalitet på 57 prosent.

På den annen side synes det som at Arbeiderpartiet kommer tapende ut av den nye fylkesmessige fordelingen av stortingsmandatene. I valgloven ligger det innebygd en justering slik at fylker med størst befolkningsvekst blir tilgodesett med flere mandater. Valgforsker Bern Aardal har regnet på hvordan omleggingen vil slå ut ved stortingsvalget i 2013 dersom målingen til Opinion Perduco legges til grunn. Høyre vil rappe tre ekstra mandater fra Ap og de to høyrepartiene vil da være bare ett mandat unna flertall på Stortinget.

Bakgrunnstall viser at Frp har tatt tilbake noen velgere fra Høyre den siste måneden, mens Ap og SV har opplevd økt frafall til Høyre. Det interessante blir om trenden fortsetter, og det avgjørende blir hvilken vei det er størst velgervandring. Ett år er lang tid i politikken.

Ved de to siste valgene har Ap konsentrert seg om å mobilisere sofavelgerne. Nå har Ap-sekretær Raymond Johansen forståelig nok også satt søkelyset på Høyre. Derfor blir Erna mot Jens i tiden framover.

Jens, Erna og Siv

Siv Jensen, Jens Stoltenberg og Erna Solberg posisjonerer seg for den kommende valgkampen om halvannet år. Foto: Terje Pedersen, ANB

Statsminister Jens Stoltenberg, Høyre-leder Erna Solberg og Frp-leder Siv Jensen har så smått startet den lange valgkampen fram til stortingsvalget i 2013. Angrep på andre synes så langt å være det beste forsvar.

Det var Høyre-leder Erna Solberg som søndag satte standarden. Hun kritiserte regjeringen for å bruke oljepengene feil og etterlyste mer kunnskap og konkurransekraft i Norge. Solberg mener den norske statsministeren har mye å lære av Sverige, som har klart å skape sterk økonomisk vekst og mange private arbeidsplasser. Norge har færre ansatte i privat sektor enn da finanskrisen startet i 2008. Veksten her til lands har kommet i offentlig sektor.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Statsminister Jens Stoltenberg ber Høyre-lederen om å ta det litt med ro i sin kritikk. Han poengterer at det er skapt 300.000 arbeidsplasser under den rødgrønne regjeringen, og at to tredeler av disse har kommet i privat sektor. Det bør også tas med at Sverige har over dobbelt så stor arbeidsledighet som Sverige. Både Stoltenberg og Solberg har rett, de bruker bare statistikken på litt forskjellig måte.

Det interessante er imidlertid at lønnskostnadene i norsk industri har økt vesentlig raskere enn hos våre handelspartnere. Alvoret i situasjonen kan tydelig leses i den første figuren i regjeringens nasjonalbudsjett for 2012. Hittil har Norge blitt reddet av et positivt bytteforhold med utlandet i form av høye priser på varer vi eksporterer og lave priser på varer som importeres. Men det er slett ikke sikkert at denne gunstige situasjonen vil fortsette, snarere tvert imot. Det bør bekymre statsministeren mer enn han gir inntrykk av.

Enda mer interessant er det å være vitne til krangelen mellom Erna Solberg og Siv Jensen. Solberg har på nytt slått fast at Høyre ikke vil sitte i en regjering som bryter handlingsregelen for hvor mye oljepenger som kan brukes. Hun godtar ikke noe juks på dette området ved for eksempel å løfte samferdselsutgifter ut av statsbudsjettet. – Hvis du skal ta ut penger til investeringer, må man bruke mindre penger til driften, sier Solberg.

Høyre-lederen mener at SV-leder Kristin Halvorsen gjorde en god jobb som finansminister siden SV la til side mye av sin egen politikk. Tilsvarende vil det ifølge Solberg kunne gå med Frp i en borgerlig regjering.

Denne sammenlikningen får Siv Jensen til å se rødt. – Jeg synes det virker som om Erna har tatt for mye Møllers tran, sier Jensen til Aftenposten. – Dette minner veldig om det gamle, arrogante Høyre, legger Frp-lederen til.

Erna Solberg har tydeligvis tråkket på en øm tå. Siv Jensen varsler riktignok at Frp i løpet av våren vil legge fram en ny regel for bruk av oljepenger. Spørsmålet er om det er nok til å bygge bro til Høyre. Svaret bør i hvert fall velgerne få før valget i 2013.

Stoltenberg på halvveien

Runder 50:

Mandag runder statsminister Jens Stoltenberg 50 år. Han har allerede rukket å legge et langt og begivenhetsrikt politisk liv bak seg. Men han har sin største politiske utfordring foran seg – å lose landet gjennom den dypeste økonomiske krisen i manns minne.

Det vi allerede nå kan slå fast, midtveis i løpet så å si, er at han kommer til å gå inn i historiebøkene som en betydningsfull statsminister og partileder. Han gikk i spissen for å få Arbeiderpartiet ut av en lammende maktpolitisk bakevje og over i et forpliktende regjeringssamarbeid med Senterpartiet og SV. Det var riktignok mange før ham som innså at Ap var i ferd med å komme til et punkt da det måtte se seg om etter samarbeidspartnere for å kunne skape stabile regjeringsalternativer.

Tidligere statsministere og Ap-ledere, som Odvar Nordli, Reiulf Steen og Gro Harlem Brundtland, hadde luftet slike tanker tidligere. Men det var Jens Stoltenberg som krysset grensen. Det er et åpent spørsmål om forhandlingene om den rød-grønne regjeringserklæringen på Soria Moria høsten 2005 hadde blitt like vellykkede, uten hans smidighet og evne til samarbeid. Svaret får vi aldri. Men det som er helt sikkert er at personkjemien mellom trekløveret Åslaug Haga, Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg var en avgjørende forutsetning for at regjeringen så dagens lys.

Noen har sammenlignet Jens Stoltenberg med andre Ap-ledere. De har funnet ut at han ikke har den samme sosiale og klassemessige forankringen i arbeiderbevegelsen som en Reiulf Steen eller Thorbjørn Jagland, for ikke å snakke om Einar Gerhardsen og Trygve Bratteli.

Sammenligningen med de to sistnevnte blir uansett urimelig. De levde i en helt annen tid. Men det er riktig at Jens Stoltenbergs sosiale bakgrunn og omgangskrets er annerledes enn både Steens og Jaglands. Stoltenbergs bakgrunn er mer sammenfallende med Gro Harlem Brundtlands, hvis man først skal sammenligne.

Men i dagens samfunn blir slike sammenligninger temmelig meningsløse og irrelevante. Ikke minst Gro Harlem Brundtland, og nå Jens Stoltenberg, har vist seg som politiske ledere for sin egen samtid. Vi lever i en tid da arbeiderbevegelsens sønner og døtre forlengst har lagt det gamle klassesamfunnet bak seg, mye takket være utdanningsrevolusjonen.

Ved milepælen står Jens Stoltenberg på toppen av sin karriere. Den økonomiske oppturen har bare fortsatt i hans regjeringstid. Men nå er alt plutselig snudd opp ned. Derfor blir de nærmeste månedene de vanskeligste og mest avgjørende i hans politiske karriere. Kommer landet sånn noenlunde helskinnet gjennom den økonomiske krisen, kan han høste mye av æren. Går det galt, får han skylden.

Hans verste politiske mareritt må være å nærme seg valgdagen til høsten med stadig økende arbeidsløshet, men med en politisk verktøykasse som er tømt for ytterligere økonomiske virkemidler.