Viser arkivet for stikkord innvandring

Sveits, EU og Norge

Velgerne i Sveits har i folkeavstemning vendt tommelen ned for dagens tempo i innvandringen. Foto: ANB-arkiv

Sveitserne har med knapp margin sagt ja til å begrense innvandringen til landet. I dag er utenforlandet Sveits i realiteten en del av EUs indre marked for fri flyt av arbeidskraft, men 50,3 prosent av velgerne som deltok i helgens folkeavstemning støttet et forslag om i stedet å innføre kvoter for å holde igjen på arbeidsinnvandringen.

Sveits har åtte millioner innbyggere. 1,9 millioner av disse er utlendinger, og 1,2 millioner av disse igjen er EU-borgere. Italienerne utgjør den største andelen av EU-borgere i Sveits, mens tyskerne kommer på andre plass.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Anslagsvis 1.500 nordmenn bor og arbeider i Sveits. Det er høyst uklart hvordan resultatet av folkeavstemningen vil slå ut for forholdet mellom Norge og Sveits. Begge landene er med i Efta, men Sveits har i motsetning til Norge valgt å stå utenfor EØS. Sveits har i stedet 1.200 tosidige avtaler med EU, og en rekke av disse må nå reforhandles.

Høyreekstreme partier ellers i Europa jubler naturlig nok over resultatet av den sveitiske folkeavstemningen. «Stopp masseinnvandringen» har vært hovedbudskapet til Det sveitiske folkepartiet, som også har spilt på sterke følelser gjennom plakattekster som denne: «Ivan S., voldtektsmann og snart sveitser».

Ledende EU-politikere reagerer på den annen side kraftig mot sveitserne. Sveriges EU-minister, Birgitta Ohlsson, er dypt skuffet. Ohlsson har et godt poeng når hun hevder at Europa snarere trenger mer fri bevegelse for å klare seg i den globale konkurransen.

For europeiske politikere flest bør det sveitsiske folkets røst også være en tankevekker. De negative sidene ved for sterk arbeidsinnvandring må ikke skyves under teppet. Fremmedfrykten må tas på alvor og være gjenstand for åpen debatt. Her til lands bør vi prise oss lykkelige over å ha en EØS-avtale, ikke en hullete sveitserost som visse krefter i Norge drømmer om.

Den sveitiske økonomien er veldig avhengig av omverdenen og vil derfor bli rammet dersom Sveits begrenser arbeidsinnvandringen. Det hører med til historien at den sveitiske regjeringen, store deler av næringslivet, turistbransjen og helsevesenet har advart mot forslaget som nå altså har fått flertall i folkeavstemningen. For sveitsernes skyld er det å håpe at politikerne tør å ta en omkamp, som kan gi et annet utfall i andre runde.

Sveits er i likhet med Norge et høykostland. Begge landene har også stilt seg utenfor EU, men er samtidig sterkt knyttet til det europeiske fellesskapet på ulike måter. Her dreier det uansett om en jevnbyrdighet. Sveitserne vil derfor helt fortjent komme til å møte stengsler på arbeidsmarkedet i andre EU-land. Dersom vi sier nei til noe overfor EU, vil det få konsekvenser på andre områder. Som utenforland kan vi ikke bare skumme fløten. Vi må ta surmelken også.

Uredelig av Frp

Frp-leder Siv Jensen kaller de kontroversielle forslagene fra sitt eget utvalg for «spreke og offensive», men understreker at de ikke er uttrykk for partiets politikk. Sånt holder ikke to og en halv uke før valget. Foto: Vidar Ruud, ANB

Fremskrittspartiet opptrer uredelig overfor velgerne i innvandringspolitikken.

Les mer…

Vi liker innvandrerne

…. og innvandrerne like Norge. Som da 550 personer fra 60 ulike nasjoner ble med Røde Kors til toppen av Galdhøpiggen i forrige måned. Foto: Røde Kors/ANB

Tre av fire nordmenn mener innvandrerne bidrar til berikelse av vår kultur, ifølge en undersøkelse gjort at Statistisk sentralbyrå (SSB).

Les mer…

Hva lønner seg?

Det blir feil å stemple noen i befolkningen som økonomisk belastende mens andre er lønnsomme. En samfunnsdebatt på et slikt grunnlag vil være ødeleggende. Foto: ANB-illustrasjon.

Det beste for norsk økonomi hadde vært om vi alle hadde kommet hit til landet ferdig utdannet, umiddelbart hadde fått oss en jobb der vi hadde stått på seint og tidlig og krepert eller forlatt Norge den dagen vi ble pensjonister.

Les mer…

Hva lønner seg?

Det blir feil å stemple noen i befolkningen som økonomisk belastende mens andre er lønnsomme. En samfunnsdebatt på et slikt grunnlag vil være ødeleggende. Foto: ANB-illustrasjon.

Det beste for norsk økonomi hadde vært om vi alle hadde kommet hit til landet ferdig utdannet, umiddelbart hadde fått oss en jobb der vi hadde stått på seint og tidlig og krepert eller forlatt Norge den dagen vi ble pensjonister.

Les mer…

Vår egen kultur

Kulturminister Hadja Tajik har rett når hun fastslår at norsk kultur, kulturutfoldelse og ivaretakelsen av vår kulturarv på ingen måte er i fare.

Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde har konkludert med det de fleste skjønte han var ute etter å få fram allerede da han for en måned siden ba kulturminister Hadia Tajik om å definere hva norsk kultur er.

Han mener den ikke-vestlige innvandringen er en trussel mot vår kulturarv og våre tradisjoner. Bortsett fra den selvutnevnte frontfigur for det høyrevridde Norge, journalist Jon Hustad, har Tybring-Gjedde fått liten støtte av andre samfunnsdebattanter. I nettavisenes kommentarfelter og i sosiale medier har han derimot en ivrig heiagjeng. Ikke alle ser på denne delen av vår tids debattform som en viktig del av den kulturarven vi skal etterlate til kommende generasjoner.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen
via Twitter

Kulturministeren har rett når hun fastslår at norsk kultur, kulturutfoldelse og ivaretakelsen av vår kulturarv på ingen måte er i fare. Derimot har kulturen bedre vilkår enn på lenge, blant annet fordi den rødgrønne regjeringen siden 2005 har vært villig til å øke budsjettpostene til slike formål. Dette er Tybring-Gjeddes eget parti sterkt imot, og fremmer hvert eneste år forslag om kraftige kutt. Hadde partiet fått gjennomslag for sitt syn, ville viktige kulturminner og en del av vår identitet bukket under for tidens tann.

Kulturen er et bilde av tidsånden og forandrer seg over tid fordi vi får nye muligheter og hjelpemidler. Vi oppdager at ting kan gjøres annerledes og smartere. Vi kommer over nye matretter vi synes er bedre enn dem vi har. Pizza og taco er i vår tid mer vanlige innslag på norsk middagsbord enn blodpudding og lungemos. Og mens tidligere generasjoner gikk julebukk, har vi nå importert den amerikanske halloween-skikken.

Det er ikke norske politikeres oppgave å blande seg inn i våre nye matvaner, hvordan vi kler oss ut, hvilke bøker vi leser eller hva slags musikk vi hører på. Derimot har politikerne ansvar for vilkår og virkemidler for å bevare norske kulturtradisjonene og gi muligheter for at vår kultur kan utvikle seg i takt med oss som bor her. Uten at innvandrerbefolkningen blir en godt integrert del av vårt fellesskap, skaper vi et inntrykk av at noen av dem som bor i Norge ikke hører til i vårt samfunn. Selv om innvandrerbefolkningen har økt raskt i Norge, og i dag preger enkelte strøk i Oslo, er det ingen trussel mot norsk kultur, slik Christian Tybring-Gjedde påstår. Den største utfordringen med innvandrerdominans i noen boligstrøk, er at de som bor der ikke blir fullverdige deltakere i det norske samfunnet og en del av vår kultur.

Christian Tybring-Gjedde har prøvd å reise en debatt om hva som er norsk kultur på en måte som til forveksling likner det råkjøret republikanske miljøer i USA driver med når de påstår at demokratene undergraver den amerikanske kulturen. Hadde han heller lagt opp til et ordskifte basert på norsk politisk tradisjon, vil han kanskje komme heldigere ut av debatten enn han hittil har gjort.

Sivs terror-tøv

Hvordan ser Erna Solberg for seg å skulle lede en regjering der en av de fremste statsrådene, og trolig flere regjeringsmedlemmer, mener hun er ansvarlig for at islamske terrorister truer Norge og nordmenn? Blir det borgerlig flertall ved neste år stortingsvalg, og Høyre tar med seg Fremskrittspartiet inn i regjeringskontorene, vil det være en realitet.

Les mer…

Mer enn ord

Lederen i Oslo Frp, Christian Tybring-Gjedde, fortjener respekt for at han innrømmer at han var for krass i sine utfall mot innvandrere og Arbeiderpartiet og sier at han har tatt lærdom.

Ord er et mektig våpen. Den som har ordet i sin makt, har store muligheter til å prege folkemeningen og påvirke beslutninger i samfunnet.

Les mer…

Carl i manesjen

Carl I. Hagen er tilbake i det politiske sirkuset. Nå håper han å bli ordfører i Oslo. Men først vil han drive valgkamp og i kjent stil skjelle og smelle i hytt og pine. Foto: Terje Pedersen. ANB

Når gamle sirkushester faller for fristelsen og igjen hopper inn i manesjen, nøyer publikum seg sjelden med en repetisjon av gamle glansnumre. De forlanger noe mer. Både landslagstrener Egil «Drillo» Olsen og RBK-trener Nils Arne Eggen har greid det. De kom tilbake og viste at de hadde fulgt med på utviklingen, og høstet dermed ny suksess. Om Carl I. Hagen vil greie det samme, er foreløpig vanskelig å vite.

I sin nye bok «Klar tale» omtaler han et av vårt tids mest opphetede spørsmål, integrerings- og innvandringspolitikken, på en måte som allerede for lengst var avleggs da Hagen forlot rollen som riksprovokatør for å bli visepresident på Stortinget i 2005. Fortsatt argumenterer Carl I. Hagen mot at vi skal ha et flerkulturelt samfunn, som om det er noe som kan avgjøres med en politisk beslutning. Hvis Hagen de to siste tiårene hadde tatt seg tid til å følge med på utviklingen i Oslo, der han nå stiller til valg som Fremskrittspartiets ordførerkandidat, ville han kanskje kjent seg bedre igjen og ikke blitt så sjokkert over at det har skjedd endringer i bybildet. Som de fleste steder forandrer også hovedstaden seg. Derfor har det i enkelte bydeler kommet butikkskilter med utenlandske navn, slik det har grodd opp forretninger og restauranter med norske navn i Carl I. Hagens spanske ferieparadis.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Norge har lenge vært et flerkulturelt samfunn, med de problemer, utfordringer og muligheter det innebærer. I hovedstaden betyr det forandringer i bybildet, stor innvandringstetthet i enkelte områder og skoleklasser med betydelig overvekt av minoritetselever. Utviklingen i hovedstaden er både spennende og svært krevende. Den skaper også skjevheter, fortvilelse og frustrasjon både blant innvandrere og etniske nordmenn. En del av ansvaret for dette ligger hos Oslos byråd, bestående av Høyre og Frp, som i årevis har forholdt seg passivt i integreringsspørsmål. Likevel framfører Hagen sitt gamle sirkusnummer og forteller at det er innvandrerne som er problemet. Det gjenstår å se om velgerne sluker det agnet.

I Malmø har politiet de siste dagene drevet klappjakt på en ukjent gjerningsmann som skyter vilkårlig på uskyldige innvandrere. Forhåpentligvis vil vi aldri oppleve noe sånt i vårt land. Men splittende uttalelser bidrar til å øke aggresjonsnivået. Opphissede situasjoner øker faren for at lett påvirkelige personer kan begå voldshandlinger. En god forsikring mot dette er at våre politikere opptrer på en måte som er samlende på tvers av etniske grupper. Og ikke som Carl I. Hagen, som forsvarer sin splittende kurs. Det hjelper lite at hans hensikt er å framstå som en samlende person i det offentlige rom hvis han blir valgt til ordfører i Oslo. Det beste ville vært om han begynte å oppføre seg slik allerede nå, og at han også forsikret om at han vil mene det samme på bakrommet som det han vil framføre offentlig.

Det var mange som ville ha tak i finansministeren da hun la fram statsbudsjettet. Når folk begynner å kjenne finanskrisa på kroppen, er det mange som ber politikerne om krisepakker. (Foto: Vidar Ruud, ANB)