Viser arkivet for stikkord fellesforbundet

Forståelig streik

Den som rer senger ved et hotell til svært lav lønn må kjøpe mat, betale boutgifter, fylle drivstoff og dekke andre private kostnader til samme pris som dem som tjener mye mer. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Mandag går nesten 2.700 ansatte ved 72 hoteller til streik. Flertallet av Fellesforbundets medlemmer i hotell- og restaurantnæringen stemte nei til forslaget til en ny tariffavtale. De mente resultatet av lønnsoppgjøret var for dårlig. Og det hadde de god grunn til.

Les mer…

Reglene for permittering

Toppsjefen i NHO-foreningen Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, ber regjeringen om å reversere innstrammingen i permitteringsreglene. Foto: Terje Pedersen, ANB

NHO-foreningene for industrien og byggenæringen gjorde tirsdag felles front med Fellesforbundet i LO for å sette søkelys på konsekvensene av de nye permitteringsreglene. Statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) i Arbeidsdepartementet fikk så hatten passet av representanter fra en rekke bedrifter. Det reageres kraftig på at bedriftene nå må betale lønn de første 20 dagene av permitteringsperioden. Før nyttår var betalingsplikten bare på ti dager.

Statssekretæren uttrykte stor forståelse og vilje til å lytte, men han kunne ikke gi noen signaler om at regjeringen er villig til å snu i dette spørsmålet. Han argumenterte i stedet med et totalbilde der arbeidsmarkedet er stramt. Derfor er det viktig å hindre en innlåsingseffekt, altså at ledige folk ikke jakter etter nye jobber.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Timingen er dårlig, sa toppsjefen i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen og viste til mørke skyer i deler av bransjen. Han mener at det nå blir så dyrt for bedrifter å permittere at de i stedet velger å si opp folk. Dermed mister bedriftene verdifull spesialkompetanse. Det samme var budskapet fra Byggenæringens Landsforening og Fellesforbundet.

Forbundssekretær Steinar Krogstad i Fellesforbundet mener det norske arbeidsmarkedet er svært så fleksibelt. Han gjorde også et poeng av at bemanningsselskapene har fått en økt konkurransefordel, siden ansatte her kan permitteres på en annen måte enn i ordinære bedrifter.

Permitteringsreglene må ikke være så romslige at de blir for lette å ty til. På den annen side må de ikke bli så stramme at oppsigelser blir alternativet ved den minste kneik. En samlet industri og byggebransje mener at det siste nå er tilfelle. Det er både bedriftsledere og tillitsvalgte skjønt enige om.

Samfunnsmessig er det sløsing å sende spesialisert kompetanse på dør når man etter alle solemerker står foran en kortvarig svikt i oppdrag. Permitterte kan holdes på gress, men de oppsagte arbeidstakerne forsvinner ofte ut av bransjen for godt. Nye må i stedet læres opp i neste runde. Det er både kostbart og tidkrevende. Alternativet blir gjerne innleie av billig utenlandsk arbeidskraft.

Dermed havner Norge fort i en nedadgående spiral der produktiviteten svekkes. Det bør være et en regjering som nettopp har nedsatt en kommisjon som skal finne ideer og grep som øker produktiviteten.

Regjeringen har dessverre valgt en altfor overordnet tilnærming til permitteringsreglene. Det blir en teori som ikke tåler å møte virkeligheten lokalt på bedriftene som er utsatt for konjunktursvingninger.

Variasjonen er stor. Situasjonen kan sammenliknes med å ha hodet i steikeovnen og beina i fryseren. Gjennomsnittet blir bra, men det går dårlig med så vel hodet som beina. Da hjelper det fint lite bare å kunne permittere magen.

«Moderne» arbeidsdag

Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i NHO-foreningen Norsk Industri vil utvide betegnelsen for normal arbeidsdag. Foto: Terje Pedersen, ANB

NHO-foreningen Norsk Industri vil utvide normalarbeidsdagen til klokka 21.00. I den gjeldende industrioverenskomsten sikres Fellesforbundets medlemmer tillegg etter klokka 17.00, men nå blir det omkamp om dette skjæringspunktet i årets lønnsforhandlinger.

– Bestemmelsene om normalarbeidstid og overtid bærer preg av en annen tid enn den vi lever i, sier sjefen i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, og legger til at vi ikke lever på 30-tallet. Han presiserer at NHO ikke ønsker lengre daglig arbeidstid, men bare vil ha en utvidelse av perioden på dagen som ikke utløser ekstra betaling.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Stikkordet til Lier-Hansen er fleksibilitet. Når bedriftene innvilger ansatte permisjon for å delta i konferansetimer på skolen eller følge barn på ulike aktiviteter, så skal det være mulig å ta igjen denne tapte arbeidstiden uten at det blir et overtidsproblem.

Forbundssekretær Jørn Eggum i Fellesforbundet mener at det allerede i dag er mulighet for svært fleksible ordninger, men det forutsetter at man blir enige i en avtale lokalt på den enkelte arbeidsplass. Hvis man tar bort denne muligheten ved å gi bedriften full styringsrett, vil det være en kraftig maktforskyvning i arbeidslivet.

Mandag går startskuddet i årets lønnsoppgjør. Da benker toppene i Norsk Industri og Fellesforbundet seg rundt forhandlingsbordet. LO har denne gangen bestemt at det skal være et forbundsvist oppgjør der industrien «går i front» og danner malen for de øvrige oppgjørene i privat så vel som offentlig sektor. Her blir det dragkamp om kroner og ører, pensjon og normalarbeidstid. NHO har så langt ikke vært villig til å snakke om LOs krav om tariffesting av tjenestepensjon. Svaret er i stedet å gå løs på normalarbeidsdagen.

Men det er ikke bare Norsk Industri som er opptatt av å utvide definisjonen av dag. Dette er vel så viktig på annet arbeidsgiverhold, som innenfor varehandel og service. Her står fagbevegelsen i tillegg svakere enn i industrien.

Kampen om normalarbeidsdagen er ikke av ny dato. Ulike NHO-foreninger har en rekke ganger de siste årene forsøkt å utvide den delen av døgnet hvor det ikke skal gis overtidsbetaling i en eller annen form. Det nye er at NHO nå tilsynelatende «kjemper» for å gi fleksibilitet til moderne familier der mor og far begge er i jobb. Argumentasjonen er hul. Det er NHO som vil sette Norge tilbake til 30-tallet.

Stein Lier-Hansen burde vært så redelig at han kalte en spade for en spade. Poenget er at NHO ønsker å spare bedriftene for overtidskostnader. Det kan enkelt gjøres ved å utvide normalarbeidsdagen med fire timer. De ansatte blir taperne dersom tilkjempede rettigheter blir fjernet. Det er slett ikke moderne å jobbe fram til klokka 21.00 uten å få kompensert for denne ulempen. Det er umoderne.

Tøffe tak om lønn

LO-leder Gerd Kristiansen la stor vekt på pensjonskravet da hun innledet til debatt på LOs representantskapsmøte tirsdag. Foto: Vidar Ruud, ANB

Fellesforbundet får i oppdrag å lede an i årets lønnsoppgjør. Det bestemte LOs representantskap tirsdag. Mandag 10. mars starter oppgjøret ved at Fellesforbundet og NHO-foreningen Norsk Industri benker seg rundt forhandlingsbordet. Sikring av kjøpekraften og tariffesting av tjenestepensjon er de viktigste kravene i privat sektor. LO-ledelsen vil også ha et opplegg som fremmer likelønn og motvirker lavlønn.

Mandag fikk vi vite den foreløpige fasiten på fjorårets lønnsoppgjør. Samlet ble lønnsveksten på 3,9 prosent. Industriarbeiderne måtte nøye seg med 3,5 prosent mer på lønnskontoen, mens funksjonærene i industrien stakk av gårde med 4,25. Bank og forsikring ble lønnsvinnere med 6,7 prosent i gjennomsnittlig økning. Lærere og sykehusansatte ble avspist med under det halve.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene har anslått at prisstigningen i år blir på 2,5 prosent. Her kan det ligge en kime til at lønnskravene blir høyere enn først antatt. Det kan igjen resultere i at renteoppgangen kommer tidligere enn det Norges Bank tidligere har signalisert. Et kostbart lønnsoppgjør kan dermed ende i en spiral som ingen ønsker. Samtidig er det en utfordring at veksten i produktiviteten i norsk næringsliv er lav. Det er også en kjensgjerning at de norske lønnskostnadene ligger 55 prosent over våre handelspartnere. På den annen side hjelper en svekket krone noe.

Pensjonskravet blir en hard nøtt i de kommende forhandlingene. NHO sier i utgangspunktet blankt nei til å fire på bedriftenes styringsrett. Her står det om prinsipper, og da er det vanskelig å finne kompromissløsninger. Lederen i Fellesforbundet, Arve Bakke, bedyrer imidlertid at det ikke er snakk om økte utgifter for bedriftene. LO ønsker en felles kasse for tjenestepensjoner i stedet for dagens bedriftsvise løsninger. Det vil gi mer pensjon for innskutt kapital og kjønnsnøytrale ordninger, hevder LO-ledelsen.

Det er bred enighet om at bedriftene som er utsatt for internasjonal konkurranse skal bestemme rammene for lønnsutviklingen. Det skjer gjennom den såkalte frontfagsmodellen, der Fellesforbundet går i front og forhandler først om industrilønningene. Problemet er bare at noen grupper fra tid til annen skjærer ut og skaffer seg enda høyere tillegg. Det skaper naturlig nok uro i rekkene.

LO-ledelsen er innstilt på å bli med på et moderat oppgjør, men det forutsetter at alle viser moderasjon. Tallene vi fikk mandag viser dessverre at så ikke er tilfelle. Arbeidsgiverne har et hovedansvar for at finansbransjen fikk det dobbelte av arbeidstakere flest. De store tilleggene til funksjonærene i industrien er også i ferd med å bli ødeleggende for moderasjonslinja. Arbeidsgiverne må gå i seg selv. Erfaringene fra i fjor viser at bedriftene har gitt ris til egen bak.

LOs krav om pensjon

Forbundsleder Arve Bakke i Fellesforbundet vil tariffeste tjenestepensjon i privat sektor. Foto: Vidar Ruud, ANB

Fellesforbundets Arve Bakke lover å ta pensjonskampen for LOs medlemmer i privat sektor. Ved vårens lønnsoppgjør vil Fellesforbundet kreve å få tjenestepensjonen inn i tariffavtalene.

– Pensjon blir et tema i lønnsoppgjøret, og det blir et forbundsvist oppgjør, sa Bakke til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) før helgen. Tirsdag tar Fellesforbundet stilling til saken, og 18. februar avgjør LOs representantskap oppgjørsform og skissen for kravene. Her får Bakke det ventelig som han vil.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Fellesforbundets leder ønsker en bedre forvaltning av pensjonspengene enn det som er tilfelle med dagens obligatoriske tjenestepensjon. Den er lovfestet til minimum to prosent innskudd ved hver bedrift. Fellesforbundet vil ha en felles pensjonskasse, som etter Bakkes mening gir mer pensjon igjen for pengene. Det blir lavere administrasjonskostnader for bedriftene og mer avkastning for arbeidstakerne.

Allerede sommeren 2012 gikk LOs daværende leder Roar Flåthen høyt på banen og sa at bedre pensjon skulle bli et krav ved lønnsoppgjøret i 2014. Fellesforbundets Arve Bakke var noe mer lunken. De siste ukene har det også vært åpen strid innad i LO-familien. Lederen i Handel og Kontor, Trine Lise Sundnes, har gått inn for et samordnet oppgjør der LO forhandler samlet for alle de 22 LO-forbundene. LO-leder Gerd Kristiansen har antydet å dele oppgjøret i to spor, ett der LO og NHO forhandler om pensjon og ett der Fellesforbundet og Norsk Industri går i front med lønn og andre momenter.

– LO og NHO må gjerne snakke sammen. Dess mer man snakker sammen, dess mindre utredninger trenger man senere, sier Bakke forsonende. Fellesforbundet har tydeligvis klart å bygge bro i LO-familien de siste dagene. Resultatet blir dermed at Fellesforbundet forhandler først og skaper malen for de andre oppgjørene.

Dermed blir det også avgjørende hva Fellesforbundet oppnår på pensjon. Arve Bakke er skeptisk til en pensjonsordning hvor bedriftene påføres større direkte pensjonsforpliktelser. Det betyr i realiteten et foreløpig nei til såkalte hybridløsninger, som er en slags kombinasjon av ytelsesording og innskuddsording.

Sjefen i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, innser nå at pensjon blir en del av forhandlingene. Men han vil ikke være med på endringer som er fordyrende eller reduserer arbeidsgivernes styringsrett. Det siste blir det springende punktet.

Det er overraskende at LO har synliggjort såpass stor intern uenighet i forkant av oppgjøret. LO-familien synes å ha glemt det gamle slagordet om at enighet gjør sterk. Arbeidsgiverne har hittil kunnet spille på denne uenigheten.

Nå gjelder det å samle kreftene og argumentene. Pensjonspengene tilhører arbeidstakerne. Derfor er det på tide at arbeidstakerne får styringsretten over egne midler.

Dyrt å bli valgt

Mange millioner kroner ligger bak Høyre-leder Erna Solbergs valgresultat. Foto: Arne Ristesund, ANB/BA

Gode politiske løsninger er ikke nok for å lykkes i et norsk valg. Penger må til. Helst mye penger.

Les mer…

Rike onkler

Sammen med Stein Erik Hagen har Christen Sveaas (bildet) bidratt med 11 millioner kroner til Høyres partikasse i løpet av åtte år. Foto: Terje Pedersen, ANB

Rikingene blar opp som aldri før for at Høyre skal vinne valget og Erna Solberg bli statsminister. Milliardærene Christen Sveaas og Stein Erik Hagen spytter i mest.

Les mer…

Blå tendens i LO

Forbundsleder Arve Bakke har brukt både tid og prestisje for å overbevise sine medlemmer om at de trenger en rødgrønn regjering også etter valget. Bare halvparten av dem vil høre på ham. Foto: Terje Pedersen, ANB.

I februar bladde Fellesforbundet opp to millioner kroner i valgkampstøtte til de rødgrønne partiene. Forbundets medlemmer svarer med å flokke seg om høyrepartiene som aldri før.

Les mer…

Makta rår i LO

Gerd Kristiansen ble enstemmig valgt til LOs nye leder selv om det i utgangspunktet var flertall for en annen kandidat i salen. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Makta rår. Og makta kjøpslår. Slik kan den usminkede virkeligheten av det som foregikk i kulissene på årets LO-kongress oppsummeres.

Les mer…

LO velger vei

Avtroppende LO-leder Roar Flåthen vil gjerne hjelpe Jens Stoltenberg og de rødgrønne til å vinne høstens valg. Men LO-kongressen står også overfor andre veivalg. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Utad anses spørsmålet om hvem som skal etterfølge Roar Flåthen som det viktigste under den pågående LO-kongressen. Begge nestlederne, Tor-Arne Solbakken og Gerd Kristiansen, har sagt seg interessert i å overta.

Les mer…

Viktig seier for LO

Full seier og brede glis etter høyesterettsdommen for Fellesforbundets leder, Arve Bakke (t.v.) og LO-leder Roar Flåthen. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Roar Flåthen og LOs jurister hadde all grunn til å feire da de hevet champagneglassene i Folkets Hus og skålte for en knusende seier i Høyesterett i striden med NHO. Norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde fullt ut for utenlandske arbeidstakere. I Fellesforbundet, som organiserer de ansatte ved skipsverftene, som rettssaken gjaldt, er det også grunn til å feire.

Les mer…

Ubehagelig fasit

Unios leder Anders Folkestad brukte det han trodde ville bli lønnsutviklingen til industriarbeiderne som argument da han reiste krav på vegne av sine medlemmer i fjor. Fasiten viser at det ikke var grunnlag for kravet. Unios medlemmer streiket i mer enn to uker, men fikk ikke mer enn 180 kroner ekstra i forhold til statens siste tilbud. Foto: Terje Pedersen, ANB.

I fjor vår bommet Unio, YS og LO stygt da de sendte offentlig ansatte ut i streik som varte i over to uker.

Les mer…

Statoil svikter norske verft

Statoilsjef Helge Lund får kritikk for at norske verft og underleverandører ofte taper oppdragene som Statoil har på norsk sokkel. Foto: Terje Pedersen, ANB

Fellesforbundets leder Arve Bakke retter en advarende pekefinger til Statoil. Norske verft og leverandørbedrifter er i ferd med å bli skviset. De siste seks storkontraktene har gått ut av landet.

– Det er bekymringsfullt, sier Bakke til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Han minner om at staten som stor eier i Statoil er interessert i verdiskapning, ikke bare direkte inntekter fra selskapet. Bakke advarer mot å tenke kortsiktig. Det er stor fare for at asiatiske verft kommer i en monopolsituasjon.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Det holder ikke for norsk industri å være sterk på reparasjon og modifisering, sier Bakke. Dersom de store norske byggeverftene nå går dukken, forsvinner denne viktige kompetansen. Da blir det omtrent umulig å bygge opp igjen en slik industri ved neste korsvei. Kompetansen ved norske verft kan vi ikke bare skru av og på etter hvert som det passer. Det blir like vanskelig som å få majonesen tilbake i tuben.

Statoil bør ikke bare skjele til prisen på anbudene. Overskridelsene ved flere av offshoreprosjektene til utenlandske leverandører har vært store. Dermed får oljeselskapene på norsk sokkel ofte store ekstraregninger. I tillegg oppstår det gjerne forsinkelser. Tid er også penger. Dårlige erfaringer med koreanske verft må tas alvorlig. Oljevirksomheten bør gi arbeidsplasser også på det norske fastlandet. Norge kan ikke bare leve av oljeinntektene.

Det er grunn til å merke seg at det ikke bare er Fellesforbundet som advarer. Også Stein Lier-Hansen i NHO-foreningen Norsk Industri er bekymret over at norske verft mister de store kontraktene på norsk sokkel. Det skyldes høye norske lønninger og et stort handikap på grunn av måten som Norge har innført EUs vikarbyrådirektiv på. Men også Lier-Hansen viser til at utenlandske verft ofte sprekker på pris og tid.

Statoil avviser kritikken. Informasjonssjef Ola Anders Skauby viser til at selskapet i fjor kjøpte inn tjenester for 145 milliarder kroner. 77 prosent av dette gikk til norsk leverandørindustri. Informasjonssjefen poengterer at norske leverandører har høye kostnader.

Men denne saken er også interessant i en oljepolitisk sammenheng. Statoil ivrer naturlig nok for å kunne slippe til i de omstridte områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det samme er tilfelle for Fellesforbundet.

Arve Bakke hevder at det kan bli vanskelig for Statoil å få opinionen med seg på videre oljeaktivitet i nord når oljeprosjektene ikke kommer norsk næringsliv til gode i tilstrekkelig grad. Han frykter med rette at motkreftene i både Ap og LO kan få blod på tann.

Dette er et godt poeng som Statoil bør merke seg. Selskapet bør ha egeninteresse av å ta et større samfunnsansvar og skape tillit. Det bærer galt av sted å tenke kortsiktig profitt. Statoil lager ris til egen bak.

Streik på feil grunnlag

Unios leder Anders Folkestad var blant dem som ledet an i streiken blant offentlig ansatte som viser seg å være basert på feil regnestykke. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Tidligere i år streiket de statsansatte for å få samme lønnsutvikling som frontfaget i privat sektor. Frontfagsmodellen innebærer at bransjer som utsettes for internasjonal konkurranse, skal forhandle først og at den økonomiske rammen fra dette oppgjøret skal være retningsgivende for dem som forhandler etterpå.

Les mer…

LO-folk på ville veier

Spørsmål knyttet til Europa, EU og EØS setter sinnene i kok i en del miljøer i fagbevegelsen, der noen krefter er mer opptatt av å vinne interne seire og innta standpunkter på tvers av den rødgrønne regjeringens politikk enn å få gjennomslag for sine saker i samfunnet. Foto: Terje Pedersen, ANB

I ly av den opprivende striden om Norges EØS-tilknyting, skjer det en utvikling i fagbevegelsen som bekymrer toppene i LO og Arbeiderpartiet. Organisasjonen kan være i ferd med å ta en helt annen retning og gå inn i en ny rolle uten at det verken er diskutert eller tatt en beslutning om.

Les mer…

Strid om nominasjon

Knut Storberget er blant dem som risikerer å miste stortingsplassen på grunn av sitt syn på EUs vikardirektiv. Foto: Terje Pedersen, ANB

I flere fylker pågår det noe som likner en kampanje fra tillitsvalgte i fagbevegelsen for å fjerne Ap-representanter fra valglistene i 2013 fordi de har støttet EUs vikardirektiv. Spesielt i Fellesforbundet er det stor bitterhet over dem som aktivt har forsvart EU-direktivet. Nå ropes det på straff.

Les mer…

Viktig om vikarer

Byggebransjen er blant de næringene der bruken av vikarer og innleid arbeidskraft har økt kraftig de siste årene. Foto: Vidar Ruud, ANB.

At et lønnsoppgjør dreier seg om mye mer enn hva hver enkelt av oss får i påplussing på timelønna, har vi fått gode eksempler på i år. Kronetilleggene er selvsagt ikke uviktige. Denne gangen blir det et generelt tillegg på 1,25 kroner i frontfagene, og det betyr at oppgjøret holder seg innenfor ansvarlige og moderate rammer. Men de resultatene Fellesforbundet de siste dagene har oppnådd for sine medlemmer i industrien og i byggebransjen, handler både om penger og sosial rettferdighet. Endelig har arbeidsgiverne gått med på kravet om at også ansatte i privat sektor skal rett til 14 dagers betalt pappapermisjon på lik linje med blant annet dem som jobber i offentlig sektor. Og fra nå av kan også industri- og bygningsarbeidere besøke tannlegen i arbeidstida uten å bli trukket i lønn.

Les mer…

Ber om solidaritet

På Fellesforbundets landsmøte var statsminister Jens Stoltenberg ekstra tydelig på at konkurranseutsatte næringer må være lønnsledende. Foto: Terje Pedersen, ANB

Statsminister Jens Stoltenberg frykter at den økonomiske uroen i store deler av verden kan forsterke seg og få større konsekvenser for Norge enn hittil. På Fellesforbundets landsmøte denne uka var Stoltenberg særdeles tydelig i sine beskrivelser av hvilke farer som truer.

Les mer…

LO kan sprekke

Får Fellesforbundet gjennomslag for at det bare skal være én tariffavtale for alle LO-organiserte på en bedrift, frykter lederen i Handel og Kontor Sture Arntzen at LO kan sprekke. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Kanskje er det jo et godt forslag for å øke fagbevegelsens slagkraft lederen i Fellesforbundet, Arve Bakke, kommer med når han tar til orde for en reform som innebærer at det bare skal være én tariffavtale i hver bedrift.

Les mer…