Viser arkivet for stikkord gerdkristiansen

Arbeidstid

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) har satt i gang en utredning om arbeidstidsordninger. Foto: Henning Rønning Birkelund, ANB

Før sommeren presenterte arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) flere forslag til det han kaller oppmyking av arbeidsmiljøloven. Fredag gikk regjeringen et skritt videre og oppnevnte et arbeidstidsutvalg.

Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe skal lede utvalget som skal levere sin rapport innen utgangen av 2015.

LO-leder Gerd Kristiansen misliker sterkt at utvalget bare blir bemannet med eksperter, helt uten representasjon fra arbeidslivets parter.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Det er blitt et mønster fra denne regjeringen å velge bort arbeidslivets parter i viktige utredninger, sier hun til Dagens Næringsliv

– Det ville blitt mye mindre bråk om så sentrale aktører kom inn tidlig i prosessene. Nå skal vi i stedet velge mellom pest eller kolera i en senere høringsrunde.

LO-lederen har utvilsomt et poeng når hun påpeker at tidligere regjeringer, også den forrige borgerlige, har latt arbeidslivsorganisasjonene være med på sentrale utredninger.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund har forståelse for at regjeringen velger et ekspertutvalg. Arbeidet ville ha blitt mer krevende om alle parter skulle ha vært med, mener hun. På den annen side regner NHO-sjefen med å bli hørt. Akkurat her ligger vel hunden begravd, for arbeidsgiverne har så langt fått god uttelling i de forslagene til endringer i arbeidsmiljøloven som Frp-statsråden har presentert. Mer vil ha mer.

– Utvalget skal se på hvordan vi organiserer arbeidstiden i dag, opp mot hva som vil være framtidens behov, og skal komme med forslag til hvordan vi skal møte utfordringene, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson.

Regjeringen har gitt arbeidstidsutvalget i oppdrag å vurdere de samlede arbeidstidsreguleringene i lys av økte behov for – og muligheter til – fleksibilitet, både for den enkelte arbeidstaker og virksomhetene.

Arbeidsdepartementet viser til at ny teknologi har gjort det mulig for flere å tilpasse arbeidstiden til egne ønsker og familiens behov. «Det er sentralt at arbeidstidsreglene ikke stenger for fleksible arbeidstidsordinger som kan tilpasses den enkeltes behov i hverdagen». Mange arbeidstakere er nok åpne for dette, men en slik fleksibilitet har også negative sider. Utvalget bør derfor lytte til dem som har skoen på.

På den annen side er der positivt at regjeringen er opptatt av sikre et seriøst arbeidsliv, ønsker å mobilisere arbeidskraft og vil legge til rette for heltid. Dette må imidlertid bli mer enn ord. Vi har problemer med å se de konkrete føringene.

Mest interessant er det nok at utvalget skal vurdere forholdet mellom lover og tariffavtaler, samt behovet for forenkling av lovverk og lovfesting av rettspraksis. Arbeidsministeren bør allerede nå kunne svare på om tariffavtaler skal settes til side av et mer liberalt lovverk. Det vil i så tilfelle bety at regjeringen nok en gang legger seg ut med fagbevegelsen.

Usikkert om Oslo-OL

Sjefen i Oslo 2022, Eli Grimsby, byrådsleder Stian Berger Røsland og IOC-medlem Gerhard Heiberg ivrer alle for at den norske hovedstaden skal få arrangere OL. Foto: NTB Scanpix.

I øyeblikket er det mer sannsynlig at Norge vinner ishockey-finalen i OL i 2022 enn at lekene blir arrangert i Oslo.

Les mer…

Tid for Jonas

Jonas Gahr Støres mest krevende utfordring er de store forventningene han blir møtt med. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Kritikerne trekker gjerne fram at Jonas Gahr Støre er født med sølvskje i munnen. Det kan så være. Han er definitivt ikke født inn i bevegelsen, slik som alle sine forgjengere på toppen i Arbeiderpartiet.

Les mer…

På kant med fagbevegelsen

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) foreslår endringer i arbeidsmiljøloven. LO-leder Gerd Kristiansen er sjokkert. Foto: Vidar Ruud, ANB

Regjeringen foreslår å liberalisere arbeidsmiljøloven på flere vesentlige punkter. Det skal bli lettere for bedrifter å ansette folk midlertidig, arbeidsgiverne kan pålegge mer overtid i perioder og adgangen til å jobbe lange turnuser blir økt.

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) snakker pent om myk tilpasning til vikeligheten. I realiteten blir det et hardere arbeidsliv. LO-leder Gerd Kristiansen er sjokkert. NHO-sjef Kristin Skogen Lund jubler over etterlengtet modernisering.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Velgerne ga landet en ny regjering i fjor høst. Nå ser vi resultatene. Forslagene om endring av arbeidsmiljøloven fra Høyre/Frp-regjeringen burde ikke komme som noen stor overraskelse. Begge partiene lovet dette i valgkampen, og regjeringens forslag vil få støtte fra Venstre i Stortinget. Arbeidsministeren var smart nok til å vente med å legge fram de omstride forslagene til årets lønnsoppgjør var i havn.

Det er ingen tvil om hvem regjeringen har lyttet mest til. Arbeidsgiverne har all grunn til å smile bredt. På den annen side har regjeringen kommet på kant med en så godt som samlet fagbevegelse. Det vil merkes i tiden som kommer.

De foreslåtte endringene av arbeidstidsbestemmelsene er omstridte, men ikke overraskende. Robert Eriksson burde likevel ha ventet på anbefalingene fra arbeidstidsutvalget, som regjeringen har varslet at skal nedsettes før sommeren. Men her er konklusjonene dessverre trukket på forhånd.

Forslaget om økt adgang til midlertidige ansettelser vekker størst harme i fagbevegelsen. Robert Eriksson begrunner dette med at midlertidige ansettelser kan være et springbrett inn i arbeidslivet for mange. Ved første øyekast kan det virke besnærende. Terskelen inn i arbeidslivet blir lavere for noen. Problemet er at det samlet sett ikke blir flere jobber å fordele. Da blir resultatet bare flere midlertidig ansatte.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har undersøkt situasjonen i ni europeiske land. Konklusjonen er at når muligheten for å ansette midlertidig øker, så reduseres antallet faste stillinger.

Arbeidsgiverne får riktignok større fleksibilitet og dermed redusert risiko for å ansette «feil» folk i faste stillinger. På den annen side vil produktiviteten falle, siden det som oftest blir investert lite i kompetanse så vel som utstyr rundt en midlertidig jobb. Det burde være et tankekors for en regjering som sier den vil stimulere til økt produktivitet.

Det viktigste argumentet mot flere midlertidige jobber er usikkerheten som ligger i en så svak tilknytning til arbeidslivet. I en slik livssituasjon er det for eksempel omtrent umulig å få boliglån.

Vi får trøste oss med at arbeidsministeren er midlertidig ansatt. Verken han eller regjeringen bør få fornyet kontrakt høsten 2017.

Mer kvinnekamp

LO-leder Gerd Kristiansen samlet tusenvis av tilhørere på Youngstorget og varslet at kampen for likestilling blir en hovedsak for fagbevegelsen. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Vårens massive kvinneopprør, som manifesterte seg kraftig på kvinnedagen 8. mars, tvang regjeringen til å parkere reservasjonsretten for fastleger. Tilbaketoget ble møtt med jubel, men også avventende skepsis.

Les mer…

Lovløse lønnsvilkår

Sosial dumping forekommer sjelden alene, men skjer som regel i tilknytning til annen form for kriminalitet. Mye handler selvsagt om økonomiske lovbrudd, som skatteunndragelser og manglende momsinnbetaling. Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen, ANB.

Stadig flere utenlandske arbeidstakere blir tilbudt regelstridige lønns- og arbeidsvilkår for å jobbe i Norge. Timebetalingen kan være langt under norske lønninger. Arbeidsdagene blir gjerne svært lange uten at de ansatte får overtidsbetalt. Den ukentlige arbeidstiden bryter med arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Les mer…

LOs krav om pensjon

Forbundsleder Arve Bakke i Fellesforbundet vil tariffeste tjenestepensjon i privat sektor. Foto: Vidar Ruud, ANB

Fellesforbundets Arve Bakke lover å ta pensjonskampen for LOs medlemmer i privat sektor. Ved vårens lønnsoppgjør vil Fellesforbundet kreve å få tjenestepensjonen inn i tariffavtalene.

– Pensjon blir et tema i lønnsoppgjøret, og det blir et forbundsvist oppgjør, sa Bakke til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) før helgen. Tirsdag tar Fellesforbundet stilling til saken, og 18. februar avgjør LOs representantskap oppgjørsform og skissen for kravene. Her får Bakke det ventelig som han vil.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Fellesforbundets leder ønsker en bedre forvaltning av pensjonspengene enn det som er tilfelle med dagens obligatoriske tjenestepensjon. Den er lovfestet til minimum to prosent innskudd ved hver bedrift. Fellesforbundet vil ha en felles pensjonskasse, som etter Bakkes mening gir mer pensjon igjen for pengene. Det blir lavere administrasjonskostnader for bedriftene og mer avkastning for arbeidstakerne.

Allerede sommeren 2012 gikk LOs daværende leder Roar Flåthen høyt på banen og sa at bedre pensjon skulle bli et krav ved lønnsoppgjøret i 2014. Fellesforbundets Arve Bakke var noe mer lunken. De siste ukene har det også vært åpen strid innad i LO-familien. Lederen i Handel og Kontor, Trine Lise Sundnes, har gått inn for et samordnet oppgjør der LO forhandler samlet for alle de 22 LO-forbundene. LO-leder Gerd Kristiansen har antydet å dele oppgjøret i to spor, ett der LO og NHO forhandler om pensjon og ett der Fellesforbundet og Norsk Industri går i front med lønn og andre momenter.

– LO og NHO må gjerne snakke sammen. Dess mer man snakker sammen, dess mindre utredninger trenger man senere, sier Bakke forsonende. Fellesforbundet har tydeligvis klart å bygge bro i LO-familien de siste dagene. Resultatet blir dermed at Fellesforbundet forhandler først og skaper malen for de andre oppgjørene.

Dermed blir det også avgjørende hva Fellesforbundet oppnår på pensjon. Arve Bakke er skeptisk til en pensjonsordning hvor bedriftene påføres større direkte pensjonsforpliktelser. Det betyr i realiteten et foreløpig nei til såkalte hybridløsninger, som er en slags kombinasjon av ytelsesording og innskuddsording.

Sjefen i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, innser nå at pensjon blir en del av forhandlingene. Men han vil ikke være med på endringer som er fordyrende eller reduserer arbeidsgivernes styringsrett. Det siste blir det springende punktet.

Det er overraskende at LO har synliggjort såpass stor intern uenighet i forkant av oppgjøret. LO-familien synes å ha glemt det gamle slagordet om at enighet gjør sterk. Arbeidsgiverne har hittil kunnet spille på denne uenigheten.

Nå gjelder det å samle kreftene og argumentene. Pensjonspengene tilhører arbeidstakerne. Derfor er det på tide at arbeidstakerne får styringsretten over egne midler.

Avtalt pensjon

LO-leder Gerd Kristiansen vil ha bedre pensjoner som tema i vårens lønnsoppgjør. Foto: Vidar Ruud, ANB

LO-leder Gerd Kristiansen reagerer kraftig på at NHO-sjef Kristin Skogen Lund ikke vil forhandle om pensjon ved vårens lønnsoppgjør. Allerede før hun har sett de konkrete kravene i tariffoppgjøret, vender NHO-sjef tommelen ned.

– Vi er hundre prosent tydelig på at vi aldri kommer til å gå med på tariffesting av pensjonen, sier Kristin Skogen Lund til Dagens Næringsliv. NHO-sjefen mener dette vil være å frata bedriftene styringsretten.

– De ansatte er prisgitt arbeidsgivernes velvilje, fjernt fra velorganiserte rettigheter i våre naboland, sier LO-leder Gerd Kristiansen. Hun mener dagens pensjoner i privat sektor er dyre, kvinnediskriminerende og vanskeliggjør omstilling.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Også i fjor avviste NHO å snakke om tjenestepensjon i lønnsoppgjøret. Det var en forståelig holdning, siden vi da hadde et mellomoppgjør hvor det bare skulle forhandles kroner og øre. Men i år blir det et hovedoppgjør, og da står partene fritt til å ta opp alle mulige tariffspørsmål. Mindre forståelig er det derfor at NHO-sjefen setter seg på bakbeina også i år.

For det første har NHO altså ikke fått de konkrete kravene fra LO ennå. For det andre tar hun feil når hun forskutterer at LO vil kreve at alle skal ha to tredels lønn når de går av med pensjon. Noen i LO har riktignok antydet dette ved tidligere korsveier, men mye tyder på at lista legges betydelig lavere på LOs representantskapsmøte 18. februar. Nå snakker LO-nestleder Tor-Arne Solbakken bare om brede og kjønnsnøytrale ordninger i privat sektor.

I dag er pensjonsordningene kvinnediskriminerende, siden kvinner lever lengre enn menn og dermed må ha mer inn på sin pensjonskonto før de går av, dersom målet er lik pensjon. Dagens system er også relativt dyrt å administrere. En tariffesting kan gi brede fondsbaserte løsninger der den enkelte får mer igjen for innskutt pensjonskapital. På denne måten blir det også enklere å justere for at kvinner lever lengre enn menn.

Det er høyst naturlig at LO ønsker å sikre pensjonene til sine medlemmer. Opp gjennom historien har fagbevegelsen, og da i særdeleshet LO, presset fram viktige arbeidslivsreformer ved å stille dette som krav i tarifforhandlinger. Ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) er et godt eksempel i så måte. Fagforeningsboka ble med denne avtalen mer gullkantet. LO bør vinne fram med kravet om å få tariffestet bedre tjenestepensjoner i privat sektor. Da vil fagforeningsboka kunne skinne enda klarere.

Statsminister Erna Solberg innrømmet før jul at det er en fordel med høy organisasjonsgrad i arbeidslivet. En tariffesting av pensjoner kan bidra til at flere organiserer seg i privat sektor. Og det vil bidra til et moderat lønnsoppgjør. Men den lissepasningen vil Kristin Skogen Lund bare la passere. Prinsipper er tydeligvis viktigere. Da kan det fort bli streik.

Morsrolle og heltid

LO-leder Gerd Kristiansen har fått både kritikk og ros for sine uttalelser om heltid, deltid og morsrolle. Foto: Terje Pedersen, ANB

LO-leder Gerd Kristiansen har hisset opp til en ny likestillingsdebatt rundt det faktum at mange kvinner velger å jobbe deltid. «Kvinner bruker morsrollen som unnskyldning for å være hjemme», sa Kristiansen til Aftenposten. Hun liker ikke at kvinner på denne måten hegner om et revir.

Og dermed var bråket i gang. Kritikken hagler fra både Frp, KrF og ikke minst fra sykepleiernes rekker. Lederen i Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By, er sjokkert over at LO-lederen vil skru klokka 20 år tilbake i tid. Reaksjonen fra By må forstås ut fra at LO-lederen har sagt at det ikke er noe i veien for at ansatte i helse- og omsorgssektoren kan jobbe hyppigere enn hver tredje helg. Det er noe Norsk Sykepleierforbund har motsatt seg, men som både Fagforbundet og LO har åpnet for.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

LO-lederen får derimot klapp på skulderen fra Anne-Kari Bratten i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter. Hun mener det et veldig bra at Kristiansen sier det mange tenker. Bare ti prosent av dem som jobber deltid oppgir at det er på grunn av små barn. Deltidsandelen er større blant kvinner med barn over 16 år. Da må det være greit å stille spørsmål ved den enkeltes valg uten å bli beskyldt for moralisme, mener Bratten og poengterer at 90 prosent av all deltid er frivillig.

Spekter har regnet ut at dersom kvinner øker den gjennomsnittlige arbeidstiden fra 31 til 34 timer, vil den framtidige verdiskapningen bli større en hele oljefondet. Her ligger det altså et stort potensial med ledige hender som kan møte eldrebølgen om ti år.

Mange småbarnsforeldre ble nok, med rette, provosert over at Kristiansen brukte begrepet morsrollen i to av setningene som ble referert i Aftenposten. Hun kunne ha spissformulert seg på en mer elegant måte, men budskapet hennes må ikke overskygges av en debatt der hun tolkes i verste mening. LO-lederen har ment å fokusere på behovet for arbeidskraft og det faktum at samfunnet er tilrettelagt for at hele den norske befolkingen kan være i arbeid på full tid.

I intervjuet med Aftenposten presiserte Kristiansen også at enhver må ta sine egne valg, men la til at det bør være bevisste valg. Samtidig var beskjeden at arbeidsgivere må legge bedre til rette for flere heltidsstillinger. Det er fortsatt et problem at det lyses ut mange små deltidsstillinger når rundt 67.000 kvinner ønsker å jobbe i større brøker eller heltid. På den annen side gir det grunn til ettertanke at mange kvinner går ned i stillingsbrøk når ungene er ute av redet.

Gerd Kristiansen lover å kjempe for heltid helt til det blir like vanlig i kvinnedominerte yrker som det er i mannsdominerte turnusjobber. Hun har selv bakgrunn som hjelpleier og vet dermed godt hva hun snakker om. LO-lederen skal ha ros for at hun kommer med klar tale. Hun tør der andre tier.

Politikk for arbeidslivet

LO-leder Gerd Kristiansen etterlyser tydeligere avklaringer på hva partiene står for i arbeidslivspolitikken. Foto: Terje Pedersen, ANB

LO har kartlagt forskjellene mellom rødgrønn og borgerlig arbeidslivspolitikk. Resultatet presenteres i en 1.800 sider lang rapport som er laget av LO-jurister. Her avdekkes det hvordan de politiske partiene har oppført seg når Stortinget har behandlet lover og forslag fra representanter. Dette er tørre fakta over de siste åtte årene som ingen kan bestride.

– Nå kan ikke de borgerlige partiene lenger gjemme seg bak luftige formuleringer, sier LO-leder Gerd Kristiansen og etterlyser tydelige avklaringer fra politikerne. Det er en betimelig påminnelse, for debatten om arbeidslivspolitikk har i for stor grad dreid seg om synsing og skremmebilder. På den annen side avdekkes det politiske forskjeller som fortsatt er til stede.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Vi har alle noe å lære av historien. De borgerlige partiene kan ikke fraskrive seg at Bondevik II-regjeringen i 2005 strammet inn på arbeidstakernes rettigheter i arbeidsmiljøloven. Men endringene ble reversert da den rødgrønne regjeringen tok over etter valget. Dermed ble det likevel ikke lettere adgang for midlertidige ansettelser og heller ikke økt ramme for overtid.

Det er altså en kjensgjerning at arbeidslivet ville ha sett annerledes ut dersom de borgerlige partiene hadde styrt de siste åtte årene. Betalt ammefri ville heller ikke ha vært en realitet, arbeidstakere ville ikke hatt rettigheter til redusert arbeidstid fra fylte 62 år og det ville ikke ha blitt drøftingsplikt for bruk av midlertidige ansettelser.

Men så er «problemet» at Høyre har endret politikk underveis. Høyre står ikke lenger ved flere av innstrammingene som ble fremmet i 2005, og partiet freder fagforeningsfradraget på dagens nivå. På den annen side skal Høyre eventuelt samarbeide med et Frp som vil fjerne fradraget og et Venstre som er mer liberalt i arbeidslivsspørsmål.

I tillegg er det en utfordring for de rødgrønne og LO når over halvparten av velgerne ikke tror at en blå regjering vil svekke arbeidstakernes rettigheter. Da gjelder det å få synliggjort det som nå er dokumenterte fakta. Til tross for at Høyre har moderert seg, er det fortsatt betydelig forskjell mellom regjeringsalternativene.

Det er en svakhet ved LO-rapporten at den ikke omfatter politikernes behandling av stortingsmeldinger. Dermed kommer det ikke fram hva de borgerlige partiene egentlig er enige om. Det står nemlig i innstillingen til arbeidslivsmeldingen, som Stortinget behandlet i fjor vår. LO-rapporten tar dessverre heller ikke opp i seg hva partiene lover i sine programmer for neste stortingsperiode.

LO vil prisverdig avkreve svar fra alle stortingspartiene på viktige arbeidslivsspørsmål. Klar tale her vil kunne gi et enda bedre grunnlag for en faktabasert valgkamp på dette saksområdet. Svarene bør interessere alle fagorganiserte.

Avviser venstrevri

Nyvalgt LO-leder tilbakeviser venstresidens forsøk på å forklare at de greide å endre kursen i fagbevegelsen mer til venstre. Foto: Terje Pedersen. ANB.

De siste ukene har talsmenn for venstresiden i fagbevegelsen vært ivrige til å fortelle om gjennomslag for sine synspunkter på LO-kongressen i starten av mai og at LO er blitt radikalisert. Den jubelen stilner nok med uttalelsene den nyvalgte lederen Gerd Kristiansen kommer med i intervju med Avisenes Nyhetsbyrå

Les mer…

Makta rår i LO

Gerd Kristiansen ble enstemmig valgt til LOs nye leder selv om det i utgangspunktet var flertall for en annen kandidat i salen. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Makta rår. Og makta kjøpslår. Slik kan den usminkede virkeligheten av det som foregikk i kulissene på årets LO-kongress oppsummeres.

Les mer…

LO velger vei

Avtroppende LO-leder Roar Flåthen vil gjerne hjelpe Jens Stoltenberg og de rødgrønne til å vinne høstens valg. Men LO-kongressen står også overfor andre veivalg. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Utad anses spørsmålet om hvem som skal etterfølge Roar Flåthen som det viktigste under den pågående LO-kongressen. Begge nestlederne, Tor-Arne Solbakken og Gerd Kristiansen, har sagt seg interessert i å overta.

Les mer…

Gammelt uvennskap

Venstre-leder Trine Skei Grande sier hun blir kvalm av LO.

Venstre liker ikke LO! Og LO liker ikke Venstre! At LO-sjefene og Venstre-leder Trine Skei Grande igjen har gått i strupen på hverandre, overrasker derfor ingen. I helga toppet Venstre-lederen en periode med utveksling av verbale svingslag da hun fortalte sitt eget landsstyre at hun ble kvalm av LO.

Les mer…