Viser arkivet for stikkord folkeavstemning

Folkets røst i kommunene

Kommunalminister Jan Tore Sanner vil ha færre og større kommuner. Foto: ANB-arkiv

Regjeringen har sparket i gang en omfattende kommunereform. Ønsket er færre og større kommuner innen stortingsvalget i 2017. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) mener å kunne registrere at både interessen og forståelsen for å slå sammen kommuner står sterkt i folket.

– Holdningen har helt klart endret seg. Å snakke om å slå sammen kommuner er langt mindre kontroversielt enn tidligere, sa Sanner nylig i et intervju med ANB. Folk vil ha gode tjenester, og det er ifølge Sanner lettere å få til i det han kaller mer robuste kommuner.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Sammenslåing av kommuner har vært et omstridt tema i over 50 år, og nå står vi altså foran en ny omfattende reform. Befolkningen må uansett trekkes grundig inn i prosessen.

Spørsmålet er så hvem som skal bestemme at kommuner skal slå seg sammen. Det er bred politisk enighet om at frivillighet her er hovedlinjen, men Stortinget kan komme til å skjære igjennom i tilfeller der eksempelvis tre kommuner vil ha sammenslåing mens en fjerde sier nei. Det neste spørsmålet blir om folket bør spørres gjennom en folkeavstemning.

Innbyggerne vil her ha et ord med i laget, skal vi tro en meningsmåling som Sentio har utført for avisen Klassekampen. I denne undersøkelsen svarer 64 prosent av de spurte at kommunesammenslåinger skal avgjøres med folkeavstemning. Bare 34 prosent mener det er opp til politikerne å avgjøre.

Kommunalministeren mener folkeavstemning er en dårlig idé, og han får litt overraskende følge av Fremskrittspartiets Helge André Njåstad, som mener dette er en for komplisert sak til at den kan avgjøres med et ja eller nei. Han mener det er mer fornuftig med en bred innbyggerundersøkelse med mange spørsmål.

Frp har programfestet at folket gjennom folkeavstemninger skal gis adgang til å avgjøre «viktige» og «store samfunnsmessige» saker. Å arrangere OL i 14 dager her i Norge var så viktig at folket burde spørres i 2013. Men å slå sammen en kommune med en annen er i dag ikke en stor nok sak. Fremskrittspartiet har tydeligvis kommet på bedre tanker etter et drøyt år i regjering.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har et poeng når han viser til at et vedtak om kommunesammenslåing får konsekvenser langt ut over en valgperiode. Derfor bør saken etter hans mening avgjøres med folkeavstemning, ikke av politikere som bare er valgt for fire år.

Et bedre alternativ er imidlertid å gjøre større kommuner til et sentralt tema ved høstens kommunevalg, slik tidligere Sp-leder og nåværende fylkesmann i Østfold, Anne Enger, anbefaler. Slik kan vi slå ring om det representative demokratiet.

Norge og EU

Det var folksomt på Youngstorget i Oslo da Nei til EU trommet sammen troppene foran folkeavstemningen i 1994. Foto: ANB-arkiv

For tjue år siden sa det norske folket nei til EU for andre gang. Organisasjonen Nei til EU arrangerer storstilt jubileumsfest. Europabevegelsen nøyer seg med en rolig boklansering.

Norge har søkt om medlemskap i EU tre ganger. Første gang var i 1962. Da sa Frankrike nei. Ti år senere sa det norske folket nei i en folkeavstemning, og i 1994 ble det 52,2 prosent nei fra Ola og Kari. To år tidligere hadde Norge signert EØS-avtalen, uten å spørre folket direkte.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Mange mener at det var denne avtalen som paradoksalt nok var utslaget for at det ble nei til medlemskap for tjue år siden. Men Gro Harlem Brundtland og Kjell Magne Bondevik tok ikke sjansen på at Norge skulle stå helt på bar bakke. Det skal de ha kreditt for.

EØS-avtalen har sikret Norge adgang til EUs indre marked. Landbruk og fiskeri er unntatt, og Norge kan føre egen skatte- og pengepolitikk. Stortinget har innført 70 prosent av EU-direktivene i norsk lov og Norge har godtatt 17 prosent av EUs forordninger. Forenklet kan vi si at Norge er trekvart med i EU-samarbeidet. Problemet er at Norge ikke får være med å bestemme. Da blir innflytelsen sterkt begrenset.

Samtidig har EU-motstanden økt. 70,5 prosent av den norske befolkningen vender tommelen ned, viser en fersk meningsmåling Sentio Research har utført for avisen Klassekampen. Bare 17,8 prosent er for norsk EU-medlemskap.

Lite tyder altså på at vi får noen ny EU-debatt med det første. Forklaringene er mange. EU-landene har slitt med sine problemer. Nordmenn vil naturlig nok ikke dras ned i den samme gjørma. Da er det greit nok å skumme fløten av EU-samarbeidet og holde oljekranene for oss selv.

Det ble mye skremselspropaganda i EU-valgkampen i 1994. Fra NHOs side ble det argumentert med at 100.000 arbeidsplasser ville gå tapt. Det skjedde ikke. Nei-folk la vekt på å sikre råderett over norske ressurser. Men vannkraften og oljen er fortsatt på norske hender. Hvordan det ville ha gått med landbruket og fiskeressursene forblir et åpent spørsmål. Fredsaspektet og miljøspørsmål ble dessverre knapt berørt i forkant av folkeavstemningen i 1994. Det hører også med til historien at de færreste forutså de østeuropeiske landenes inntog i EU.

Lederen i Nei til EU, Heming Olaussen, hevder at motstanden mot EØS er i ferd med å vokse. Han håper at «snøballen skal bli stor nok til å gjøre vei i vellinga». EØS-avtalen fungerer svært godt og er på mange måter en redningsplanke for Norge. Avtalen representerer riktignok et demokratisk underskudd, men alternativet til EØS er ikke en frihandelsavtale. Alternativet er et fullt EU-medlemskap.

Skottenes veivalg

Flertallet av skottene sa nei til å gå ut av unionen med Storbritannia. Foto: Reuter/NTB/ANB

Et flertall i Skottland sa torsdag nei til løsrivelse fra Storbritannia. Makteliten i London kan trekke et lettelsens sukk. Men nesten halvparten av skottene stemte ja til uavhengighet.

I lang tid har det ligget an til et klart overtak for å holde Storbritannia samlet, men den siste uken har meningsmålingene vist nærmest dødt løp. Da fikk partilederne i London panikk og dro i samlet flokk til Edinburgh for å mane skottene til fornuft. De fikk tvilerne over på sin side. 55 av skottene sa til slutt nei. Labour hadde mest å tape på et ja, for partiet står relativt sterkt i denne delen i det britiske riket.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

I over tre hundre år har Skottland vært en del av Storbritannia. Det er fem millioner innbyggere i Skottland, og de utgjør snaut åtte prosent av den samlede britiske befolkningen. Skottene har gradvis fått økt selvstyre, og den siste tiden har kreftene som ønsker full uavhengighet fått blod på tann.

Dermed ble partilederne på riksplan tunget til å innrømme skottene enda større regionalt albuerom. Men det skal mer til for å dempe misnøyen i den skotske befolkningen. Resultatet kan bli at skottene kan får mulighet til å fastsette sine egne skatter. Lederen i det skotske nasjonalistpartiet, Alex Salmond, tar feil når han framstiller den britiske oljen og gassen i Nordsjøen som en økonomisk redningsbøye for et løsrevet Skottland. Dette er rikdommer som er på hell. Disse ressursene vil i hvert fall ikke vare så lenge at de sikrer den skotske økonomien like lenge som unionen med britene har vart.

Også ellers i Europa kan man på mange hold puste lettet ut. Det gjelder spesielt der andre separatister ønsker løsrivelse fra sine stater. Catalonia nordøst i Spania, Flandern i Belgia og Veneto nord i Italia er de mest aktuelle områdene i så måte. Også på Korsika er det krefter som vil skilles fra Frankrike.

Planen til de skotske nasjonalistene var at 24. mars 2016 skulle bli den offisielle dagen for løsrivelse fra britene. Mange formaliteter måtte i så tilfelle vært på plass innen den tid. Ved en løsrivelse måtte Skottland ha skaffet seg en egen sentralbank, avklart hvilken valuta landet skulle ha og søkt om medlemskap i så vel EU som NATO. Spania ville trolig trenert en EU-søknad, for makthaverne i Madrid er livredde for å gi separatistene i Catalonia vann på mølla. Alle disse usikkerhetsmomentene kan ha fått skotske tvilere over på nei-siden.

Den politiske eliten i London fikk det som de ville og kan feire med et glass skotsk whisky. Men resultatet av folkeavstemningen må likevel være en alvorlig tankevekker. Befolkningen i Skottland er dypt splittet. Det er skapt sår som vil bruke lang tid på å gro. Forholdet mellom Storbritannia og Skottland blir ikke som før. Den skotske drammen har fått en bismak.

Skjebnedøgn for Ukraina

Fortsatt uro øst i Ukraina vil være sterkt destabiliserende, og kan gjøre det vanskelig å få gjennomført det planlagte valget i slutten av mai. Foto: Mstyslav Chernov/ANB-illustrasjonsfoto*

Ingen kan lenger forutsi hva som kommer til å skje i Øst-Ukraina. Tirsdag valgte landets midlertidige styre å bruke militær makt mot det de karakteriserer som terrorister, og som de siste dagene har tiltvunget seg kontrollen over offentlige bygninger i mange byer i regionen.

Les mer…

Sveits, EU og Norge

Velgerne i Sveits har i folkeavstemning vendt tommelen ned for dagens tempo i innvandringen. Foto: ANB-arkiv

Sveitserne har med knapp margin sagt ja til å begrense innvandringen til landet. I dag er utenforlandet Sveits i realiteten en del av EUs indre marked for fri flyt av arbeidskraft, men 50,3 prosent av velgerne som deltok i helgens folkeavstemning støttet et forslag om i stedet å innføre kvoter for å holde igjen på arbeidsinnvandringen.

Sveits har åtte millioner innbyggere. 1,9 millioner av disse er utlendinger, og 1,2 millioner av disse igjen er EU-borgere. Italienerne utgjør den største andelen av EU-borgere i Sveits, mens tyskerne kommer på andre plass.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Anslagsvis 1.500 nordmenn bor og arbeider i Sveits. Det er høyst uklart hvordan resultatet av folkeavstemningen vil slå ut for forholdet mellom Norge og Sveits. Begge landene er med i Efta, men Sveits har i motsetning til Norge valgt å stå utenfor EØS. Sveits har i stedet 1.200 tosidige avtaler med EU, og en rekke av disse må nå reforhandles.

Høyreekstreme partier ellers i Europa jubler naturlig nok over resultatet av den sveitiske folkeavstemningen. «Stopp masseinnvandringen» har vært hovedbudskapet til Det sveitiske folkepartiet, som også har spilt på sterke følelser gjennom plakattekster som denne: «Ivan S., voldtektsmann og snart sveitser».

Ledende EU-politikere reagerer på den annen side kraftig mot sveitserne. Sveriges EU-minister, Birgitta Ohlsson, er dypt skuffet. Ohlsson har et godt poeng når hun hevder at Europa snarere trenger mer fri bevegelse for å klare seg i den globale konkurransen.

For europeiske politikere flest bør det sveitsiske folkets røst også være en tankevekker. De negative sidene ved for sterk arbeidsinnvandring må ikke skyves under teppet. Fremmedfrykten må tas på alvor og være gjenstand for åpen debatt. Her til lands bør vi prise oss lykkelige over å ha en EØS-avtale, ikke en hullete sveitserost som visse krefter i Norge drømmer om.

Den sveitiske økonomien er veldig avhengig av omverdenen og vil derfor bli rammet dersom Sveits begrenser arbeidsinnvandringen. Det hører med til historien at den sveitiske regjeringen, store deler av næringslivet, turistbransjen og helsevesenet har advart mot forslaget som nå altså har fått flertall i folkeavstemningen. For sveitsernes skyld er det å håpe at politikerne tør å ta en omkamp, som kan gi et annet utfall i andre runde.

Sveits er i likhet med Norge et høykostland. Begge landene har også stilt seg utenfor EU, men er samtidig sterkt knyttet til det europeiske fellesskapet på ulike måter. Her dreier det uansett om en jevnbyrdighet. Sveitserne vil derfor helt fortjent komme til å møte stengsler på arbeidsmarkedet i andre EU-land. Dersom vi sier nei til noe overfor EU, vil det få konsekvenser på andre områder. Som utenforland kan vi ikke bare skumme fløten. Vi må ta surmelken også.

Dårlig idé om EØS

EØS-avtalen sikrer vår tilknytning til andre europeiske land og gir markedsadgang for norske varer og tjenester.

Organisasjonen Nei til EU vedtok på sitt landsmøte denne helga å gå inn for å holde folkeavstemning om EØS-avtalen. Det er både en urealistisk målsetting og en dårlig idé. Blant partiene på Stortinget, som må avgjøre et forslag om folkeavstemning, er det små muligheter til å få flertall.

Les mer…

Feigt om OL

Øyvind Korsberg og Frp foreslår folkeavstemning i hele landet for å avgjøre om Oslo skal sende en OL-søknaden. Men dette bør de folkevalgte manne seg opp til å avgjøre selv. Foto: Vidar Ruud, ANB

Hvorfor er det bare Oslos innbyggere som gjennom folkeavstemning skal få si sin mening om hovedstadens OL-søknad? Selv om det meste av arrangementet skal foregå i byen, berører det også mange andre steder.

Les mer…