Viser arkivet for stikkord formuesskatt

Ulik skatt på formue

Lisbeth Berg-Hansen (Ap) ser skjevheter ved formuesskatten. Foto: Terje Pedersen, ANB

Stortingsrepresentant Lisbeth Berg-Hansen (Ap) har satt i gang en ny debatt om formuesskatten. Den tidligere fiskeriministeren er nemlig avhengig av å ta ut ekstra utbytte fra fiskeoppdrettsselskapet Sinkaberg-Hansen, som hun er medeier i, for å kunne betale formuesskatten.

– Det holder ikke med stortingslønn, for å si det sånn, da blir det ikke noe til salt i maten, sier Lisbeth Berg-Hansen til Dagens Næringsliv. I fjor betalte hun 1,3 millioner kroner i samlet skatt. Det et godt over stortingslønna på 865.000 kroner.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Lisbeth Berg-Hansen vil beholde formuesskatten siden det er den skatten som treffer de aller rikeste, men hun vil endre på innretningen. Hun peker på at det er forskjellsbehandling når eiere av produksjonsutstyr som fiskemerder, båter og tauverk må betale mer i skatt enn personer som investerer i eiendom og hoteller.

– Dette er dobbeltmoralens høyborg, sier finansminister Siv Jensen (Frp). Hun viser til at Ap gjennom en lang valgkamp har advart mot å endre eller redusere formuesskatten. Finansministeren anklager Berg-Hansen for å ville gjøre endringer etter som den passer egen bedrift. Siv Jensen spør retorisk om det finnes en moral for vanlige folk og en egen moral for Ap-toppene.

Man kan velge å se denne saken slik at Ap-representanten ber for sin syke mor, men vi mener det er mer konstruktivt å tolke henne i beste mening. Poenget er jo at situasjonen hennes er et godt eksempel på den store svakheten ved den særnorske formuesskatten. Lisbeth Berg-Hansen skal derfor ha ros for at hun er ærlig og tør å stikke hodet fram. Ap-leder Jonas Gahr Støre er også forbilledlig raus når han sier det er helt legitimt å argumentere for endringer i formuesskatten.

Det hører med til historien at daværende statsminister Jens Stoltenberg var raskt ute med å kappe hodet av Trond Giske da han for tre år siden som næringsminister innrømmet svakhetene ved formuesskatten. Også tidligere LO-leder Roar Flåthen har vært ute med samme budskap. Både Giske og Flåthen presiserte imidlertid det samlede skattenivået ikke må senkes og at de rike må «tas» på andre måter. Et alternativ i så måte kan være en statlig eiendomsskatt med et høyt bunnfradrag, men det er det bare et fåtall politikere som innerst inne har sansen for. Ingen politikere tør dessverre si det høyt.

Men også Høyre/Frp-regjeringen har mye å svare for i denne saken. Regjeringen lover å trappe ned formuesskatten, men regjeringen har ennå ikke funnet ut hvilke grep som må gjøres for å unngå at det blir flere nullskatteytere når denne skatten en gang i framtiden fjernes helt. Vi må heller ikke glemme at det offentlige mister en årlig inntekt på 15 milliarder kroner. De som kommer til å utgjøre eldrebølgen om ti år trenger også til salt i maten.

Skatt på formue

Arbeiderpartiets Trond Giske og tidligere LO-leder Roar Flåthen ser store svakheter ved formuesskatten. Foto: Terje Pedersen, ANB

Formuesskatten er lav, men vilkårlig. Også milliardærer har krav på rettferdighet, skriver tre professorer ved Norges handelshøyskole. De har gjort beregninger av hvor mye, eller rettere sagt hvor lite, 12 kjente investorer har betalt i formuesskatt. De betalte i snitt bare 0,35 prosent av den faktiske formuen i formuesskatt, mens den formelle skatteprosenten var 1,1.

Det er velkjent at likningsverdien av eiendom og mange andre formuestyper er langt lavere enn de faktiske verdiene. Mer interessant er det at forskjellene mellom milliardærene er så stor. Olav Thon betaler for eksempel 2,5 ganger så mye i formuesskatt som Reitan-brødrene samlet, selv om det i begge tilfellene er snakk om 25 milliarder i formue på Kapitals beregnede ranking.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det er ikke noe rop etter å gjøre skattleggingen av milliardærenes formuer mer rettferdig internt dem imellom, men denne saken er nok et bevis på at formuesskatten er hullete som en sveitserost. Den største svakheten ved formuesskatten er imidlertid at den er særnorsk og straffer norske investorer i forhold til utenlandsk eierskap i Norge. I noen tilfeller må norske bedriftseiere tappe en underskuddsbedrift for å kunne betale formuesskatt. De borgerlige partiene har sett denne svakheten. Det samme har Arbeiderpartiets Trond Giske og tidligere LO-leder Roar Flåthen gjort, men de er så langt enslige svaler i den rødgrønne leiren.

På den annen side sørger formuesskatten for at også de rikeste her i landet betaler skatt etter evne. Selv i Høyre har man nå omsider innsett dette poenget, og statsminister Erna Solberg har derfor lovet å beholde noe eiendomsskatt inntil regjeringen har funnet et alternativt system som kan sørge for at det ikke blir flere nullskatteytere. Problemet er at det dessverre bare er noen få politikere som tør å ty til det virkemiddelet som kan være et realistisk alternativ til formuesskatt: Statlig eiendomsskatt.

I dag lønner det seg å investere i eiendom. Det blir ekstra lønnsomt dersom eiendommen kan belånes, for da kan formuesskatten krympes til lite eller ingenting. En statlig eiendomsskatt vil langt på vei være løsningen på problemet. Dersom man også legger inn et stort bunnfradrag vil en normal bolig slippe unna, mens de rike eiendomskongene altså må bidra til fellesskapet uavhengig av om de har gjeld eller ikke.

Det er lite trolig at Høyre og Fremskrittspartiet vil tenke nytt om skattlegging av eiendom. For disse partiene er det tydeligvis ikke noe problem at staten taper 14 milliarder på å skrote formuesskatten. Rødgrønne politikere bør imidlertid våge tanken om å erstatte formuesskatten med en statlig eiendomsskatt. Det vil gi rettferdighet og samtidig være et håndslag til norsk eierskap i norske bedrifter.

Høyres smarte skattegrep

Høyre-leder Erna Solberg og nestleder Jan Tore Sanner presenterte tirsdag partiets nye totrinns steg for reduksjon i og fjerning av formuesskatten. Foto: Terje Pedersen, ANB

Høyre-leder Erna Solberg slo tirsdag to fluer i en smekk. Partiet lanserte den nye modellen for fjerning av formuesskatten og sørget samtidig for å sette Arbeiderpartiet i skyggen. Dermed var det Erna Solberg som satte dagsorden på samme dag som Ap-nestleder Helga Pedersen presenterte Arbeiderpartiets forslag til nytt program.

Høyre lover å trappe ned og etter hvert fjerne formuesskatten. Partiets modell er i første omgang å heve bunnfradraget slik at bare formuer på over 20-25 millioner kroner blir skattlagt. Høyre går samtidig inn for å redusere satsen i formuesskatten fra 1,1 til 0,5 prosent. Dermed vil bare de en prosent rikeste betale formuesskatt. Alle andre slipper unna. Baksiden av medaljen er at staten mister 12 av de 15 milliardene som formuesskatten i dag gir i inntekt fra 684.000 norske skatteytere.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Formuesskatten er en særnorsk skatt på norske eiere. Utlendinger slipper unna denne skatten. Mange selskaper blir dermed tvunget til å betale ut ekstra utbytte bare for å sette norske eiere i stand til å betale formuesskatten. Dette skjer til og med i tider hvor selskapene går med underskudd. Formuesskatten tapper dermed bedriftene i vanskelige situasjoner. Både LO-leder Roar Flåthen og næringsminister Trond Giske (Ap) medgir at formuesskatten har slike skjevheter, men de har så langt talt for døve øver overfor statsminister Jens Stoltenberg.

De som vil fjerne formuesskatten argumenterer ut fra to synsvinkler. Høyre og Fremskrittspartiet vil gi skattelettelser på flere titalls milliarder. Flåthen og Giske vil ikke gi skattelettelser samlet sett og mener derfor at andre skatter må settes tilsvarende opp samtidig som det gjøres grep som sikrer at de rikeste ikke går fri.

Det kan skje gjennom en statlig eiendomsskatt, men det er det nesten ingen politikere som går med på. Alternativet kan for eksempel være å øke matmomsen til ordinær sats, men da kommer Senterpartiet til å sette seg på bakbeina. Vanlige forbrukere som bruker relativt mye av inntekten på mat vil med rette murre dersom de ikke får kompensert økt moms på annen måte.

Høyres mål er å fjerne formuesskatten helt, men Erna Solberg vil ikke gjøre det før hun er sikker på at også de som har mest må betale personskatt. Derfor foreslår Høyre å sette ned et ekspertutvalg for å utrede løsninger som sikrer at de aller rikeste ikke blir nullskatteytere. Statsminister Jens Stoltenberg vil ikke lenger kunne hevde at det blir flere nullskatteytere dersom de borgerlige tar over regjeringsmakten etter høstens valg. Her har han mistet et argument.

På den annen side vil Erna Solberg fortsatt måtte forklare hvorfor skattelettelser ikke gir svekket velferd. Det blir et sentralt poeng i høstens valgkamp.

Rimi-Hagens kakseskatt

Stein Erik Hagen har lansert en ny form for formuesskatt retten inn mot de rikes formuer. Foto: Vidar Ruud, ANB

Stein Erik Hagen foreslår at formuesskatten gjøres om til en slags kakseskatt. Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) vender tommelen ned, men Rimi-Hagens ide bør likevel diskuteres.

Stein Erik Hagen vil i realiteten fjerne formuesskatten på det som ekspertene kaller arbeidende kapital. Det dreier seg først og fremst om bedriftenes maskiner, utstyr og lokaler. Mange vil også hevde at aksjer inngår i begrepet arbeidende kapital.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Hagen vil erstatte dagens system med en formuesskatt på hus, hytter, biler og andre luksusgjenstander. Han vil også ha et høyt fribeløp slik at den nye skatten bare rammer de rike. Hagen ble jo styrtrik på Rimi-butikkene, og den nye kakseskatten vil dermed også ramme ham selv siden han sitter på store luksusverdier.

– Jeg ønsker å betale skatt til fellesskapet i Norge, for å sikre at vi har gode skoler og sykehus. Vi rike må betale skatt, sa Stein Erik Hagen forbilledlig til VG nylig. Poenget er nemlig at en fjerning av formuesskatten, slik Høyre og Fremskrittspartiet går inn for, vil føre til at Norge får flere nullskatteytere. Både Høyre-leder Erna Solberg og Frp-leder Siv Jensen har imidlertid bedyret at de vil gjøre nødvendige grep for å hindre en slik utvikling, men de har ennå ikke klart å skissere hva slags endringer det kan være snakk om. De bør se nærmere på modellen som Stein Erik Hagen skisserer. Alternativet med en statlig eiendomsskatt er det dessverre nesten ingen politikere som vil ha.

Formuesskatten er en særnorsk skatt som bare rammer norske eiere av bedrifter. Utenlandske eiere slipper unna. I mange tilfeller må norske bedriftseiere tappe sine selskaper for å kunne betale formuesskatt. Det er en skjevhet som både LO-leder Roar Flåthen og næringsminister Trond Giske har vært opptatt av å rette opp. Problemet deres er bare at statsminister Jens Stoltenberg tviholder på formuesskatten som redskap for å sikre at også de rike betaler skatt etter evne. Dette er en linje som støttes av den rødgrønne regjeringen. LO-lederen taler for døve ører, og Giske er en ensom svale.

Samtidig er det et faktum at formuesskatten gir 16 milliarder kroner årlig til statskassen. Finansminister Sigbjørn Johnsen hevder at over halvparten av Hagens skattelettelse vil gå til de 0,5 prosent rikeste. Altså en skattelettelse for kakser, svarer Johnsen flåsete tilbake. Finansministeren har ikke vært skvær nok til å ta Hagens forslag så høytidelig at inntektene fra kaksenes boliger, biler og hytter er regnet inn. På den annen side må Hagen avklare om gjeld skal trekkes fra på formuen eller ikke.

Den konkrete modellen til Stein Erik Hagen kan sikkert ha noen svake sider, men det er prinsippet hans som er viktig å diskutere. For å avslutte litt flåsete: Selv en blind høne kan finne korn.

Smart skattegrep

Frp-nestleder Per Sandberg har fått motstand fra grasrota i partiet for forslaget om å fjerne formuesskatten på fire år. Foto: Vidar Ruud, ANB

Frp vil ikke lenger gå til valg på å fjerne formuesskatten helt i løpet av neste stortingsperiode. Partiet nøyer seg med å redusere denne skatten. Høyre mener fortsatt det er mulig å fjerne formuesskatten på fire år, men Fremskrittspartiets nye middelvei blir nok resultatet dersom det skulle bli borgerlig regjering ved valget neste år.

Fremskrittspartiets programkomité, med Per Sandberg i spissen, gikk i utgangspunktet inn for at formuesskatten skulle stå øverst på lista over skatter og avgifter som partiet vil fjerne. Men nå har grunnplanet i Frp vendt tommelen ned. Sandberg sier til Dagsavisen at grasrota er bekymret for at de rikeste skal bli nullskattytere. Partiet vil i stedet prioritere fjerning av arveavgiften pluss lavere skatt på inntekt og drivstoff.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Dermed vil en borgerlig regjering ventelig konsentrere seg om å fjerne elementet som utgjør den største haken ved den særnorske formuesskatten, nemlig det som kalles skatt på arbeidende kapital. Det dreier seg eksempelvis om skattlegging av formuen som ligger i bygninger, utstyr og varelager. I dag rammer denne skatten spesielt norske eiere i små og mellomstore selskaper. Mange mener det er urimelig at eiere av bedrifter som går med underskudd ofte må ta ut ekstra utbytte for å kunne betale formuesskatt.

Vi ser nå klare trekk på at Høyre og Fremskrittspartiet sliper kantene og legger seg mer inn mot midten i norsk politikk. Høyre har allerede moderert arbeidslivspolitikken ved blant annet å godta at skattefradraget for fagforeningskontingent skal ligge på dagens nivå. Og nå ser vi altså at Frp ikke lenger er så veldig opptatt av å fjerne formuesskatten helt.

Det hører også med til historien at både næringsminister Trond Giske og LO-leder Roar Flåthen tidligere har poengtert at formuesskatten gir uheldige utslag for deler av næringslivet.

Statsminister Jens Stoltenberg og den rødgrønne regjeringen tviholder likevel på formuesskatten fordi dette er en effektiv måte å skattlegge landets rikeste på. Tallenes tale er nemlig klar: Tre prosent av de mest velstående her i landet betaler 80 prosent av formuesskatten, som for øvrig gir en inntekt på rundt 15 milliarder kroner til statskassen. Dersom denne skatten fjernes, vil de tusen rikeste i snitt få 3,7 millioner i skattelettelse hver seg.

Nytt av året er at Høyre lover å finne en løsning som hindrer at det blir nullskattytere ved fjerning av formuesskatten, men partiet har ennå ikke klart å synliggjøre hva dette skattegrepet skal være.

Nå ser det imidlertid ut til at Fremskrittspartiet hjelper Høyre ut av denne knipa. Dermed kan ikke de rødgrønne med like stor troverdighet hevde at en borgerlig regjering vil skape flere nullskatteytere. Jens Stoltenberg settes i en knipe når han mister et av de gode kortene som han til nå har hatt på hånda.

Skatt og symboler

LO-leder Roar Flåthen og NHO-sjef Kristin Skogen Lund har kastet seg inn i skattedebatten. Foto: Terje Pedersen, ANB

Formuesskatten har igjen blitt et heftig tema i den politiske debatten. Den lange valgkampen er så smått i gang, og LO og NHO kaster seg inn på hver side i det politiske landskapet.

LO-leder Roar Flåthen mener at Olav Thon, Stein Erik Hagen og Kjell Inge Røkke burde betale sin formuesskatt med glede. Han mener det er «patetisk når disse gutta prøver å bruke alle andre argumenter for å fjerne sin egen beskatning».

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Flåthen sier til Dagens Næringsliv at han er «helt avvisende» til å fjerne formuesskatten. Men samtidig innrømmer LO-lederen at deler av formuesskatten hindrer investeringer, særlig i små og mellomstore bedrifter.

Konklusjonen til Flåthen er så langt at det er vanskelig å gjøre store endringer i formuesskatten uten å fjerne den helt. Og det vil han ikke, for da får de rikeste her i landet store skattelettelser. Det virker som at Flåthen har dårlige argumenter og derfor velger å heve stemmen i stedet.

Både Høyre og Fremskrittspartiet kommer til å gå til valg på at formuesskatten skal fjernes, og nå får disse partiene drahjelp av NHO-sjef Kristin Skogen Lund. Hun mener at statsminister Jens Stoltenberg, LO-leder Roar Flåthen og SV-leder Audun Lysbakken driver en kampanje som bare handler om symboler.

– Formuesskatten er konkurransevridende ved at den bare belaster norske private eiere, sier den nye NHO-sjefen ganske treffende til Dagens Næringsliv. Hun viser til 21.000 bedriftseiere som har måttet betale formuesskatt selv om selskapene gikk med underskudd. Konjunkturutsatte bedrifter er veldig sårbare, spesielt i oppstartsfasen.

Staten får årlig inn om lag 15 milliarder kroner i formuesskatt. Dette er ikke mye i et budsjett på over tusen milliarder kroner. Men fordelingseffekten er mer viktig, og det er et element som NHO-sjefen tar for lett på. Det er nemlig et faktum at tre prosent av de mest velstående her i landet betaler 80 prosent av formuesskatten.

Derfor har statsminister Jens Stoltenberg helt rett når han frykter at limet i samfunnet vil bli svekket dersom formuesskatten forsvinner. Høyre har forstått dette poenget og lover at det ikke skal bli flere nullskatteytere under en borgerlig regjering. Problemet er at Høyre ennå ikke har funnet den alternative løsningen, og den vil neppe være klar før etter valget.

Økonomiprofessor Helene Ulltveit-Moe har imidlertid et interessant forslag. Hun vil innføre både et gulv og tak på formuesskatten. Kapital som er satt i arbeid og skaper arbeidsplasser vil da kunne skjermes.

Det er også et problem at dagens system premierer investeringer i eiendom framfor verdiskapning i skapende bedrifter. En statlig eiendomsskatt med et stort bunnfradrag kan være et godt alternativ for forsatt å skattlegge de rike etter evne. Men det er det dessverre nesten ingen politikere som ønsker å innføre.

Formuesskatt til besvær

Høyre-leder Erna Solberg spurte om statsminister Jens Stoltenberg vil fjerne formuesskatten. Svaret var nei. Foto: Vidar Ruud, ANB

Opposisjonen på Stortinget fikk en lissepasning da LO-leder Roar Flåthen tirsdag ba regjeringen vurdere å fjerne formuesskatten. Flåthen har også tidligere tatt til orde for det samme, men denne gangen var timingen for intervjuet med Dagens Næringsliv enda bedre. Tirsdag var det nemlig trontaledebatt i Stortinget.

Debatten ble preget av terrorhandlingene som Norge ble utsatt for 22. juli og det urolige farvannet i internasjonal økonomi. Da gjelder det for Norge å holde igjen på pengebruken, manet stasminister Jens Stoltenberg. Han slo fast at regjeringen ikke vil gamble med arbeidsplassene.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Trontaledebatten er tradisjonelt opposisjonens arena, men regjeringspartiene var på hugget. Det var spesielt Frp-leder Siv Jensen som fikk gjennomgå. Gang på gang ble hun spurt om Frp bare vil støtte en framtidig borgerlig regjering som partiet er en del av, men Jensen unnlot å svare konkret. Til slutt sa hun at det vil være «unaturlig» å støtte en regjering som Frp ikke er med i. Tidligere har hun brukt ordet «uaktuelt» om en slik situasjon. Denne nyanseforskjellen er viktig å merke seg, for den kan åpne for en ren Høyre-regjering.

Men det var debatten om formuesskatten som skapte politisk temperatur i stortingssalen. Både Frp-leder Siv Jensen og Høyre-leder Erna Solberg presset statsministeren i dette spørsmålet. Jens Stoltenberg sier tvert nei til å fjerne formueskatten, men han åpner for nye justeringer. Staten kan ifølge statsministeren ikke miste inntekter på rundt 14 milliarder kroner i formuesskatt. Han legger vekt på at 60 prosent av dette beløpet tas inn fra de en prosent rikeste her i landet.

Men LO-lederen har et godt poeng. Han har da også fått støtte fra næringsminister Trond Giske, som riktignok ble irettesatt av statsministeren. Problemet er i første rekke skatt på arbeidende kapital som er bundet i bedriften, men det er teknisk vanskelig å gjøre et slikt skille. Poenget for Flåthen og Giske er at formuesskatten må erstattes av noe bedre, for skattene skal beholdes på dagens nivå. Alternativet kan være en statlig eiendomsskatt der næringseiendom får en ekstra skatteskjerpelse. Samtidig må de rike «tas» gjennom andre grep.

Problemet med formuesskatten er at dette er en særnorsk skatt på norsk eierskap og verdiskapning. Utenlandske eiere slipper denne skatten. Formuesskatt må også betales der bedrifter går med underskudd. Det innebærer at eierne tvinges til å ta ut ekstra utbytte bare for å kunne betale formuesskatt. Samtidig er det et faktum at den norske konkurranseevnen har blitt svekket siden 2005. Det bekymrer LO-lederen, og bør også bekymre politikere i den rødgrønne leiren. Her handler det om å trygge og skape arbeidsplasser eid av nordmenn.