Viser arkivet for stikkord handlingsregelen

Bruken av oljepenger

Venstre-nestleder Terje Breivik vil holde igjen på bruken av oljepenger. Her sammen med partileder Trine Skei Grande. Foto: Terje Pedersen, ANB

Som første politiske parti vil Venstre nå ventelig stramme inn på bruken av oljepenger over statsbudsjettet. Redaksjonskomiteen i partiet innstiller på et forslag om dette foran helgens landsmøte i Venstre.

– Det er tvingende nødvendig å holde igjen på oljepengebruken i en situasjon der kostnadsnivået for norsk konkurranseutsatt næringsliv ligger 60-70 prosent over konkurrentlandenes, sier Venstre-nestleder Terje Breivik til Aftenposten. I fjor ble et liknende forslag nedstemt på Venstres landsmøte, men nå har tydeligvis partiets ledelse endret syn.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Handlingsregelen for begrenset bruk av oljepenger ble vedtatt våren 2001. Denne regelen sier at politikerne skal kunne bruke om lag fire prosent avkastning av oljefondet i et normalår. I dårlige tider er det rom for å bruke mer. Motstykket er at politikerne må holde igjen på pengebruken i gode tider.

Det har vært bred politisk enighet om handlingsregelen. Bare Frp har ønsket å bruke mer av oljeformuen vår. Stortinget anslo i 2001 at oljefondet vil kaste av seg i snitt fire prosent årlig. Dermed vil fondet kunne bli en evighetsmaskin dersom det bare tas ut fire prosent. Nå står det 5.000 milliarder på vår felles «bankbok».

For to år siden tok sentralbanksjef Øystein Olsen til orde for at politikerne normalt bare bør bruke tre prosent av oljefondet. Begrunnelsen var at avkastningen i realiteten bare hadde vært på rundt tre. Men sentralbanksjefen ble møtt av en kald skulder fra et samlet politisk miljø som advarte mot å skape usikkerhet og uforutsigbarhet.

De to siste årene har riktignok oljefondet kastet ekstra mye av seg, men sentralbanksjefen mener fortsatt det er «mest sannsynlig» at fondets realavkastning på lengre sikt vil nærme seg tre prosent. Og nå får han altså støtte fra Venstre, som vil be regjeringen om å utrede en treprosentregel med sikte på iverksettelse fra 2015. Det er et forslag som regjeringen så vel som opposisjonen bør vurdere seriøst.

Paradoksalt nok har politikerne allerede lagt seg rundt treprosenten i faktisk pengebruk. De tre siste årene har det vært normalen, til tross for at det skal kunne brukes fire prosent i tilnærmede normalår. I 2014 legges det opp til å bruke svimlende 139 oljemilliarder, og det er «bare» 2,9 prosent av oljefondet. Fire prosent oljepengebruk ville ha gitt 55 milliarder mer romslighet på statsbudsjettet. Det ville ha vært helt uforsvarlig.

Det er viktig å holde igjen på bruken av oljepenger. Alternativet er at en svulmende offentlig sektor fortrenger enda flere konkurranseutsatte arbeidsplasser. Vi må ha et visst privat næringsliv å leve av når oljeinntektene nå avtar og eldrebølgen etter hvert skyller inn over landet. Venstre danner i det minste en god motvekt til et Frp som vil tøye den økonomske oljestrikken mest mulig.

Budsjett på tampen

Før han forlot posten som finansminister benyttet Sigbjørn Johnsen anledningen til å formane landets politikere om å fortsette den ansvarlige økonomiske politikken. Foto: Terje Pedersen, ANB.

I statsbudsjettet for 2014 presenterte den rødgrønne regjeringen et mer fargerikt budsjett med tydeligere retningsvalg enn budsjettet som ble laget for valgåret 2013. Dét var både grått og traust.

Les mer…

Bruken av oljepenger

På tampen av sin karriere som olje- og energiminister tar Ola Borten Moe (Sp) til orde for at Norge bør bruke mindre oljepenger. Foto: Vidar Ruud, ANB

Senterpartiets Ola Borten Moe mener at Norge bruker for mye oljepenger. Den avtroppende oljeministeren ser tendenser til at Norge havner i en boble som kan sprekke.

– Vi faser inn for mye oljepenger, for fort. Dette driver opp kostnadsnivået og er ikke bærekraftig på lang sikt, sier Ola Borten Moe. Han er fortsatt nestleder i Senterpartiet, men har takket nei til en ny periode på Stortinget.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Borten Moe vil ikke være med på at han målbærer ny politikk og at han dermed er på kollisjonskurs med avtroppende statsminister Jens Stoltenberg. Det er en sannhet med modifikasjoner. Stoltenberg er riktignok tilbakeholden med bruken av oljepenger inn i norsk økonomi, men han har aldri innrømmet at vi faser inn for mye oljepenger, for fort. Det har derimot sentralbanksjef Øystein Olsen sagt.

16. februar 2012 tok nemlig sjefen i Norges Bank til orde for å endre handlingsregelen for oljepengebruk. Øystein Olsen mener det normalt bare bør brukes tre prosent avkastning av oljefondet, ikke fire prosent som den gjeldende retningslinjen tilsier. Men statsminister Jens Stoltenberg var raskt ute og «parkerte» sentralbanksjefen. Både Stoltenberg og Høyre-leder Erna Solberg har gjort det klart at de vil holde fast ved fireprosenten, til tross for at den faktiske avkastningen på oljefondet bare har vært om lag tre. Dermed vil politikerne i realiteten spise av fondet dersom de bruker så mye som fire prosent i snitt.

Men handlingsregelen er fleksibel. Opplegget er at politikerne skal kunne bruke mer enn fire prosent i dårlige tider, men mindre når det går godt. Derfor har den rødgrønne regjeringen lagt opp til å bruke 3,3 prosent i år. Selv en så beskjeden andel gir svimlende 125 milliarder til gode formål på statsbudsjettet. Dette tilsvarer utgiftene til alle landets sykehus, eller 12 prosent av statens samlede utgifter.

Stoltenberg har signalisert at oljepengebruken havner under tretallet neste år. Det hører med til historien at det vil stå over 4.700 milliarder kroner på oljefondet ved årets slutt. Det er 220 milliarder kroner mer enn tidligere anslått. Dermed vil selv snaue tre prosent bety at det neste år blir brukt flere oljemilliarder enn noen gang før. Denne krittstreken bør også Erna Solbergs kommende regjering følge neste år. Markedet vil komme til å reagere negativt mot Norge dersom strikken strekkes eller det blir lagt opp til å jukse med handlingsregelen. Vi ser tegn på det siste.

Oljeindustrien går så det suser. Andre konkurranseutsatte bedrifter sliter. Den beste måten å unngå ytterligere todeling i det norske næringslivet vil være å holde igjen på bruken av oljepenger. Politikerne bør høre på advarselen fra Ola Borten Moe. Da vil det være klokt å følge forslaget fra sentralbanksjefen. Tre bør være det magiske prosenttallet.

Pengebingen vokser

Pengene strømmer inn i oljefondet. Foto: Terje Pedersen, ANB

Det norske oljefondet vokser raskere enn tidligere anslått. Ved inngangen til 2014 vil verdien av pengebingen vår være 4.730 milliarder kroner. Det viser ferske anslag fra Finansdepartementet. Oljefondet vil dermed være nesten 220 milliarder kroner større enn det regjeringen anslo i vår.

Stortinget har gjennom handlingsregelen bestemt at politikerne bare skal bruke fire prosent avkastning av oljefondet. På den måten vil oljefondet i teorien kunne bli evigvarende, siden vi ikke tar ut mer enn rentepengene. Det skal kunne brukes noe mer oljepenger i dårlige tider, men mindre i gode tider. Og nå har vi gode tider.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

I år legges det derfor opp til å bruke rundt 3,3 prosent. Men selv en så beskjeden andel gir svimlende 125 milliarder kroner til gode formål på statsbudsjettet. Oljepengene bidrar til å finansiere 12 prosent av statens samlede utgifter. Dersom Norge ikke hadde hatt oljeformuen, ville alle nordmenn måttet betale 25.000 kroner mer i skatt. Alternativt måtte vi for eksempel stengt alle landets sykehus.

Oljepengene kommer godt med når Erna Solberg & co skal realisere de borgerlige partienes løfter om økt satsing på helse, skole og samferdsel kombinert med lavere skatter. De borgerlige partiene har i realiteten ikke større handlingsrom enn den avtroppende regjeringen, i hvert fall på kort sikt. Det hører med til historien at økte utgifter til folketrygden vil spise 11 milliarder kroner mer av statsbudsjettene hvert år. De store årskullene rett etter krigen blir nå alderspensjonister. Oppfølgingen av nasjonal transportplan og kjøp av nye kampfly til Forsvaret vil også ta en stor del av den økonomiske kaka som er til fordeling.

Finansminister Sigbjørn Johnsen har i et svarbrev til Høyres Jan Tore Sanner gitt noen oppdaterte vurderinger av de økonomiske utsiktene. Her går det fram at oljefondet vokser raskere enn beregnet. Det samme gjelder den generelle prisstigningen. Ellers er det få økonomiske faktorer som har endret seg siden før sommeren. Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank First Securities ser ingen argumenter i brevet som tilsier at det vil være ansvarlig å øke oljepengebruken.

Konkurranseutsatt industri må betale prisen dersom det brukes for mange oljemilliarder. Teoretisk vil Erna Solberg riktignok ha 60 «nye» oljemilliarder å rutte med neste år dersom regjeringen strekker strikken til den magiske fireprosenten, men hun har lovet en ansvarlig økonomisk politikk. Da må det holdes igjen.

Statsminister Jens Stoltenberg har allerede varslet at regjeringen vil legge seg under tre prosent oljepengebruk i forslaget til statsbudsjett for 2014. Denne krittstreken må den nye regjeringen følge, i hvert fall de første årene. Kort sagt: Bare se, men nesten ikke røre pengebingen.

Til dekket bord

Høyre-leder Erna Solberg kommer til dekket bord i økonomisk forstand. Foto: Helge Rønning Birkelund, ANB

Norge går godt økonomisk og utsiktene er gode til tross for noen mørke skyer internasjonalt. Arbeidsledigheten er lav, kjøpekraften er svært god blant folk flest og milliardene fortsetter å strømme inn på det norske oljefondet.

Kort sagt kan vi si at Erna Solberg kommer til dekket bord når hun ventelig tar over som ny statsminister om en drøy måned. Jens Stoltenberg har sørget for å holde orden på økonomien her til lands. Men utakk er ofte verdens lønn. Stoltenbergs regjering fikk eksempelvis ingen kreditt for å ha ryddet opp i sykehusenes økonomi, som var skakkjørt under den forrige borgerlige regjeringen. Velgerne var nok mer opptatt av det faktum at helsekøene har økt.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Men etter en fest, kommer ofte en blåmandag. Tirsdag våknet Norge til et blått flertall på Stortinget. Tirsdag kom det samtidig foruroligende signaler fra Statistisk sentralbyrå. Prisstigningen her til lands er betydelig sterkere enn forventet. Mye av oppgangen kan riktignok forklares med dyrere flyreiser, men også utviklingen i priser på klær og matvarer bidro til konsumprisveksten.

Dermed kan det ligge an til at renteøkningen fra Norges Banks side kommer raskere enn antatt. Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets utelukker ikke at renteøkningen kommer allerede før jul. Kronekursen har allerede styrket seg. Det innebærer en svekket konkurranseevne for norske bedrifter som allerede sliter med et høyt kostnadsnivå. Ola og Kari er bortskjemt med et lavt rentenivå.

Den avtroppende regjeringen vil klokelig komme med et stramt statsbudsjett 14. oktober. Statsminister Jens Stoltenberg har allerede røpet at det vil bli foreslått å bruke under tre prosent av oljefondet. Hver tiende krone på statsbudsjettet er allerede en oljekrone. Handlingsregelen sier at politikerne kan bruke fire prosent oljeavkastning i et normalår, mer i dårlige tider og mindre i gode tider. Dermed er lista lagt også for den nye borgerlige regjeringen.

Det passer dårlig for Erna Solberg med økt prisstigning på toppen av dette. Høyres Jan Tore Sanner mener signalene om en sterkere krone understreker viktigheten av å holde igjen på oljepengebruken. Godt sagt. Fremskrittspartiets Ketil Solvik-Olsen vil imidlertid fortsatt ha endringer i handlingsregelen. Han mener det er naturlig at det skjer gjennom en stortingsmelding der handlingsregelen blir evaluert. Dette kan være kompromisset som løser floken mellom Frp og Høyre. Fremskrittspartiet må gi seg.

Politikerne trenger en krittstrek å holde seg til. Halmstrået for Frp er at det er regjeringens privilegium å sette streken. På den annen side er det liten grunn til å tvile på at Høyre her er patent. Det er avgjørende viktig å unngå uro i markedet. Små gale signaler kan fort bli den lille tua som velter et stort lass.

Om å bruke oljepenger

Høyre-leder Erna Solberg gjorde lørdag klart at partiet vil følge handlingsregelen i regjering. Foto: Terje Pedersen, ANB

Statsminister Jens Stoltenberg har i hele valgkampen etterlyst avklaring på om en borgerlig regjering vil følge handlingsregelen for bruk av oljepenger. Hittil har statsministerkandidat Erna Solberg bare nøyd seg med å svare at Høyre vil føre en ansvarlig økonomisk politikk, men lørdag kom Høyres leder omsider med klar tale.

– Høyre kommer til å følge handlingsregelen i en regjering, på samme måte som vi alltid har ført en ansvarlig økonomisk politikk, sa Erna Solberg i en tale i Bergen. Dermed er Fremskrittspartiet i realiteten parkert i denne saken. Erna Solberg føler seg nå så sikker på å vinne at hun kan ta sjansen på å vise muskler overfor Frp.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

På den annen side mister Jens Stoltenberg litt av sitt gode argument mot de borgerlige. Uklarheten har i hvert fall blitt mindre. Det får ikke hjelpe at Frp-leder Siv Jensen blir sur fordi også hun har mistet et argument.

Frp er det eneste partiet på Stortinget som ikke følger handlingsregelen, og har derfor i alle år gått inn for å bruke flere oljemilliarder enn de andre partiene. Frp har riktignok moderert seg på dette punktet de siste årene, men partiet mener fortsatt at det går an å bruke flere oljemilliarder på investeringer i eksempelvis veier.

Handlingsregelen innebærer at politikerne kan bruke fire prosent av oljefondet i et normalår, mindre i gode tider og mer i dårlige tider. I år vil det ventelig bare bli brukt drøye tre prosent, og statsministeren antyder at vi neste år havner rett under tretallet. I en slik situasjon er det viktig at også de borgerlige partiene viser ansvar, slik at presset mot rente og krone ikke blir for sterkt.

Handlingsregelen er ikke perfekt, men den utgjør en viktig krittstrek i den økonomiske politikken. Svaret er i hvert fall ikke å flytte streken og uthule regelen enda mer, slik Frp i realiteten ønsker.

14 av 15 ledende økonomer advarer ifølge NRK mot å bruke så mye oljepenger som det Frp foreslår. Det blir som en skikkelig bakrus etter en kjempefest, hevder økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe. Hun mener tvert om at oljepengebruken bør strammes inn de kommende årene.

Hittil har Erna Solberg vært forsiktig med å avlyse hjertesaker hos partiene hun ønsker å samarbeide med. Mantraet har vært at det skal forhandles etter valget. Da må alle de fire borgerlige partilederne unngå å stille ultimative krav.

Men nå gjør Erna Solberg langt på vei et unntak ved å slå fast at en Høyre-ledet regjering vil følge handlingsregelen. Det er tydeligvis en regel det ikke skal forhandles om. Det er en god avklaring for velgerne og en god nyhet for konkurranseutsatt industri.

Hemmelig brobygging

Fremskrittspartiets Ketil Solvik-Olsen og Høyres Jan Tore Sanner møtes ofte for å bygge tillit politisk og medmenneskelig. Foto: Terje Pedersen, ANB

Nestledere og sentrale politikere i Høyre og Fremskrittspartiet har hatt hemmelige møter utenfor Stortinget i halvannet år. Målet med denne brobyggingen har vært å forberede seg til regjeringssamarbeid. KrF og Venstre har så langt ikke fått være med, men nestlederne i disse partiene blir invitert til neste møte.

– Det er nødvendig og riktig å bygge tillit mellom partier og mennesker som ønsker å styre sammen, sier Høyre-nestleder Jan Tore Sanner til NRK. Han sier det et fint å kunne møtes uformelt over en lunsj. Nestlederkandidat i Frp, Ketil Solvik-Olsen, ordlegger seg omtrent på samme måte.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

KrF-leder Knut Arild Hareide sier at det hadde vært fint å bli orientert om at det blir holdt slike lunsjmøter. Etter det vi forstår har det likevel ikke kommet negative reaksjoner i verken KrF eller Venstre på de blåblå lunsjmøtene. Disse partiene har sittet i regjering med Høyre før, men det har ikke Fremskrittspartiet. «Vi skjønner at de har behov for å prates», sies det fra pålitelig hold i KrF.

Det er spesielt uenigheten om den økonomiske politikken som skaper utfordringer på borgerlig side. Frp godtar jo ikke den såkalte handlingsregelen. Partiet vil bruke betydelig mer oljepenger enn de fire prosentene med avkastning som det her er snakk om i et normalår. I årets budsjett brukes det 3,3 prosent av oljefondet. Beløpet er på svimlende 125 milliarder kroner, mer enn hele sykehusbudsjettet.

Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) mener å se tegn på at Høyre er på glideflukt i retning av Frp. Han tolker et intervju med Erna Solberg i Bergens Tidende som et bevis på at Høyre ikke lenger står 100 prosent fast på handlingsregelen. «Om man øker bruken av oljepenger fra 3,6 til 4,1 prosent, så vil det avhenge av hva pengene brukes til om presset i økonomien øker», sier Erna Solberg til BT. Hun mener det er rom for å bygge mer veier og samtidig sikre vekstkraften i norsk økonomi.

Frp har fått en kjærkommen lissepasning fra Høyres leder. Ketil Solvik-Olsen mener at det ikke vil bli noe problem for Frp og Høyre å bli enige når Erna Solberg «viser en slik fleksibilitet». Nå vil sikkert Høyres folk hevde at Solvik-Olsen leser BT-intervjuet som en viss mann leser Bibelen. Men det er verdt å merke seg at både lunsjer og ordvalg er med på å bygge broer. Det er ikke lenger en uoverstigelig avstand. Høyre, Frp, KrF og Venstre er alle enige om at oljepengene i større grad skal prioriteres til formål som skaper vekstkraft i det norske samfunnet. Men der stopper enigheten.

Behovet for en borgerlig avklaring om handlingsregelen har ikke blitt mindre. Det har snarere blitt større. Dette spørsmålet bør ikke holdes hemmelig til forhandlinger etter valget. Vi trenger en tydelig krittstrek for å unngå at arbeidsplasser settes i fare.

På første klasse

Finansminister Sigbjørn Johnsen presenterte et statsbudsjett som forteller at vi i Norge opplever en helt annen økonomisk virkelighet enn resten av Europa. Foto: Terje Pedersen, ANB

Finansminister Sigbjørn Johnsen presenterte et statsbudsjett som viser at Norge fortsatt reiser på første klasse. Den rødgrønne regjeringens største problem er at velgerne ikke skjønner det.

Les mer…

Stramt, grått og kjedelig

Med sin personlige stil gjør finansminister Sigbjørn Johnsen framleggelsen av statsbudsjettet til en humørfylt opplevelse. Statsbudsjettet han hadde med seg til Stortinget var mer kjedelig. Foto: Vidar Ruud, ANB

2012 blir ikke året for offentlige økonomiske krumspring. Da finansminister Sigbjørn Johnsen la fram statsbudsjettet for neste år, varslet han at han ikke har planer om å bruke penger i utrengsmål. Samferdsel, politi og forsvar er budsjettvinnerne.  

Les mer…