Viser arkivet for stikkord ernasolberg

Om å gjøre en forskjell

Statsminister Erna Solberg brukte nyttårstalen til å snakke om å gjøre en forskjell. Foto: Terje Bendiksby, NTB scanpix

– Vi kan alle gjøre en forskjell. Det var hovedbudskapet i nyttårstalen til statsminister Erna Solberg. Hun tok utgangspunkt i av at vi mennesker er til for hverandre. I løpet av det første drøye året som statsminister har Erna Solberg møtt mange enkeltmennesker som gjør en forskjell for andre.

Statsministeren roste legen Silje Lehne Michalsen som jobbet med å hjelpe mennesker i desperat kamp mot Ebola-smitten. Hun reddet liv, men var nær ved å ofre sitt eget. Statsministeren trakk også fram Knut Granheim som under høstflommen ledet evakueringen av Odda. Han var øyevitne til at sitt eget hus ble tatt av vannmassene. Dette var bare to av skjebnene Erna Solberg brukte som eksempler i nyttårstalen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det var elegant av statsministeren å snakke om at vi alle kan gjøre en forskjell. De borgerlige partiene gikk jo til valg på at det samme budskapet høsten 2013. Flertallet av velgerne ville ha en forandring, og landet fikk dermed en Høyre/Frp-regjering som støttes av KrF og Venstre.

Men skal vi tro meningsmålingene, så er det mange velgere som ikke er fornøyd med resultatet. Nå er det riktignok for tidlig å felle endelig dom etter bare et drøyt år i maktens korridorer, men det er uansett et tankekors at regjeringen fikk trøbbel med statsbudsjettet for 2015. Det skulle være den store svenneprøven.

Erna Solberg brukte nyttårstalen til å poengtere at regjeringen nå styrker velferdsordningene for kreftpasienter og funksjonshemmende. Det skjer ved at kreftpasienter får en fast koordinator og gjennom en lovfestet rett til brukerstyrt personlig assistanse. Dette er positive grep som ingen politikere er uenig i, men det er altså nå det skjer. Samtidig er det politisk «ufarlig» for statsministeren å skryte av denne innsatsen.

Vi har lenge visst at oljeaktiviteten en dag ville passere toppen. Statsministeren mener mye tyder på at det nå har skjedd. Det er bred enighet om at nye næringer må bidra til å bære velferdsordningene og løfte landet videre. Erna Solberg mener svaret er å gjøre det mer lønnsomt å investere i nye norske arbeidsplasser.

Hun nevnte ikke formuesskatten med ett ord, men ingen kan være i tvil om at statsministeren ønsker å ytterligere kutt. Det ligger samtidig i kortene at den norske selskapsskatten bør senkes for at ikke Norge skal tape for mye terreng til våre naboland.

Spørsmålet blir hvilke andre skatter som da må settes opp. Dette blir en vanskelig politisk nøtt, om enn i noe ulik grad, for alle partiene. Eldrebølgen vil snart vil skylle inn over oss. Da må nok skattene settes opp. Alternativet er å skape økte forskjeller.

Vil det gå seg til?

Erna Solberg sier regjeringen gjennomfører den politikken Høyre og Frp gikk til valg på, og at ingen derfor bør være overrasket. Foto: Terje Pedersen, NTB Scanpix.

Da statsminister Erna Solberg oppsummerte den politiske høsten i fjor på denne tiden, hadde knapt hurraropene etter valgseieren og landets nye blåblå regjering lagt seg. På gårsdagens tilsvarende seanse var stemningen en ganske annen.

Les mer…

Det staten eier

Statsminister Erna Solberg mener det er tåpelig å spørre hvorfor staten vil selge seg ut av selskaper som gir gode inntekter til Norge. Foto: Scanpix NTB.

På tross av motforestillinger fra mange hold fortsetter regjeringen arbeidet med å selge hele eller deler av virksomheter der staten har eierinteresser, som Entra, Mesta, Kongsberggruppen, Flytoget og flere andre.

Les mer…

Omkamper i Stortinget

De borgerlige partiene var enige om å gi landet en ny regjering. Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen er avhengig av å få støtte fra Venstres Trin Skei Grande og KrFs Knut Arild Hareide. Foto: ANB-arkiv

Statsminister Erna Solberg har hisset på seg regjeringens venner på Stortinget. KrF og Venstre må ta nye runder om flere hjertesaker som ble forhandlet fram i fjor høst. Men statsministeren gjør det klart at tidligere enighet ikke er hugget i stein.

– En sak som er forhandlet fram ett år kan ikke for alltid være der og være låst for endringer framover, sier Erna Solberg til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Samtidig innrømmer statsministeren at hun slett ikke er overrasket over at KrF og Venstre ønsker andre prioriteringer. Det er relativt naturlig, siden det jo dreier seg om ulike partier med forskjellige programmer.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Holdningen vår er at det vi vant fram med i fjor, som de har kuttet i år, må nulles ut før vi starter forhandlingene, sa finanspolitisk talsmann i Venstre, Terje Breivik, nylig til Dagsavisen. Han får følge av KrFs Hans Olav Syversen, som legger seg på samme linje.

Dette er noen av de opplagte omkampene som KrF og Venstre ønsker seg: Bistandsbudsjettet må igjen opp på én prosent av brutto nasjonalinntekt, drivstoffavgiftene må prisjusteres, kuttet i pressestøtten må reverseres og skatteklasse to må opprettholdes.

På den annen side bør KrF og Venstre holde ord. Vi vet at finansminister Siv Jensen (Frp) misliker støttepartienes antydninger om å bryte egne valgprogrammer. Et slikt eksempel er løftet om å heve grensen for tollfri import.

Det hører med til historien at KrF og Venstre ønsker seg grønnere skatter. Her møter imidlertid støttepartiene seg selv i døra. Venstre fikk nemlig presset regjeringen til å sette ned en grønn skattekommisjon som skal fremme forslag om grønne skatteskift for å bidra til å nå målene i klimaforliket. Da bør politikerne vente med å foreslå nye grønne skatter til etter at kommisjonens anbefalinger ligger på bordet. De som allerede har svaret, burde ikke ha vært med på å nedsette en slik kommisjon.

Erna Solberg leder en mindretallsregjering som er hjulpet fram av KrF og Venstre. Høyre/Frp-regjeringen lever på støttepartienes nåde. KrF og Venstre valgte å stå utenfor, men inngikk i stedet en fireårig samarbeidsavtale med regjeringspartiene. Denne forplikter på en rekke avtalte områder. På andre områder må det forhandles ved hver korsvei, som når det nå skal vedtas et statsbudsjett for 2015.

På denne bakgrunn er det logisk at KrF og Venstre må regne med flere omkamper. Alternativet er å gå inn i regjering. Samtidig må statsministeren unngå å irritere for mye. Erna Solberg er litt for eplekjekk når hun sier seg «sikker på» borgerlig enighet til slutt. Hovmod kan komme til å stå for fall.

Vekst med klimatiltak

Jens Stoltenberg presenterte tirsdag en ny internasjonal klimarapport. Foto: Jon Olav Nesvold, NTB Scanpix/ANB

Det behøver ikke å være noen motsetning mellom økonomisk vekst og grep som tar nødvendige klimahensyn. Det viser en ny internasjonal rapport som tidligere statsminister Jens Stoltenberg har gitt viktige bidrag til.

– Jeg blir omstillingsoptimist av å lese denne rapporten. Klimaspørsmål må ikke sees som en byrde som begrenser mulighetene for verdiskapning, men snarere som en mulighet for utvikling og vekst, sier statsminister Erna Solberg.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Statsministeren er befriende ærlig når hun innrømmer at det blir vanskelig å nå de nasjonale utslippsmålene som er satt for 2020. Erna Solberg viser til at det ikke blir noe av fullrensingen på Mongstad og skylder dermed behendig på forgjengeren i statsministerstolen.

Like interessant er det at NHO-sjef Kristin Skogen Lund og LO-leder Gerd Kristiansen har skrevet en felles kronikk om hva Norge kan gjøre for klimaet. Her er budskapet at nasjonale målsettinger om to tredels kutt hjemme ikke må stå i veien for den mest klimaeffektive utnyttelsen av ressursene sett i et globalt perspektiv.

– Norge bør kutte innenlandske klimagassuttslipp der det er mulig, men når produksjon i Norge sette mindre klimaspor enn produksjon i utlandet, bør den foregå her, skriver NHO-sjefen og LO-lederen. De to mener at Norge både har en plikt og mulighet til å bidra til mer klimavennlige energiformer som tar kullets plass. Dette er i tråd med det både Jens Stoltenberg og Erna Solberg hevdet da rapporten ble presentert tirsdag.

En av rapportens klare anbefalinger er å fjerne offentlige subsidier til olje, kull og gass. Rundt om i verden brukes det nemlig seks ganger så mye på slike subsidier som på støtte til fornybar energi. Miljøbevegelsen mener at også norsk oljeindustri blir subsidiert, men det avviser både den forrige og dagens statsminister.

Det norske skattesystemet bidrar riktignok til subsidiering i letefasen, men så blir skatten på den annen side skyhøy på oljen og gassen som hentes opp. Og på toppen av dette kommer den særnorske CO2-avgiften og høye forbruksavgifter på bensin og diesel.

Klimautfordringen er i hovedsak global. Da er svaret en ny internasjonal klimaavtale og en global avgift på karbon. På den annen side vil energibehovet øke i årene framover. Millioner av mennesker må løftes ut av fattigdom. Løsningen i vår del av verden er at vi må bo tettere i byene og reise mer kollektivt.

Den nye klimarapporten bidrar til å bringe mer realisme inn i den norske klimadebatten. Samtidig ser vi en klarere polarisering. Miljøbevegelsen og partier som SV, Venstre og Miljøpartiet De Grønne skjerper tonen overfor regjeringen og det største opposisjonspartiet. Spørsmålet er om små partier her skal kunne trumfe et bredt flertall på Stortinget. Det kan føre til dårlig klima i det politiske miljøet.

Kampen mot hatet

Både Erna Solberg og andre politikere må forstå at de har en vedvarende oppgave med å sette søkelys på ytringer og holdninger som kan true vårt samfunn. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Statsminister Erna Solberg er uenig med sentrale Ap-folk som hevder at debatten om hat-ideologi ikke er tatt etter 22. juli 2011.

Les mer…

Murring i KrF

KrF-leder Knut Arild Hareide opplever murring fra partifeller som mener samarbeidsavtalen med Høyre og Fremskrittspartiet bryter med partiets verdier. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Fortsatt har det ikke gått ni måneder siden Erna Solberg tiltrådte som statsminister. Men allerede nå tar framtredende KrF’ere til orde for at partiet må bryte den borgerlige samarbeidsavtalen og forlate rollen som støtteparti for den blåblå regjeringen. Fremst blant dem står partiveteran Odd Anders With. Han har vært nestleder i partiet og var statssekretær i Kjell Magne Bondeviks regjeringer. At murringen kommer etter så kort tid, er oppsiktsvekkende.

Les mer…

Pasientene får velge

Helseminister Bent Høie (H) har presentert regjeringens første trinn på reformen for fritt behandlingsvalg. Foto: Vidar Ruud, ANB

Søndag presenterte regjeringen opplegget for fritt behandlingsvalg ved sykehusene. Målet er å redusere ventetidene, øke valgfriheten og gjøre de offentlige sykehusene mer effektive.

Den nye reformen skal innføres gradvis. Regjeringen starter med å åpne opp for fritt behandlingsvalg innen rus og psykiatri neste år. Så utvides opplegget til å omfatte andre pasientgrupper.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Allerede i dag er det fritt sykehusvalg. Etter den nye loven skal pasienten innen ti dager få henvisningen vurdert og svar på og sted for utredning eller behandling. Da inntrer fritt behandlingsvalg, og du kan ta med deg denne retten til en offentlig eller privat behandlingsinstitusjon.

– Vi flytter mer makt til pasientene, sier statsminister Erna Solberg. Hun mener at for mange pasienter venter unødvendig lenge på behandling ved sykehusene. Samtidig er det ledig kapasitet ved både offentlige og private sykehus.

Det er bred politisk enighet om at helsekøene og ventetidene ved sykehusene er for lange, men det er stor uenighet om hva som er den rette medisinen. Høyre gikk til valg med et klart løfte om å innføre fritt behandlingsvalg. Kompromisset i samarbeidsavtalen med KrF og Venstre ble at fritt behandlingsvalg skal innføres først for psykiatri og rus, og så evalueres.

Vi merkes oss med interesse skepsisen som nå utrykkes fra KrFs og Venstres side. Begge samarbeidspartiene frykter mer byråkrati med regjeringens reform. Om det dreier seg om krokodilletårer eller reell motstand, gjenstår å se. KrF og Venstre kan ikke bortforklare at de ga regjeringen lillefingeren i fjor høst. Ap, Sp og SV har, i ulik grad, enda større innvendinger til den nye helsereformen.

Det er all grunn til å frykte at flere private aktører vil trekke penger og fagfolk vekk fra de offentlige sykehusene. Pengesekken er jo den samme, for staten skal uansett ta utgiftene. Regjeringen har dessverre ikke klart å sette noen prislapp på hele reformen, bare angitt at fritt behandlingsvalg vil koste 150 millioner kroner neste år. Eksperter spår at flere vil stille seg i kø for behandling.

Da er det om å gjøre at de som har størst behov for behandling kommer først i køen. Mye tyder på at de offentlige sykehusene vil sitte igjen med de sammensatte lidelsene og de kostbare så vel som kompliserte operasjonene, mens de private sykehusene stikker av gårde med de mest «lønnsomme» pasientene. Det kan bli dyrt for samfunnet.

Vi ser allerede klare tendenser til et todelt helsevesen der stadig flere tegner dyre helseforsikringer og kjøper seg behandling hos private. Helseminister Bent Høie (H) mener at regjeringens forslag vil bekjempe denne utviklingen og øke oppslutningen om det offentlige helsevesenet. Vi får håpe han har rett, men tror todelingen vil øke. Bevisbyrden ligger hos regjeringen.

Afghanske tolker

Statsminister Erna Solberg måtte svare for Muradi-saken i Stortingets spørretime forrige onsdag. Nå har saken tatt en ny vending. Foto: Terje Pedersen, ANB

Faizulla Muradi og andre afghanske tolker i samme sitasjon skal nå få sine asylsøknader behandlet i Norge. Justisminister Anders Anundsen (Frp) instruerer Utlendingsdirektoratet (UDI) om å etablere ny praksis i disse sakene.

Regjeringen har gjort helomvending på under ei uke. Forrige onsdag forsvarte statsminister Erna Solberg tidligere praksis da hun ble konfrontert med Muradi-saken i Stortingets spørretime. Svaret utløste heftig motstand og kraftig mediestorm. Onsdag kveld bøyde statsministeren av og signaliserte at asylsøknaden til Muradi blir vurdert på nytt.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Norge er opptatt av at de som gjør tjeneste for norske styrker i utlandet, skal behandles på en god måte, sa statsminister Erna Solberg som begrunnelse for å gripe inn i saksbehandlingen. Mandag denne uken fulgte justisministeren opp med å varsle ny praksis.

I mellomtiden hadde Muradi blitt sendt ut av Norge og til Italia, som ifølge Dublin-konvensjonen skal ha ansvaret for å behandle hans sak. Poenget er nemlig at Muradi hadde oppholdt seg to år i Italia før han søkte asyl i Norge. Den nye praksisen innebærer at myndighetene nå skal se bort fra Dublin-konvensjonen i slike saker.

Den rødgrønne regjeringen innførte en særordning i 2012. Som følge av denne besluttet Justisdepartementet i februar 2013 å innvilge 21 av 106 asylsøknader fra afghanere som har arbeidet for de norske styrkene i Afghanistan. Om lag halvparten av søkerne var tolker, mens resten var renholdere, snekkere og andre bygningsarbeidere. Bare tolker fikk asyl.

Norge bør ha et moralsk ansvar for å behandle asylsøknadene til mennesker som har jobbet for norske styrker i utlandet. Samtidig må vi holde fast på et regelverk som skaper rettferdighet og forutsigbarhet overfor flyktninger og asylsøkere som ønsker å søke nødhavn i Norge. Det har lenge vært bred politisk enighet om at regjeringen skal ha en armlengdes avstand til enkeltsaker som ligger på utlendingsmyndighetenes bord.

På denne bakgrunn kan det reises berettiget kritikk ved statsministerens og justisministerens håndtering av Muradi-saken. Justisminister Anders Anundsen unnlot å gripe inn da saken første gang havnet på hans bord. Statsminister Erna Solberg svarte i samme spor i Stortingets spørretime, men snudde altså noen timer seinere.

Faizullah Muradi får nå behandlet sin sak i Norge. Han er riktignok ikke garantert å få asyl her til lands, men det vil overraske dersom UDI ikke låner øre til signalene fra statsministeren.

Problemet er at et ja her kan sette en ny standard. Vi merker oss at Norsk organisasjon for asylsøkere ber om omkamp for de som i fjor fikk avslag på tilsvarende søknader. Likhet for loven er vanskelig å oppnå når loven endres underveis. Erna Solberg kan risikere å møte seg selv i døra.

Erna løftet blikket

Erna Solberg sto naturlig nok i fokus på helgens landsmøte i Høyre. Foto: Terje Pedersen, ANB

Høyre-leder Erna Solberg satte tonen på helgens landsmøte i partiet. Hun løftet blikket. Det var en statsminister som innledet til debatt fredag. Erna Solberg så utover landets grenser, og så løftet hun klima som sak for regjeringen og Høyre. Som statsminister har hun blitt kritisert for at klimaspørsmålet står sentralt nok i regjeringsplattformen. Nå svarte hun med konkrete og realistiske tiltak som forsterker klimaforliket mellom partiene på Stortinget.

Statsministeren var også i det rause hjørnet. Hun ga ros til Fremskrittspartiet generelt og Siv Jensen spesielt. Erna Solberg hevdet at alle systemer har godt av at noen stiller de spørsmålene som ikke har vært stilt før og ser på vedtatte sannheter med et nytt blikk. Det gjør Frp, og det mener Erna Solberg at vi alle har godt av. Det vanket også godord til Venstre og Kristelig Folkeparti.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Aftenposten presenterte søndag en interessant meningsmåling. Den viser at både KrFs og Venstres velgere vil ha sine partier inn i regjering. «Min dør står fortsatt åpen», sier Erna Solberg og legger til at det er mange gode grunner for det. For statsministeren handler dette først og fremst om langsiktighet i samarbeidet på borgerlig side fram mot stortingsvalget i 2017. Erna Solberg vil gjøre alt for å unngå at spesielt KrF skifter side ved neste korsvei. Mye tyder på at KrF og Venstre vil gjøre opp status etter lokalvalget neste år.

Det er spesielt interessant å merke seg at de borgerlige partiene holder stand, over et halvt år etter overtakelsen. Hvis meningsmålingens hadde vært valg i dag ville de borgerlige beholdt sine 96 mandater på Stortinget. Det trengs bare 85 for å ha flertall. Til sammenlikning mistet de rødgrønne sitt 2005-flertall allerede i januar 2006. De rødgrønne klarte riktignok å bli gjenvalgt i 2009, men da forsvant flertallet på målingene allerede måneden etter og kom aldri igjen. Høyre har nå 27,7 prosent på snittet av målingene. Det er ett prosentpoeng over valgresultatet i fjor høst. Enda mer bemerkelsesverdig er det at Frp bare har mistet 2,5 prosentpoeng i den samme perioden.

Erna Solberg nevnte knapt ordet skatt i sin tale. Statsministeren skrøt riktignok av at arveavgiften er fjernet, og så varslet hun at det vil bli satt ned en grønn skattekommisjon før sommeren. Regjeringen har allerede kuttet skattene med over sju milliarder kroner, og mer skal det bli.

Velgerne bør spørre seg om dette er rett medisin for et Norge hvor vi nå må forberede oss på eldrebølgen og en fallende oljeproduksjon. Gassen erstatter foreløpig dette fallet, men den er dårligere betalt enn oljen. Norge må ikke tære på oljeformuen, bare bruke avkastningen. Regjeringen bør derfor presses til å begrunne sitt forsvar av store skattelettelser. De må ikke snikes inn uten debatt.

Klok retrett

Helseminister Bent Høie tar neppe sjansen på bare å gi det opprinnelige forslaget en ny innpakning uten å foreta grunnleggende endringer. En ny runde med demonstrasjonstog, protester og motstand er neppe noe han eller regjeringen ønsker å oppleve en gang til. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Erna Solberg, Bent Høie og resten av regjeringen så neppe fram til at årets 1. mai skulle bli en reprise av 8. mars-opprøret mot reservasjonsretten. Høringsuttalelsene som har kommet inn til Helsedepartementet er et rungende nei til forslaget.

Les mer…

Bruk hoveddøra!

Det offisielle Norge vegrer seg, men ingen kan forhindre enkeltrepresentanter fra å ta imot Dalai Lama på Stortinget. Foto: Vidar Ruud, ANB

Om drøyt tre uker feires 200-årsjubileet for den norske grunnloven. Der er ytrings- og forsamlingsfrihet og allmenn stemmerett kjerneverdier. Og nå er det bred enighet i Stortinget om å videreutvikle Norges grunnlov, slik at den også skal omfatte sivile og politiske menneskerettigheter. Håndteringen av det kommende besøket til fredsprisvinner Dalai Lama gir god grunn til å spørre hvor dypt våre nasjonale kjerneverdier stikker hos dagens politikere.

Les mer…

Møter mer motstand

Tre av fire kommunestyrerepresentanter i Norge er uenige med helseminister Bent Høie i spørsmålet om å gi fastleger reservasjonsrett. Foto: Terje Pedersen, ANB.

For halvannen uke siden marsjerte titusenvis av kvinner, og mange menn, i 8. mars-tog i protest mot regjeringens forslag om å gi fastleger rett til å reservere seg mot å gi henvisning til abort. Nå viser det seg at landets kommunestyrerepresentanter også reagerer like kraftig.

Les mer…

Marsjerer mot Erna

Statsminister Erna Solberg og hennes regjering kan ha bidratt til en kvinnestorm mot seg selv som kanskje varer helt til valget i 2017. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Det er lenge siden 8. mars-arrangørene har fått så mye drahjelp for å få kvinner til å marsjere i gatene som i år.

Les mer…

Erna skulker Norges Bank

Sentralbanksjef Øystein Olsen holder årstalen for 2014 uten statsminister Erna Solberg i salen. Hun drar til OL i Sotsji i stedet. Foto: Terje Pedersen, ANB

Statsminister Erna Solberg velger å sole seg i glansen av vinter-OL framfor å være til stede når den tradisjonsrike årstalen framføres i Norges Bank. For sju år siden kritiserte hun daværende statsminister Jens Stoltenberg for å velge bort Norges Bank framfor rally-VM.

«Han har det sikkert gøy, men jeg synes han burde ha vært her. Dette er en viktig begivenhet, og det er viktig for regjeringen å høre hva sentralbanksjefen har å si. Vi som politikere skal ikke bare ha det gøy», sa Erna Solberg om Stoltenbergs prioritering i 2007. Nå møter hun seg selv i døra.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Statssekretær Sigbjørn Aanes ved Statsministerens kontor bedyrer overfor Dagens Næringsliv at Erna Solberg kommer til å lese årstalen og få med seg budskapet fra sentralbanksjef Øystein Olsen. Aanes lover også at statsministeren kommer til å delta på sentralbanksjefens årstale neste år. Han legger til at «erfaringen har vist at Stoltenberg klarte seg bra som statsminister til tross for at han ikke var til stede ved årstalen».

Statssekretæren burde ha spart seg denne litt flåsete kommentaren. Det sentrale spørsmålet er jo hvor viktig årstalen er for landets fremste politikere, økonomer og næringslivsfolk. Erna Solberg sender feil signal når hun uteblir. Det samme gjorde Jens Stoltenberg i 2007. Over tid kan en gjentatt skulking fra statsministeres side bidra til å svekke Norges Banks posisjon. Erna Solberg bør enten innrømme at det var feil å kritisere Stoltenberg den gang eller feil av henne å droppe årstalen i år.

Det er naturlig nok ikke like gøy å høre på Øystein Olsen som å heie på norske idrettsutøvere, men det er viktigere for landets framtid. Vi tør minne om at politikerne vendte det døve øret til da sentralbanksjefen i 2012 tok til orde for å begrense oljepengebruken. Dessverre sa vi den gang, og rådet fra Øystein Olsen er bare blitt enda mer aktuelt på de to årene som har gått.

Sentralbanksjefens årstale er en tradisjon som strekker seg tilbake helt til 1922. Med få unntak har landets statsminister alltid vært på plass siden 1924. Slik bør det fortsatt være. Det holder ikke at regjeringen forøvrig er godt representert. På den annen side forventer også det norske folk at statsministeren og kongehuset er på plass når det arrangeres vinter-OL. Vi nordmenn er jo født med ski på beina. Men Erna Solberg kunne ha forskjøvet oppholdet i Sotsji noe slik at hun også rakk å være med på arrangementet i Norges Bank.

Denne saken viser to ting: Opposisjonspolitikere som har ambisjoner om å havne i regjering bør velge sine ord med omhu. Sentralbanksjefens årstale er obligatorisk for en statsminister. Den som sitter i glasshus bør være forsiktig med å kaste den første steinen. Det singler ekstra kraftig når skuddsikre vinduer på Statsministerens kontor blir truffet.

Myk start med Erna

Det var julestemning i regjeringens representasjonsbolig da statsminister Erna Solberg møtte pressen for å oppsummere to måneders gjerning. Foto: Terje Pedersen, ANB

Statsminister Erna Solberg møtte tirsdag pressen for å oppsummere på tradisjonelt vis i forkant av juleferien. Her vanket det skryt av hva regjeringen har fått til og noen tanker om hva vi kan vente oss av borgerlig politikk i tiden framover. Erna Solberg har bare ledet landet i to måneder, men hun har allerede klart å sette politiske spor etter seg.

– Vi har fått en god start, sa stasministeren. Hun viste til at de fire borgerlige partiene gikk til valg på et løfte om å skaffe landet en borgerlig regjering. Det løftet har de holdt. Høyre og Fremskrittspartiet har dannet regjering og skaffet seg politisk ryggdekning gjennom en omfattende avtale med KrF og Venstre. De fire partiene endret statsbudsjettet for 2014 i sin retning. I første omgang blir det åtte milliarder kroner i lavere skatt.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Statsministeren går langt i å hylle den norske fagbevegelsen og svarer på direkte spørsmål at det er en fordel med en høy organisasjonsgrad i arbeidslivet. Spørsmålet er hva som skjer når regjeringen realiserer løftene om å myke opp arbeidsmiljøloven og gjør det lettere å ansette folk midlertidig. En liberalisering her er en konfrontasjonslinje.

Den nye regjeringen har hatt en stor porsjon flaks. Det går bedre økonomisk i landet enn først antatt. Dermed kan regjeringen hente fire milliarder ekstra i oljefondet for å finansiere skattelettelsene neste år. Lettvint og uansvarlig. På samme måte har regjeringen kunnet frigjøre 900 millioner kroner på årets budsjett gjennom den såkalte nysalderingen. Dette er vanligvis bare en teknisk tredje budsjettrunde uten politikk, men denne gangen har regjeringen falt for fristelsen til å slette bompengegjeld for en halv milliard.

Det blir riktignok ikke mer vei av dette, bare billigere for de aktuelle bilistene. Og det blir mindre penger igjen i oljefondet, som kunne ha finansiert mer vei en gang i framtiden. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) kan sole seg i glansen, og det var vel det viktigste nå. I tillegg fikk KrF og Venstre noen politiske kjøttbein.

Men det oser av dårlig samvittighet, for i pressemeldingen fra Høyre, Frp, KrF og Venstre slås det nemlig fast at det ikke vil være like naturlig med denne type justeringer i nysalderingen ved neste korsvei.

Erna Solberg har staket ut en ny kurs for landet, men hun har samtidig valgt en myk start på regjeringsprosjektet. Regjeringen har så langt sluppet å kutte dramatisk for å finansiere skattelettelser og påplussinger til gode formål. Neste gang blir det ventelig verre.

Statsbudsjettet for 2015 blir den store testen. Her kan ikke Erna Solberg lenger skylde på forgjengeren. Da blir det ordentlig borgerlig politikk med enda større skattelettelser. Medaljens bakside vil komme til syne. Jern-Erna kan dukke opp igjen.

Ukrainas veivalg

President Viktor Janukovitsj (t.v.) hilste på Natos generalsekretær Anders Fogh Rasmussen da han besøkte Ukrainas hovedstad tidligere i høst, men valgte å slå hånda av EU og forkastet en avtale om samarbeid. Foto: Nato.

Demonstrasjonene i Ukrainas hovedstad Kiev har større betydning for oss i Norge enn vi aner.

Les mer…

Lobby og tillit

Regjeringssjef Erna Solberg eller Frp-leder Siv Jensen må fortelle Sylvi Listhaug at hennes lojalitet til de hemmelige kundelistene i First House ikke kan gå foran samfunnets krav til åpenhet og innsyn. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Nasjonens folkevalgte skal snart ta stilling til Venstres forslag om å innføre et lobbyregister. Alle som oppsøker politikere på Stortinget eller i departementene må da opplyse om hvem de kontakter og hvilken sak det gjelder.

Les mer…

Velgere ble lurt

Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen har lagt bort konkrete løfter om redusert krav om egenkapital for boliglån. Foto: Kjell Werner, ANB

De borgerlige partiene gikk til valg på å senke kravet om egenkapital for å få boliglån. Etter valget nøyer de seg med en forsiktig pekefinger overfor Finanstilsynet. På Høyres nettside kunne velgerne lese at «Høyre ønsker å senke dagens krav til egenkapital som er 15 prosent, ned til 10 prosent». Men nå er dette løftet droppet i regjeringsplattformen til Høyre og Fremskrittspartiet.

– Vi skal sørge for at egenkapitalkravet praktiseres på en fleksibel måte, sa statsminister Erna Solberg (H) i Stortinget onsdag. Etter valget har pipen tydeligvis fått en annen lyd. Høyre/Frp-regjeringen vil ikke overprøve Finanstilsynet i denne saken, men bare gi et signal om at praktiseringen bør ta hensyn til boligkjøpers betalingsevne. Den nye regjeringen er dermed plutselig tilnærmet på linje med den forrige.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

For to år siden gikk alle de fire borgerlige partiene inn for å reversere kravet om 15 prosent egenkapital. Begrunnelsen var at det rammer usosialt og har gjort det vanskelig for ungdom å komme inn på boligmarkedet. I valgkampen lovet Høyre, KrF og Venstre å senke kapitalkravet fra 15 til 10 prosent. Frp ville fjerne kravet helt. Det ble stor debatt om saken. Mens enkelte økonomer advarte mot å overprøve Finanstilsynet, publiserte Selvaag Bolig og OBOS en You-tube-video der de unge ble oppfordret til å stemme på partier som ville senke egenkapitalkravet.

Kravet til egenkapital kan i utgangspunktet virke urimelig, men vi må huske på at dette er satt for å hindre at boligkjøpere havner i en gjeldsfelle dersom vi får høyere rente og et krakk i boligmarkedet. Erfaringen fra tidligere kriser bør være en lærepenge, både for folk flest og for bankvesenet. Solide banker og godt bankhåndverk en den beste forsikring mot nye kriser.

Norge har isolert sett en kunstig lav rente. Samtidig har stadig flere skaffet seg en bekymringsfull høy boliggjeld. Et redusert egenkapitalkrav vil fort gjøre vondt verre. Ungdom må hjelpes inn på boligmarkedet gjennom andre virkemidler.

Det er forståelig at mange valgløfter blir forhandlet bort når flere partier skal samle seg om felles politikk. Mange som stemte Fremskrittspartiet er for eksempel lite overrasket over at mange veistrekninger fortsatt skal finansieres med bompenger. Frp fikk tross alt bare 16,3 prosent av stemmene. På den annen side er det derimot vanskelig å forstå at partier som til sammen fikk solid flertall i Stortinget, dropper et valgløfte som det var bred enighet om på borgerlig side.

Statsminister Erna Solberg skal ha ros for at hun nå har tatt til fornuft, men det er all grunn til å kritisere Høyres leder for at hun tok for mye Møllers tran i forkant av valget. Mange velgere har god grunn til å føle seg lurt. Slik dårlig oppførsel skaper økt politikerforakt.

Erna velger det trygge

Statsminister Erna Solberg med sin nye regjering foran Slottet. Foto: Terje Pedersen, ANB

Erna Solberg valgte trygge og erfarne politikere til statsråder i Høyre/Frp-regjeringen som ble utnevnt onsdag. Hun har fått med seg drevne rikspolitikere fra begge partiene. Det eneste unntaket i så måte er miljøvernminister Tine Sundtoft, som kommer fra stillingen som fylkesrådmann i Vest-Agder.

Men overraskelsen Sundtoft har likevel politikken i ryggmargen, fra tiden som aktiv i Unge Høyre og fra rådgiverjobb i Høyres stortingsgruppe. Overraskende er det også at Frp-nestleder Per Sandberg ikke ble statsråd. Vi får tro ham på at det er hensynet til familien som har vært avgjørende for at han takket nei.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Flere av de nye statsrådene har fått departementer i tråd med politikkområder hvor de har vært spesielt engasjert og dermed er eksperter på feltet. Det gjelder spesielt helseminister Bent Høie (H), forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H), barneminister Solveig Horne (Frp), arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) pluss olje- og energiminister Tord Lien (Frp).

På den annen side må statsråder som Thorhild Widvey (H) og Sylvi Listhaug (Frp) pløye ny mark som henholdsvis kulturminister og landbruksminister. Vi må se dette som tegn på at Erna Solberg har villet satse på typiske all roud-politikere. Andre eksempler på dette er Monica Mæland (H) som næringsminister, Elisabeth Aspaker (H) som fiskeriminister og Ketil Solvik-Olsen (Frp) som samferdselsminister.

Jan Tore Sanner (H) får uriasposten som såkalt superminister. Her blir oppgaven å tegne et nytt kommunekart og modernisere Norge. Børge Brende (H) er et trygt valg som utenriksminister. Han har vært statsråd i to departementer tidligere og har skaffet seg internasjonal erfaring fra Verdens økonomiske forum. KrF-leder Knut Arild Hareide har kritisert Erna Solberg for å ha fjernet bistandsministeren. Det er prisen KrF må betale for å ha stilt seg utenfor regjeringen. Krokodilletårer.

Bøndene har allerede satt piggene ut mot landbruksminister Sylvi Listhaug. Fagbevegelsen hadde nok håpet på at Høyres Torbjørn Røe Isaksen ble arbeidsminister. Han har vært arkitekten bak Høyres nye og mer moderate arbeidslivspolitikk. Valget falt altså i stedet på Fremskrittspartiets Robert Eriksson. Han blir sett på som en blå klut i LO.

Frp-leder Siv Jensen fikk som ventet jobben som finansminister. Det blir en nøkkelrolle i regjeringen. Hun skal kombinere store skattelettelser med økt satsing på samferdsel, skole og helse. Det er fortsatt tusenkronerspørsmålet.

Statsminister Erna Solberg kan slå seg på brystet med like mange kvinner som menn i regjeringskollegiet. Den geografiske spredningen er også god. Her er det ingen Oslo-dominans, heller tvert om.

Alt i alt har Erna Solberg sikret seg et solid mannskap i regjeringen sin. Nå skal hun måles på gjennomføringen av politikken.

Budsjett på tampen

Før han forlot posten som finansminister benyttet Sigbjørn Johnsen anledningen til å formane landets politikere om å fortsette den ansvarlige økonomiske politikken. Foto: Terje Pedersen, ANB.

I statsbudsjettet for 2014 presenterte den rødgrønne regjeringen et mer fargerikt budsjett med tydeligere retningsvalg enn budsjettet som ble laget for valgåret 2013. Dét var både grått og traust.

Les mer…

Tøffest for Frp

Siv Jensen må sikre seg av Frp-seire ikke blir forhandlet bort i Stortinget. Her fra regjeringsforhandlingene med Erna Solberg. Foto: Terje Pedersen, ANB

Regjeringsforhandlingene mellom Høyre og Fremskrittspartiet går mot slutten. Snart får vi resultatet i form av en regjeringserklæring. Mantraet er fortsatt at intet er klart før alt er klart. Teoretisk kan det derfor bli sammenbrudd, men det er lite sannsynlig ut fra de røyksignalene som er sendt ut underveis.

Erna Solberg og Siv Jensen har lekket ut noen godbiter. Det skal bli lov med proffboksing, og nå får kommunene ansvar for snøscooterkjøring. Høyre og Fremskrittspartiet er også enige om å gi lærerne et løft og bedre kreftbehandlingen. Men de andre store sakene har vi ikke hørt noe om, bortsett fra de som er nedfelt i samarbeidsavtalen mellom Høyre, Frp, KrF og Venstre.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Høyre og Fremskrittspartiet jobber altså med å etablere en mindretallsregjering som er sikret fødselshjelp og bred støtte fra KrF og Venstre. Erna Solberg og Siv Jensen hadde som mål å få alle de fire partiene med i regjering, men her måtte de ty til plan B. Dermed må Erna Solberg forhandle politikk to ganger, først med Siv Jensen i regjering og så med KrF og Venstre i Stortinget.

Dette er naturlig nok en krevende øvelse for Erna Solberg, men det blir enda tøffere for Siv Jensen. Frp-lederen forsøker i mange saker å trekke Høyre til høyre. Da blir oppgaven i neste omgang å holde igjen for å unngå at Fremskrittspartiets politikk blir nullet ut i Stortinget. Her ligger Fremskrittspartiets utfordring som fløyparti. Derfor ville Siv Jensen hatt en lettere oppgave dersom KrF og Venstre gikk med i regjering, for da ville hun ha vært sikker på at regjeringskompromissene ble stående.

Med dette som bakgrunn er det høyst forståelig at Fremskrittspartiet fikk kjempet igjennom en tilleggsavtale med KrF og Venstre som innebærer innstramming i asyl- og innvandringspolitikken. Motstykket ble riktignok en viss oppmyking overfor de såkalte asylbarna, men det er en pris som det er forholdsvis lett for Frp å bli med på. Fremskrittspartiet ville vanskelig ha fått en like bra løsning samlet sett dersom en Høyre/Frp-regjering hadde måttet forhandle om saken med KrF og Venstre i Stortinget.

Siv Jensen har likevel fått en ordning som tilfredsstiller noen av de målene hun satte seg i vår. Da var nemlig beskjeden at hun ønsker seg blanke seirer i noen saker. På den annen side mener hun det er viktig å synliggjøre kamelene som må svelges.

Ved å ha KrF og Venstre som støttepartier i Stortinget, får Frp-lederen nå en større mulighet til å fortelle om sakene som må ofres enn hun ville hatt med de samme partiene i regjering. Spørsmålet blir om velgerne godtar en slik unnskyldning og ansvarsfraskrivelse når de fortsatt må betale bompenger og hovedlinjene i alkoholpolitikken ligger fast. Bortforklaringer er vanskelige å bli trodd på.

Problemet Krekar

_ Det er lite som tyder på at håndteringen av mulla Krekar vil bli endret med et regjeringsskifte. Foto: Terje Pedersen, ANB._

Som opposisjonspolitiker er det lett å framstå med klare standpunkter i kontroversielle spørsmål. Når ansvaret presser på, stiller det seg gjerne annerledes.

Les mer…