Viser arkivet for stikkord finanskrise

Mørke utsikter

Ifølge avdelingsdirektør Dag Aarnes i NHO er norske bedriftsledere pessimistiske med tanke på framtiden. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Folk flest og norsk næringsliv ser mørkere på framtiden, i hvert fall når det gjelder økonomiske utsikter, enn på lenge.

Les mer…

Usikre tider

I motsetning til de fleste andre europeiske land har Norge hittil maktet å styre unna høy arbeidsledighet og andre dramatiske utslag av finanskrisen. Foto: EU/ANB/Arkiv

Langtidsvarsler er som regel usikre, enten de gjelder vær eller økonomi. Det kan bli både solskinn og gode tider selv om tegnene på hva vi har i vente tyder på noe annet.

Les mer…

Krisenes år

Forbundskansler Angela Merkel og Frankrikes president François Hollande (til høyre) har det siste året kjempet hardt for å stabilisere europeisk økonomi. Foto: Terje Pedersen, ANB.

De fleste av oss kan ta farvel med 2012 uten større bekymringer enn dem vi gikk inn i året med. Også denne julen har vi hatt en ny kjøpefest med dyre gaver, god mat og det som ellers hører høytiden til. Vi er blitt vant til å leve godt i dette landet.

Les mer…

USA kan dumpe

Amerikanske politikere har drøyt to uker på seg til å finne ut hvordan de skal håndtere USAs statsgjeld og til å bli enige om hvordan de kan heve landets gjeldstak. Dette taket, som ble vedtatt at Kongressen i 2010 og er på 79.000 milliarder kroner, er maksimumsgrensen for hvor mye gjeld landet kan pådra seg. Grensen ble passert i mai.

President Barack Obama har bedt Kongressen om å heve taket. I USAs nasjonalforsamling pågår det beinharde forhandlinger mellom de to dominerende partiene, Republikanerne og Demokratene, om hvordan presidentens anmodning skal behandles. Begge partier mener det er nødvendig å kutte i offentlige utgifter. Men for Republikanerne er det en betingelse å bli enige om statsbudsjettet for å gjøre noe med gjeldstaket. Demokratene forlanger på sin side at skattene må øke for de rikeste i landet. Til tross for kraftig press fra presidenten er forhandlingene fullstendig fastlåste.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Blir ikke gjeldstaket hevet innen 2. august, kan resultatet bli at den amerikanske statsgjelden misligholdes. Det kan få alvorlige konsekvenser for amerikansk økonomi, men også langt utenfor landets grenser. Noen karakteriserer situasjonen som langt mer alvorlig enn konkursen i storbanken Lehman Brothers for tre år siden. Den utløste en verdensomspennende finanskrise. Mange land, også i vår verdensdel, sliter fortsatt tungt med ettervirkningene av den. Hva et nytt alvorlig tilbakeslag for amerikansk økonomi kan bety for resten av verden, skal det ikke mye fantasi til å forestille seg.

Fram til nå har amerikanske statsobligasjoner, eller statsgjeld, vært ansett som noe av det mest solide å plassere penger i. Men makter ikke Kongressen å bli enige om en samlet løsning, har to av verdens dominerende kredittvurderingsselskaper, Moody’s og Standard & Poor, allerede varslet at de kommer til nedgradere amerikansk kredittverdighet. USA har hatt toppkarakteren AAA i finansmarkedene i snart 100 år. Meldingen om en mulig nedgradering av USA ble tatt imot med vantro over store deler av verden, og utløste umiddelbart uro på børsene.
Uavhengig av det som skjer på i USA, strever Hellas og andre europeiske land med sine statsfinanser. I EU arbeides det under høytrykk for å bli enige om tiltak for å stabilisere situasjonen. Fredag kveld offentliggjorde den europeiske sentralbanken stresstester av 91 banker i Europa. Hensikten med slike tester er å undersøke hvor godt bankene er rustet mot mulige kriser. Et krav for å bestå testen, er at en bank har en kjernekapital som tilsvarer fem prosent av sine utlån.

Mye av det som skjer akkurat nå og den nærmeste tiden i USA og Europa, vil ha avgjørende betydning for hvordan utviklingen blir i Norge, selv om vi fortsatt har godt med oljemilliarder til å dempe de verste utslagene med.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Ustabil økonomi

USAs president Barack Obama fikk kjeft av på G20-møtet i Seoul. Sør-Koreas president Lee Myung-Baksom var vert for G20-møtet

Verdensøkonomien skjelver fortsatt. Finanskrisens bølger er riktignok i ferd med å legge seg. Men konsekvensene av de to siste årenes økonomiske stormkast er store. Høy arbeidsledighet, sosial uro og haltende økonomisk utvikling preger fortsatt mange vestlige land. Og dette kan komme til å vare en stund. Faktisk risikerer vi at det kan bli verre. Utfallet av forrige ukes G20-toppmøte i Sør-Koreas hovedstad Seoul var ikke oppløftende. Verdens fremste ledere maktet ikke å bli enige om annet enn prinsipielle målsettinger som kan bringe verdenshandelen framover.

På bakrommet kranglet de så busta føyk. USA fikk kjeft fordi landet trykker penger. Kineserne fikk unngjelde for å holde kunstig lav valutakurs. Etter et par års aktivitet som verdens økonomiske sikkerhetsråd, er den felles handlekraften til G20-landene plutselig sterkt svekket. Den verste frykten for økonomisk kollaps er over. Det er også samarbeidsviljen, selv om den fortsatt trengs minst like mye.

Mens de nye økonomiene, som Kina og India, igjen opplever et oppsving, er situasjonen en helt annen i USA og de fleste europeiske landene. Både Irland og Portugal er ille ute, og kan bli tvunget til å be EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) om hjelp. Skulle det skje, innebærer det at ytterligere to EU-land blir økonomisk parkert.

På toppen av alt annet har ikke EU-parlamentet og unionens 27 medlemsland maktet å bli enige om et budsjett for neste år. Storbritannia har fått tilslutning fra flere andre land i sitt syn på at utgiftene må reduseres. Dette er første gangen at EU-parlamentet har beslutningsmyndighet over budsjettet etter bestemmelsen i Lisboa-traktaten som trådte i kraft i desember i fjor. Det vil være et hardt tilbakeslag for EU og medlemslandenes økonomiske fellesskap hvis de mislykkes i sitt første forsøk på å lage et budsjett etter de nye reglene.

Her i landet har vi heldigvis merket langt mindre til virkningene av finanskrisen enn resten av verden. Norges knallsterke økonomi og myndighetenes vilje til aktiv handling og bruk av oljepenger har gjort at folk flest i liten grad har merket krisen eller konsekvensene av den. Ledigheten økte langt mindre enn forventet. Mens arbeidstakere i andre land har måttet tåle lønnsnedslag, har norske arbeidstakere fått økt kjøpekraft. Imidlertid sier det seg selv at vi ikke kan fortsette denne kursen i lengden hvis problemene vedvarer hos våre handelspartnere. Etter de siste dagenes rapporter fra G20-toppmøtet, EU og EUs medlemsland om tilbakeslag og problemer er det større grunn til å være bekymret. Resulterer mangelen på samarbeidsvilje og konkrete tiltak en ny stagnasjon i verdenshandelen, må vi regne med at det også rammer vårt land sterkere enn vi hittil har opplevd.

Stramt og skånsomt fra Sigbjørn

Finansminister Sigbjørn Johnsen presenterte et statsbudsjett for 2011 som absolutt er til å leve med for næringslivet, offentlig sektor og folk flest. Foto: Vidar Ruud, ANB

Ikke uventet fortalte finansminister Sigbjørn Johnsen at vi går strammere tider i møte da han presenterte statsbudsjettet for 2011. Det blir ingen nye store økonomiske løft til neste år. Men innstramningene som kommer får neppe særlig mange til å skjelve i buksene. Heller ikke i 2011 kommer næringslivet, offentlig sektor eller folk flest til å merke virkningene av den internasjonale finanskrisen på samme dramatiske vis som i mange andre europeiske land. Det er resultatet av at den ekstraordinære bruken av oljepenger de to siste årene.

Også til neste år vil regjeringen bruke mer penger enn handlingsregelen, som er fire prosent av oljefondets avkastning. Men «regelbruddet» blir mindre til neste år; 7,4 milliarder kroner mot 20 milliarder kroner i år. Fra 2012 varsler finansminister Sigbjørn Johnsen at bruken av oljepenger igjen vil følge handlingsregelen. Det er viktig for norsk eksportindustri og andre konkurranseutsatte virksomheter, Det er denne sektoren som har merket mest til den internasjonale krisen. Hadde myndighetene pumpet oljepenger inn i norsk økonomi på samme måte som i fjor og i år, kunne det medført en høy kronekurs og rammet bedrifter som konkurrerer i det internasjonale markedet enda hardere.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Kommunene er blant dem som får merke finansminsterens sparekniv. Etter gode år med kraftig vekst i pengeoverføringer fra staten, blir det ingen inntektsøkning i 2011. Dermed er det mange lokalpolitikere som må forberede seg på krevende runder når kommunenes budsjetter skal sys sammen utover høsten. Mindre kommunal vekst er neppe det beste bidraget til et godt rødgrønt resultat ved lokalvalget til neste år.

De første reaksjonene fra opposisjonen var mer preget av fromme etterlysninger av penger til gode formål enn et stormløp mot forslag i budsjettet. Og ettersom alle partier, bortsett fra Fremskrittspartiet, er enige om å følge handlingsregelen på fire prosent, kan de vanskelig kritisere regjeringen for å begrense pengebruken. Lavere kostnader i milliardklassen takket være sterk nedgang i sykefraværet og betydelig færre asylsøkere, har også gitt regjeringen ekstra drahjelp.

Innenfor rammene av det stramme 2011-budsjettet er det noen klare vinnere. Veisektoren og jernbanen får til sammen en påplussing på 2,6 milliarder kroner, eller 10 prosent sammenliknet med fjoråret. Det innebærer økt veivedlikehold, rassikring og forsterket satsing på jernbaneutbygging, særlig i Oslo-området.

Den saken regjeringen kan forvente seg mest støy om i tiden som kommer, er tilpasningen av skattereglene til den nye pensjonsrordningen som innføres fra 2011. Den kan bety at den tredelen av pensjonistene som har høyest inntekt vil få økt skatt. Samtidig vil halvparten av pensjonistene få uforandret eller lavere skatt. Men det kommer neppe til å dempe kritikken i vesentlig grad.

Strammere tider

LO-leder Roar Flåthens signal om minimale lønnstillegg forteller at fagbevegelsen tar den økonomiske situasjonen på alvor. Foto: Terje Pedersen, ANB

LO-leder Roar Flåthen gir ingen forhåpninger til dem som tror det blir mulig å oppnå gode tillegg i neste års lønnsoppgjør. Han frykter at nye lønnsøkninger kan gå ut over norske arbeidsplasser. I et intervju med NRK sier han at sysselsetting er viktigst for fagbevegelsen og varsler at det blir et «ansvarlig oppgjør» i 2011.

Finanskrisen fikk begrenset effekt i Norge sammenliknet med de fleste andre land. I hele Europa har ledigheten steget til rekordnivå. Mange steder har arbeidstakerne vært nødt til å godta lønnsreduksjoner. Flere land, som Hellas og Spania, har store problemer med å takle virkningene av krisen. Nå får vi en ny utfordring i finanskrisens kjølvann. Mens andre har stått stille eller gått tilbake, har vi i Norge hatt en lønns- og prisutvikling som har gjort våre konkurranseutsatte virksomheter dyrere. Derfor risikerer de å miste leveranser og oppdrag. Fortsetter dette, kan mange arbeidsplasser ryke. Det er ikke uten grunn at LO-sjefen nå vil sette bremsene på.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det var neppe mange som satte morgenkaffen i halsen av Flåthens budskap. Det er ikke nytt. Arve Bakke i Fellesforbundet, som er dominert av eksportindustri og konkurranseutsatte bedrifter, kom tidligere i sommer med en tilsvarende melding. Hva finansminister Sigbjørn Johnsen mener om dette spørsmålet, har neppe gått noen forbi. Nå skal det strammes inn!

Det er ingen ny kursendring LO-sjefen signaliserer. Ifølge ham har organisasjonen alltid stått for en ansvarlig linje der hensynet til sysselsettingen har kommet først. Et godt kjent eksempel på dette var Solidaritetsalternativet, en pakt inngått mellom regjeringen, fagbevegelsen og arbeidsgiverne tidlig på 90-tallet, som innebar at de fagorganiserte avsto fra lønnstillegg for å sikre arbeidsplasser og konkurranseevne. Det ga særdeles god effekt og hjalp mange virksomheter gjennom en vanskelig periode.

Selv om norske arbeidstakere gjennom svært mange år har opplevd en positiv lønnsutvikling, er det liten grunn til å anklage LO for å vise uansvarlighet eller være for kravstore. Lønnveksten har skjedd på grunn av økt produktivitet i norske bedrifter og gode priser på råvareeksporten fra Norge. Når dette ikke vedvarer, er det en naturlig konsekvens at det også må påvirke lønnsoppgjørene.

Ifølge LO hadde vi også i år et ansvarlig lønnsoppgjør. Liten prisstigning og lav rente medførte at selv beskjedne tillegg ga økt kjøpekraft for svært mange. Årets oppgjør viser også at det, på tross av stramme tider, er mulig å foreta prioriteringer som gir effekt. Fellesforbundet fortalte denne uka at avsetningen på 50 øre per time i årets oppgjør i en lav- og likelønnspott hadde medført at enkeltmedlemmer fikk en påplusning av årslønna på opp til 33.000 kroner. «Småpenger» kan altså gi stor effekt når de blir brukt riktig.

Norge går i utakt

Frykter todeling:

Statsminister Jens Stoltenberg frykter en todeling av norsk økonomi, der det meste går så det suser, mens viktige deler av industrien ikke får solgt varene sine til priser de kan leve med.

Han ser også med stor uro på det faktum at kostnadsnivået her i landet er 43 prosent høyere enn gjennomsnittet i de landene norsk industri konkurrerer med, og ber derfor fagbevegelsen ta initiativ til et nytt «solidaritetsalternativ». Den må altså, slik deler av den gjorde på 1990-tallet, ta ut mindre i lønnstillegg enn det kan være grunnlag for av hensyn til den delen av næringslivet som står på kanten av stupet.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

En solid innsprøyting av oljepenger har hjulpet offentlig virksomhet og det næringslivet som selger det meste av sine varer og tjenester her i landet, gjennom krisen. Staten kan imidlertid ikke kjøpe de bildelene som bilprodusentene i Europa ikke trenger, eller den aluminiumen som Hydro nå produserer med tap. Den kan heller ikke kjøpe de fartøyene som rederne ikke etterspør når verftsindustrien får tomme ordrebøker i 2010 og 2011, eller de installasjonene som oljeindustrien ikke trenger. Staten kan i noen grad bistå med garantier og lån for å bidra til at det som er bestilt, men ikke finansiert ennå, kan bli bygd, og staten kan støtte forskning, skolering og omstilling økonomisk. Men staten kan ikke overta prosjekter som næringslivet selv ikke tror er lønnsomme, eller finner for risikable.

Solidaritetsalternativet med sine moderate lønnsoppgjør var ikke noe offer for landets lønnstakere. Det styrket landets konkurranseevne, sørget for svært lav pris- og kostnadsvekst, og jevn og god reallønnsøkning. Det var, som daværende LO-leder Yngve Hågensen sa, kollektiv fornuft. Det er denne evnen til å se hva som må til for å få til det som er jobb nummer en – arbeid til alle – Jens Stoltenberg ønsker seg tilbake.

Han får ganske sikkert LO med på laget. Først og fremst fordi det er LOs medlemmer i det konkurranseutsatte næringslivet som nå står i fare for å miste jobbene sine. Dernest fordi LO har medlemmer i alle deler av arbeidslivet og derfor er nødt til å ta hensyn til helheten når den utformer sine krav.

Når det likevel blir vanskeligere enn for snart 20 år siden, er det fordi det er i de delene av arbeidslivet som ikke konkurrerer internasjonalt at veksten i antall ansatte har vært størst siden den gangen. Organisasjoner utenfor LO, særlig i offentlig sektor, mener at deres medlemmer trenger lønnløft. Det er stor fare for at LOs frontfagmodell ikke overlever kommende lønnsoppgjør. Det vil være tragisk. For i det lange løp kommer alle til å tape hvis den kollektive fornuften blir borte.

Betinget rentejubel

Svein Gjedrem

Med onsdagens rentekutt i Norges Bank på et halvt prosentpoeng nærmer vi oss et rekordlavt rentenivå. Nå ligger sentralbankens styringsrente på 2,5 prosent. Enkelte mener vi innen sommeren også vil se en boliglånsrente ned mot 2-tallet. Det er godt nytt for folk som sliter med store lån og høye renteutgifter. Men medaljen har også en bakside: Den kraftige rentenedgangen er et urovekkende signal på omfanget av den økonomiske krisen.

Foreløpig har vi bare sett begynnelsen på den økonomiske nedturen. Men i ukene og månedene framover vil arbeidsplassene i blant annet eksportbedrifter, handelsnæringen, servicebedrifter og transportbransjen bli rammet med mye større tyngde. Ifølge professor Kjell Salvanes ved Norges Handelshøyskole (NHH) står vi nå på terskelen til et skred av oppsigelser på norske arbeidsplasser. Han tror masseoppsigelsene i SAS bare er et forvarsel på det som skal komme. Flybransjen er en del av næringslivet som merker virkningene av internasjonale nedgangskonjunkturer først og sterkest.

I denne situasjonen er det klokt og nødvendig å justere renten ned. Det vil lette presset både på bedrifter, kommuner og privatpersoner betydelig. For eksempel har folk med et boliglån på rundt to millioner kroner samlet sett fått redusert sine renteutgifter med over 3.500 kroner i måneden etter de rentekuttene som har kommet siden i fjor høst. Det gir økt handlingsrom for den enkelte til å nedbetale gjeld, samtidig som det vil bidra til å opprettholde et visst nivå i etterspørselen etter varer og tjenester. For Norges Bank har det også veid tungt at lavere rente i dagens situasjon ikke innebærer stor risiko for økt inflasjon.

Rentevåpenet har imidlertid sin klare begrensning. Lavere rente er bare ett av virkemidlene for å få økonomien i bedre balanse. Men ekstrem lav rente er ikke selve løsningen på den økonomiske krisen vi er inne i, snarere en av årsakene til den. Det er grunn til å minne om at det var i perioden da renten ble holdt på et historisk lavt nivå at vi fikk de økonomiske boblene som nå sprekker i tur og orden. Den gang burde sentralbanksjef Svein Gjedrem vært mye raskere med å sette renten opp. I stedet holdt han renten så lav og så lenge at ikke minst boligprisene ble blåst opp til et nivå som fullstendig manglet bakkekontakt. Det oppsto økonomiske ubalanser som nå nødvendigvis må korrigeres, og det kommer uansett til å svi.

Derfor reiser sjeføkonomen i Nordea, Steinar Juel, en interessant og nødvendig debatt når han advarer mot å sette renten for mye ned. Han mener for lav rente fører til at folk ikke lærer seg at lånekapital faktisk har en pris. Hvis vi venner oss til at sentralbanken alltid kommer oss til unnsetning i form av lavere rente, vil vi bare fortsette å låne penger og skape nye økonomiske bobler. Juel har et viktig poeng. Når de økonomiske pilene snur oppover igjen, bør vi forberede oss på at renten følger etter.

Tiltak som teller

Bruker milliarder

Med mandagens tiltakspakke pumper regjeringen 20 nye oljemilliarder inn i norsk økonomi for å dempe effekten av finanskrisen. Kommunene får mer penger til vedlikehold og nybygging, veier skal utbedres og jernbanenettet skal rustes opp. Å bruke oljepenger nå for å ta fatt på disse oppgavene tidligere enn det ellers ville skjedd, er særdeles klokt. Og det er tvingende nødvendig for å dempe veksten i arbeidsledigheten. Bygg- og anleggssektoren får nå nødvendig drahjelp. Ekstra gledelig er den klare miljøprofilen som ligger i regjeringens planer.
Ikke siden motkonjunkturpolitikken på 70-tallet har norske myndigheter satt inn så omfattende tiltak for å stimulere sysselsettingen. Takket være store oljeinntekter har vårt land økonomiske handlefrihet til å sette i gang prosjekter som både gir tusenvis av nye arbeidsplasser og tiltrengt modernisering og oppgradering i mange lokalsamfunn. Den foreløpig siste tiltakspakken innebærer at handlingsregelen, 4 prosent av oljefondets avkastning, brytes med god margin. Nå legges det opp til å bruke 5,2 prosent. Innen året er omme, kan det godt hende at det norske samfunnet er smurt med enda flere oljepenger.
Tross de varslede tiltakene, må vi regne med en betydelig vekst i ledigheten utover året. Ingen tiltakspakker kan forhindre det. Det er begrenset hva norske myndigheter kan gjøre når markedet svikter eksportbedriftene, som for eksempel underleverandørene til bilindustrien. Produksjonen kan ikke fortsette når ingen vil kjøpe. Dette markedet vil ta seg opp igjen, selv om vi i dag ikke vet når det skjer. Derfor er det viktig med målrettede tiltak som gjør at vi greier å ta vare på gode produksjonsmiljøer og kompetanse i verdensklasse. Men om regjeringens opplegg er tilstrekkelig, gjenstår å se.
Regjeringen fulgte opp flere av innspillene fra opposisjonen, og fikk skryt for det. Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre om generell skattelette til privatpersoner og bedrifter ble som forventet avvist. Arbeidsplasser skapes ikke med generell skattelette, og slike forslag har intet i en tiltakspakke å gjøre. Derimot gis underskuddsbedrifter mulighet til å utsette skatten inntil de er over kneika. Det er et treffsikkert tiltak som har samme virkning som skattelette for dem det gjelder.
Det er liten grunn til å kritisere innholdet i tiltakspakken. Pakken er både kraftfull og målrettet. Men den kunne med fordel kommet tidligere. Og hvorfor en ny bankpakke ikke kom nå, men først om to uker, er vanskelig å forstå. Bankenes utlånstørke skaper finansieringsproblemer og gjør at mange bedrifter sliter med å holde virksomheten i gang. Problemene blir større for hver dag som går. 9. februar er siste frist for å gjøre bankene i stand til å fylle oppgaven som medspiller for norsk næringsliv.

Den amerikanske bilindustrien trenger økonomisk assistanse fra staten for å komme videre.

Rop på krisepakker

Kristin Halvorsen

Siden finansminister Kristin Halvorsen la fram regjeringens forslag til statsbudsjett 7. oktober har de internasjonale økonomiske utsiktene blitt vesentlig forverret. Det ene landet etter det andre har funnet grunn til en kraftig nedjustering av sine anslag for den økonomiske veksten neste år. Mange land, blant dem Tyskland, som er selve lokomotivet i europeisk næringsliv, er i ferd med å gli inn i resesjon. Det vil si en økonomisk utvikling som snur fra pluss til minus.
Det sier seg selv at dette må få følger for regjeringens økonomiske opplegg for neste år. Statsbudsjettet er ikke lenger så godt tilpasset den internasjonale økonomiske situasjonen som finansministeren kunne slå fast da hun gikk på Stortingets talerstol for bare seks uker siden.
Likevel er det klokt av regjeringen å ha en porsjon is i magen i forhold til de mange kravene om krisepakker med ulikt innhold som den nå bombarderes med.
For det første har finansministeren et helt åpenbart poeng når hun sier at hun først ønsker å se virkningene av den gigantiske redningsoperasjonen for å få kredittmarkene til å fungere normalt, før hun annonserer nye økonomiske tiltak. Det er viktig å gjøre tingene i riktig rekkefølge og til riktig tid. Derfor er det neppe klokt å pøse ut tiltakspakker på milliarder av kroner, før man har tilstrekkelig med kunnskap om hvordan den økonomiske krisen slår ut i arbeidsmarkedene. Da kan man risikere å gjøre mer skade enn gagn.
For det andre er mange av de rådene som finansministeren får i disse dager svært sprikende. For eksempel er de fleste fagøkonomer enige om at store skattelettelser, slik Høyre og Fremskrittspartiet krever, er et lite treffsikkert virkemiddel for å møte den økonomiske nedturen. I stedet for skattelettelser, må det være bedre med en tiltakspakke som stimulerer offentlige investeringer.
Kristin Halvorsen hevder på sin side at hun og hennes departement løpende vurderer økonomiske stimuleringstiltak som det kan bli nødvendig å sette inn når tiden er inne. Med den utviklingen vi nå etter hvert ser på arbeidsmarkedet, er det klart at dette tidspunktet stadig rykker nærmere. Her kan finansministeren med fordel være tydeligere i sine forsikringer, senest når hun torsdag til uken møter til høstens finansdebatt i Stortinget.
Samtidig er det viktig for oss alle å være mentalt forberedt på at det kraftige internasjonale tilbakeslaget vi nå opplever vil måtte slå ut i økt arbeidsløshet, også her hjemme. Når for eksempel svensk og europeisk bilindustri er nødt til å slå bremsene på, finnes det ingen krisepakker i verden som kan hindre at de norske produsentene av bildeler blir hardt rammet. Dessverre.